Moralsk/emosjonelt dilemma i familie

[AnonymBruker]

Jeg er en 32 år gammel datter som har blitt litt fanget i et dilemma. Min stemor har betrodd seg til meg med at hun og far krangler mye, at de skriker og kjefter på hverandre og at de begge har sagt i affekt at de vil skilles og flytte fra den andre. Hun sier at hun oppriktig vurderer det, men samtidig ikke tror det vil skje med det første. I mange år har hun hintet om lignende ting, men denne gangen var det en samtale mellom oss på 3 timer der hun ventilerte om alt til meg. Pappa på sin side er en mer rolig type som jeg vet har temperament, men han ville aldri fortelle noe som hadde fått meg til å føle at jeg står i en skvis mellom de, som jg føler nå. Hun sier at når hun har prøvd å snakke md han så har han sagt at han syns de har det fint og at det er normalt med litt krangling, og at han ikke har ment det når han har sagt at han vil flytte ut (det er jo ikke greit å si selfølgelig). Stemor avsluttet samtalen med å si at han ikke ville likt det dersom han visste hva hun hadde sagt, og jeg sa at jg ikke skulle si noe.

Men nå kjenner jeg at det gnager og at pappa burde vite hvor hun står i dette, tilogmed kanskje at hun faktisk har snakket med meg om det. Det er jo pappa jeg er nærmest, emosjonelt og i kontakt. Har aldri følt meg spesielt nær stemor og har lenge opplevd at hun behandler meg og mine søsken mer som noen hun må forholde seg til enn barna til mannen sin. Likevel vil jeg jo ikke gå bak ryggen hennes eller å gjøre vår relasjon vanskeligere. 

Har noen vært i lignende situasjon eller har noen tanker om hva som kan være lurt å gjøre? Ville dere respektert stemors ønske eller gjort noe annet? Hun er jo tydelig i en svært krevende situasjon og jeg vil jo helst ikke gjøre det verre for henne heller.

Anonymkode: 4983f...745

[AnonymBruker]

Kanskje det beste er at alle tre setter seg sammen isåfall. Da kommer den mest nøytrale versjonen ut, og det kan forhåpebtligvis løses enkelt og greit. Mulig du kan unnsklyde deg raskt og la dem fortsette samtalen på egenhånd.

Anonymkode: e478d...99b

[AnonymBruker]

Du skulle ikke hatt en tre timers samtale med henne når det er faren din du påstår at du er lojal til.

Hun står fritt til å flytte ut og burde ikke diskutere saken med deg. Dette er noe mellom de to. 
 

Han er faren din, tenker hun at du ser ham kun som en litt vanskelig samboer av henne? 

Anonymkode: ab50c...ea1

[Sniff76]

Du er nærmest din pappa, skriver du, - du burde ikke hørt på kun hennes versjon og klaging i 3 timer, tenker jeg. De må ordne opp i det selv. Du er ikke part i dette og om du skal gjøre noe, er det å la pappaen din ventilere til deg om du synes det er ok, og passe på ham hvis det ender med brudd og han har det vondt 😊

[AnonymBruker]

Hun trengte noen å snakke med, og du vurderer å bryte hennes tillit? Alt handler ikke om deg. 

Anonymkode: 54756...ebe

[AnonymBruker]

TS her. Ja, det burde ikke gått så langt. Jeg burde sagt at jeg ikke ville høre om det, men nå kan jeg ikke gjøre noe med det dessverre. Tror ikke vi kommer til å ha en treveissamtale på mitt initiativ hvertfall, det må de i så fall initiere. Jeg inntok en terapeutrolle i samtalen, og det har jeg lenge gjort med henne. Sånn bør det ikke være. Folk behandler deg slik du legger til rette for. Og ja, det er pappa jeg ville vært mest til stede for dersom det ble brudd mellom de. Men i tilfelle det ikke skjer og jeg må forholde meg til stemor resten av livet, er det greit å være varsom i måten jeg opptrer på nå. 

Anonymkode: 4983f...745

[AnonymBruker]

Jeg ville ha snakket med stemor igjen. Da ville jeg sagt at jeg har tenkt mye på samtalen deres, og at du syns det er vanskelig. Du er glad i faren din og ønsker ikke å være i den situasjonen hun satte deg i med betroelsene sine. Du kan f.eks si at du ønsker at hun snakker med faren din om de tingene hun sa til deg, og at hvis hun ikke gjør det så kommer du til å gjøre det. Da har hun valget, og du går ikke bak ryggen hennes heller. Dessuten får du sagt fra om hvor du står. 

Anonymkode: 4125c...642

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun trengte noen å snakke med, og du vurderer å bryte hennes tillit? Alt handler ikke om deg. 

Anonymkode: 54756...ebe

Nei, her handler det mer om pappa. 

Anonymkode: 4983f...745

[AnonymBruker]

Tenker det er viktig om hun ba deg ikke si noe til din far, før hun fortalte deg dette. Hvis hun først fortalte, og etterpå ba deg tie om det, er det ikke noe hun kan forvente. Men også mulig din far vil være mest opprørt over at hun har fortalt dette til deg, og da vil det jo ikķe hjelpe å si noe. Kanskje du skal be henne om å være ærlig med din far.

Anonymkode: 972a9...e7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker det er viktig om hun ba deg ikke si noe til din far, før hun fortalte deg dette. Hvis hun først fortalte, og etterpå ba deg tie om det, er det ikke noe hun kan forvente. Men også mulig din far vil være mest opprørt over at hun har fortalt dette til deg, og da vil det jo ikķe hjelpe å si noe. Kanskje du skal be henne om å være ærlig med din far.

Anonymkode: 972a9...e7d

Ja, hun fortalte først og så sa hun at han ikke ville likt det dersom han visste hva hun hadde sagt. Hun sa også flere ganger i samtalen at det er dumt å fortelle meg det siden jeg er datteren hans, men likevel fortsatte hun. 

Ja, jeg tror han vil reagere på han hun har fortalt det til meg. Jeg er litt redd for at det vil ødelegge mer mellom de. 

Anonymkode: 4983f...745

[Carrot]

Hvis det virkelig plager deg snakk med pappa`n din og stå i det som evt kommer i forhold til relasjonen til henne etterpå. Alternativet er å ikke si noe og så si fra til henne om anledningen byr seg at du syns det er problematisk at hun bruker deg som ventil for din far, ingen barn borde oppleve dette uansett alder. 

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hva hun ventilerte om. Dersom det var relativt vanlige samlivsproblemer burde hun heller gått til en annen, dersom disse problemene har sitt utspring i f.eks. alkoholmisbruk kan jeg forstå det bedre. 

Anonymkode: 8e149...c70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det kommer litt an på hva hun ventilerte om. Dersom det var relativt vanlige samlivsproblemer burde hun heller gått til en annen, dersom disse problemene har sitt utspring i f.eks. alkoholmisbruk kan jeg forstå det bedre. 

Anonymkode: 8e149...c70

Ja, helt enig. Det er ikke snakk om vold eller rusmisbruk på noen måte. Det handler om at hun ikke føler seg sett og anerkjent av han, og at han er dårlig til å se henne i hverdagen. Hun klaget på at han aldri spør hvordan hun har det og hun føler at han ikke setter pris på henne. 

Anonymkode: 4983f...745

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Kanskje det beste er at alle tre setter seg sammen isåfall. Da kommer den mest nøytrale versjonen ut, og det kan forhåpebtligvis løses enkelt og greit. Mulig du kan unnsklyde deg raskt og la dem fortsette samtalen på egenhånd.

Anonymkode: e478d...99b

I samlivsrelasjoner har det ikke noe å si hva som er den nøytrale versjonen. Spørsmålet er jo bare om de gidder å leve slik eller ikke. 

TS, jeg hadde kjørt ren bløff. Si du føler at det virker som stemor sliter/virker noe ulykkelig og spurt om hun har det bra? Minnet han på at happy wife er happy life. Hvis han fortsatt ikke gidder å ta tak i det så får han leve med konsekvensene av sine egne livsvalg og slapphet.

Anonymkode: 39b39...598

[AprilLudgate]

Dette hadde jeg ikke giddet forholde meg til.

De får leve sitt liv, og prøver hun igjen si noe så svarer du at du ikke ønsker å bli blandet inn i deres relasjon. De får snakke med hverandre. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Ja, helt enig. Det er ikke snakk om vold eller rusmisbruk på noen måte. Det handler om at hun ikke føler seg sett og anerkjent av han, og at han er dårlig til å se henne i hverdagen. Hun klaget på at han aldri spør hvordan hun har det og hun føler at han ikke setter pris på henne. 

Anonymkode: 4983f...745

Det burde hun ventilert til en venninne om eller til en terapeut.

Jeg forstår ikke helt hvorfor hun tenkte du var rette person å ventilere til.

Anonymkode: 8e149...c70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

I samlivsrelasjoner har det ikke noe å si hva som er den nøytrale versjonen. Spørsmålet er jo bare om de gidder å leve slik eller ikke. 

TS, jeg hadde kjørt ren bløff. Si du føler at det virker som stemor sliter/virker noe ulykkelig og spurt om hun har det bra? Minnet han på at happy wife er happy life. Hvis han fortsatt ikke gidder å ta tak i det så får han leve med konsekvensene av sine egne livsvalg og slapphet.

Anonymkode: 39b39...598

Da må hun jo si det til sin mann, ikke ts?!

Eller si til sin mann: «Vi må i parterapi»

Anonymkode: 8e149...c70

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Ja, helt enig. Det er ikke snakk om vold eller rusmisbruk på noen måte. Det handler om at hun ikke føler seg sett og anerkjent av han, og at han er dårlig til å se henne i hverdagen. Hun klaget på at han aldri spør hvordan hun har det og hun føler at han ikke setter pris på henne. 

Anonymkode: 4983f...745

Det er sånn hun burde snakke med venninner om, ikke deg som er datteren hans. 

Anonymkode: ab50c...ea1

[AnonymBruker]

Utspekulert dame hun der. Hun fôrer deg i 3 timer med dritt om din far og avslutter med at du ikke skal si noe. Tror jeg vet hvem som er det egentlige problemet her.

Anonymkode: f9e79...fa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Utspekulert dame hun der. Hun fôrer deg i 3 timer med dritt om din far og avslutter med at du ikke skal si noe. Tror jeg vet hvem som er det egentlige problemet her.

Anonymkode: f9e79...fa8

Ts her. Ja, det er nesten litt sånn jeg tenker også... Men samtidig vet jeg at hun sikkert nok er i en livskrise og da kan man jo finne på rare ting. Men hun har som jeg tidlegare skrev gjort lignende opp gjennom årene, men hun har aldri sagt at jeg ikke skal si det til far. Det lå kanskje i temaet likevel denne gangen. Men ja, jeg har nok opptrådt som en terapeut for henne (har faktisk utdanning som det også) og hun har faktisk tidligere sagt at jeg er som hennes private psykolog, noe jeg den gangen syns var en veldig rar ting å si. Jeg har prøvd å tatt avstand når hun senere har ymtet frempå med lignende tema, men denne gangen ble det ikke sånn. Jeg har et behov for å hjelpe, og det medfører selfølgelig kinkige situasjoner iblant. Men jeg skulle nok ønske i denne situasjonen at hun hadde tatt mer ansvar. 

Anonymkode: 4983f...745