Rettigheter.

[Jewel]

Hvilke rettigheter har man som mann i en situasjon hvor de ha vært sammen før og etter bruddet så finner kvinnen ut at hun har blitt gravid!! Muligheten er 50% for at han er faren til barnet..... Men,så lenge hun ikke vil så får han ikke ta noen farskapstest for å finne dette ut en gang for alle!!

Hun sendte han en melding i helgen og forklarte at han var farn til barnet, da han sa at han ville ta en test for så å ta ansvar uti fra hva resultatet ble.

Hun svarte med at hun bare tullet,men gjorde det fordi hun ville se hvordan han hadde tatt det hvis han hadde vært faren.

Han droppet å svare og ble temmelig irritert over slik barnslig oppførsel....

Da hun sendte en melding til og skrev at hun håpet han ikke ble sur!!!

Da rant det over for meg!!!!!!!!!! :evil:

Lurer fælt på hvordan en slik barnslig person i det hele tatt skal kunne oppdra et barn.....

Men,hvilke rettigheter har samboeren min hvis han skulle være faren!! Hun virker litt ustabil i forhold til hva hun skal bestemme seg for når det kommer til det,og jeg vil ikke at dette skal gå ut over oss.... Men, han har vel ingen rett til å kreve farskapstest uten hennes samtykke??

Og hun kan vel ikke kreve barnebidrag før det er bevist??

Og hvis han er faren, så vil vel ikke barnebidrag gjelde fra etter den dagen han tok testen??

Takker for all informasjon jeg kan få i denne saken!! :blunke:

[Psst...]

Hei.

Hvis hun krever ham for barnebidrag, kan han kreve farskapstest. Jeg er litt usikker på om han kan kreve testing hvis hun ikke krever ham for noe.

Etter en eventuell farskapstest, tror jeg han kan bli krevd for bidrag fra den dag han ble informert om at han er far til barnet.

Uansett kan dere ta kontakt med trygdekontoret. Der vil dere få alle de opplysninger dere trenger.

[Gjest Anonymous]

Dersom han skal ta på seg farskapet må det skrives under på et papir allerede på sykehuset. Hvis han ikke skriver under på disse og han alikevel blir oppført som far og krevd for bidrag, men nekter tror jeg en DNA test vil bli krevd av myndighetene. Er ikke sikker på regelverket for dette, men det vet man kanskje på Trygdekontoret eller noe sånt?

En kompis av meg var borti nesten det samme. Han nektet farskap og ble innkalt til DNA-test. Den beskjeden kom fra Lensmannen i kommunen.

Han var forøvrig faren da.

[Lindis]

Dette var fælt. For en kjerring! Det går ikke an å oppføre seg sånn. :evil:

Hvis ikke hun går med på farskapstest, tror jeg ikke hun kan kreve barnebidrag heller. Ihvertfall hvis han ikke står på fødselsattesten, noe han neppe gjør.

Hvis samboeren din vil vite om han er far til barnet, ser det ut til at han må gå rettens vei for å kreve farskapstest. Jeg råder dere til å snakke ordentlig sammen om dette, og eventuelt ta kontakt med jussformidlingen, advokat og trygdekontor om hvordan dere skal forfølge dette.

Husk at også barnet har rettigheter, og det trenger også en far.

Lykke til!

[Gjest Hubro]

Blir litt oppgitt over at ting som dette ikke tas mer alvorlig, spesielt av mor i dette tilfellet. Farskap er ikke bare et spørsmål om bidrag, men like mye et spørsmål om å være med å ta vare på et barn man er far eller mor til.

Når det gjelder selve farskapet, så kan det kreves DNA-test før endelig farskap fastsettes, og før noen pålegges å betale bidrag.

I dette tilfellet synes jeg også det er riktig å stile et spørsmål til den som kan være far til barnet:

Er ikke han interessert i å vite om han har et barn eller ikke? Er ikke han, uavhengig av bidrag, interessert i å være til stede i barnets oppvekst dersom han er far?

[Gjest Anonymous]

Når barnet er født, kan han stevne henne for tingretten for å få henne til å medvirke til DNA-test, evt. kan han gjøre dette i samarbeid med fylkesmannen.

[Jewel]

Blir litt oppgitt over at ting som dette ikke tas mer alvorlig, spesielt av mor i dette tilfellet. Farskap er ikke bare et spørsmål om bidrag, men like mye et spørsmål om å være med å ta vare på et barn man er far eller mor til.

Når det gjelder selve farskapet, så kan det kreves DNA-test før endelig farskap fastsettes, og før noen pålegges å betale bidrag.

I dette tilfellet synes jeg også det er riktig å stile et spørsmål til den som kan være far til barnet:

Er ikke han interessert i å vite om han har et barn eller ikke? Er ikke han, uavhengig av bidrag, interessert i å være til stede i barnets oppvekst dersom han er far?

Klart dette tas alvorlig!!!! Men, hun sier at han ikke er faren og da er det jo greit å vite hvilke rettigheter man har hvis hun plutstelig skulle ombestemme seg!!! Og det har aldri vært noe spørsmål om han vil være tilstede under barnets oppvekst! Det har hele tiden vært en selvfølge hvis han var faren.... Begynner selv å bli sliten av hele oplegget hennes nå, og vil ha et svar slik at vi kan roe oss ned med situasjonen og gjøre det beste vi kan for at alt skal føles riktig for alle parter.....