AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 19:10 #21 Skrevet torsdag kl. 19:10 Jeg stiller meg selv spørsmålet hva er det minste steget jeg kan gjøre i dag som kan lede fram til ei fremtid som er litt mer lik slik jeg drømmer om. Da begynner jeg å se meg om etter muligheter, veldig små muligheter og når jeg har funnet en slik liten mulighet i noen måneder begynner det å ligne noe. Som for eksempel si ifra at det er noe jeg ikke liker, eller at jeg er uenig. Eller oppsøke folk som spør om urimelige ting, så jeg kan få sagt nei med mindre dårlig samvittighet. Noen ganger er grensesetting å si hva jeg kan tilby, å si at jeg må ta betenkningstid eller alliere meg med sjefen for en periode der han/hun må gå inn og være med å regulere arbeidsoppgavene mine. Å bli spurt om noe i den siste konteksten er å si, jeg hører du vil at jeg bidrar, jeg må avklare det med -navn sjefen-. Anonymkode: c4020...08f
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 19:15 #22 Skrevet torsdag kl. 19:15 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Noen ganger er grensesetting å si hva jeg kan tilby, å si at jeg må ta betenkningstid eller alliere meg med sjefen for en periode der han/hun må gå inn og være med å regulere arbeidsoppgavene mine. Å bli spurt om noe i den siste konteksten er å si, jeg hører du vil at jeg bidrar, jeg må avklare det med -navn sjefen-. Anonymkode: c4020...08f Og tilsvarende, for å delegere og søke hjelp selv, sjefen vil kunne være med på å gå gjennom dine oppgaver og timeplan og rydde opp - f. Eks. Kan dere komme fram til at dere har ledige ressurser hos Kari nedi gangen, så du får i oppgave å spørre henne om å ta på seg noe og sjefen følger deg opp etter noen dager på om du har fått gjennomført samt klargjører Kari på at det er ønskelig at hun tar noe fra deg. Anonymkode: c4020...08f 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 19:26 #23 Skrevet torsdag kl. 19:26 Jeg kjenner at jeg blir verre av jobben nå,og at dette har gått litt i krise modus . Jeg er renholder i barnehagen og får hele tida høre at jeg må tilpasse meg og at meg og mitt ikke teller eller betyr så mye. Ikke en sunn hverdag kjenner jeg. Ts Anonymkode: bde9f...5f2 4
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 19:30 #24 Skrevet torsdag kl. 19:30 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Det er gode tips, for andre bruker jo også triks mot meg som "du som er så flink kan vel..." Anonymkode: 42d43...80f Den har jeg også hørt, har lært meg å svare "å jo takk for det, men det passer ikke/kan gjøre det senere/kan ikke nå" eller noe sånt. Men ja den er lei. Anonymkode: d067a...6c8
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 19:31 #25 Skrevet torsdag kl. 19:31 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Jeg kjenner at jeg blir verre av jobben nå,og at dette har gått litt i krise modus . Jeg er renholder i barnehagen og får hele tida høre at jeg må tilpasse meg og at meg og mitt ikke teller eller betyr så mye. Ikke en sunn hverdag kjenner jeg. Ts Anonymkode: bde9f...5f2 Hva mener de med det, at du skal brenne deg ut på å imøtekomme andre som betyr mer liksom? Anonymkode: d067a...6c8
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 19:37 #26 Skrevet torsdag kl. 19:37 Jeg lærte meg at når noen spurte meg om hjelp så sa jeg at jeg måtte sjekke detvut først. Da fikk jeg tid til å tenke og kjenne etter om jeg hadde kapasitet til å bidra eller ikke. Anonymkode: 5e63c...cad 3 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 19:41 #27 Skrevet torsdag kl. 19:41 Jeg ble bevisst på hvor ofte folk rundt meg satt grenser for seg selv på jobb. «Nei, det rekker jeg ikke, fordi jeg må gjøre a,b og c». «Har ikke fått gjort det fordi jeg hadde andre ting å prioriterte». Det samme med venner. «Litt mye denne måneden, vi får ta det igjen». Så har jeg øvd meg lenge på å gi litt faen. Nå for tiden er jeg ny i jobben og da har jeg falt tilbake i gamle mønstre der jeg sliter meg helt ut med å overtenke absolutt alt 😅 Tror det begynner å slippe litt taket nå. Anonymkode: 8e7e1...c81 1 1
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 20:32 #28 Skrevet torsdag kl. 20:32 AnonymBruker skrev (1 time siden): Hva mener de med det, at du skal brenne deg ut på å imøtekomme andre som betyr mer liksom? Anonymkode: d067a...6c8 Nei, jeg skjønner meg ikke helt på det. At de ikke ser at min rolle også teller. Men å få høre det hele tida har ødelagt noe i hodet mitt, selvfølelsen min. ts Anonymkode: bde9f...5f2
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 20:42 #29 Skrevet torsdag kl. 20:42 Jeg tenker at en første ting du kan gjøre er å planlegge tiden din. Sett opp en to do liste med ca klokkeslett. Hvis noen spør deg om noe og du ser at det kræsjer med to do listen din, så sier du at det ikke passer eventuelt, hvis det passer at du hjelper til på «onsdag», så sier du at dette kan du hjelpe med på onsdag. Også tar du det derfra☺️ Anonymkode: cded1...6a0 1
Knocks Skrevet torsdag kl. 20:43 #30 Skrevet torsdag kl. 20:43 Jeg kan kjenne meg igjen i det du skriver. Jeg ga opp å prøve å endre meg, utrolig slitsomt å prøve endre ting ved seg selv hele tiden. Jaja så er jeg people pleaser da. Bare gunnet på i samme tralten. Det rare som skjedde var at jeg etterhvert hadde det mye bedre og tok ikke meg selv så høytidelig. Og oppnådd mer enn jeg trodde.
AnonymBruker Skrevet torsdag kl. 22:43 #31 Skrevet torsdag kl. 22:43 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Jeg opplever at folk reagerer ekstra sterkt når jeg som people pleaser prøver å si nei til ting. De er jo så vant til null motstand. Og jeg takler dårlig når folk blir sinte, så det blir en ond sirkel. Anonymkode: 42d43...80f Akkurat! Nøyaktig sånn er det. Anonymkode: a47da...620 1
AnonymBruker Skrevet i går, 03:29 #32 Skrevet i går, 03:29 Jeg har gjort det så enkelt at jeg unngår folk som ikke er der for meg på samme måte eller i samme graf som jeg er der for dem. Da blir det plutselig en sunn dynamikk hvor begge parter i relasjonen gir og tar like mye. Anonymkode: 7238c...970 1 1
AnonymBruker Skrevet i går, 03:55 #33 Skrevet i går, 03:55 Følger denne tråden, da jeg nå sitter på jobb og øver på meg å si i fra til sjefen at jeg kneler snart. Jeg går 50% på aap på grunn av kronisk sykdom, og jeg føler jeg får all andre sine oppgaver når de er borte for noe. Jeg har null kontroll på mine egne ting, da jeg må gjøre alle andres først. Men jeg har vært et «ja-menneske» og gjort «alt» i snart 15 år, så syns det er vanskelig å si noe. Men sitter her nå og nesten gråter pga smerter og utslitthet, og skjønner ikke hvordan jeg skal klare resten av desember. Anonymkode: 336c7...290 2
Mangosalsa Skrevet i går, 07:46 #34 Skrevet i går, 07:46 AnonymBruker skrev (13 timer siden): På jobb blir ting jeg ikke får til utsatt, fordi jeg ikkje tør å be om hjelp. Fordi jeg ikke takler et "nei, det passer ikke". F.eks tekniske ting som å laste ned en app jeg trenger. Fordi jeg tenker at "hvis jeg spør om hjelp så vil de mislike meg fordi jeg bruker av tiden deres på mine problemer" Ts Anonymkode: bde9f...5f2 Jeg forstår TS. Det høres kjipt ut. Men her må du jobbe med å snu tankegangen. 1) Du hjelper ingen ved at ting på jobb blir utsatt fordi du ikke tør å be om hjelp. Du er ikke "snill" med kollegaene dine da - det snille og riktige er at dere som lag hjelper hverandre. 2) Jeg tror du er helt overdrevet redd for at folk skal mislike deg for en enkel henvendelse, men du må også spørre deg selv: Hvorfor er det så farlig om noen misliker deg? Ingen har hundre prosent oppslutning hos alle. Liker du alle mennesker? 1
AnonymBruker Skrevet i går, 08:24 #35 Skrevet i går, 08:24 Mangosalsa skrev (36 minutter siden): Jeg forstår TS. Det høres kjipt ut. Men her må du jobbe med å snu tankegangen. 1) Du hjelper ingen ved at ting på jobb blir utsatt fordi du ikke tør å be om hjelp. Du er ikke "snill" med kollegaene dine da - det snille og riktige er at dere som lag hjelper hverandre. 2) Jeg tror du er helt overdrevet redd for at folk skal mislike deg for en enkel henvendelse, men du må også spørre deg selv: Hvorfor er det så farlig om noen misliker deg? Ingen har hundre prosent oppslutning hos alle. Liker du alle mennesker? Jeg vet det er overdrevet men det er det psyken min er om dagen. Men at dere hjelper meg å sette ord på det hjelper meg til kanskje å tenke mer riktig. Anonymkode: bde9f...5f2
AnonymBruker Skrevet i går, 09:49 #36 Skrevet i går, 09:49 AnonymBruker skrev (16 timer siden): Et ærlig spørsmål for litt hjelp ; hvordan kom du ut av din " rolle" som people-pleaser" ? Hvordan greide du å takle at du måtte sette grenser og kanskje risikere at folk måtte gå andre steder enn til deg for hjelp? Jeg skal selvsagt gå til psykisk helse for å få hjelp men lurte på om noen hadde noe hjelp til en start? Jeg er livredd avvisning og tør nesten aldri spørre noen om hjelp fordi jeg er redd avvisning. Jeg orker ikke delegere på jobb for samme grunn og at jeg ikke vil at folk skal mislike meg. ( er ikke leder!) Derfor står jeg alene med alt og er sliten. Noen som har vært der og kan gi meg et råd eller to? Og du som sier at jeg må ta meg sammen kan la være å svare, for akkurat DET har jeg prøvd. Å ta meg sammen er umulig, jeg må ha noen andre verktøy. Anonymkode: bde9f...5f2 Sitter faktisk på legekontoret nå for nte gang for å få hjelp. Å være pårørende uten støtte og hjelp selv fra egen familie tar knekken på meg. Den lille kontakte jeg har med de er når de krever noe av meg. Jeg har begynt å sette grenser for lenge siden, noe som fører til at de mener alt jeg gjør for barnet mitt er feil. Hvis jeg argumenterer får de plutselig dårlig tid å må legge på eller stikker. Disse grensene er nå automatisk hos meg og ikke viljestyrt lenger. Svaret er nei uansett. Jeg sier nei, forklarer hvorfor hvis de spør. Resultatet er det samme. Ojda.. det er jo utrolig trist at du ikke har noen som stiller opp. Og så ser de ikke hvordan de holder på selv. Nå er kollapsen kommet og jeg håper legen nå endelig kan ta meg på alvor. Anonymkode: 3cbfb...1cf 1
AnonymBruker Skrevet i går, 10:17 #37 Skrevet i går, 10:17 Blir ikke sjefen din oppgitt når du trenerer en arbeidsoppgave fordi du ikke ber om hjelp til å laste ned en app?! Jeg forstår ikke hvordan du klarer å definere det som people pleasing. Hadde jeg vært din leder hadde jeg ikke vært pleased. Du må faktisk bare GJØRE det. Hvis du er eller skal på jobb nå, spør den kollegaen om hjelp med den appen. Anonymkode: 93de7...0a4 1
Magnifique Skrevet i går, 12:33 #38 Skrevet i går, 12:33 Føler med deg, ts ❤️ Jeg tenker at hver gang jeg setter alt til siden og "legger meg flat" for å hjelpe andre, så forteller jeg indirekte til meg selv at mine behov ikke er viktige - at det alltid er andres behov som er viktigere. Det skaper ingen god selvfølelse, så jeg har kuttet betraktelig ned på det. Har jeg kapasitet, så er det greit, men har jeg ikke det, så er det også helt fint. Husk også at voksne mennesker må tåle å bli skuffa. Jeg tror rett og slett at det er viktig å øve seg på å skuffe andre i blant. Tenk også at du skal ha det bra, og har like stor rett til å ha det godt med deg selv, som det andre har. Det er også noe som heter: "ikke tenn på deg selv, for å holde andre varme." Noe å tenke på. 2
AnonymBruker Skrevet i går, 12:33 #39 Skrevet i går, 12:33 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Blir ikke sjefen din oppgitt når du trenerer en arbeidsoppgave fordi du ikke ber om hjelp til å laste ned en app?! Jeg forstår ikke hvordan du klarer å definere det som people pleasing. Hadde jeg vært din leder hadde jeg ikke vært pleased. Du må faktisk bare GJØRE det. Hvis du er eller skal på jobb nå, spør den kollegaen om hjelp med den appen. Anonymkode: 93de7...0a4 Hvis leder spør så skal vedkommende få vite,vite at det er pga helsemessige grunner og at jeg sliter. Det går dessuten mest utover meg selv og blir enda mer stress. Så det er destruktivt til tusen! Anonymkode: bde9f...5f2
AnonymBruker Skrevet i går, 14:59 #40 Skrevet i går, 14:59 AnonymBruker skrev (21 timer siden): Et ærlig spørsmål for litt hjelp ; hvordan kom du ut av din " rolle" som people-pleaser" ? Hvordan greide du å takle at du måtte sette grenser og kanskje risikere at folk måtte gå andre steder enn til deg for hjelp? Jeg skal selvsagt gå til psykisk helse for å få hjelp men lurte på om noen hadde noe hjelp til en start? Jeg er livredd avvisning og tør nesten aldri spørre noen om hjelp fordi jeg er redd avvisning. Jeg orker ikke delegere på jobb for samme grunn og at jeg ikke vil at folk skal mislike meg. ( er ikke leder!) Derfor står jeg alene med alt og er sliten. Noen som har vært der og kan gi meg et råd eller to? Og du som sier at jeg må ta meg sammen kan la være å svare, for akkurat DET har jeg prøvd. Å ta meg sammen er umulig, jeg må ha noen andre verktøy. Anonymkode: bde9f...5f2 Om folk spør deg om tjenester så må du selvskapt svare. Du kan si at det ikke passer og at du har andre ærender. Eller du kan si at du er sliten og ikke har ork i dag. Hvis de hopper når alle sier hopp vil det bli reaksjoner når du begynner å sette grenser. Men det må du tåle å stå i. Kognitiv terapi finner du på nett. Hva skjer om du sier nei? Hva så om de må spørre andre steder for hjelp?? Det er jo bra! Du trenger ikke slutte å si nei, men du kan begynne å begrense det. Planlegg dagen din, og forbered deg på at det kan komme et spm. øv deg på hva du skal svare. Kjenn etter hva du selv vil. Anonymkode: 5eef9...d6a 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå