Følelsen av å ikke klare å styre seg med mat

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, begynnelsen av 30 årene. Jeg har hele livet mitt slitt med vekt, gått mye opp og mye ned. Er aldri stabil, enten på diett eller legger på meg. I år fikk jeg beskjed om at jeg har diagnosen PCOS, og at dette kan ha betydning for vekt (for mange, og jeg tror for meg). 

Jeg valgte å begynne på Wegovy dette året, og gikk ned mye. Jeg har vel gått ned ca. 30 kg, uten å ha gjort nevneverdige endringer. For jeg beveger meg greit, og jeg spiser ikke usunt, jeg bare spiser ALT FOR MYE. Først når jeg begynte på Wegovy skjønte jeg hvor INTENS matstøy jeg har gående, og at det forsvant var rett og slett livsendrende. 

Men så sluttet jeg på Wegovy fordi vi tenker på å få barn. Og etter ett par uker kom det tilbake som en flodbølge over meg. Jeg prøvde virkelig å fortsette i den gode rytmen jeg hadde lagt meg (som jeg i lang tid ikke hadde trengt å tenke på en gang), men det er så vanskelig. Jeg er ikke bare konstant sulten, det kjennes ut som om jeg har konstant BEHOV for noe. Jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å stoppe. Det er så jævlig, og jeg kjenner det igjen fra hvordan det var før Wegovy. Det kjennes ganske likt som suget etter niktoin hvis man prøver å slutte. Dessuten ser jeg også at jeg legger på meg raskt. Man kan si kcal inn/ut, men det er som om hele kroppen bare går inn i en modus hvor jeg MÅ spise. 

Jeg våkner opp sulten, spiser og tenker at i dag er dagen, nå skal jeg være flink og ikke spise for mye. Også er det som om hele kroppen og psyken går i en rar motstand, og jeg spiser. Også føler jeg meg dritt, for jeg var jo egentlig ikke sulten, men tenker at NÅ gir jeg meg, men så kommer følelsen lurkende tilbake og jeg spiser igjen. Jeg føler jeg prøver alt, men at støyen ikke går vekk og å spise agurk gir meg ikke det jeg har så behov for. 

Legen har sagt at PCOS, metabolisme og insulin i kroppen henger sammen (jeg kan ikke gå i dybden, for jeg forstår det ikke helt), og at det er vanskelig og hardt å skulle holde vekten eller gå ned i vekt med denne diagnosen. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, det er som et mentalt sult-fengsel som ikke gir seg. Spesielt etter å ha kjent hvordan Wegovy bare -POFF- fjernet det og jeg kunne ha et normalt liv. Jeg skammer meg så mye..

Er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: b7c5e...d67

[AnonymBruker]

for meg funket det og spise mindre kjøtt og mer grønt 

jeg spiser mye havregrøt som metter en del

hvis man spiser bød så finn et som man blir god og mett av 

Anonymkode: d8da8...d1a

[AnonymBruker]

Har du prøvd å droppe alt av ultraprosessert mat i noen uker? Og spise deg god og mett til 2-3 måltider om dagen, som består av animalsk protein, godt fett og masse grønnsaker? Jeg tenker også en liten hjemmelaget dessert til et av måltidene er lurt. Jeg spiser sånn nå, og tenker aldri på mat utenom måltidene. ❤️

Anonymkode: 8a58d...a71

[AnonymBruker]

JAAA! Kjenner meg så igjen! Masse!

Anonymkode: 8c87a...b09

[våren14]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er kvinne, begynnelsen av 30 årene. Jeg har hele livet mitt slitt med vekt, gått mye opp og mye ned. Er aldri stabil, enten på diett eller legger på meg. I år fikk jeg beskjed om at jeg har diagnosen PCOS, og at dette kan ha betydning for vekt (for mange, og jeg tror for meg). 

Jeg valgte å begynne på Wegovy dette året, og gikk ned mye. Jeg har vel gått ned ca. 30 kg, uten å ha gjort nevneverdige endringer. For jeg beveger meg greit, og jeg spiser ikke usunt, jeg bare spiser ALT FOR MYE. Først når jeg begynte på Wegovy skjønte jeg hvor INTENS matstøy jeg har gående, og at det forsvant var rett og slett livsendrende. 

Men så sluttet jeg på Wegovy fordi vi tenker på å få barn. Og etter ett par uker kom det tilbake som en flodbølge over meg. Jeg prøvde virkelig å fortsette i den gode rytmen jeg hadde lagt meg (som jeg i lang tid ikke hadde trengt å tenke på en gang), men det er så vanskelig. Jeg er ikke bare konstant sulten, det kjennes ut som om jeg har konstant BEHOV for noe. Jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å stoppe. Det er så jævlig, og jeg kjenner det igjen fra hvordan det var før Wegovy. Det kjennes ganske likt som suget etter niktoin hvis man prøver å slutte. Dessuten ser jeg også at jeg legger på meg raskt. Man kan si kcal inn/ut, men det er som om hele kroppen bare går inn i en modus hvor jeg MÅ spise. 

Jeg våkner opp sulten, spiser og tenker at i dag er dagen, nå skal jeg være flink og ikke spise for mye. Også er det som om hele kroppen og psyken går i en rar motstand, og jeg spiser. Også føler jeg meg dritt, for jeg var jo egentlig ikke sulten, men tenker at NÅ gir jeg meg, men så kommer følelsen lurkende tilbake og jeg spiser igjen. Jeg føler jeg prøver alt, men at støyen ikke går vekk og å spise agurk gir meg ikke det jeg har så behov for. 

Legen har sagt at PCOS, metabolisme og insulin i kroppen henger sammen (jeg kan ikke gå i dybden, for jeg forstår det ikke helt), og at det er vanskelig og hardt å skulle holde vekten eller gå ned i vekt med denne diagnosen. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, det er som et mentalt sult-fengsel som ikke gir seg. Spesielt etter å ha kjent hvordan Wegovy bare -POFF- fjernet det og jeg kunne ha et normalt liv. Jeg skammer meg så mye..

Er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: b7c5e...d67

Har du prøvd skikkelig periodisk faste over tid?
Du er jo 99% sikkert insulinresistent...

Jeg anbefaler deg 100% og veldig sterkt å få tak i boka Fast Feast Repeat av Gin Stephens.
Og deretter boken 28-day fast start av samme forfatter, og å gjennomføre de 28 dagene. 
Jeg tror det kan være livsendrende for deg på samme måte som wegovy, bare at det er noe du med beste samvittighet kan gjøre (nesten) hele livet. Eneste unntakene er når man går gravid og når man ammer. Da må kroppen få maten den skal ha når den trenger den. 

Der får du noe helt håndfast du kan ta tak i og faktisk har noen skrevet to hele bøker som både gir deg innsikt og forståelse for hva som skjer i kroppen din, OG en oppskrift på starten til et annet liv. Bare å kaste seg over det spør du meg. Og det verste er, når man kommer i gang, så er det latterlig enkelt og skikkelig befriende. Noen opplever veldig raske resultater, hos andre må kroppen bruke flere måneder å å få ned betennelser og reparere seg selv før det skjer noe med andre ting, det kommer helt an på utgangspunktet. Men det er svært gode sjanser for at det er akkurat dette du trenger. 

Ikke hørt denne selv, men innholdet virker relevant for deg: Episode 364: Cathy – Intermittent Fasting Stories

[AnonymBruker]

våren14 skrev (2 timer siden):

Har du prøvd skikkelig periodisk faste over tid?
Du er jo 99% sikkert insulinresistent...

Jeg anbefaler deg 100% og veldig sterkt å få tak i boka Fast Feast Repeat av Gin Stephens.
Og deretter boken 28-day fast start av samme forfatter, og å gjennomføre de 28 dagene. 
Jeg tror det kan være livsendrende for deg på samme måte som wegovy, bare at det er noe du med beste samvittighet kan gjøre (nesten) hele livet. Eneste unntakene er når man går gravid og når man ammer. Da må kroppen få maten den skal ha når den trenger den. 

Der får du noe helt håndfast du kan ta tak i og faktisk har noen skrevet to hele bøker som både gir deg innsikt og forståelse for hva som skjer i kroppen din, OG en oppskrift på starten til et annet liv. Bare å kaste seg over det spør du meg. Og det verste er, når man kommer i gang, så er det latterlig enkelt og skikkelig befriende. Noen opplever veldig raske resultater, hos andre må kroppen bruke flere måneder å å få ned betennelser og reparere seg selv før det skjer noe med andre ting, det kommer helt an på utgangspunktet. Men det er svært gode sjanser for at det er akkurat dette du trenger. 

Ikke hørt denne selv, men innholdet virker relevant for deg: Episode 364: Cathy – Intermittent Fasting Stories

Kan man få tilsvarende bøker på norsk? Evt finnes bøkene du anbefaler i oversatt versjon?

Anonymkode: 7ea6f...715

[AnonymBruker]

Ja, dette kjenner jeg så godt til! Det er som om du har skrevet om meg. Tør ikke slutte med Wegovy fordi da vet jeg at ulvehungeren er tilbake på et blunk. 

Anonymkode: 48e4a...9a3

[våren14]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kan man få tilsvarende bøker på norsk? Evt finnes bøkene du anbefaler i oversatt versjon?

Anonymkode: 7ea6f...715

Ikke disse, du forstår ikke noe engelsk? 
La meg se om det er noen alternativer på norsk jeg kan ha tro på...

PÅ norsk ville jeg prøvd denne: Faste - den komplette guiden - hvordan du fornyer og reparerer kroppen med periodisk, kort eller lang faste av Stig A. Bruset, Jason Fung, Nanna Heiberg, Anders Kindberg, Anders Krokfoss, Jimmy Moore (Innbundet) - Norli Bokhandel

Faste - den komplette guiden på Bookis.com

Jason Fung er også en som er svært dyktig på dette, med sin egen historie med vekttap og periodisk faste.
Uten å ha lest den selv tilsier forfatteren at den kan ha godt innhold. Det sies at Gin Stephens kanskje har den som er enklest å forstå, men selvsagt, kan du ikke engelsk er den oversatte et mye bedre alternativ  

Ser at Berit Nordstrand har hevet seg på også: Berit Nordstrand - Autofagi 14 - styrk cellenes egen fornyelse med 14 dagers periodisk faste og anti-inflammatorisk mat (Bok) Innbundet

Men jeg er selv litt skeptisk til bøkene hvis de skal handle mye om mat. Fordi det er litt mot sin hensikt når man er nybegynner.
Da bør man antagelig fokuserer på å begynne å faste, og ellers spise helt som vanlig i spisevinduene, frem til man er komfortabel med faste. Så ikke alt skal endres på en gang. Øker sjansen for å trives med det. Men en helt merkelig effekt på min kropp da jeg startet med periodisk faste for over to år siden, var at jeg gikk fra søtsug veldig ofte, til cravings på egg. Etter 18t uten mat var alt jeg klarte å tenke på et nykokt egg. Nå er det slik at jeg virkelig får craving og gleder meg sykt til å stupe ne di salatbaren i kantina, haha. Og det har aldri skjedd meg før jeg begynte med faste. Derfor er jeg enig i Gin Stephens sin fremgangsmåte, der man først venner seg til faste, og deretter kommer kostholdet så mye greiere av seg selv, nesten som en bivirkning. Så om Berit Nordstrand legger fokuset på mat som hun pleier kan det bli litt unødvendig mye å forholde seg til.

Om jeg husker rett så er det Gin Stephens sier ca slik de første 4 ukene, hentet fra Fast Feast Repeat:
Uke 1: 12 timer faste - 12 timer spisevindu
Uke 2: 14 timer faste - 10 timer spisevindu
Uke 3: 16 timer faste - 8 timer spisevindu
Uke 4: 18 timer faste - 6 timer spisevindu

Det fine med dette er jo at det ikke er spesielt komplisert.
Men det er VELDIG lurt å trene seg opp, for det kan jo være litt ubehag de første par ukene om man er vant til å spise noe hele tiden. Men så - blir det magi! Plutselig er man ikke sulten, plutselig blir man mett lenge før man har spist opp maten man selv hentet, man kjenner ganske fort at kroppen går i gang med å justere seg. Og de fleste blir sykt overrasket over hvor lett det egentlig er å gå lenge uten mat. De fleste synes det er veldig befriende, for i fastevinduet trenger man ikke tenke på mat. Det er jo en ting mindre å tenke på. Krever litt i starten for å komme igang - men deretter opplever veldig mange at det er en livsstil. For det er ingen diett. 

Og med faste bør man faste rent, dvs, i fastevinduet er de eneste tingene man skal ta inn: vann, vann med kullsyre (uten smak!), svart kaffe (uten noe!), svart eller grønn te (uten smak! Uten søting!). Jo mer insulinresistent man er jo viktigere tror jeg ren faste er, for forskning viser at kroppen pøser ut insulin bare ved smaken av mat i munnen. Søtsmak, aroma, hva som helst. Antagelig stiger mitt insulin nå bare jeg tenker på det faktisk. Så ren faste ville jeg gått in for. Og vet du, det er også ENKELT. Jeg faster kun rent. For da slipper jeg å lure på om den eller det påvirker alt det bra som skjer i kroppen min når jeg faster. Jeg er sikker, jeg kan tenke på andre ting og gå videre med dagen  

Så dette er ikke egentlig komplisert, men svært effektivt. Masse viste helseeffekter, og vekttap er bare en bivirkning. 

Og siste tips: finn en gratis faste-app, det masser av de. Selv jeg synes de er nyttige. Satt og så på bollene på et foreldremøte på kveldstid denne uka. Null problem å ikke spise de, fordi jeg lukker spisevinduet mitt i appen etter middag. Det er en handling på en måte. Og når det er stengt, skal det mye til før det åpnes igjen. Gode boller var ikke nok til å ønske å forkorte fastetiden. Not at all. Så en app som gjør at man fysisk lukker spisevinduet har en fin mental effekt.

[AnonymBruker]

Ja! Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg hadde også PCOS, hadde fedme, og legen ymtet forsiktig frempå at hos mange ville hormonene stabilisere seg om jeg gikk ned i vekt. Jeg hadde uregelmessig mens, og vi hadde prøvd i et halvt år uten hell. Etter det gikk jeg all in på vektnedgang. Da jeg hadde gått ned litt over 20 kg ble jeg gravid ❤️ 

Etter jeg var ferdig å amme jobbet jeg med å gå ned de siste 15 kg for å nå vektmål. Ble gravid (altfor) raskt med nestemann så det ble heftig med to tette 😄 Gikk ned til vektmål etter han kom og har holdt vekten siden.

Dette var før slankesprøytene kom på markedet, så disse skal jeg ikke uttale meg om. Mulig jeg også hadde prøvd om de var tilgjengelige.

Selvfølgelig er ikke vektnedgang og matstøy lett, men når man har et så viktig mål som barneønske så gjør blir det en viktig motivasjon for å regulere hormonene. 

Lykke til.

Anonymkode: 1bc12...28f

[AnonymBruker]

Helt likt. Går på Saxenda og har vært sulten helt siden jeg var 4-5 år gammel. Blir sjeldent mett og tenker på mat hele tiden. Jeg har begynt på Saxenda igjen for å få metthetsfølelse og spise vanlige porsjoner. Spiller ingen rolle hva jeg spiser fordi ingenting metter. Faster jeg blir det bare enda verre etterpå og over den neste uka++.  Havregrøt metter ingenting og det som gir mest metthet er grovt rugbrød og rent kjøtt. Grønnsaker er fyll, men gir ingen metthet så lenge det ikke er poteter i større mengder. De som kan bli vanlig mette aner ikke hvordan dette føles. At du kan spise opptil 5 porsjoner og først da bli mett og deretter være sulten igjen 4 timer etterpå. 

Anonymkode: de916...dc4

[Gnå]

Kan det være at du spiser for lite på dagen, og derfor blir "oversulten" på kvelden?

Hvordan ser en vanlig matdag ut for deg?

[AnonymBruker]

Kan du gå på metformin eller noe lignende mens du prøver å bli gravid/er gravid? Det kan hjelpe på insulinen, og deretter det andre. Kan være du får svangerskapsdiabetes

Anonymkode: d53a2...c68

[katties]

Hormoner påvirker slikt veldig mye, søvn, stress. Når jeg sover øite kan jeg lett gå opp 10 lg uten å spise mer. Da må man ha strategier for hvordan man håndterer slikt.

F.eks.: kan du gå deg en tur instedet for å spise? Kan det hende du kjeder seg eller stresser? Da kan en gåtur utsette spising. 

Er det mulig du egentlig er tørst og ikke sulten?

Er det mulig du egentlig vil ha noe med sterk smak? 

Er du avhengig av sukker? Redusere det så mye man kan kan være veldig nyttig. Spise en bit mørk sjokolade istedet for noe større? Kutte ned på frukt da det kan sette igang søtsuget - heller fokusere på grønnsaker. Ellers er protein både mettende og bra for insulinnivåene.

Spise mindre mengder generelt - da blir magesekken mindre og metthetsfølelsen kommer ikke like raskt. F.eks.: kan du lage deg en vanlig porsjon av hva enn du vil Spise, men kun spise halvparten, og ta resten noen tinmer senere?

Har du en tendens til å spise hva enn som går ut på dato fordi det er dumt å kaste det? Da jobbe med hvor mye og hva som kjøpes inn.

Er du klar over hvor mange kalorier du faktisk trenger og hvor mye du spiser? Har du noen matvarer du ikke burde ha i huset som du overspiser deg på? Spiser du mye ultraprosessert som gjør at du får lyst på mer, selv om du egentlig er mett?

Så må man endre holdning: man kan ikke gå ned i vekt for å så returnere til samme spisevaner som før, for da ender man til slutt opp samme sted. Kanskje må man erstatte brød med knekkebrød eller burritolefse, og spise slik potensielt livet ut. Da må man velge hva man  kan kutte ut og hva man vil prioritere av ting man liker smaken på. 

Endret mandag kl. 16:50 av katties

[katties]

våren14 skrev (På 5.12.2025 den 13.46):

Ikke disse, du forstår ikke noe engelsk? 
La meg se om det er noen alternativer på norsk jeg kan ha tro på...

PÅ norsk ville jeg prøvd denne: Faste - den komplette guiden - hvordan du fornyer og reparerer kroppen med periodisk, kort eller lang faste av Stig A. Bruset, Jason Fung, Nanna Heiberg, Anders Kindberg, Anders Krokfoss, Jimmy Moore (Innbundet) - Norli Bokhandel

Faste - den komplette guiden på Bookis.com

Jason Fung er også en som er svært dyktig på dette, med sin egen historie med vekttap og periodisk faste.
Uten å ha lest den selv tilsier forfatteren at den kan ha godt innhold. Det sies at Gin Stephens kanskje har den som er enklest å forstå, men selvsagt, kan du ikke engelsk er den oversatte et mye bedre alternativ  

Ser at Berit Nordstrand har hevet seg på også: Berit Nordstrand - Autofagi 14 - styrk cellenes egen fornyelse med 14 dagers periodisk faste og anti-inflammatorisk mat (Bok) Innbundet

Men jeg er selv litt skeptisk til bøkene hvis de skal handle mye om mat. Fordi det er litt mot sin hensikt når man er nybegynner.
Da bør man antagelig fokuserer på å begynne å faste, og ellers spise helt som vanlig i spisevinduene, frem til man er komfortabel med faste. Så ikke alt skal endres på en gang. Øker sjansen for å trives med det. Men en helt merkelig effekt på min kropp da jeg startet med periodisk faste for over to år siden, var at jeg gikk fra søtsug veldig ofte, til cravings på egg. Etter 18t uten mat var alt jeg klarte å tenke på et nykokt egg. Nå er det slik at jeg virkelig får craving og gleder meg sykt til å stupe ne di salatbaren i kantina, haha. Og det har aldri skjedd meg før jeg begynte med faste. Derfor er jeg enig i Gin Stephens sin fremgangsmåte, der man først venner seg til faste, og deretter kommer kostholdet så mye greiere av seg selv, nesten som en bivirkning. Så om Berit Nordstrand legger fokuset på mat som hun pleier kan det bli litt unødvendig mye å forholde seg til.

Om jeg husker rett så er det Gin Stephens sier ca slik de første 4 ukene, hentet fra Fast Feast Repeat:
Uke 1: 12 timer faste - 12 timer spisevindu
Uke 2: 14 timer faste - 10 timer spisevindu
Uke 3: 16 timer faste - 8 timer spisevindu
Uke 4: 18 timer faste - 6 timer spisevindu

Det fine med dette er jo at det ikke er spesielt komplisert.
Men det er VELDIG lurt å trene seg opp, for det kan jo være litt ubehag de første par ukene om man er vant til å spise noe hele tiden. Men så - blir det magi! Plutselig er man ikke sulten, plutselig blir man mett lenge før man har spist opp maten man selv hentet, man kjenner ganske fort at kroppen går i gang med å justere seg. Og de fleste blir sykt overrasket over hvor lett det egentlig er å gå lenge uten mat. De fleste synes det er veldig befriende, for i fastevinduet trenger man ikke tenke på mat. Det er jo en ting mindre å tenke på. Krever litt i starten for å komme igang - men deretter opplever veldig mange at det er en livsstil. For det er ingen diett. 

Og med faste bør man faste rent, dvs, i fastevinduet er de eneste tingene man skal ta inn: vann, vann med kullsyre (uten smak!), svart kaffe (uten noe!), svart eller grønn te (uten smak! Uten søting!). Jo mer insulinresistent man er jo viktigere tror jeg ren faste er, for forskning viser at kroppen pøser ut insulin bare ved smaken av mat i munnen. Søtsmak, aroma, hva som helst. Antagelig stiger mitt insulin nå bare jeg tenker på det faktisk. Så ren faste ville jeg gått in for. Og vet du, det er også ENKELT. Jeg faster kun rent. For da slipper jeg å lure på om den eller det påvirker alt det bra som skjer i kroppen min når jeg faster. Jeg er sikker, jeg kan tenke på andre ting og gå videre med dagen  

Så dette er ikke egentlig komplisert, men svært effektivt. Masse viste helseeffekter, og vekttap er bare en bivirkning. 

Og siste tips: finn en gratis faste-app, det masser av de. Selv jeg synes de er nyttige. Satt og så på bollene på et foreldremøte på kveldstid denne uka. Null problem å ikke spise de, fordi jeg lukker spisevinduet mitt i appen etter middag. Det er en handling på en måte. Og når det er stengt, skal det mye til før det åpnes igjen. Gode boller var ikke nok til å ønske å forkorte fastetiden. Not at all. Så en app som gjør at man fysisk lukker spisevinduet har en fin mental effekt.

Ville ikke anbefale faste til noen som har planer om å bli gravid - hva enn strategi hun velger seg nå må jo også fungere under graviditet og eventuell amming.

Endret mandag kl. 16:55 av katties

[AnonymBruker]

Du har en følelse av at du ikke klarer å styre deg med mat, men denne følelsen er irrasjonell da det rett og slett bare er en følelse. Du kan styre deg rundt mat, om du vil, og om du må. Et helt drøyt eksempel er mennesker i krigsrammede/ekstremt farlige områder; de går ikke på butikken og kjøper seg store mengder potetgull og sjokolade, og spiser seg tjukke i skjul. Det er mange som tar gode valg for egen helse og gode spisevaner hver eneste dag, og valgene er naturligvis knyttet til hvordan en føler seg i stor grad. 

Problemet med PCOS (som også er en diagnose jeg har, ja den er veldig vanlig) er at man blir fortalt av den ene og den andre, spesielt andre tjukke damer med PCOS, at det er "umulig" å gå ned i vekt, at "kroppen spiller mot deg" og at man like godt bare kan være tjukk, fornøyd med det og fortsette å spise dritt, fordi man har en "lidelse" som gjør alt så utrolig mer komplisert enn det burde være, og dermed er det ikke verdt strevet. Jeg syns det er helt bak mål med slike holdninger. I et kaloriunderskudd vil alle gå ned i vekt, man er et medisinsk vidunder om man som overvektig har en aktiv hverdag med 10 000 skritt og trening med høy intensitet noen dager i uka, og ikke går ned i vekt på for eksempel 1500 kalorier. Men fedme er ikke bare en fysisk sykdom (ikke alle anerkjenner det som en sykdom), men jeg vil påstå en psykisk lidelse. En ganske jævlig en. Man finner unnskyldninger fra ende til annen for å opprettholde selvdestruktiv livsstil og for mange er maten og det usunne den eneste gleden de har. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg er der selv, men trøstespiser ikke lenger og har sluttet å overspise. Men jeg velger aldri sunn mat når jeg først spiser, jeg velger lett og raskt mettende. Akkurat nå går jeg ned i vekt men det er på grunn av lav matlyst på grunn av psykisk krise.

Jeg tror ikke folk flest forstår hvor alvorlig fedme er, og ikke minst hvor sykt det er. Hvor mye vi spiser, at vi bruker så mye tid og energi på mat, og til slutt ender opp med å hate oss selv og påføre vår helse mye lidelse. Jeg tenkte på det når jeg sto sammen med en annen veldig tjukk dame i kassa. Handlekurven hennes så ikke bra ut, og det gjorde ikke min heller. Jeg tenkte på oss to hvor mye vi kanskje hadde til felles og hvor trist det er, samtidig følte jeg en slags avsky. Å være så grådig, voldsom. Jeg spiste ikke det jeg kjøpte når jeg kom hjem. Det var kanskje skam som råket meg, men jeg vil påstå dette er en "god type" skam. Jeg tror skam i små mengder er sunt. Og man eier skam, om man velger å ikke putte i seg alt mulig dritt som gir stort utslag på vekta. 

Legemiddelindustrien vil på sikt ødelegge folk som sliter med fedme. Har ikke troen på wegovy, joda du går kanskje ned i vekt men en dag slutter du på sprøyta og da går vekta opp igjen. Når wegovy først var nytt tenkte jeg at det er jo bra med et hjelpemiddel, men så leste jeg en lang artikkel i Aftenposten, tror jeg det var - og på grunn av elendig hukommelse kan jeg ikke gjengi alt, men de som produserer denne medisinen er ekstremt rike. Leger blir sponset av wegovy. For mange år siden var prozac revolusjonerende i legemiddelindustrien, medikament mot depresjon - folk er ikke mer deprimerte enn i dag, og prozac er fortsatt tilgjengelig. 

Har i perioder prøvd fasting, og folk har en tendens til å tro at sult tar livet av deg. Man skal leve så behagelig så mulig. Konstant tillate seg selv nytelse, dopamin. Å være sulten er ikke farlig, og om vekta di viser godt over 100 kg, så er det nødvendig å være sulten. Det er ikke meningen at du skal leve samme livet som før når du går ned i vekt, for livet du lever ødelegger deg. 

Anonymkode: ef855...669

[AnonymBruker]

Jeg lurer på HVA du spiser i løpet av en dag 🙂  Vil dlu dele det, en typisk dagsmeny. 

Anonymkode: f9445...68f

[AnonymBruker]

Prøv å kutt ut alt ultraprosessert! Jeg mener det. Det er litt vanskelig og krever en del av deg, men det kan godt funke. 

Mannen min var slik du beskriver. Han spiste HELE tiden, og har hatt fedme hele livet. Seriøst, han sa ikke god morgen til oss andre en gang - han gikk rett i kjøkkenskapet og begynte å spise chips - akkurat som han var i en transe. Spiste sinnsyke porsjoner også. 

Han hadde også god effekt av Wegovy, men vi har ikke råd til den lenger. Derfor prøvde vi dette, lager alt fra bunnen av og bruker kun rene råvarer og mye grønnsaker. Han sier det hjelper, han sier han er ikke så sulten lenger. Og vekta er stabil, så han snakker nok sant  

Jeg tror kropper er ulike. Jeg tror vi trenger forskjellig mat - noen lever godt med magert og fettfattig, andre trenger mer fett og mindre karbohydrater osv. Har null tro på at "one size fits all" når det kommer til kosthold. I tillegg er det jo forsket på at ultraprosessert mat er designet for å gjøre oss mer sulten og spise mer! Hvis man kutter ut ultraprosessert er det mye enklere å "forske" på hva din kropp trenger av fett, protein og karbohydrater 🥰 Å finne en balanse som passer for deg, holder deg mett og happy.

Anonymkode: 57d91...aa2