Klarer ikke bli med på tilstelning på skolen..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

 

Vil bare påpeke at å få angst pga overbelastning av nervesystemet ikke er det samme som vanlig angst.

Ved vanlig angst har man en irrasjonell frykt, og eksponering innenfor tålegrensen er nyttig, for det lærer kroppen og sinnet at «dette var jo ikke farlig likevel».

Ved overbelastning av nervesystemet (utbrenthet om du vil) så har ikke personen egentlig en irrasjonell frykt for menneskene, aktiviteten eller hva det måtte være, slik som ved vanlig angst - man har derimot en rasjonell frykt for ytterligere overbelastning. Kroppen og nervesystemet trenger desperat hvile, og da er hvile den eneste medisinen. 

Det betyr ikke at man aldri skal delta på ting som trigger, men man er nødt til å gjøre prioriteringer slik at man går i pluss over tid. For mange innebærer dette å unngå situasjoner med mange mennesker, lyder og inntrykk, særlig i starten av utbrentheten.

Sliter man med angst/panikk grunnet overbelastning av nervesystemet er dette viktig å være obs på. Én ting er at man kanskje tenker at eksponering er bra for alle med angst, da kan man ende opp med å gjøre mer skade enn nytte.

En annen fare er at man kanskje opplever bedring ved å isolere seg, og dermed tror at man ikke «tåler» mennesker/mye inntrykk i det hele tatt, og ender opp med å leve isolert i alt for lang tid. Da kan det plutselig utvikle seg til en vanlig angstlidelse, og i tillegg vil man da frykte eksponering ettersom man har erfaring med at det førte til forverring tidligere.

Til TS: jeg har vært i din situasjon, og vet hvor vondt det er. Slik du beskriver det så tror jeg fint du kan være hjemme uten dårlig samvittighet ❤️ For min del hjalp det med langvarig sykemelding og hormonbehandling mot perimenopause - nå kan jeg fint være med på slike arrangementer igjen, uten å bli helt ødelagt av det. Men veien dit var lang, og jeg har også stått over min del av avslutninger, foreldremøter og dugnader. 

Ps: ingen av barna har tatt skade av det 😄💛

Anonymkode: 720e4...277

Vi er iallefall to som tenker helt likt, godt å høre i denne pushetråden.

Anonymkode: a093c...38f

[AnonymBruker]

Hold deg nært utgangen. Om du føler at du får et angstanfall skal du puste rolig og tenke på ting rundt deg. Kjenn godt etter og fokuser på en og en ting. 5 ting jeg kan se, 4 ting jeg kan ta på/ føle, 3 ting jeg hører, 2 ting jeg lukter, 1 jeg smaker.

Pust i firkant, pust ut i 4 sekund, hold pusten i 4 sekund, inn 4 sekund, ut 4 sek. Se for deg en firkant mens du puster.

Hilsen meg som dessverre har for mye kunnskap om dette

Anonymkode: 8472a...9fe

[Fone]

Med så stor usikkerhet ville jeg sent en melding til legen. Et svar derfra vil være noe konkret å forholde seg til, og ikke en skal spørre om hvordan en skal best kan forholde seg til sykdommen sin. Kan virke som om usikkerheten og behov for støtte uansett hvilket valg du tar er viktig for deg.

Jeg har både dratt og ikke dratt på mitt barn sine. Og det er med andre for å se på. Det er ikke deg eller ingen. Og tenk på alt det har å fortelle når det kommer hjem om du ikke er der.

Håper du kan være fornøyd med deg selv og det valget du ender med å ta. Det er det som er viktigst. At du er en mamma som har overskudd til barnet, ikke nødvendigvis alt samfunnet legger opp til. 

Endret 9 timer siden av Fone

[AnonymBruker]

Jeg sliter med angst og har en unnvikende pf. Men neste uke stiller jeg selvsagt på juletrefest til guttungen. Uten mannen. Han er på jobb. Er bare å bite tenna sammen. For barnet mitt. Da kommer mine problemer i andre rekke.. 

Anonymkode: a3d1a...f53

[AnonymBruker]

Litt usikker på hva slags svar du vil ha. Om vi synes det er greit? Det er jo opp til deg.

Hva tenker du er det verste som kan skje da? At du får panikkanfall? Kan love deg det er flere i det rommet som har opplevd det, akkurat det kommer til å gå helt fint 😊 

Anonymkode: 9db33...313

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Ro ned? Jeg er helt rolig, men for barna mener jeg det er viktig at vi gjør ekstra. Juleavslutning er syv ganger i barnas liv. De husker når du ikke var der, men klart omgangssyke da kan man f.eks bruke facetime så er man der likevel. 
Jeg har angst pga utmattelse, jeg er syk. Jeg får også råd av leger å kutte ut alt i livet. Kutte ned på aktiviteter til barna, ikke dra på avslutninger osv. 

Barna mine har ikke bedt om en mor som ikke takler det minste i livet, derfor sparer jeg alt til å få til det minimum. 
Jeg er ikke på hele juleavslutningen, jeg er på da de opptrer. Fotballkamp og juleavslutning er to helt forskjellige ting. Den ene skjer 1 gang i løpet av året, den andre skjer 30 ganger i løpet av året. 
Jeg forstår ts, men det er viktig at vi voksene også forstår hva slike kjedelige juleavslutninger er for barna. 
Så om ts kan finne en løsning for i det minste å se opptreden til barnet så vinner begge på dette. Skal man bli redd for livet for den tapper deg for all energi så har man tapt før man har begynt. 
Jeg har alvorlig fatigue, med den kom også angst. Det hører ofte sammen dessverre. 
Ts ikke vær redd for angsten, eller at noen skal se den. Jeg lover deg at 90% forstår, jeg fikk det mye lettere når jeg åpner meg. Var ærlig med både barn og venner rundt. 
Angst er dritt, men den er ikke farlig, som en sa til meg svimer du av får du i det minste puste igjen for da slapper kroppen av. 
Jeg skriver ikke dette for å være slem, men ja dessverre står mange barn uten foreldre som er tilstede og de kjenner det på kroppen. 

Anonymkode: 52c34...a92

Jeg tvinga meg med på juleavslutning, - 4 dager etter en større operasjon, skrev meg til og med tidligere utav sykehuset "for jentungen skulle synge, kan da ikke ligge her å dra meg!!"  fikk ikke tid til å hente morfin på apoteket engang...den angret jeg på du... 

Supermamma vettu!! Året før måtte jeg jobbe, så kunne ikke stille, ho hadde resten av familien der da. Men denne gangen skulle jeg avgårde. 

Og det jentungen, som nå er voksen, husker aller, aller best, er den drepende dårlige samvittigheten ho fikk når ho såg mor, bleik og svettende og ødelagt av smerter på første rad i salen. Ho var skikkelig lei seg for att jeg tvinga meg igjennom det der. Og mer redd og bekymret, enn glad for å se mitt bleike oppsyn. 

Jeg trodde jo jeg tok meg skikkelig i hop jeg, men holdt seriøst på å besvime av elendigheten. Avslutningen husker jeg ingenting av, ikke sangen heller. 

Men, bevares, jeg stilte opp!! 

 

 

Anonymkode: f31c4...f9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Tusen takk for alle gode råd ❤️❤️ 

hvordan er det for dere andre som sier dere har kjent på dette selv? Hvordan opplever dere panikkanfallet?

jeg opplever det som at halsen snurper seg som et sugerør og det blir så vanskelig å puste..prøver alt jeg kan å puste rolig og mindre..men kroppen bare tar overhånd og kjører på med prikking og nummenhet osv..da bare klarer jeg ikke å stå i det🫣 er det slik for dere andre også? Jeg føler det eneste som hjelper meg ut av panikkanfallet er å komme meg bort og hjem…men det sier seg jo selv at det ikke er lurt🙈 itillegg er jeg redd for å bli sittende ved siden av noen med parfyme..da snurper halsen min seg også🙈

tror jeg skal prøve..satse på å sitte/stå bakerst og gå litt inn og ut kanskje..i værste fall sette meg i bilen eller gå meg en tur ute. 
jeg vil jo så gjerne..er ikke meg i det hele tatt å vurdere en gang å gå glipp av noe med barna ❤️

Anonymkode: 11432...bbc

Du er ikke alene ❤️ Dette er typisk triggende situasjon for meg også, så jeg vet godt hvor mye du gruer deg.

Om du klarer å prøve, så er det bra. Om du ser at presset blir FOR stort den dagen, så dropp det og prøv å ikke straffe deg selv for mye av negative tanker. Vi har alle våre tålegrenser og det har ingenting med å ikke ønske å være der for barnet.  Uansett hva du ender opp med, så heier jeg på deg! Du gjør så godt du kan og noen ganger er det å presse seg og andre ganger er det å godta noe vi ikke klarer å styre. 

Anonymkode: 71cb4...3e0