Moralsk/emosjonelt dilemma i familie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ts her. Ja, det er nesten litt sånn jeg tenker også... Men samtidig vet jeg at hun sikkert nok er i en livskrise og da kan man jo finne på rare ting. Men hun har som jeg tidlegare skrev gjort lignende opp gjennom årene, men hun har aldri sagt at jeg ikke skal si det til far. Det lå kanskje i temaet likevel denne gangen. Men ja, jeg har nok opptrådt som en terapeut for henne (har faktisk utdanning som det også) og hun har faktisk tidligere sagt at jeg er som hennes private psykolog, noe jeg den gangen syns var en veldig rar ting å si. Jeg har prøvd å tatt avstand når hun senere har ymtet frempå med lignende tema, men denne gangen ble det ikke sånn. Jeg har et behov for å hjelpe, og det medfører selfølgelig kinkige situasjoner iblant. Men jeg skulle nok ønske i denne situasjonen at hun hadde tatt mer ansvar. 

Anonymkode: 4983f...745

Jeg sitter meg sterkt inntrykk av at hun manipulerer og bruker deg. Ikke ved din far ryggen.

Anonymkode: f9e79...fa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg sitter meg sterkt inntrykk av at hun manipulerer og bruker deg. Ikke ved din far ryggen.

Anonymkode: f9e79...fa8

Ts her. Tusen takk, jeg har også fått en snikende følelse av det. Jeg vil samtidig gi henne muligheten til å snakke med han før jeg gjør det.

Anonymkode: 4983f...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

hun og far krangler mye, at de skriker og kjefter på hverandre og at de begge har sagt i affekt at de vil skilles og flytte fra den andre.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men nå kjenner jeg at det gnager og at pappa burde vite hvor hun står i dette

 
Jeg tenker at han allerede vet hvor hun står i dette. Det høres ikke ut som at det er noen hemmelighet for noen i familien.  
Jeg synes ikke du behøver å bli innblandet i deres samliv. De tar begge et valg om å bli.   
Hvis noen av dem tar opp temaet med deg igjen så sett en grense og si at du ikke ønsker å bli innblandet. 

Anonymkode: fda80...4b5

[AnonymBruker]

Gjør ingenting.

Det spiller ingen rolle hva hun har sagt til deg. De har sitt eget forhold. Han har vært like mye til stede i deres krangler. Enten løser de det, eller ikke.

Anonymkode: 86bca...2b4

[AnonymBruker]

Jeg liker å gjøre livet mitt vanskelig, men jeg vet ikke hvorfor egentlig, har bare interesse av det. Uten noe drama, så forsvinner liksom helt gnisten. Snille mennesker er kjedelige, jeg trenger spenning og drama, noen som er passe slem mot meg slik at jeg aldri føler meg for trygg. Hvis ting blir for godt og trygt så lager jeg meg nye problemer, det er litt rart egentlig. Kanskje jeg bør ta meg en tur å sjekke meg hos legen? Men ser jo at alle andre damer her inne er på samme måte, så vet ikke jeg

Anonymkode: 56bf8...22b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg liker å gjøre livet mitt vanskelig, men jeg vet ikke hvorfor egentlig, har bare interesse av det. Uten noe drama, så forsvinner liksom helt gnisten. Snille mennesker er kjedelige, jeg trenger spenning og drama, noen som er passe slem mot meg slik at jeg aldri føler meg for trygg. Hvis ting blir for godt og trygt så lager jeg meg nye problemer, det er litt rart egentlig. Kanskje jeg bør ta meg en tur å sjekke meg hos legen? Men ser jo at alle andre damer her inne er på samme måte, så vet ikke jeg

Anonymkode: 56bf8...22b

😂 Takk! Skal ta det til meg. Kan bli bedre på grensesetting. 

Anonymkode: 4983f...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er en 32 år gammel datter som har blitt litt fanget i et dilemma. Min stemor har betrodd seg til meg med at hun og far krangler mye, at de skriker og kjefter på hverandre og at de begge har sagt i affekt at de vil skilles og flytte fra den andre. Hun sier at hun oppriktig vurderer det, men samtidig ikke tror det vil skje med det første. I mange år har hun hintet om lignende ting, men denne gangen var det en samtale mellom oss på 3 timer der hun ventilerte om alt til meg. Pappa på sin side er en mer rolig type som jeg vet har temperament, men han ville aldri fortelle noe som hadde fått meg til å føle at jeg står i en skvis mellom de, som jg føler nå. Hun sier at når hun har prøvd å snakke md han så har han sagt at han syns de har det fint og at det er normalt med litt krangling, og at han ikke har ment det når han har sagt at han vil flytte ut (det er jo ikke greit å si selfølgelig). Stemor avsluttet samtalen med å si at han ikke ville likt det dersom han visste hva hun hadde sagt, og jeg sa at jg ikke skulle si noe.

Men nå kjenner jeg at det gnager og at pappa burde vite hvor hun står i dette, tilogmed kanskje at hun faktisk har snakket med meg om det. Det er jo pappa jeg er nærmest, emosjonelt og i kontakt. Har aldri følt meg spesielt nær stemor og har lenge opplevd at hun behandler meg og mine søsken mer som noen hun må forholde seg til enn barna til mannen sin. Likevel vil jeg jo ikke gå bak ryggen hennes eller å gjøre vår relasjon vanskeligere. 

Har noen vært i lignende situasjon eller har noen tanker om hva som kan være lurt å gjøre? Ville dere respektert stemors ønske eller gjort noe annet? Hun er jo tydelig i en svært krevende situasjon og jeg vil jo helst ikke gjøre det verre for henne heller.

Anonymkode: 4983f...745

Folk som ''truer'' i krangler/diskusjoner gidder jeg ikke. Så her skjønner jeg din stemor. Folk som er så emosjonelt umodne at de trur med ting de ikke mener, de er ikke verdt å samle på. Har ved to anledninger dumpet kjærester som har holdt på slik.

M37

Anonymkode: 7be41...043

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Folk som ''truer'' i krangler/diskusjoner gidder jeg ikke. Så her skjønner jeg din stemor. Folk som er så emosjonelt umodne at de trur med ting de ikke mener, de er ikke verdt å samle på. Har ved to anledninger dumpet kjærester som har holdt på slik.

M37

Anonymkode: 7be41...043

TS. Helt enig i at det er håpløst å komme med tomme trusler. Så ja, det her er ikke svart/hvitt. Men her var problemet mitt kanskje mer at jeg lurte på hva jeg kunne gjøre når jeg ikke kan snakke med han om det selv. 

Anonymkode: 4983f...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er en 32 år gammel datter som har blitt litt fanget i et dilemma. Min stemor har betrodd seg til meg med at hun og far krangler mye, at de skriker og kjefter på hverandre og at de begge har sagt i affekt at de vil skilles og flytte fra den andre. Hun sier at hun oppriktig vurderer det, men samtidig ikke tror det vil skje med det første. I mange år har hun hintet om lignende ting, men denne gangen var det en samtale mellom oss på 3 timer der hun ventilerte om alt til meg. Pappa på sin side er en mer rolig type som jeg vet har temperament, men han ville aldri fortelle noe som hadde fått meg til å føle at jeg står i en skvis mellom de, som jg føler nå. Hun sier at når hun har prøvd å snakke md han så har han sagt at han syns de har det fint og at det er normalt med litt krangling, og at han ikke har ment det når han har sagt at han vil flytte ut (det er jo ikke greit å si selfølgelig). Stemor avsluttet samtalen med å si at han ikke ville likt det dersom han visste hva hun hadde sagt, og jeg sa at jg ikke skulle si noe.

Men nå kjenner jeg at det gnager og at pappa burde vite hvor hun står i dette, tilogmed kanskje at hun faktisk har snakket med meg om det. Det er jo pappa jeg er nærmest, emosjonelt og i kontakt. Har aldri følt meg spesielt nær stemor og har lenge opplevd at hun behandler meg og mine søsken mer som noen hun må forholde seg til enn barna til mannen sin. Likevel vil jeg jo ikke gå bak ryggen hennes eller å gjøre vår relasjon vanskeligere. 

Har noen vært i lignende situasjon eller har noen tanker om hva som kan være lurt å gjøre? Ville dere respektert stemors ønske eller gjort noe annet? Hun er jo tydelig i en svært krevende situasjon og jeg vil jo helst ikke gjøre det verre for henne heller.

Anonymkode: 4983f...745

Her kan du jo takke deg selv. Burde jo aldri satt deg i denne situasjonen. Hadde gitt fint beskjed om at dette må de ordne opp i selv. Foreslått at de bør søke profesjonell hjelp.

Anonymkode: 59d36...ad9

[AnonymBruker]

Tenker du bare skal holde deg langt unna å blande deg. Vær en støtte til begge sider, uten å ta parti. 

Anonymkode: 94afb...d8f

[AnonymBruker]

Skal aldri snakke med deg om slikt igjen.. 

Anonymkode: 8eacc...8de

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon og upassende av henne. Jeg ville nok tatt det som et signal om at de kanskje går fra hverandre og at hver sak har to sider. Ville  nok nevnt for far at hun hadde lettet hjertet sitt litt for deg, men at du tenker at du ikke ønsker å bli involvert og at du håper de finner ut av det på den måten de ønsker det. At han skal tenke på seg selv og leve sitt beste liv. Mulig hun blir sur, men det får hun bare bli. Du trenger ikke si detaljer fra samtalen, bare at hun lettet hjertet sitt. 

Anonymkode: bf666...ea0

[AnonymBruker]

Ufint av henne. Men jeg forstår ikke at du lar det gå så langt når din lojalitet er hos far? 

Når jeg føler folk prater med meg om ting jeg ikke vil vite, ting jeg er uenig i, ting jeg mener ikke er min sak, så bryter jeg bare av samtalen. Bare denne uka har jeg sagt til en kollega "du, jeg forstår at dette er sårt for deg, men jeg føler ikke jeg er riktig person for denne samtalen". Og noe tilsvarende til en bekjent som begynte å snakke om noe intimt. 

Anonymkode: cf160...8c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Ufint av henne. Men jeg forstår ikke at du lar det gå så langt når din lojalitet er hos far? 

Når jeg føler folk prater med meg om ting jeg ikke vil vite, ting jeg er uenig i, ting jeg mener ikke er min sak, så bryter jeg bare av samtalen. Bare denne uka har jeg sagt til en kollega "du, jeg forstår at dette er sårt for deg, men jeg føler ikke jeg er riktig person for denne samtalen". Og noe tilsvarende til en bekjent som begynte å snakke om noe intimt. 

Anonymkode: cf160...8c6

Ja, det skal jeg bli flinkere på. Takk! 

Anonymkode: 4983f...745