Borderline med barn

[AnonymBruker]

Hei😊

Har i mange år vært mer eller mindre plaget med borderline(BPD). Jeg er en velvoksen dame på over 40.

De siste månedene har jeg lagt merke til ett slags "mønster", at jeg kan være veldig rolig/stabil til sinns når jeg er alene, men så snart jentungen på 6 år kommer hit(omsorg 50/50), så er det noe rart som skjer oppi hodet mitt. Jeg blir stressa av ingenting, oppfarende, mye mer ukonsentrert, meget depressiv, gråter lett over små tulleting. Dette føles fryktelig tungt på flere vis, spesielt siden jeg elsker min datter over alt i verden. Føler at dette blir litt overskygget av mitt ustabile "jeg"😔

Er det noen flere som opplever liknende? Finnes det noen gode råd?

Anonymkode: 1f172...95c

[AnonymBruker]

Terapi, og jobb med å utvide toleransevinduet ditt.

Anonymkode: 23199...946

[AnonymBruker]

Skaff en adoptivfamilie til barnet ditt. Du skjønner vel at barn blir syke av å bo med ustabile voksne?? Og: sykdommer som din er grunnen til at mennesker fremdeles kan steriliseres.

Anonymkode: 6adc9...8c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skaff en adoptivfamilie til barnet ditt. Du skjønner vel at barn blir syke av å bo med ustabile voksne?? Og: sykdommer som din er grunnen til at mennesker fremdeles kan steriliseres.

Anonymkode: 6adc9...8c1

I all verden... Ellers går det greit? Leste du HI?

 

Ts, hvis du sliter så er kanskje ikke 50/50 løsningen for deg akkurat nå. Det er bedre med annenhver helg der du klarer å være på topp en annenhver uke med litt dårlig stemning og at hun merker at noe er galt. Er det en ting med barn så merker de at noe er feil og de føler ofte at de har skylda. Du er heldigvis så oppegående at du klarer å tenke på dattera di oppi dette og det er mer enn mange andre. Kanskje prøve annenhver helg og en dag i uka et halvt år og at du prøver noe terapi?

Anonymkode: e5b55...345

[AnonymBruker]

Dialektisk atferdsterapi har gode resultater for borderline og stabilisering. Snakk med faslegen om den typen terapi.

Anonymkode: a3989...417

[AnonymBruker]

Her må du e terapi. Ville også vurdert det å ikke ha ungen. Ta det fra en som har venninner som beskriver en ustabil situasjon hjemme - la ungen få et godt liv med en eller to stabile foreldre. 

Anonymkode: 489f1...507

[AnonymBruker]

Ta noen virkelig store grep før du viderefører dine greier til datteren din. Er hun den alderen hvor du begynte å oppleve traumer selv, kanskje?

Anonymkode: 1ee10...fed

[AnonymBruker]

Tror du må akseptere at du ikke makter 50/50.

Min bestevenninne hadde mor med borderline, det har preget henne hele livet. Hun tok seg av morens emosjonelle behov fra hun var liten, og strever med å sette grenser for seg selv nå.

Jeg tror ustabilitet er noe av det verste et barn kan vokse opp i. Å aldri kunne slappe av eller vise egne følelser i tilfelle det trigger mora

Anonymkode: 445fd...ea9

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at man blir litt overveldet og overstimulert av barn, selv om det er ens egne. Når du i utgangspunktet sliter med følelsesregulering er det ikke rart I det hele tatt at du sliter når du er alene med datteren din i en uke. Når du er alene blir du ikke utsatt for triggere i samme grad, mens barn gjerne trykker på alle knapper hos foreldrene sine. Du trenger å jobbe med toleransevinduet ditt som noen andre her skrev. Hvordan er samarbeidet med far? Er det mulig å la ham for en periode ha henne litt mer sånn at du kan fokusere på å jobbe med deg selv for en periode, og at du heller kan legge alt i å være en best mulig mor annenhver helg? Jeg kjenner noen som valgte det samme av samme grunn, og hun var veldig glad for at hun gjorde det sånn. Hun har et godt forhold til datteren som nå er ung voksen og har senere fått barn hun er mer rustet til å ha 50% nå. Det viktigste er at du tar grep før datteren din og relasjonen deres tar skade!

Anonymkode: ec3ff...051

[AnonymBruker]

Hadde gått over til å ha helgesamvær og latt barnet være mer hos far. Gå gjerne i terapi, men skjerm barnet umiddelbart. Terapi tar tid.

Anonymkode: 82e21...362