Hvordan slutta du å være people-pleaser?

[AnonymBruker]

Et ærlig spørsmål for litt hjelp ; hvordan kom du ut av din " rolle" som people-pleaser" ? Hvordan greide du å takle at du måtte sette grenser og kanskje risikere at folk måtte gå andre steder enn til deg for hjelp? 

Jeg skal selvsagt gå til psykisk helse for å få hjelp men lurte på om noen hadde noe hjelp til en start? 

 

Jeg er livredd avvisning og tør nesten aldri spørre noen om hjelp fordi jeg er redd avvisning. 

Jeg orker ikke delegere på jobb for samme grunn og at jeg ikke vil at folk skal mislike meg. ( er ikke leder!) 

Derfor står jeg alene med alt og er sliten. Noen som har vært der og kan gi meg et råd eller to? 

Og du som sier at jeg må ta meg sammen kan la være å svare, for akkurat DET har jeg prøvd. Å ta meg sammen er umulig, jeg må ha noen andre verktøy. 

Anonymkode: bde9f...5f2

[AnonymBruker]

Psykiateren gav meg "lov" til å sørge for at jeg hadde det minst like bra som alle andre. Det var begynnelsen for meg.

Anonymkode: 6c387...cde

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lyktes med å slutte enda, så får følge med her for tips.

Anonymkode: 42d43...80f

[AnonymBruker]

Du kan øve deg på å si nei når noen ber deg om tjenester. Nei, jeg har desverre ikke tid.

Anonymkode: 710ad...101

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du kan øve deg på å si nei når noen ber deg om tjenester. Nei, jeg har desverre ikke tid.

Anonymkode: 710ad...101

Jeg er litt flinkere til det enn når jeg selv trenger hjelp. Jeg fortrenger egne behov og utsetter ting fordi jeg ikke takler at noen sier nei. 

Ts

Anonymkode: bde9f...5f2

[AnonymBruker]

Jeg opplever at folk reagerer ekstra sterkt når jeg som people pleaser prøver å si nei til ting. De er jo så vant til null motstand. Og jeg takler dårlig når folk blir sinte, så det blir en ond sirkel.

Anonymkode: 42d43...80f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Et ærlig spørsmål for litt hjelp ; hvordan kom du ut av din " rolle" som people-pleaser" ? Hvordan greide du å takle at du måtte sette grenser og kanskje risikere at folk måtte gå andre steder enn til deg for hjelp? 

Jeg skal selvsagt gå til psykisk helse for å få hjelp men lurte på om noen hadde noe hjelp til en start? 

 

Jeg er livredd avvisning og tør nesten aldri spørre noen om hjelp fordi jeg er redd avvisning. 

Jeg orker ikke delegere på jobb for samme grunn og at jeg ikke vil at folk skal mislike meg. ( er ikke leder!) 

Derfor står jeg alene med alt og er sliten. Noen som har vært der og kan gi meg et råd eller to? 

Og du som sier at jeg må ta meg sammen kan la være å svare, for akkurat DET har jeg prøvd. Å ta meg sammen er umulig, jeg må ha noen andre verktøy. 

Anonymkode: bde9f...5f2

Les deg opp på psykologien bak konsekvensene av å være en «people pleaser» og hvordan dette vil få andre mennesker til å behandle deg på en veldig spesfik måte i det sosiale samspillet.

Anonymkode: 7f004...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg opplever at folk reagerer ekstra sterkt når jeg som people pleaser prøver å si nei til ting. De er jo så vant til null motstand. Og jeg takler dårlig når folk blir sinte, så det blir en ond sirkel.

Anonymkode: 42d43...80f

Huffja! Slik er det.. Men første skritt er vel å innrømme at man er  det. 

Anonymkode: bde9f...5f2

[AnonymBruker]

Følger denne tråden, for her sitter jeg også. Tatt ansvar for at alle andre skal ha det bra, og ingen skal være lei seg eller ha vonde følelser for noe jeg har sagt eller gjort, selv om jeg har sagt det hyggelig og greit. Da går jeg heller med vonde følelser selv. Dette går ikke lengre, for nå er jeg helt utslitt. Jeg må trene og lære å gjøre ting annerledes, men vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.

Anonymkode: cfc9e...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Følger denne tråden, for her sitter jeg også. Tatt ansvar for at alle andre skal ha det bra, og ingen skal være lei seg eller ha vonde følelser for noe jeg har sagt eller gjort, selv om jeg har sagt det hyggelig og greit. Da går jeg heller med vonde følelser selv. Dette går ikke lengre, for nå er jeg helt utslitt. Jeg må trene og lære å gjøre ting annerledes, men vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.

Anonymkode: cfc9e...2eb

Man blir fryktelig sliten av det . Ts 

Anonymkode: bde9f...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg opplever at folk reagerer ekstra sterkt når jeg som people pleaser prøver å si nei til ting. De er jo så vant til null motstand. Og jeg takler dårlig når folk blir sinte, så det blir en ond sirkel.

Anonymkode: 42d43...80f

De fleste får en reaksjon når de plutselig ikke får det de vil lenger, det behøver ikke være av ondskap, men en normal reaksjon på endring. De blir overraskende fort vant til det. Om det er noen trøst behøver man ikke gå gjennom det så mange ganger. De fleste som er normalt utstyrte i topplokket vil skjønne tegningen raskt.

Anonymkode: 6c387...cde

[AnonymBruker]

På jobb blir ting jeg ikke får til utsatt, fordi jeg ikkje tør å be om hjelp. Fordi jeg ikke takler et "nei, det passer ikke". F.eks tekniske ting som å laste ned en app jeg trenger. Fordi jeg tenker at "hvis jeg spør om hjelp så vil de mislike meg fordi jeg bruker av tiden deres på mine problemer"

Ts

Anonymkode: bde9f...5f2

[makkarella]

Når det gjelder dette med å be om hjelp og delegere, mener jeg å ha lest en gang at det faktisk ofte fungerer omvendt av det du beskriver. Du er redd for å be om hjelp fordi du tenker at folk vil mislike deg for det. Det finnes imidlertid noen "vennskapstips" som nettop går ut på å be folk om å gjøre noe for deg. Folk liker å føle seg nyttige, føle at de har noe å bidra med, og å bety noe i andres liv. Det kan også være bra for dem å se at du også trenger hjelp av og til, at du ikke er et supermenneske som bare klarer alt hele tiden. Kanskje dere også bonder litt over å ha et slags felles prosjekt? Det kommer jo litt an på relasjonen og hva du ber om hjelp til. Og helt seriøst: om noen blir sure for at du ber om hjelp med en liten ting som å laste ned en app, er det de som er problemet, ikke du...

[AnonymBruker]

Jeg ble glad i meg selv, sånn på ekte. Jeg liker meg selv. Jeg vil gjøre ting som er bra for meg (tja, muligens med unntak av litt for mye sjokolade:p)

Å henge med folk som utnytter meg eller får meg til å føle meg dårlig er ikke aktuelt lenger. Jeg synes det er ok å være alene. 

Anonymkode: 03100...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Et ærlig spørsmål for litt hjelp ; hvordan kom du ut av din " rolle" som people-pleaser" ? Hvordan greide du å takle at du måtte sette grenser og kanskje risikere at folk måtte gå andre steder enn til deg for hjelp? 

Jeg skal selvsagt gå til psykisk helse for å få hjelp men lurte på om noen hadde noe hjelp til en start? 

 

Jeg er livredd avvisning og tør nesten aldri spørre noen om hjelp fordi jeg er redd avvisning. 

Jeg orker ikke delegere på jobb for samme grunn og at jeg ikke vil at folk skal mislike meg. ( er ikke leder!) 

Derfor står jeg alene med alt og er sliten. Noen som har vært der og kan gi meg et råd eller to? 

Og du som sier at jeg må ta meg sammen kan la være å svare, for akkurat DET har jeg prøvd. Å ta meg sammen er umulig, jeg må ha noen andre verktøy. 

Anonymkode: bde9f...5f2

Du kan hjelpe folk, men tenk "jeg også". 

"Jeg kan hjelpe deg, men jeg også" tenk på deg selv også.

For eksempel.

"Jeg kan høre på noen som trenger å prate, men kun 30 min" hvis noen ringer for å prate om seg selv. Du kan hjelpe, men en grense.

"Ja du kan sitte på med meg til byen, men jeg skal hjem rett etterpå så du kan enten sitte på med meg, eller finne skyss hjem". Ja du kan kjøre noen, men med en grense.

Osv osv. Hjelp gjerne, men deg også, med grenser.

Og vil du egentlig si nei og du ikke kan, må du gjøre det og venne deg til å sitte i følelsen etterpå, de forsvinner etterhvert, den skyldfølelsen og ekle tanken. 

Anonymkode: d067a...6c8

[AnonymBruker]

makkarella skrev (6 minutter siden):

Når det gjelder dette med å be om hjelp og delegere, mener jeg å ha lest en gang at det faktisk ofte fungerer omvendt av det du beskriver. Du er redd for å be om hjelp fordi du tenker at folk vil mislike deg for det. Det finnes imidlertid noen "vennskapstips" som nettop går ut på å be folk om å gjøre noe for deg. Folk liker å føle seg nyttige, føle at de har noe å bidra med, og å bety noe i andres liv. Det kan også være bra for dem å se at du også trenger hjelp av og til, at du ikke er et supermenneske som bare klarer alt hele tiden. Kanskje dere også bonder litt over å ha et slags felles prosjekt? Det kommer jo litt an på relasjonen og hva du ber om hjelp til. Og helt seriøst: om noen blir sure for at du ber om hjelp med en liten ting som å laste ned en app, er det de som er problemet, ikke du...

Det var gode ord og litt å tenke på ❤️ Dessverre så  er tankene inni hodet på en people pleaser helt forvridde. 

Ts

Anonymkode: bde9f...5f2

[makkarella]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det var gode ord og litt å tenke på ❤️ Dessverre så  er tankene inni hodet på en people pleaser helt forvridde. 

Ts

Anonymkode: bde9f...5f2

Det er i hvert fall bra at du har forstått selv at tankene ikke alltid er helt "riktige", da er det mulig å gjøre noen endringer (på sikt). Lykke til!