Følelsen av å ikke klare å styre seg med mat

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne, begynnelsen av 30 årene. Jeg har hele livet mitt slitt med vekt, gått mye opp og mye ned. Er aldri stabil, enten på diett eller legger på meg. I år fikk jeg beskjed om at jeg har diagnosen PCOS, og at dette kan ha betydning for vekt (for mange, og jeg tror for meg). 

Jeg valgte å begynne på Wegovy dette året, og gikk ned mye. Jeg har vel gått ned ca. 30 kg, uten å ha gjort nevneverdige endringer. For jeg beveger meg greit, og jeg spiser ikke usunt, jeg bare spiser ALT FOR MYE. Først når jeg begynte på Wegovy skjønte jeg hvor INTENS matstøy jeg har gående, og at det forsvant var rett og slett livsendrende. 

Men så sluttet jeg på Wegovy fordi vi tenker på å få barn. Og etter ett par uker kom det tilbake som en flodbølge over meg. Jeg prøvde virkelig å fortsette i den gode rytmen jeg hadde lagt meg (som jeg i lang tid ikke hadde trengt å tenke på en gang), men det er så vanskelig. Jeg er ikke bare konstant sulten, det kjennes ut som om jeg har konstant BEHOV for noe. Jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å stoppe. Det er så jævlig, og jeg kjenner det igjen fra hvordan det var før Wegovy. Det kjennes ganske likt som suget etter niktoin hvis man prøver å slutte. Dessuten ser jeg også at jeg legger på meg raskt. Man kan si kcal inn/ut, men det er som om hele kroppen bare går inn i en modus hvor jeg MÅ spise. 

Jeg våkner opp sulten, spiser og tenker at i dag er dagen, nå skal jeg være flink og ikke spise for mye. Også er det som om hele kroppen og psyken går i en rar motstand, og jeg spiser. Også føler jeg meg dritt, for jeg var jo egentlig ikke sulten, men tenker at NÅ gir jeg meg, men så kommer følelsen lurkende tilbake og jeg spiser igjen. Jeg føler jeg prøver alt, men at støyen ikke går vekk og å spise agurk gir meg ikke det jeg har så behov for. 

Legen har sagt at PCOS, metabolisme og insulin i kroppen henger sammen (jeg kan ikke gå i dybden, for jeg forstår det ikke helt), og at det er vanskelig og hardt å skulle holde vekten eller gå ned i vekt med denne diagnosen. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, det er som et mentalt sult-fengsel som ikke gir seg. Spesielt etter å ha kjent hvordan Wegovy bare -POFF- fjernet det og jeg kunne ha et normalt liv. Jeg skammer meg så mye..

Er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: b7c5e...d67

[AnonymBruker]

for meg funket det og spise mindre kjøtt og mer grønt 

jeg spiser mye havregrøt som metter en del

hvis man spiser bød så finn et som man blir god og mett av 

Anonymkode: d8da8...d1a

[AnonymBruker]

Har du prøvd å droppe alt av ultraprosessert mat i noen uker? Og spise deg god og mett til 2-3 måltider om dagen, som består av animalsk protein, godt fett og masse grønnsaker? Jeg tenker også en liten hjemmelaget dessert til et av måltidene er lurt. Jeg spiser sånn nå, og tenker aldri på mat utenom måltidene. ❤️

Anonymkode: 8a58d...a71

[AnonymBruker]

JAAA! Kjenner meg så igjen! Masse!

Anonymkode: 8c87a...b09

[våren14]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er kvinne, begynnelsen av 30 årene. Jeg har hele livet mitt slitt med vekt, gått mye opp og mye ned. Er aldri stabil, enten på diett eller legger på meg. I år fikk jeg beskjed om at jeg har diagnosen PCOS, og at dette kan ha betydning for vekt (for mange, og jeg tror for meg). 

Jeg valgte å begynne på Wegovy dette året, og gikk ned mye. Jeg har vel gått ned ca. 30 kg, uten å ha gjort nevneverdige endringer. For jeg beveger meg greit, og jeg spiser ikke usunt, jeg bare spiser ALT FOR MYE. Først når jeg begynte på Wegovy skjønte jeg hvor INTENS matstøy jeg har gående, og at det forsvant var rett og slett livsendrende. 

Men så sluttet jeg på Wegovy fordi vi tenker på å få barn. Og etter ett par uker kom det tilbake som en flodbølge over meg. Jeg prøvde virkelig å fortsette i den gode rytmen jeg hadde lagt meg (som jeg i lang tid ikke hadde trengt å tenke på en gang), men det er så vanskelig. Jeg er ikke bare konstant sulten, det kjennes ut som om jeg har konstant BEHOV for noe. Jeg får ikke sove, jeg klarer ikke å stoppe. Det er så jævlig, og jeg kjenner det igjen fra hvordan det var før Wegovy. Det kjennes ganske likt som suget etter niktoin hvis man prøver å slutte. Dessuten ser jeg også at jeg legger på meg raskt. Man kan si kcal inn/ut, men det er som om hele kroppen bare går inn i en modus hvor jeg MÅ spise. 

Jeg våkner opp sulten, spiser og tenker at i dag er dagen, nå skal jeg være flink og ikke spise for mye. Også er det som om hele kroppen og psyken går i en rar motstand, og jeg spiser. Også føler jeg meg dritt, for jeg var jo egentlig ikke sulten, men tenker at NÅ gir jeg meg, men så kommer følelsen lurkende tilbake og jeg spiser igjen. Jeg føler jeg prøver alt, men at støyen ikke går vekk og å spise agurk gir meg ikke det jeg har så behov for. 

Legen har sagt at PCOS, metabolisme og insulin i kroppen henger sammen (jeg kan ikke gå i dybden, for jeg forstår det ikke helt), og at det er vanskelig og hardt å skulle holde vekten eller gå ned i vekt med denne diagnosen. Men nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Har bare lyst til å legge meg ned og gråte, det er som et mentalt sult-fengsel som ikke gir seg. Spesielt etter å ha kjent hvordan Wegovy bare -POFF- fjernet det og jeg kunne ha et normalt liv. Jeg skammer meg så mye..

Er det noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: b7c5e...d67

Har du prøvd skikkelig periodisk faste over tid?
Du er jo 99% sikkert insulinresistent...

Jeg anbefaler deg 100% og veldig sterkt å få tak i boka Fast Feast Repeat av Gin Stephens.
Og deretter boken 28-day fast start av samme forfatter, og å gjennomføre de 28 dagene. 
Jeg tror det kan være livsendrende for deg på samme måte som wegovy, bare at det er noe du med beste samvittighet kan gjøre (nesten) hele livet. Eneste unntakene er når man går gravid og når man ammer. Da må kroppen få maten den skal ha når den trenger den. 

Der får du noe helt håndfast du kan ta tak i og faktisk har noen skrevet to hele bøker som både gir deg innsikt og forståelse for hva som skjer i kroppen din, OG en oppskrift på starten til et annet liv. Bare å kaste seg over det spør du meg. Og det verste er, når man kommer i gang, så er det latterlig enkelt og skikkelig befriende. Noen opplever veldig raske resultater, hos andre må kroppen bruke flere måneder å å få ned betennelser og reparere seg selv før det skjer noe med andre ting, det kommer helt an på utgangspunktet. Men det er svært gode sjanser for at det er akkurat dette du trenger. 

Ikke hørt denne selv, men innholdet virker relevant for deg: Episode 364: Cathy – Intermittent Fasting Stories

[AnonymBruker]

våren14 skrev (2 timer siden):

Har du prøvd skikkelig periodisk faste over tid?
Du er jo 99% sikkert insulinresistent...

Jeg anbefaler deg 100% og veldig sterkt å få tak i boka Fast Feast Repeat av Gin Stephens.
Og deretter boken 28-day fast start av samme forfatter, og å gjennomføre de 28 dagene. 
Jeg tror det kan være livsendrende for deg på samme måte som wegovy, bare at det er noe du med beste samvittighet kan gjøre (nesten) hele livet. Eneste unntakene er når man går gravid og når man ammer. Da må kroppen få maten den skal ha når den trenger den. 

Der får du noe helt håndfast du kan ta tak i og faktisk har noen skrevet to hele bøker som både gir deg innsikt og forståelse for hva som skjer i kroppen din, OG en oppskrift på starten til et annet liv. Bare å kaste seg over det spør du meg. Og det verste er, når man kommer i gang, så er det latterlig enkelt og skikkelig befriende. Noen opplever veldig raske resultater, hos andre må kroppen bruke flere måneder å å få ned betennelser og reparere seg selv før det skjer noe med andre ting, det kommer helt an på utgangspunktet. Men det er svært gode sjanser for at det er akkurat dette du trenger. 

Ikke hørt denne selv, men innholdet virker relevant for deg: Episode 364: Cathy – Intermittent Fasting Stories

Kan man få tilsvarende bøker på norsk? Evt finnes bøkene du anbefaler i oversatt versjon?

Anonymkode: 7ea6f...715

[AnonymBruker]

Ja, dette kjenner jeg så godt til! Det er som om du har skrevet om meg. Tør ikke slutte med Wegovy fordi da vet jeg at ulvehungeren er tilbake på et blunk. 

Anonymkode: 48e4a...9a3

[våren14]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Kan man få tilsvarende bøker på norsk? Evt finnes bøkene du anbefaler i oversatt versjon?

Anonymkode: 7ea6f...715

Ikke disse, du forstår ikke noe engelsk? 
La meg se om det er noen alternativer på norsk jeg kan ha tro på...

PÅ norsk ville jeg prøvd denne: Faste - den komplette guiden - hvordan du fornyer og reparerer kroppen med periodisk, kort eller lang faste av Stig A. Bruset, Jason Fung, Nanna Heiberg, Anders Kindberg, Anders Krokfoss, Jimmy Moore (Innbundet) - Norli Bokhandel

Faste - den komplette guiden på Bookis.com

Jason Fung er også en som er svært dyktig på dette, med sin egen historie med vekttap og periodisk faste.
Uten å ha lest den selv tilsier forfatteren at den kan ha godt innhold. Det sies at Gin Stephens kanskje har den som er enklest å forstå, men selvsagt, kan du ikke engelsk er den oversatte et mye bedre alternativ  

Ser at Berit Nordstrand har hevet seg på også: Berit Nordstrand - Autofagi 14 - styrk cellenes egen fornyelse med 14 dagers periodisk faste og anti-inflammatorisk mat (Bok) Innbundet

Men jeg er selv litt skeptisk til bøkene hvis de skal handle mye om mat. Fordi det er litt mot sin hensikt når man er nybegynner.
Da bør man antagelig fokuserer på å begynne å faste, og ellers spise helt som vanlig i spisevinduene, frem til man er komfortabel med faste. Så ikke alt skal endres på en gang. Øker sjansen for å trives med det. Men en helt merkelig effekt på min kropp da jeg startet med periodisk faste for over to år siden, var at jeg gikk fra søtsug veldig ofte, til cravings på egg. Etter 18t uten mat var alt jeg klarte å tenke på et nykokt egg. Nå er det slik at jeg virkelig får craving og gleder meg sykt til å stupe ne di salatbaren i kantina, haha. Og det har aldri skjedd meg før jeg begynte med faste. Derfor er jeg enig i Gin Stephens sin fremgangsmåte, der man først venner seg til faste, og deretter kommer kostholdet så mye greiere av seg selv, nesten som en bivirkning. Så om Berit Nordstrand legger fokuset på mat som hun pleier kan det bli litt unødvendig mye å forholde seg til.

Om jeg husker rett så er det Gin Stephens sier ca slik de første 4 ukene, hentet fra Fast Feast Repeat:
Uke 1: 12 timer faste - 12 timer spisevindu
Uke 2: 14 timer faste - 10 timer spisevindu
Uke 3: 16 timer faste - 8 timer spisevindu
Uke 4: 18 timer faste - 6 timer spisevindu

Det fine med dette er jo at det ikke er spesielt komplisert.
Men det er VELDIG lurt å trene seg opp, for det kan jo være litt ubehag de første par ukene om man er vant til å spise noe hele tiden. Men så - blir det magi! Plutselig er man ikke sulten, plutselig blir man mett lenge før man har spist opp maten man selv hentet, man kjenner ganske fort at kroppen går i gang med å justere seg. Og de fleste blir sykt overrasket over hvor lett det egentlig er å gå lenge uten mat. De fleste synes det er veldig befriende, for i fastevinduet trenger man ikke tenke på mat. Det er jo en ting mindre å tenke på. Krever litt i starten for å komme igang - men deretter opplever veldig mange at det er en livsstil. For det er ingen diett. 

Og med faste bør man faste rent, dvs, i fastevinduet er de eneste tingene man skal ta inn: vann, vann med kullsyre (uten smak!), svart kaffe (uten noe!), svart eller grønn te (uten smak! Uten søting!). Jo mer insulinresistent man er jo viktigere tror jeg ren faste er, for forskning viser at kroppen pøser ut insulin bare ved smaken av mat i munnen. Søtsmak, aroma, hva som helst. Antagelig stiger mitt insulin nå bare jeg tenker på det faktisk. Så ren faste ville jeg gått in for. Og vet du, det er også ENKELT. Jeg faster kun rent. For da slipper jeg å lure på om den eller det påvirker alt det bra som skjer i kroppen min når jeg faster. Jeg er sikker, jeg kan tenke på andre ting og gå videre med dagen  

Så dette er ikke egentlig komplisert, men svært effektivt. Masse viste helseeffekter, og vekttap er bare en bivirkning. 

Og siste tips: finn en gratis faste-app, det masser av de. Selv jeg synes de er nyttige. Satt og så på bollene på et foreldremøte på kveldstid denne uka. Null problem å ikke spise de, fordi jeg lukker spisevinduet mitt i appen etter middag. Det er en handling på en måte. Og når det er stengt, skal det mye til før det åpnes igjen. Gode boller var ikke nok til å ønske å forkorte fastetiden. Not at all. Så en app som gjør at man fysisk lukker spisevinduet har en fin mental effekt.

[AnonymBruker]

Ja! Jeg kjenner meg veldig igjen. Jeg hadde også PCOS, hadde fedme, og legen ymtet forsiktig frempå at hos mange ville hormonene stabilisere seg om jeg gikk ned i vekt. Jeg hadde uregelmessig mens, og vi hadde prøvd i et halvt år uten hell. Etter det gikk jeg all in på vektnedgang. Da jeg hadde gått ned litt over 20 kg ble jeg gravid ❤️ 

Etter jeg var ferdig å amme jobbet jeg med å gå ned de siste 15 kg for å nå vektmål. Ble gravid (altfor) raskt med nestemann så det ble heftig med to tette 😄 Gikk ned til vektmål etter han kom og har holdt vekten siden.

Dette var før slankesprøytene kom på markedet, så disse skal jeg ikke uttale meg om. Mulig jeg også hadde prøvd om de var tilgjengelige.

Selvfølgelig er ikke vektnedgang og matstøy lett, men når man har et så viktig mål som barneønske så gjør blir det en viktig motivasjon for å regulere hormonene. 

Lykke til.

Anonymkode: 1bc12...28f

[AnonymBruker]

Helt likt. Går på Saxenda og har vært sulten helt siden jeg var 4-5 år gammel. Blir sjeldent mett og tenker på mat hele tiden. Jeg har begynt på Saxenda igjen for å få metthetsfølelse og spise vanlige porsjoner. Spiller ingen rolle hva jeg spiser fordi ingenting metter. Faster jeg blir det bare enda verre etterpå og over den neste uka++.  Havregrøt metter ingenting og det som gir mest metthet er grovt rugbrød og rent kjøtt. Grønnsaker er fyll, men gir ingen metthet så lenge det ikke er poteter i større mengder. De som kan bli vanlig mette aner ikke hvordan dette føles. At du kan spise opptil 5 porsjoner og først da bli mett og deretter være sulten igjen 4 timer etterpå. 

Anonymkode: de916...dc4

[Gnå]

Kan det være at du spiser for lite på dagen, og derfor blir "oversulten" på kvelden?

Hvordan ser en vanlig matdag ut for deg?