Klarer ikke bli med på tilstelning på skolen..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Er litt uenig med deg her. For i perioder kan man ha angst og være nedkjørt. Når kroppen og nervesystemet får roet ned. Nok søvn o.l vil det gå over. Jeg har hatt lammende angst før, da klarte jeg ingenting. Så går det seg til og jeg klarer alt igjen. Man blir ikke i angsten for evig selv om man er inne i en dårlig periode. Men det handler om å ta små steg. Ts må selv kjenne på hva som er små steg og hva som er overveldende mye. Å eksponere seg skal hjelpe mot angsten, men eksponeringen må skje gradvis, slik at ts får mestring. Er du redd for å sitte på buss f eks kan man øve på en mindre tur på 5- 10 min. Man kjører ikke Lindesnes - Trondheim da. Å mestre angsten - dreper angsten 

Anonymkode: b8d37...11a

Ok, men da må man kanskje søke behandling for det. Å behandle angst på egenhånd går som regel ikke. Man kan ikke bare sitte å vente på at det skal gå over en dag. Eksponering er kjent som metode.

Anonymkode: 139fd...189

[Anonym90059005]

Lov å ta en spiseskje med ta-seg-sammen og bare bli med også. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker som om du er mer redd for hva folk vil synes enn for panikkanfallet i seg selv. Og da synes jeg du burde dra. Du vet jo selv at det ikke er farlig, men du er redd for reaksjonen du evt får og hva andre vil tenke om det.

Eksponering er sunt, og her har du mulighet til å tilpasse (sitte i bilen og vente til det nærmer seg hans tur, sitte nær utgangen, fokusere på å filme /telle stoler/telle trinn på trappa/pinner i ribbeveggen, you name it. Mye som kan ta fokus vekk fra selve opplevelsen, du har støtte i de du har med deg, og blir det FOR ille akkurat når han synger, så får du gå ut da. Da har du ihvertfall prøvd, istedenfor å gi opp uten å ha testet det. Tenk om det går greit? Da har du mestret og gitt sønnen din en god opplevelse også!

Angst er ikke farlig. Det vet du, det skjønner jeg på deg. Jeg skjønner også at du kvier deg for å få et panikkanfall, det er ekstremt ubehagelig og kan oppleves pinlig. Men legg strategier i forkant, tenk på hva du skal tenke på, hvor du skal være under opptreden, hva du gjør hvis sånn og sånn - så følger du bare det og trenger ikke å tenke. Ikke bli hjemme "i tilfelle"!

Anonymkode: 22232...e0a

[AnonymBruker]

Dersom barnet mitt skulle opptre hadde ingenting hindret meg for å møte opp for å se på.

Anonymkode: 5883e...0d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for alle gode råd ❤️❤️ 

hvordan er det for dere andre som sier dere har kjent på dette selv? Hvordan opplever dere panikkanfallet?

jeg opplever det som at halsen snurper seg som et sugerør og det blir så vanskelig å puste..prøver alt jeg kan å puste rolig og mindre..men kroppen bare tar overhånd og kjører på med prikking og nummenhet osv..da bare klarer jeg ikke å stå i det🫣 er det slik for dere andre også? Jeg føler det eneste som hjelper meg ut av panikkanfallet er å komme meg bort og hjem…men det sier seg jo selv at det ikke er lurt🙈 itillegg er jeg redd for å bli sittende ved siden av noen med parfyme..da snurper halsen min seg også🙈

tror jeg skal prøve..satse på å sitte/stå bakerst og gå litt inn og ut kanskje..i værste fall sette meg i bilen eller gå meg en tur ute. 
jeg vil jo så gjerne..er ikke meg i det hele tatt å vurdere en gang å gå glipp av noe med barna ❤️

Anonymkode: 11432...bbc

 

Du har ikke tenkt på om du kan ha astma da?

Jeg har astma og kan reagere slik på bl.a sterk parfyme. Får også en sterk trang til å bare komme meg vekk, som jo naturlig er når en blir utsatt for en trigger som hindrer pusten.

Husk at om du har angst så utelukker det ikke at en kan ha andre ting i tillegg. Dumt å legge alt en opplever av symptomer på angsten, selv om jeg vet angst kan gi følelsen av tung pust. Bare blir litt obs når du sier du reagerer på en konkret trigger som sterk parfyme - akkurat det høres veldig astma ut for meg.

 

Anonymkode: 75d10...918

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

 

Du har ikke tenkt på om du kan ha astma da?

Jeg har astma og kan reagere slik på bl.a sterk parfyme. Får også en sterk trang til å bare komme meg vekk, som jo naturlig er når en blir utsatt for en trigger som hindrer pusten.

Husk at om du har angst så utelukker det ikke at en kan ha andre ting i tillegg. Dumt å legge alt en opplever av symptomer på angsten, selv om jeg vet angst kan gi følelsen av tung pust. Bare blir litt obs når du sier du reagerer på en konkret trigger som sterk parfyme - akkurat det høres veldig astma ut for meg.

 

Anonymkode: 75d10...918

Jo takk for den 😅😉🙈

nei jeg tror ikke jeg har astma..tatt spirometri osv..er bare at jeg vet jeg trigges av parfyme sånn at kroppen forventer det på en måte..tror jeg. Får du prikking og nummenhet av astmaen også?

Anonymkode: 11432...bbc

[AnonymBruker]

Jeg har skrevet et langt svar til deg, TS..

Anonymkode: a093c...38f

[AnonymBruker]

Hei. Har du vurdert å høre med legen om resept på beroligende? 

Anonymkode: 6e588...f7b

[AprilLudgate]

Jeg hadde vært med og sittet i bilen.

Så går du inn, om du klarer - de minuttene sangen er. Stå helt bakerst. 

Om du ikke klarer det klapper du deg selv på skuldra og sier at du prøvde alt.

Så tar du deg rolige hviledager i for- og etterkant.

Ha med pose i tilfelle hyperventilering, mat og drikke. 
 

Du kan og spørre legen om å få benytte Sobril til særskilte anledninger som dette. Pakka kan ligge på legekontoret, og du henter på forhånd. 
 

Går ellers utfra du prøver ut medikamentell behandling. 
 

Om du samme dag hyperventilerer/kaster opp osv av angsten blir du hjemme. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Dersom barnet mitt skulle opptre hadde ingenting hindret meg for å møte opp for å se på.

Anonymkode: 5883e...0d6

Jo, det kan skje. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Overbelastning av nervesystemet rett og slett🫣 er sykemeldt og prøver å hente meg inn igjen..tror jeg bare har fått masse angst forsi kroppen ikke fungerer rett og slett..situasjoner med mye inntrykk utløser panikkangst 😭

Anonymkode: 11432...bbc

Har du snakket med lege om medisiner? Hjalp min panikkangst veldig.

Jeg har angst for steder hvor jeg føler meg fanget, som møter, kollektivtransport og kino. Men det har hjulpet meg veldig å gi meg selv lav terskel for å gå ut hvis jeg trenger det. Da går angsten ned og jeg får det ofte til likevel.

Anonymkode: c9ce5...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

TS er SYK. Når skal folk forstå at psykisk sykdom er like ille som fysisk sykdom? Det klages og sytes om at psykisk helse blir nedprioritert over hele fjøla i Norge, men hvorfor skal den bli prioritert når så mange mener psykisk syke bare må "ta seg sammen"? Sier du det samme til folk som har migrene, har brukket et bein eller har kreft? "Sett barna dine foran deg selv og skjerp deg?"

Anonymkode: 6476d...be9

TS er syk, ja. Men en type sykdom som krever at hun eksponerer seg for å bli frisk. På samme måte som en som har store beinbrudd må gå på rehabilitering for å bli frisk. Det å gi etter for angsten gjør den bare verre.

Anonymkode: 7484a...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

TS er syk, ja. Men en type sykdom som krever at hun eksponerer seg for å bli frisk. På samme måte som en som har store beinbrudd må gå på rehabilitering for å bli frisk. Det å gi etter for angsten gjør den bare verre.

Anonymkode: 7484a...957

Slutt å gi farlige råd. Eksponering er ikke for alle, alltid. 

Anonymkode: a093c...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slutt å gi farlige råd. Eksponering er ikke for alle, alltid. 

Anonymkode: a093c...38f

Men det kan være rett for Ts.

Det er uansett like farlig om å gi råd om å bli hjemme. Det kan gjøre TS enda verre.

Anonymkode: 7484a...957

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

TS er syk, ja. Men en type sykdom som krever at hun eksponerer seg for å bli frisk. På samme måte som en som har store beinbrudd må gå på rehabilitering for å bli frisk. Det å gi etter for angsten gjør den bare verre.

Anonymkode: 7484a...957

Siden du sammenligner, det er en grunn til at den med beinbrudd ikke skal gå på foten til å begynne med. Det vil gjøre det veldig mye verre. Rehabilitering, riktig gjort, på riktig tidspunkt er bra. Det samme med angst. 

Anonymkode: a093c...38f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Siden du sammenligner, det er en grunn til at den med beinbrudd ikke skal gå på foten til å begynne med. Det vil gjøre det veldig mye verre. Rehabilitering, riktig gjort, på riktig tidspunkt er bra. Det samme med angst. 

Anonymkode: a093c...38f

Ja, eksponering må gjøres på riktig måte. Men på samme måte som en med beinbrudd blir verre av å gjøre ingenting så blir også TS det. Det å bli hjemme har stor sjanse for å gjøre henne verre, på samme måte som en som ikke trener noe kan bli verre etter brudd.

I tillegg synes jeg faktisk man skal pushe seg litt ekstra for sine barn. Hvis det er viktig for barnet at mor er tilstede og ser opptredenen, så synes jeg det trumfer mye, enten det er fysisk eller psykisk sykdom.

Anonymkode: 7484a...957

[AnonymBruker]

Det som hjelper og har hjulpet meg med panikkangst er å ta kontroll på pusten. Det får man vel også beskjed om av helsepersonell når man går i behandling for dette. 

Ved panikkangst strammer man diafragma og pusten sitter helt oppe i halsen. Det er derfor man får en følelse av å bli kvalt og skal dø. Øv på å puste dypt inn gjennom nesen, godt ned i magen og ut gjennom munn. 

Det er lettere sagt enn gjort, jeg har selv måtte jobbe med dette hele livet, men nå mister jeg i hvertfall ikke kontrollen lengre.

Anonymkode: 68ea4...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ro ned. 

Barna husker om mor aldri kom på avslutningene på skolen, barna husker ikke om mor ikke kom en gang. Dessuten, der hvor mor aldri kom var det nok andre ting som også gjorde at det huskes.

Se deg rundt på neste avslutning. Det er mange som ikke er der. Noen er på jobb, noen er syke, noen kunne ikke, blabla. Så fremt man jevnt stiller opp, så misser man noe. Det viktigste er at noen er der, det er ikke så nøye hvem en og annen gang.

Slutt å gi TS mer skam og skyld på toppen av dette. TS, jeg fikk råd av psykologen min om å ikke dra i lignende situasjon som deg. 1. for å hvile, men også 2. for å se at det var null krise at jeg ikke var med for en gangs skyld. Det er en del år siden nå. Husker barna mine at jeg ikke var der? Nei. På samme måte som de ikke husker at far ikke var på alle fotballkamper, fordi jeg var der. De husker heller ikke hvem av oss som kom på nissegrøt i barnehagen, eller hvem som stilte på alle foreldresamtalene. På avslutningen du skal på nå vil mange foreldre være fraværende, noen ligger hjemme å spyr, noen ligger hjemme med angst, noen har så stor uenighet med den andre forelderen at de går annenhver gang. Det går fint, og har gått fint i alle år, ingen bryr seg. 

Men ønsker å gi deg en obs. Når du blir hjemme, ikke bruk energien på skyld og skam og negative følelser til det. Du ble hjemme for å hvile, lov barnet ditt (uten å si det høyt) at du skal gi deg de beste forutsetninger for nettopp oppbyggende hvile, ikke at du skal bli så nedbrutt at du like gjerne kunne dratt. 

Du kommer til å bli frisk. Men nå er du syk, akkurat som andre er syke, det er ikke mindre reellt fordi om sykdommen gir seg utslag i angst. Se på det som et tretthetsbrudd, med litt andre konsekvenser enn at du trenger krykker. 

Til dere andre: det er stor forskjell på den angsten som kommer når man blir utbrent/overbelastet kontra vanlig angst. Eksponering er ikke rett i første, fordi angsten har som formål å få deg til å hvile. Det er kroppens måte å si fra om at nå må du roe ned. Da får man angst for alt og alle. Det betyr ikke at man skal eksponere seg for alt og alle, og fortsette å pushe. Eksponering gjør deg ikke bedre i en sånn situasjon, den gjør deg sykere, for hele formålet med angsten er å få deg ned i knestående og hvile. Du får ikke mestring, fordi du var ikke redd for tilstelningen i utgangspunktet. 

Unngåelse er av og til ikke unngåelse, men nødvendig. Og for disse menneskene, som ofte er pliktoppfyllende og har hatt flere armer og bein enn blekkspruten i lang tid, så er det å pushe seg "for barna" bare enda mer ved på bålet. Hvis man først snakker om eksponering, så er eksponering i denne sammenheng å bli hjemme. Se at det går bra selv om du tar hensyn til deg. 

Hadde situasjonen vært slik at du fungerer i dagliglivet men er livredd for folkemengder så er eksponering kanskje veien å gå, men sammen med terapeut. 

God bedring TS. Du kommer ut av det her til slutt, du også. 

Anonymkode: a093c...38f

Ro ned? Jeg er helt rolig, men for barna mener jeg det er viktig at vi gjør ekstra. Juleavslutning er syv ganger i barnas liv. De husker når du ikke var der, men klart omgangssyke da kan man f.eks bruke facetime så er man der likevel. 
Jeg har angst pga utmattelse, jeg er syk. Jeg får også råd av leger å kutte ut alt i livet. Kutte ned på aktiviteter til barna, ikke dra på avslutninger osv. 

Barna mine har ikke bedt om en mor som ikke takler det minste i livet, derfor sparer jeg alt til å få til det minimum. 
Jeg er ikke på hele juleavslutningen, jeg er på da de opptrer. Fotballkamp og juleavslutning er to helt forskjellige ting. Den ene skjer 1 gang i løpet av året, den andre skjer 30 ganger i løpet av året. 
Jeg forstår ts, men det er viktig at vi voksene også forstår hva slike kjedelige juleavslutninger er for barna. 
Så om ts kan finne en løsning for i det minste å se opptreden til barnet så vinner begge på dette. Skal man bli redd for livet for den tapper deg for all energi så har man tapt før man har begynt. 
Jeg har alvorlig fatigue, med den kom også angst. Det hører ofte sammen dessverre. 
Ts ikke vær redd for angsten, eller at noen skal se den. Jeg lover deg at 90% forstår, jeg fikk det mye lettere når jeg åpner meg. Var ærlig med både barn og venner rundt. 
Angst er dritt, men den er ikke farlig, som en sa til meg svimer du av får du i det minste puste igjen for da slapper kroppen av. 
Jeg skriver ikke dette for å være slem, men ja dessverre står mange barn uten foreldre som er tilstede og de kjenner det på kroppen. 

Anonymkode: 52c34...a92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Overbelastning av nervesystemet rett og slett🫣 er sykemeldt og prøver å hente meg inn igjen..tror jeg bare har fått masse angst forsi kroppen ikke fungerer rett og slett..situasjoner med mye inntrykk utløser panikkangst 😭

Anonymkode: 11432...bbc

 

Jadasikkert29 skrev (23 timer siden):

Du gjør angsten verre ved å unngå sånne ting. Dra. Det er ikke farlig med angst. I verste fall så går du ut litt.

Vil bare påpeke at å få angst pga overbelastning av nervesystemet ikke er det samme som vanlig angst.

Ved vanlig angst har man en irrasjonell frykt, og eksponering innenfor tålegrensen er nyttig, for det lærer kroppen og sinnet at «dette var jo ikke farlig likevel».

Ved overbelastning av nervesystemet (utbrenthet om du vil) så har ikke personen egentlig en irrasjonell frykt for menneskene, aktiviteten eller hva det måtte være, slik som ved vanlig angst - man har derimot en rasjonell frykt for ytterligere overbelastning. Kroppen og nervesystemet trenger desperat hvile, og da er hvile den eneste medisinen. 

Det betyr ikke at man aldri skal delta på ting som trigger, men man er nødt til å gjøre prioriteringer slik at man går i pluss over tid. For mange innebærer dette å unngå situasjoner med mange mennesker, lyder og inntrykk, særlig i starten av utbrentheten.

Sliter man med angst/panikk grunnet overbelastning av nervesystemet er dette viktig å være obs på. Én ting er at man kanskje tenker at eksponering er bra for alle med angst, da kan man ende opp med å gjøre mer skade enn nytte.

En annen fare er at man kanskje opplever bedring ved å isolere seg, og dermed tror at man ikke «tåler» mennesker/mye inntrykk i det hele tatt, og ender opp med å leve isolert i alt for lang tid. Da kan det plutselig utvikle seg til en vanlig angstlidelse, og i tillegg vil man da frykte eksponering ettersom man har erfaring med at det førte til forverring tidligere.

Til TS: jeg har vært i din situasjon, og vet hvor vondt det er. Slik du beskriver det så tror jeg fint du kan være hjemme uten dårlig samvittighet ❤️ For min del hjalp det med langvarig sykemelding og hormonbehandling mot perimenopause - nå kan jeg fint være med på slike arrangementer igjen, uten å bli helt ødelagt av det. Men veien dit var lang, og jeg har også stått over min del av avslutninger, foreldremøter og dugnader. 

Ps: ingen av barna har tatt skade av det 😄💛

Anonymkode: 720e4...277

[AnonymBruker]

Prøv å tenk rasjonelt på angsten: er det verste som kan skje, så ille? Og er det realistisk at det skjer? Og hvis panikkanfall er worst case, hva utløser det? Nervesystemet som oppfatter farer som ikke er der? Anerkjenn at nervesystemet jobber litt ekstra på, men tenk samtidig at det er ingen reelle farer i denne situasjonen. Øv på noen grounding-teknikker som roer kroppen, ta på støydempende øretelefoner, og tenk «uansett hva som skjer, så er det ikke verdens undergang».

Anonymkode: 2e435...c14