Å bryte samboerskapet pga en annen mann

[Gjest Blueberry]

Jeg har vært sammen med samboeren min siden vi begge var 17, nå er vi 30. De siste 2-3 årene har forholdet dabbet endel av, og det føles iblant som om vi holder mer sammen som følge av vanen enn av kjærligheten.

I løpet av det siste halvåret har jeg fått varme følelser for en annen mann, uten at noe har skjedd mellom oss. Imidlertid har jeg fått en oppfatning av at han også er interessert. Utroskap er fullstendig uaktuelt for meg, men disse følelsene har fått meg til å dra forholdet til samboeren i tvil. Stadig oftere blir jeg overbevist om at det rette er å bryte forholdet.

Det jeg lurer på er: Hvordan kan jeg vite hva som er riktig avgjørelse? Kan det være at jeg blir villedet av det jeg føler for den andre mannen? Ettersom det sikkert er flere enn meg som har opplevd noe tilsvarende, håper jeg på å høre dine erfaringer. Valgte du å bli eller å bryte? Følte du i etterkant at du hadde tatt riktig avgjørelse, eller angret du?

[Jesper]

jeg synes ikke du skal bryte ut av et forhold fordi du har fått følelser for en annen. Jeg synes derimot du kan bryte ut av et forhold som ikke fungerer. Det er ingen grunn til å være i et forhold som ikke fungerer, da ødelegger man bare for seg selv.

Det kan jo hende at det ikke fungerer men den nye og da blir det dumt om man angrer på at man brøt ut av det forrige forholdet. Jeg synes ikke det er noe galt i å gå rett til en annen, men gjør det av de riktige årsakene.

[Gjest Gjest]

Enig med Jesper. Jeg ville først og fremst ta stilling til forholdet jeg var i. Er dette et forhold du ville brutt ut av dersom du ikke hadde følt deg fristet? Hvor bra eller dårlig er forholdet ditt? Dersom du bryter ut på grunn av vage forhåpninger om et annet konkret forhold tror jeg du kan komme til å angre. Alle forhold har downperioder. Det kan slå begge veier. Å måtte ta stilling til noen eller noe utenfor forholdet blir bare forvirrende.

[Gjest Gjest]

Gode råd fra de over. Se på det du har før du hiver det ut av døra.

[kiri]

Lag en liste der du beskriver egenskaper en drømmemann skal ha. Vurdere dette opp mot det du har og om du kan leve med dette. Hva mangler du der du er? Er det noe som kan endres eller du kan leve med? Husk at du aldri vil finne en som er 100% perfekt. Gi prosessen god tid. Sett en dato for når du skal ta en ny helhetsvurdering av din samboer. Beskriv nå hvordan målet er så du vet det når/om du kommer fram. Del prosessen i to: 1)bli eller ikke bli 2) ny kjæreste.

Tror det er VELDIG vanlig å ha det sånn du har det nå en eller flere ganger i et forhold. Lykke til med et vanskelig og viktig valg.

Endret 2. april 2006 av kiri

[Eve Luna]

Lykken er ikke bare å finne den rette, men å VÆRE den rette også.

Hva har du gjort for å bedre deres forhold?

Kan det hende at det samme skjer med det nye forholdet om noen måneder/år?

Bryter du ut av det forholdet også da?

Du har noen sprøsmål å svare på før du kan gjøre en beslutning om det er riktig å bryte ut av det forholdet du er i.

Lykke til.

[Englepus]

Det er jo klart at det er spennende å bryte ut og finne seg en ny mann når man har vært sammen med noen så lenge. Den store spenningen er der ikke lenger. Men sånn vil det jo sannsynligvis bli i et nytt forhold og etterhvert ...

Jeg og min mann gjennom 7 år skilte lag i februar i år. Det var et riktig valg for meg og jeg har det mye bedre med meg selv nå. Jeg vet 100% sikkert at jeg ikke kommer til å ønske meg tilbake.

Jeg var ikke forelsket i noen da vi skilte lag. Men har blitt det nå da ...

[Buster]

Lykken er ikke bare å finne den rette, men å VÆRE den rette også.

Hva har du gjort for å bedre deres forhold?

Kan det hende at det samme skjer med det nye forholdet om noen måneder/år?

Bryter du ut av det forholdet også da?

Du har noen sprøsmål å svare på før du kan gjøre en beslutning om det er riktig å bryte ut av det forholdet du er i.

Lykke til.

←

Jeg er veldig enig med May Helen sitt innlegg, det sier rett ut at det kreves noe av begge parter.

Har blitt forlatt av en av mine tidligere kjærester fordi hun forelsket seg i en annen mann. Dette skjedde i en periode hvor vi hadde våre problemer, dette var hovedsaklig mye irritasjon rundt økonomi og deling av arbeidsoppgaver hjemme. Hun mistet jobben og var kjempedeppa pga dårligere råd og at vi ikke kunne gjøre alt som før. Hun fikk min største støtte i at hun kunne fortsette å treffe sine venner på kafé som tidligere.

Vi hadde være problemer å stri med i forholdet, dette var noe vi liksom aldri hadde blitt enige om, men ikke store problemer. Dreide seg vel egentlig om meningsforskjeller om litt såre temaer, og det var ikke verre enn at vi hadde klart å finne løsninger for dette også.

Så skjedde det som ikke skulle skje, hun forelsket seg i en annen mann mens hun satt på kafé med venninnegjengen hennes. Dette var en av servitørene på stedet hvor de pleide å sitte. Hun hadde tydeligvis gitt uttrykk for sine meninger om den håplæse situasjon som vi var i for tiden til sine venner. Denne servitøren som kjente dem godt etterhvert hadde blitt spurt til råds, og kommet med det vanlige enkle svar som så alltfor mange venner gir. Forlat ham og finn deg en annen, det finnes mange fisker i havet. Dette er bortimot den dummeste kommentar eller hjelpesetning en venn noengang kan gi en annen venn.

Nå gjorde hun nettopp dette, og det etter ca 4 års samboerskap. Hun la seg etter denne servitør som da trøstet hun og sørget for å få hennes tillitt og dermed var de sammen eller noe slikt i noen uker. Han fikk det han ville og dumpet henne, det samme skjedde noen ganger til før hun fant en kar som hun flyttet sammen med. Når de hadde vært sammen i ca ett års tid, så fikk jeg en telefon fra henne om at hun ville treffe meg da hun hadde noen klær for meg. Jeg sa klart ifra om ar hun bare kunne beholde disse, men hun insisterte på å få levere dem til meg.

Når jeg så traff henne fikk jeg meg en stor overraskelse, hun brast ut i gråt og fortalte meg at hun hadde gjort sitt livs tabbe ved å forlate meg. Hun hadde ikke møtt noen annen som kjente henne like godt, ikke var hun så trygge på dem, og de problemer som vi hadde hatt var bagateller i forhold til dem som hun hadde opplevd i etterkant.

Jeg var ikke interessert i henne lenger da jeg ikke ønsket å være den som var god nok når alt annet ikke var godt nok for henne. Vi hadde alt det vi trengte som flott leilighet, hytte, båt, ekte kjærlighet, tillitt, åpenhet, ærlighet, og mange utrolige flotte opplevelser sammen. Nå var alt dette kastet på båten for ingen ting, eller dvs for en feil fra hennes side om et ønske om mer enn det hun hadde. Snakker med henne når jeg treffer henne, og får fremdeles høre at hun angrer fremdeles på hennes avgjørelse, og at hun aldri ville gjort det samme om igjen, og aldri vil gjøre dette om muligheten byr seg igjen.

Det er klart at det i noen tilfeller vil være riktig å forlate sin kjære, da gjerne i tilfeller hvor man er direkte ulykkelig og annet. Derimot så tror jeg at man ved å forelske seg i en annen mann, og tro at dette vil være den store lykken og dermed gi full gass, har ca 95% sjanse for å bli skuffet. De problemer som du eventuelt har i ditt forhold med din mann, er gjerne ikke eksiterende med en annen. Derimot vil det være andre problemer som sikkert er like frustrerende som de du hadde, bare på en annen måte.

Jeg ville aldri valgt å gå fra min samboer fordi jeg fikk følelser av forelskelse ovenfor en annen, aldri.