AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 11:38 #21 Skrevet lørdag kl. 11:38 Det var tøft når det stod på, var der 3 måneder med ekstrem prematur baby Hadde også barn hjemme. Og følte ikke jeg strakk til underveis. Er veldig takknemlig for at jeg ikke har fått psykiske plager etterpå. Det er veldig vanlig og vet om mange som sliter. Jeg følte meg godt i varetatt gjennom hele oppholdet. Anonymkode: 60fce...ae8
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 12:55 #22 Skrevet lørdag kl. 12:55 Ekstrem prematur baby i Oslo der man ikke har familierom. En enorm tilleggsbelastning at barnet ligger på avdeling med mange andre barn, deres foreldre og ansatte og at man aldri får ro eller alenetid/kvalitetstid sammen. Prøve å knytte seg til baby eller amme med minst 15 andre voksne i samme rom som prater om sitt. Alarmer som piper konstant, den ene høyere enn den andre. Baby fikk ikke nok hvile eller søvn de 4,5 månedene vi var der. Vi kunne ikke være så mye med henne, kanskje 1-2timer om dagen. Nfi er ikke det samme over alt, noen steder er mye bedre enn andre. Ulrikke Brandstorp var heldig som født i Bergen og ikke i Oslo. På Rikshospitalet der vi var er det vel verst i hele Norge. Ikke få barn i Oslo er mitt tips! Anonymkode: 03203...c9d
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 13:10 #23 Skrevet lørdag kl. 13:10 Var på nyfødt intensiv med baby født i uke 35. Cpap, gulsott, sonde. Var der bare i to uker, men jeg husker godt følelsen av å våkne alene på barselavd morgenen etter, uten baby i magen eller ved siden av meg. Hvor utrygt det føltes. Alle dagene etter der jeg ble kastet mellom barsel og pasienthotell, før vi endelig fikk familierom.. Husker alle nybakte mødre på barselavdelingen som trillet babyen sin rundt i små kasser. Det var to uker som ble helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg, jeg har kjent på sorg over det. I månedene etter var det kolikk med 8 timer skriking hver dag, 1 timers søvnintervaller og en baby som aldri kunne legges ned noen plass, alltid holdes. Jeg var alene. Ammingen gikk ikke lenger. Jeg får flashbacks av babygråt. Hører jeg det så er jeg rett tilbake, uten søvn, kast-hele-babyen-ut-vinduet-tanker, desperat etter ro og stillhet og søvn. Han er 10 snart, og har alltid ønsket seg søsken. Anonymkode: 0139e...8b8
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 15:45 #24 Skrevet lørdag kl. 15:45 Fikk prematurt barn under covid. Satt innesperret på rommet i flere uker. Nå gikk alt bra med barnet, men vi fikk ikke lov å gå ut av rommet. Jeg var også for syk til å bevege meg særlig langt (alvorlig svangerskapsforgiftning som ikke fulgte normen). Vi fikk ikke en gang gå ut å hente oss mat. Ptsd’en min fikk seg en alvorlig knekk. Jeg blir uvel hver gang jeg leser ordet nyfødtintensiv. Bare en post på Instagram kan gjøre meg veldig uvel. Så ja det medførte en hel del traumer. Blir ikke flere barn her! Anonymkode: ed64d...e58
kjærring Skrevet lørdag kl. 19:07 #25 Skrevet lørdag kl. 19:07 AnonymBruker skrev (På 2.12.2025 den 23.35): Dere som har vært innlagt NFI med baby. Har det kommet reaksjoner psykisk i etterkant ? Var selv innlagt lenge med min baby (ikke for tidlig født , men syk). Alt gikk bra etter forholdene og fikk mye "skryt " av familie og venner for at jeg taklet det bra. Nå flere år etterpå får jeg nesten sån flashback av hvor intenst tøft det var. Begynner plutselig å hylgråte hvis jeg hører en sang som minner meg på det ect. Klarer ikke se bilder fra tiden. Takler ikke lyden av brystpumpe. Aldri snakket med noen om hvor vondt det faktisk var. Anonymkode: d2198...26c Jepp. Sliter veldig med alt vi gikk glipp av, ikke bare pga prematur- men prematur i korona , i tillegg til mye redsler rundt hks , første tidene etterpå. Sliter med å se på bilder, Sliter også krisetanker i form av at jeg kan få angst om barnehagen ringer. Da tror jeg umiddelbart at ungen er død.
AnonymBruker Skrevet lørdag kl. 19:39 #26 Skrevet lørdag kl. 19:39 AnonymBruker skrev (6 timer siden): Ekstrem prematur baby i Oslo der man ikke har familierom. En enorm tilleggsbelastning at barnet ligger på avdeling med mange andre barn, deres foreldre og ansatte og at man aldri får ro eller alenetid/kvalitetstid sammen. Prøve å knytte seg til baby eller amme med minst 15 andre voksne i samme rom som prater om sitt. Alarmer som piper konstant, den ene høyere enn den andre. Baby fikk ikke nok hvile eller søvn de 4,5 månedene vi var der. Vi kunne ikke være så mye med henne, kanskje 1-2timer om dagen. Nfi er ikke det samme over alt, noen steder er mye bedre enn andre. Ulrikke Brandstorp var heldig som født i Bergen og ikke i Oslo. På Rikshospitalet der vi var er det vel verst i hele Norge. Ikke få barn i Oslo er mitt tips! Anonymkode: 03203...c9d TS her.. jeg måtte til rikshospitalet fordi barnet mitt var for sykt til lokal intensiv. Så ja... kjenner meg igjen. Mange må til Oslo selv om de ikke bor der. Dette var noe av grunne til at det var tungt. Mye alene da all venner/familie og spesielt mann/barn var langt unna. Anonymkode: d2198...26c
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå