Klarer ikke bli med på tilstelning på skolen..

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (3 minutter siden):

Bli hjenme og fokuser på å bli frisk. 

Man kan ikke hvile seg frisk fra angst. Angsten vil mest sannsynlig bli sterkere dersom man skjermer seg for absolutt alle situasjoner som er vanskelige. Det er heller ikke uvanlig at det blir flere og flere situasjoner som er vanskelige når man først begynner å unngå. 

Anonymkode: e4d1e...66f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ja jeg vet egentlig det..er bare det at jeg får så voldsomme panikkanfall der jeg hyperventilerer så mye..er redd for å dumme meg ut å gjøre sønnen flau 🫣 itilfelle jeg ikke klarer å holde meg samlet..

Anonymkode: 11432...bbc

Jeg har det på samme måte og det beste er faktisk å bli med. Som regel går det fint og det er en liten seier. Du har jo mannen der som kan ta seg av praten med de andre foreldrene eller oppgaven hvis dere blir spurt om noe.

Kun en gang fik jeg nok, merket panikken presse på. Da sa jeg at jeg ikke følte meg bra, gikk raskt ut i bilen og satt der med en film til resten var ferdig. Ingen reagerte og jeg slapp å presse meg på helt feil tidspunkt.

Anonymkode: 4608b...b28

[Tradegy]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg sliter veldig med utmattelse og angst for tiden..tror ikke jeg klarer bli med på juleavslutning til sønnen min..han skal synge en sang han har øvd på en stund, og jeg har så lyst til å se 🥺 men vet ikke om jeg klarer det akkurat nå..har stillt opp på det meste hele hans liv ellers..er bare så redd for at jeg får skikkelig panikkangst og ikke klarer være der de to timene det varer..også blir jeg så utmattet etterpå😭 hva hadde dere gjort i denne situasjonen? Pappaen og besteforeldrene skal jo dit og han kan jo filme evt så får jeg se sammen med han etterpå..jeg er superengasjert i han i hverdagen, og får verdens dårligste samvittighet for å kanskje ikke skulle dra..

Anonymkode: 11432...bbc

Jeg har stått i akkurat samme situasjon. Gruet meg noe hèlt jævlig, for kombinasjonen panikklidelse og samlivsbrudd, holdt på å ta knekken på meg.

Å ta avstand, kan fort gjøre ting verre. Møt i god tid, finn en plass, så du kan sitte ytterst. Lét etter små løsninger, og ikke grunner til å unngå.

Disse årene blåser avgårde 💙

Ville lagt listen lavt for hvor lenge du blir, men følelsen av å ha prøvd, vil være så mye bedre enn å velge avstand.

Da har du en erfaring i box til neste år, også. 

🤞❤️

 

[AnonymBruker]

Sett deg nære utgangen er det beste tipset. Likte også det noen skrev om å late som du får en telefon. Men når det skal sies, jeg har vært på mange slike arrangement på skolen til barna. Det er alltid noen som går frem og tilbake, søsken som ikke klarer sitte i ro osv. Tror ingen tenker over det om du evt går ut eller står bakerst  ved døren. Folk flest er mest opptatt av seg selv og sitt. 

Jeg har vært der du var. Det er grusomt, men vit at det kan bli bedre av å prøve. Jeg kunne dukke opp, men dra tidlig feks. Nå er jeg på slike ting hele tiden det varer uten å gå rundt og holde ut. 

Anonymkode: 72a71...55b

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (7 timer siden):

Bli hjenme og fokuser på å bli frisk. 

Blir jo ikke frisk av angst ved  å bli hjemme. Da må det vel bedre å ta en pille for å dempe angsten akkurat i dette tilfellet. 

Anonymkode: 0feee...d3a

[AnonymBruker]

Sikkert fristende å «mate angsten» ved å bli hjemme. Men nei, her synes jeg du bare må stå i ubehaget og dra, altså. Tenk på sønnen din!

Anonymkode: c9c59...941

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det hadde vært veldig lurt, men vi bor et stykke unna og jeg klarer ikke kjøre selv, så mådra sammen med de andre..og skulle stå utenfor utløser også angst 🫣 itillegg til at jeg vil ikke at de andre foreldrene og lærerne skal merke noe til at jeg har angst 🥺

Anonymkode: 11432...bbc

Jeg har hatt angst i mer eller mindre 7 år nå, og er det én ting det ikke er verdt å bruke energi på så er det hva andre synes. Hvorfor skal ikke de andre foreldrene og lærerne vite at du har angst? At du er redd for å bli avslørt mater angsten din. Så jeg synes du skal begynne å være ærlig om den. Bonusen er at du oppdager at "alle" har angst, og du får masse støtte. Jeg vitser mye om angsten min, det hjelper.

Du har fått mange tips her. Om du har angst for angsten, som det kan virke som, så vil jeg først anbefale deg å lære deg teknikker for å puste godt. Hyperventilering kan du styre selv. Så henger jeg meg på de som sier at du kan gå inn bare for sønnens sang. Still deg bakerst ved døra. Ingen ser deg når du står bakerst, ingen får med seg hva du gjør. Å vente i bilen er trygt. I tillegg kan du alliere deg med mannen, hvis du trenger han så kommer han ut. Det har hjulpet meg veldig å ha en "ansvarlig voksen" med meg, hvor jeg mentalt har følt at de "overtar" ansvaret for meg 😂 Høres helt dust ut, men sånn er det.

 

Anonymkode: 9b6a0...e6d

[AnonymBruker]

TS søker jo kun etter forklaringer på hvorfor dette ikke kan la seg løse. Bor et stykke unna, kan ikke kjøre, skummelt på utsiden også, tenk om noen ser at du har angst.

Hva med å se på hvordan det faktisk kan la seg løse? Jeg mener selvfølgelig ikke at det er så enkelt som å «se det positive» og vips så er angsten borte, sånn er det åpenbart ikke. Men du har tydelig allerede konkluderte med at dette er umulig, og det viser tydelig at du - som andre sier - nå egentlig vel så mye begrenses av angst for angsten. 

Og det vil, dessverre, bare bli verre for hver gang du går på et styrt nederlag i kampen mot denne lammende angsten. Her har du god tid til å forberede deg, lage fluktruter, engasjere gode hjelpere og finne måter dette kan la seg gjøre på. Bruk dem. Jeg skjønner det er motstand og ubehag uansett hvilket alternativ du går for her, men det ene vil på sikt gjøre verden noe enklere for både deg og dine nærmeste, mens det du nå lener mot vil gi flere og flere nedturer.

Det er dritvanskelig. Det er imidlertid ikke lettere neste gang. Ikke styr med viten og vilje mot den enorme nedturen dette vil være.  

Anonymkode: 0d83f...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva mener du er løsningen da? Grave seg ned, og bli der i all evighet?

Anonymkode: c9301...f9e

Trist når folk svarer i tråder de ikke har noe annet å komme med enn angrep og kvalme. 
 

ts; angst er vondt og vanskelig. Når man sliter med angst og utmattelse er det lett å få angst for angsten. Den kommer ofte brått på. Så blir du redd for å få angst i en setting det ikke passer seg. Tanken på det kan øke angsten. Så baller det på seg. 
Kan du ta en beroligende før forestillingen? Har du noe du kan ta mot angsten? Det vil kunne hjelpe deg så du får gjennomført det. 
Du ser kanskje for deg at du får full panikk anfall og må løpe ut, alle ser at du får angst osv. Dette er en katastrofe tanke. Som oftes går det bra. Om du ikke blir med denne gangen går det også bra, men du vil bli veldig stolt av deg selv om du klarer å dra, og trosse angsten. Husk at angst er fryktelig ubehagelig og vondt, men det er kun følelser og tanker. Ikke farlig selv om det kjennes ut som man holder på å dø eller bli alvorlig gal når et anfall bygger seg opp. 
Scroll forbi stygge kommenterer her inne, ikke ta det til deg. 

Anonymkode: b8d37...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

TS søker jo kun etter forklaringer på hvorfor dette ikke kan la seg løse. Bor et stykke unna, kan ikke kjøre, skummelt på utsiden også, tenk om noen ser at du har angst.

Hva med å se på hvordan det faktisk kan la seg løse? Jeg mener selvfølgelig ikke at det er så enkelt som å «se det positive» og vips så er angsten borte, sånn er det åpenbart ikke. Men du har tydelig allerede konkluderte med at dette er umulig, og det viser tydelig at du - som andre sier - nå egentlig vel så mye begrenses av angst for angsten. 

Og det vil, dessverre, bare bli verre for hver gang du går på et styrt nederlag i kampen mot denne lammende angsten. Her har du god tid til å forberede deg, lage fluktruter, engasjere gode hjelpere og finne måter dette kan la seg gjøre på. Bruk dem. Jeg skjønner det er motstand og ubehag uansett hvilket alternativ du går for her, men det ene vil på sikt gjøre verden noe enklere for både deg og dine nærmeste, mens det du nå lener mot vil gi flere og flere nedturer.

Det er dritvanskelig. Det er imidlertid ikke lettere neste gang. Ikke styr med viten og vilje mot den enorme nedturen dette vil være.  

Anonymkode: 0d83f...970

Er litt uenig med deg her. For i perioder kan man ha angst og være nedkjørt. Når kroppen og nervesystemet får roet ned. Nok søvn o.l vil det gå over. Jeg har hatt lammende angst før, da klarte jeg ingenting. Så går det seg til og jeg klarer alt igjen. Man blir ikke i angsten for evig selv om man er inne i en dårlig periode. Men det handler om å ta små steg. Ts må selv kjenne på hva som er små steg og hva som er overveldende mye. Å eksponere seg skal hjelpe mot angsten, men eksponeringen må skje gradvis, slik at ts får mestring. Er du redd for å sitte på buss f eks kan man øve på en mindre tur på 5- 10 min. Man kjører ikke Lindesnes - Trondheim da. Å mestre angsten - dreper angsten 

Anonymkode: b8d37...11a

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (9 timer siden):

Hvorfor vil du få panikk anfall der? Lyd? Mennesker?

 

mommyaka skrev (9 timer siden):

Hvorfor vil du få panikk anfall der? Lyd? Mennesker?

Panikkangst kommer uten forvarsel. 

Anonymkode: b8d37...11a

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med angst! Men er det en ting jeg har lært av det, så er det at angsten skal ikke vinne! Jeg satt på det aller første foreldremøtet på skolen alene og jeg sleit skikkelig! Angsten kom, men jeg var der for det! Var det lett å bli igjen? Absolutt ikke! 

Anonymkode: 7f4d9...286

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Man kan ikke hvile seg frisk fra angst. Angsten vil mest sannsynlig bli sterkere dersom man skjermer seg for absolutt alle situasjoner som er vanskelige. Det er heller ikke uvanlig at det blir flere og flere situasjoner som er vanskelige når man først begynner å unngå. 

Anonymkode: e4d1e...66f

Angst av utmattelse/overbelastning kan man til en viss grad hvile seg ut av. 

Jeg var i akkurat samme situasjon som TS. Eksponerte og var kjempenøye på å ikke unngå en dritt. Eksponering fungerte ikke, ble sykere og mer angst. Ga til slutt faen i eksponering, hvilte og unngikk en stund, kom meg på beina etterhvert. Man skal ikke unngå, men i noen perioder så må man hvile før man tar fatt på livet igjen. Det kommer an å hva angsten kommer av. Kommer den av at du trenger å roe ned, så må du roe ned.

Anonymkode: a093c...38f

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Blir jo ikke frisk av angst ved  å bli hjemme. Da må det vel bedre å ta en pille for å dempe angsten akkurat i dette tilfellet. 

Anonymkode: 0feee...d3a

Ts har forhåpentligvis en behandlingsplan som skal settes i verneplikt for å bli friskere og komme tilbake til jobb. Det finnes mange måter å ta tak i angst på. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sliter også med angst! Men er det en ting jeg har lært av det, så er det at angsten skal ikke vinne! Jeg satt på det aller første foreldremøtet på skolen alene og jeg sleit skikkelig! Angsten kom, men jeg var der for det! Var det lett å bli igjen? Absolutt ikke! 

Anonymkode: 7f4d9...286

Bra jobba! Når angsten sniker seg på vil all fokus være på angsten, og du sitter å kjenner etter på alt som skjer i kroppen, frykter at angsten skal øke og ser for deg at du løper ut. Når du slutter å gi angsten næring og har fokus på her og nå så forsvinner den 

Anonymkode: b8d37...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Herregud kan du ikke sette sønnen din foran deg selv? Det er 2 timer av livet. Hva er det neste? Det blir bare mer og mer ting du unngår til slutt. Sett en stopper og prioriter sønnen din. Får du angst anfall så får du det. De varer ikke mer enn maks 10 minutter. Fokuser på det du ser rundt deg, hold i armlenene på stolen, kjenn lukten av salen, kjenn bena i gulvet. Vift med tærne inni skoene. Bare pust. Og still opp for sønnen din!! 

Anonymkode: b95c1...85b

Tror du en psykolog hadde sagt dette som et godt råd til en med angst? 

Anonymkode: b8d37...11a

[AnonymBruker]

Akkurat angst har jeg ingen erfaring med, men har vært alvorlig syk over noen år og ikke kunnet blitt med på ting.

For barnas del så har det gått helt fint.

De var jo selvfølgelig forberedt og visste jeg var syk, og hadde pappaen og andre nære voksne der, så godt ivaretatt.

Barna husker derimot det som noe de gledet seg til, å komme hjem til meg og kunne vise fram det som ble filmet og fortelle meg alt de hadde opplevd - det er positive barndomsminner for dem

 

Anonymkode: 75d10...918

[AnonymBruker]

Sett deg på bakerste rad ytterst, så kan du bare gå «usett « ut hvis du trenger det. Du kan sitte i bilen om det blir for ille. To timer er ikke så veldig lenge. Og så kan du hvile når du kommer hjem.  Jeg også har slitt/sliter med angst , og det er veldig slitsomt, men en ting jeg har lært er at av og til må man faktisk bare presse seg selv , og tåle å stå i ubehaget. 

Anonymkode: f4122...f5e

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med angst selv, ts. Og det er grusomt, så du har min fulle medfølelse. 

Jeg har tre barn, og det er veldig viktig for meg å møte opp på slike ting. Noe jeg skjønner at det er for deg også. 

Ser at du er sykemeldt, og det er nok bra nå. Jeg selv går på AAP nå grunnet PTSD (og påfølgende angst osv). På sånne dager hvor det skjer ting med barna, så pleier jeg å legge inn mye hvile før og etter. Lader opp før det skal skje, så jeg har litt krefter.

Prøv å legge inn kun hvile før forestillingen. Ikke gjør noe som tar krefter fra deg, kun opplading. Så kan du vente med å gå inn til rett før alle har satt seg ned. Sånn at du kun kommer inn og sette deg rett på plassen (resten av familien kan jo gå inn før deg mens du venter i bilen). Når gutten din er ferdig, kan du liste deg ut og sette deg i bilen igjen. Du kan skylde på migrene hvis noen spør eller du føler for å si noe. Si at du har migrene den dagen, men at du så gjerne ville se gutten din synge. 

Og det blir faktisk verre, jo mer man unngår slike situasjoner. Jeg var sist uke i foreldremøte hvor angsten ble veldig sterk, og jeg var helt sikker på at jeg hvert øyeblikk kom til å bryte ut i gråt. Men så gikk det over til slutt. Og jeg er glad jeg dro, det gir mestringsfølelse. Jeg vet at jeg hadde sunket enda litt mer ned hvis jeg ikke dro.

Og hvis det verste skulle skje, altså at man får skikkelig panikkanfall. Så kan man alltids fjerne seg fra situasjonen og si at man er skikkelig uvel/dårlig. Fortell mannen din hva du trenger av han som støtte.

Du klarer det her, jeg heier på deg!

Anonymkode: b51cc...80c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg sliter veldig med angst selv, ts. Og det er grusomt, så du har min fulle medfølelse. 

Jeg har tre barn, og det er veldig viktig for meg å møte opp på slike ting. Noe jeg skjønner at det er for deg også. 

Ser at du er sykemeldt, og det er nok bra nå. Jeg selv går på AAP nå grunnet PTSD (og påfølgende angst osv). På sånne dager hvor det skjer ting med barna, så pleier jeg å legge inn mye hvile før og etter. Lader opp før det skal skje, så jeg har litt krefter.

Prøv å legge inn kun hvile før forestillingen. Ikke gjør noe som tar krefter fra deg, kun opplading. Så kan du vente med å gå inn til rett før alle har satt seg ned. Sånn at du kun kommer inn og sette deg rett på plassen (resten av familien kan jo gå inn før deg mens du venter i bilen). Når gutten din er ferdig, kan du liste deg ut og sette deg i bilen igjen. Du kan skylde på migrene hvis noen spør eller du føler for å si noe. Si at du har migrene den dagen, men at du så gjerne ville se gutten din synge. 

Og det blir faktisk verre, jo mer man unngår slike situasjoner. Jeg var sist uke i foreldremøte hvor angsten ble veldig sterk, og jeg var helt sikker på at jeg hvert øyeblikk kom til å bryte ut i gråt. Men så gikk det over til slutt. Og jeg er glad jeg dro, det gir mestringsfølelse. Jeg vet at jeg hadde sunket enda litt mer ned hvis jeg ikke dro.

Og hvis det verste skulle skje, altså at man får skikkelig panikkanfall. Så kan man alltids fjerne seg fra situasjonen og si at man er skikkelig uvel/dårlig. Fortell mannen din hva du trenger av han som støtte.

Du klarer det her, jeg heier på deg!

Anonymkode: b51cc...80c

Av og til kan eksponeringen være å bli hjemme. Å se at verden ikke går under av at man ikke stiller opp på noe man burde, at barna greier seg, at man ikke står alene om å holde alt oppe. Fasaden sprekker ikke, og du har lov til å ha det litt kjipt en periode uten å strekke seg ut over alle kanter for andres skyld. Langvarig angstlidelse må angripes på en helt annen måte enn overbelastningsutløst angst. Rådene er nok gitt i beste mening, men jeg tror du bommer veldig her. 

Anonymkode: a093c...38f