Klarer ikke bli med på tilstelning på skolen..

onsdag kl. 23:59

Enkelte har en usunn trang til å uttale seg om alt mulig, også ting de ikke vet stort om.

Det finnes mange grader av angst. Det finnes angst som minner mer om sterk sceneskrekk. Denne kan man "stå i", og så løpe foran orkesteret og gi andre råd om å gjøre det samme for hvis jeg har klart det så klarer du!

Det finnes også angst som sender en på akutten og med nitro under tunga fordi til og med legen tror en har hjerteinfarkt.

Man forteller ikke noen med brukne ben at de må bare prøve å gå og ikke gi næring til smerten.

TS, du MÅ ikke. Du kan hvis du føler deg ok. Prøv å ikke tenke for mye på det nå for da bygger det seg opp og når dagen kommer kan du føle som om du har allerede løpt en maraton og er helt utmattet. Se det an når den dagen kommer, og er du i form så drar du, og er du ikke i form så blir du hjemme.

Ikke spør på nettet, da får du mye pop psykologi.

i går, 06:25

Synes du har fått mange gode råd...tror det e viktig at du prøver litt, og prøver å snu tankegangen litt.

Jeg sliter selv med kronisk sykdom og angst og g vet at slike ting kan være vanskelig.

Men om du allerede nå sitter med negativt tankemønster..dette går ikke..jeg kommer til å få panikk anfall..jeg kommer til å bli sliten neste dag.,da er du jo egentlig alt dont.

Hva om du tenker...ja jeg sliter med angst...det er sikker 20 andre i rommet som har dette. Ja mulighet for at jeg kanskje får panikk anfall er der ..men det kan også være at jeg e der uten at noe skjer.

Jeg gleder meg til å se Barber mitt og neste dG tar jeg en skikkelig rolig dag på sofa.

Som mange skriver..dra.. finnes sted du vil sitte eller stå..om du blør sliten eller tenker puste rom..gå ut..gå på do ..gå ut i bilen..

Eller gå en tur rundt skolen..

Så inn igjen.

Prøve å se at faktisk kan få til dette. Ok får du panikkanfall...da går du ut i bilen...ta deg noe å spise og drikke og sitt der til det er over...da har du prøvd

Om du har negativ tankegang nå..og blir hjemme tror jeg nesten ting som skjer med barnet ditt bare vil bli verre.

i går, 07:45

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Herregud kan du ikke sette sønnen din foran deg selv? Det er 2 timer av livet. Hva er det neste? Det blir bare mer og mer ting du unngår til slutt. Sett en stopper og prioriter sønnen din. Får du angst anfall så får du det. De varer ikke mer enn maks 10 minutter. Fokuser på det du ser rundt deg, hold i armlenene på stolen, kjenn lukten av salen, kjenn bena i gulvet. Vift med tærne inni skoene. Bare pust. Og still opp for sønnen din!!

Anonymkode: b95c1...85b

TS er SYK. Når skal folk forstå at psykisk sykdom er like ille som fysisk sykdom? Det klages og sytes om at psykisk helse blir nedprioritert over hele fjøla i Norge, men hvorfor skal den bli prioritert når så mange mener psykisk syke bare må "ta seg sammen"? Sier du det samme til folk som har migrene, har brukket et bein eller har kreft? "Sett barna dine foran deg selv og skjerp deg?"

Anonymkode: 6476d...be9

i går, 07:45

Sioux skrev (7 timer siden):

Enkelte har en usunn trang til å uttale seg om alt mulig, også ting de ikke vet stort om.

Det finnes mange grader av angst. Det finnes angst som minner mer om sterk sceneskrekk. Denne kan man "stå i", og så løpe foran orkesteret og gi andre råd om å gjøre det samme for hvis jeg har klart det så klarer du!

Det finnes også angst som sender en på akutten og med nitro under tunga fordi til og med legen tror en har hjerteinfarkt.

Man forteller ikke noen med brukne ben at de må bare prøve å gå og ikke gi næring til smerten.

TS, du MÅ ikke. Du kan hvis du føler deg ok. Prøv å ikke tenke for mye på det nå for da bygger det seg opp og når dagen kommer kan du føle som om du har allerede løpt en maraton og er helt utmattet. Se det an når den dagen kommer, og er du i form så drar du, og er du ikke i form så blir du hjemme.

Ikke spør på nettet, da får du mye pop psykologi.

Jepp, masse hobbypsykologer. Jeg har opplevd det samme da jeg slet psykisk - folk bagatelliserte det, lo av det og mente jeg bare måtte skjerpe meg og tenke positive tanker. Så klager de samme folkene på at Norge nedprioriterer psykisk helsevern. Mon tro hvorfor.

Anonymkode: 6476d...be9

i går, 08:07

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg sliter veldig med utmattelse og angst for tiden..tror ikke jeg klarer bli med på juleavslutning til sønnen min..han skal synge en sang han har øvd på en stund, og jeg har så lyst til å se 🥺 men vet ikke om jeg klarer det akkurat nå..har stillt opp på det meste hele hans liv ellers..er bare så redd for at jeg får skikkelig panikkangst og ikke klarer være der de to timene det varer..også blir jeg så utmattet etterpå😭 hva hadde dere gjort i denne situasjonen? Pappaen og besteforeldrene skal jo dit og han kan jo filme evt så får jeg se sammen med han etterpå..jeg er superengasjert i han i hverdagen, og får verdens dårligste samvittighet for å kanskje ikke skulle dra..

Anonymkode: 11432...bbc

Du har de andre å lene deg på? Jeg har alltid gått alene på alle sånne ting, tungt men gjennomførte det pga barna! Fin måte å utfordre seg på! Selv om man blir tappet før under og etter!Mine stilte aldri opp for meg men det har jeg jaggu gjort for mine!

Anonymkode: 3ad6b...b4e

i går, 08:08

Uansett så har han noen andre som går om du ikke går. Men det går ikke bedre om du aldri prøver.

Anonymkode: 3ad6b...b4e

i går, 08:13

Har du testet hjelp av sensoriske hjelpemidler? Søk f.eks opp ouchie (bilder), ett av treffene er en liten sylinder med pigger. Den kan ligge i jakkelomma eller du kan ha den under et skjerf i fanget. Klem den i hånda, rull den mellom hendene eller stryk tommelen langs den. Den og tilsvarende er hjelpemiddel hos oss mot angst og traume, for å erstatte selvskadende atferd og hjelpe med fokus når angst og nervøsitet er tilstede. Den avleder toppene ved å gi et passe fysisk ubehag. Du kan bruke andre gjenstander som er litt stikkete, som nøkler eller en liten leke.

Anonymkode: d31af...827

i går, 08:16

Jeg sliter også skikkelig med foreldre-sosiale ting på skolen. Gruer meg i lange tider men møter opp og sovner av utmattelse etterpå.

For min del hjalp det å ha med barnets mormor evt en venninne barnet også hadde tilknytning til. Om det er ren foreldregreie så har det gått fint å forklare til lærer, og andre spør ikke.

Anonymkode: d30bb...691

i går, 08:23

Noen ting må man bare igjennom som foreldre. Om du er utmattet etterpå kan du få noen sndre til å ha barnet.

Jeg vil påstå du bør gjøre ditt ytterste for å vise at du vil høre på din sønn.

Anonymkode: 95525...a3e

i går, 08:24

Vet du, jeg føler skikkelig med deg! Det er helt forferdelig å ha angst og utmattelse.
Møt opp, sitt i bilen eller gå en tur i nærområdet, scroll på elefonen og gå inn når det er sønnen sin tur. Om de andre foreldrene ser på deg så si at du snart kommer må bare fikse noe først og kommer snart. Trust me, ingen bryr seg.

Anonymkode: d69a7...bda

i går, 08:32

Det er vanskelig for andre å sette seg inn i situasjonen din, og folk vil si «skjerp deg».

En ting: jeg tror ikke det å unngå slike situasjoner vil gjøre det bedre. Jo mer man unngår, jo «farligere» vil slike situasjoner bli, for det blir lengre og lengre siden man utfordret seg selv, og så hvor ufarlig det kan være.

Jeg tror ikke det er det beste å la være å gå.

Er det mulig å bruke slike ørepropper som stenger ute lyd? Prøve å dempe alt som skjer rundt deg? Evt. også gjøre dette med å komme inn bare for å se barnet ditt, og ellers sitte i bilen, gå en tur, gjøre noe for å prøve å roe ned nervesystemet.

Jeg mener det skal finnes ulike øvelser man kan gjøre for å holde roen. Dog kan jeg ikke nok om det til å si noe mer om det.

Om du har tid, kanskje gjøre litt research, finne ut av om det er noe du kan gjøre for å klare å gjennomføre dette.

Jeg mener i det minste at det å bare tvert unngå situasjoner, ikke er en løsning.

Om du kan få time hos psykolog før dette skal skje, ta en privattime om mulig, så kanskje det kunne hjulpet litt det også.

For skal dette være resten av livet? Jo mer du unngår, jo vanskeligere vil det bli, jo mer vil angsten kunne finne deg. Neste blir å ikke kunne være der for han under konfirmasjon, bryllup, dåp… vanlige familie situasjoner blir plutselig også for mye.

Jeg vil og si at det å prøve å gjemme dette, og det at du er redd for at noe skal oppdage det, det gjør ting enda verre. Om man er åpen med de rundt, at man er i en periode det man sliter, så vil sannsynligheten for et anfall nok minskes, kun pga. man slipper litt opp på redselen av at noen andre skal se og finne ut av det.

Dette ble et langt innlegg: virkelig tenkt deg godt om. Akkurat nå er det en juleavslutning, men hva er planen her videre? For sykemelding uten at man gjøre noe annet, det vil ikke hjelpe, tro meg. Man må aktivt jobbe med seg selv. Og angst forsvinner ikke, men med hjelpemidler lærer man å takle det.

Så tenk litt om. Se på muligheter. Undersøke om du har noen «nevrofysiologer» i nærheten som du kan jobbe med om du ikke allerede gjør det.

Anonymkode: 55b9a...d4f

i går, 08:46

Det er ikke for å gi deg dårlig samvittighet ts, men barna våre husker om du var der eller ikke.
Mine nieser og nevøer er voksne i dag, de snakker fortsatt om at mamma ikke kom på avslutningene på skolen. Alle var der, men ikke min mamma. Barn ser sånt.
Jeg tråkket feil for jeg ante ikke at min sønn skulle opptre på noe greier, jeg kom ikke å den skuffelsen i ansiktet til min sønn gjorde så vondt. Jeg hadde jo kommet om jeg visste, men jeg fikk beskjed av min sønn alle var der, men ikke du.
For barn er dette viktig, for oss er det bare enda en avslutning.
Jeg har selv mye sosialangst, jeg vet hvor vondt og ubehagelig det er å gjøre ting som kroppen stritter i mot. Likevel for barna så gjør jeg det likevel. De lever her og nå, vi får ikke tatt igjen avslutningene, eller året de fylte10, eller det målet de skårte.
Vi er fortsatt det viktigste for våre barn, det er oss de vil vise det frem til. Slike tanker har jeg klart å kjempe meg til å dra.
I fjor var jeg innlagt på sykehus, men fikk perm i 2 timer. Jeg klarte å være der til "showet" var over. Så dro jeg, da var også barnet fornøyd.
Kan du klare litt så er det bedre enn ingenting.
Angst er dritt, sosiale tilsetninger er noe som også tapper deg fullstendig.
Jeg forstår ts, men pga barna våre så kan vi ikke bare gi etter.

Anonymkode: 52c34...a92

i går, 08:50

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Herregud kan du ikke sette sønnen din foran deg selv? Det er 2 timer av livet. Hva er det neste? Det blir bare mer og mer ting du unngår til slutt. Sett en stopper og prioriter sønnen din. Får du angst anfall så får du det. De varer ikke mer enn maks 10 minutter. Fokuser på det du ser rundt deg, hold i armlenene på stolen, kjenn lukten av salen, kjenn bena i gulvet. Vift med tærne inni skoene. Bare pust. Og still opp for sønnen din!!

Anonymkode: b95c1...85b

Vi står omtrent i samme situasjonen, og det ville skapt så mye angst i dagene før juleforestillingen og utmattelse etter juleforestillingen at det ville ødelagt en hel uke. Ved å vite at han slipper, har min samboer det bra hele uka, og stiller opp på hjemmebane, kjøring, ser julefilm og baker pepperkaker - noe som han ikke hadde greid om det var forventet å være med på juleforestilling. Så, hvordan man setter sitt barn først, kan variere på hvilke utfordringer man har.

Anonymkode: 65678...f0e

i går, 09:41

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg sliter veldig med utmattelse og angst for tiden..tror ikke jeg klarer bli med på juleavslutning til sønnen min..han skal synge en sang han har øvd på en stund, og jeg har så lyst til å se 🥺 men vet ikke om jeg klarer det akkurat nå..har stillt opp på det meste hele hans liv ellers..er bare så redd for at jeg får skikkelig panikkangst og ikke klarer være der de to timene det varer..også blir jeg så utmattet etterpå😭 hva hadde dere gjort i denne situasjonen? Pappaen og besteforeldrene skal jo dit og han kan jo filme evt så får jeg se sammen med han etterpå..jeg er superengasjert i han i hverdagen, og får verdens dårligste samvittighet for å kanskje ikke skulle dra..

Anonymkode: 11432...bbc

Få rede på når han skal på i juleavslutningen. Så ser du på akkurat da, og dropper resten.

Anonymkode: 78edd...c4b

i går, 09:50

Jeg ville ikke dratt om jeg var for syk. Det vil være en mye større belastning for barnet å stå på scenen og speide etter deg, og så oppdage at du er borte eller at du hyperventilerer. Bruk heller dette som en motivasjon til å eksponere og bygge deg opp, slik at du kan få det til på et senere tidspunkt.

Anonymkode: a11f2...da8

i går, 11:13

Tusen takk for alle gode råd ❤️❤️

hvordan er det for dere andre som sier dere har kjent på dette selv? Hvordan opplever dere panikkanfallet?

jeg opplever det som at halsen snurper seg som et sugerør og det blir så vanskelig å puste..prøver alt jeg kan å puste rolig og mindre..men kroppen bare tar overhånd og kjører på med prikking og nummenhet osv..da bare klarer jeg ikke å stå i det🫣 er det slik for dere andre også? Jeg føler det eneste som hjelper meg ut av panikkanfallet er å komme meg bort og hjem…men det sier seg jo selv at det ikke er lurt🙈 itillegg er jeg redd for å bli sittende ved siden av noen med parfyme..da snurper halsen min seg også🙈

tror jeg skal prøve..satse på å sitte/stå bakerst og gå litt inn og ut kanskje..i værste fall sette meg i bilen eller gå meg en tur ute.
jeg vil jo så gjerne..er ikke meg i det hele tatt å vurdere en gang å gå glipp av noe med barna ❤️

Anonymkode: 11432...bbc

i går, 11:23

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ikke for å gi deg dårlig samvittighet ts, men barna våre husker om du var der eller ikke.
Mine nieser og nevøer er voksne i dag, de snakker fortsatt om at mamma ikke kom på avslutningene på skolen. Alle var der, men ikke min mamma. Barn ser sånt.
Jeg tråkket feil for jeg ante ikke at min sønn skulle opptre på noe greier, jeg kom ikke å den skuffelsen i ansiktet til min sønn gjorde så vondt. Jeg hadde jo kommet om jeg visste, men jeg fikk beskjed av min sønn alle var der, men ikke du.
For barn er dette viktig, for oss er det bare enda en avslutning.
Jeg har selv mye sosialangst, jeg vet hvor vondt og ubehagelig det er å gjøre ting som kroppen stritter i mot. Likevel for barna så gjør jeg det likevel. De lever her og nå, vi får ikke tatt igjen avslutningene, eller året de fylte10, eller det målet de skårte.
Vi er fortsatt det viktigste for våre barn, det er oss de vil vise det frem til. Slike tanker har jeg klart å kjempe meg til å dra.
I fjor var jeg innlagt på sykehus, men fikk perm i 2 timer. Jeg klarte å være der til "showet" var over. Så dro jeg, da var også barnet fornøyd.
Kan du klare litt så er det bedre enn ingenting.
Angst er dritt, sosiale tilsetninger er noe som også tapper deg fullstendig.
Jeg forstår ts, men pga barna våre så kan vi ikke bare gi etter.

Anonymkode: 52c34...a92

Ro ned.

Barna husker om mor aldri kom på avslutningene på skolen, barna husker ikke om mor ikke kom en gang. Dessuten, der hvor mor aldri kom var det nok andre ting som også gjorde at det huskes.

Se deg rundt på neste avslutning. Det er mange som ikke er der. Noen er på jobb, noen er syke, noen kunne ikke, blabla. Så fremt man jevnt stiller opp, så misser man noe. Det viktigste er at noen er der, det er ikke så nøye hvem en og annen gang.

Slutt å gi TS mer skam og skyld på toppen av dette. TS, jeg fikk råd av psykologen min om å ikke dra i lignende situasjon som deg. 1. for å hvile, men også 2. for å se at det var null krise at jeg ikke var med for en gangs skyld. Det er en del år siden nå. Husker barna mine at jeg ikke var der? Nei. På samme måte som de ikke husker at far ikke var på alle fotballkamper, fordi jeg var der. De husker heller ikke hvem av oss som kom på nissegrøt i barnehagen, eller hvem som stilte på alle foreldresamtalene. På avslutningen du skal på nå vil mange foreldre være fraværende, noen ligger hjemme å spyr, noen ligger hjemme med angst, noen har så stor uenighet med den andre forelderen at de går annenhver gang. Det går fint, og har gått fint i alle år, ingen bryr seg.

Men ønsker å gi deg en obs. Når du blir hjemme, ikke bruk energien på skyld og skam og negative følelser til det. Du ble hjemme for å hvile, lov barnet ditt (uten å si det høyt) at du skal gi deg de beste forutsetninger for nettopp oppbyggende hvile, ikke at du skal bli så nedbrutt at du like gjerne kunne dratt.

Du kommer til å bli frisk. Men nå er du syk, akkurat som andre er syke, det er ikke mindre reellt fordi om sykdommen gir seg utslag i angst. Se på det som et tretthetsbrudd, med litt andre konsekvenser enn at du trenger krykker.

Til dere andre: det er stor forskjell på den angsten som kommer når man blir utbrent/overbelastet kontra vanlig angst. Eksponering er ikke rett i første, fordi angsten har som formål å få deg til å hvile. Det er kroppens måte å si fra om at nå må du roe ned. Da får man angst for alt og alle. Det betyr ikke at man skal eksponere seg for alt og alle, og fortsette å pushe. Eksponering gjør deg ikke bedre i en sånn situasjon, den gjør deg sykere, for hele formålet med angsten er å få deg ned i knestående og hvile. Du får ikke mestring, fordi du var ikke redd for tilstelningen i utgangspunktet.

Unngåelse er av og til ikke unngåelse, men nødvendig. Og for disse menneskene, som ofte er pliktoppfyllende og har hatt flere armer og bein enn blekkspruten i lang tid, så er det å pushe seg "for barna" bare enda mer ved på bålet. Hvis man først snakker om eksponering, så er eksponering i denne sammenheng å bli hjemme. Se at det går bra selv om du tar hensyn til deg.

Hadde situasjonen vært slik at du fungerer i dagliglivet men er livredd for folkemengder så er eksponering kanskje veien å gå, men sammen med terapeut.

God bedring TS. Du kommer ut av det her til slutt, du også.

Anonymkode: a093c...38f

i går, 11:29

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tusen takk for alle gode råd ❤️❤️

hvordan er det for dere andre som sier dere har kjent på dette selv? Hvordan opplever dere panikkanfallet?

jeg opplever det som at halsen snurper seg som et sugerør og det blir så vanskelig å puste..prøver alt jeg kan å puste rolig og mindre..men kroppen bare tar overhånd og kjører på med prikking og nummenhet osv..da bare klarer jeg ikke å stå i det🫣 er det slik for dere andre også? Jeg føler det eneste som hjelper meg ut av panikkanfallet er å komme meg bort og hjem…men det sier seg jo selv at det ikke er lurt🙈 itillegg er jeg redd for å bli sittende ved siden av noen med parfyme..da snurper halsen min seg også🙈

tror jeg skal prøve..satse på å sitte/stå bakerst og gå litt inn og ut kanskje..i værste fall sette meg i bilen eller gå meg en tur ute.
jeg vil jo så gjerne..er ikke meg i det hele tatt å vurdere en gang å gå glipp av noe med barna ❤️

Anonymkode: 11432...bbc

Det viktigste nå er at du bestemmer deg for å faktisk prøve, ikke "tror jeg skal prøve". At noen har på parfyme kan du ikke styre, men du kan øve deg på ulike lukter hjemme og i trygge omgivelser - dette er noe du kan styre. Du har fått mange konkrete og praktiske forslag til hvordan du kan gjennomføre dette. Å gå ut, å sette seg i bilen, å gå en liten tur, dette er også ting du kan styre. Dette klarer du!

Anonymkode: e4d1e...66f

i går, 11:31

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi står omtrent i samme situasjonen, og det ville skapt så mye angst i dagene før juleforestillingen og utmattelse etter juleforestillingen at det ville ødelagt en hel uke. Ved å vite at han slipper, har min samboer det bra hele uka, og stiller opp på hjemmebane, kjøring, ser julefilm og baker pepperkaker - noe som han ikke hadde greid om det var forventet å være med på juleforestilling. Så, hvordan man setter sitt barn først, kan variere på hvilke utfordringer man har.

Anonymkode: 65678...f0e

Takk for denne😊 litt sånn er det jo her også, bare med meg. Jeg gjør jo alt annet for de her hjemme og er sammen med de hele tiden unntatt skolen.

Anonymkode: 11432...bbc

i går, 11:33

Også skulle jeg blitt hjemme hadde jeg selvsagt snakket med sønnen først å forklart at mamma fikk migrene eller noe så jeg måtte bli hjemme og jeg gledet meg masse til å se han på film når de kom hjem og lykke til og alt det der ❤️

Anonymkode: 11432...bbc

Logg inn

Klarer ikke bli med på tilstelning på skolen..

Fremhevede innlegg

Sioux

Videoannonse

mommyaka

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

AnonymBruker

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Meny

Mine aktivitetsstrømmer