6/7 år besøke venner i området(4-5 min. gange)

[miss]

Vi fikk besøk av ei i klassen til min sønn i dag,

hun kom alene og sa hun hadde gått.Fått lov å gå og se om noen var hjemme.

Hun var her kl. 12.30 og reiste nå klokken 17.00 og da var det jeg som sa:" at nå lurer nok mamma på deg".

Sa du at du skulle hit?nei hadde vært hos en annen jente i klassen før hun kom til oss!

Da lurer jeg litt,hvordan regler har der andre mammaer?

Jeg synes det er litt hårreisende og ikke vite hvor mitt barn er jeg da.

Og barn har jo ikke begrep om tid,d forstår jeg.

Jeg er kanskje "hønemor" for min sønn?

Han går jo ikke alene til solen p.g.a trafikk,og hun vi hadde besøk av bor ved skolen(må gå samme vei)

Vi har ingen helt i nærheten,men min sønn gikk hjem første gang forrige uke fra en kammerat og da ringte morrra når han gikk,noe jeg ville!Da kan jeg følge med når han kommer hjem.

Jeg tror jeg kommer til å si til min sønn at j skal vite hvem han går til(når den tid kommer)

Og at han skal ha en avtale om når han skal hjem,evnt ha en klokke på armen som jeg peker og sier kl 16.00 skal du hjem!

Så får han gi den beskjeden til en voksen der han skal.

Allerhelst så vil jeg at det skal ringes og avtales før han går til noen!

Hvordan gjør dere det?Noen med erfaringer å gi meg?

Vil jo ikke være den strengeste heller,men jeg er redd for han.

[marta]

Nå er ikke ungen min like gammel som din, men det kan virke som om vo bor i et mindre traffikert område en dere. Jeg slipper ungen min ut alene. Jeg vet hvem hun besøker og jeg har god kontakt med de andre mødrene i området, så dersom "vinden skulle snu" og ungen(e) drar et annet sted, så går jungeltelegrafen ved hjelp av sms.

Etter hvert som omgangskretsen til barnet mitt har utvidet seg, har jeg gått etter og samlet inn telefon nummer og vis a versa

Synest ikke du er for streng, jeg. Klart du er redd for barnet ditt og du kommer helt sikkert til å slippe taket mer når DU føler at dere er klare for det Det er forskjell på foreldre og noen passer mindre på en andre.

[momo]

Jeg og har et yngre barn enn deg, vi bor i et boligfelt som ikke er trafikert.

Og her bor det flere barn på hennes alder.

Så hun får gå ut alene og gå til de barna i nabolaget her. Alle vi mødrene har nummer til hverandre, så vi vet jo hvor barna våres er til enhver tid.

Skjønner godt at du vil vite hvor barnet ditt er, det vil jo jeg og, også når hun blir eldre.

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid hatt fire krav til mine barn, og de kravene har jeg fremdeles selv om de begynner å bli store:

Skal de noe sted, så SKAL jeg vite hvor, og bestemme om det er ok!

Er de ett sted, og bestemmer seg for å dra ett annet sted, så skal de ALLTID si i fra, enten ved å komme hjemmom, eller ved å ringe.

De skal komme hjem til avtalt tid, hvis det blir forsinkelser så skal de ringe.

Er de alene hjemme og går ut, så skal de enten legge igjen lapp om hvor de er og når de kommer hjem, eller aller helst ringe.

Fra de var små (3-4 år) har de kunnet telefonnummeret vårt, så det har aldri vært noe problem.

Når det gjelder avstand fra hjemmet, så har det variert litt hvor langt de har fått gå, alt ettersom alder, om de går flere sammen, og hvor mørkt det er ute osv . Men 4-5 minutter har stort sett alltid vært greit så lenge jeg vet hvor de er, og så lenge de ikke måtte krysse sterkt traffikert vei.

Må bare legge til at mine to er selvstendige og uavhengige til tross for mine regler, så de har ikke bremset dem på noe som helst vis. De har bare blitt flinke til å gi beskjeder.

Det er bedre å være litt for streng enn konstant bekymret

[Lemming]

Jeg må si meg enig med deg, jeg miss! Var ikke det veldig lenge å være hjemmefra uten at foreldrene visste hvor hun var? Hvis hun kom til dere 12.30 og ble hos dere til 17.00 , og endatil hadde vært hos en annen før hun kom til dere? Da jeg var liten måtte jeg alltid si fra hvor jeg skulle, og jeg hadde fast klokkeslett for når jeg måtte hjem. Dro jeg fra en plass til en annen måtte jeg ringe hjem å si ifra. Som Marta nevnte er det forskjell på foreldre, og jeg ville bare legge til at det er jo forskjell på barn og! Noen barn kan man "slippe løs" tidligere enn andre.. Jeg synes ikke du er for streng, jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en sånn liten oppdagelsesreisende i familien.

Unger glemmer noen ganger både klokka og formaningene.

Du vet hvor han skal, men to timer senere finner du ham på fotballbanen med en annen kamerat enn den han skulle til. Ikke morsomt. Men jeg fikk jo mye trim. Situasjonen er en helt annen nå som han er større og bedre husker at det får konsekvenser å ikke overholde avtaler.

Det som aldri slutter å forundre meg er at man ikke kontakter foreldrene eller insisterer på at barnet kontakter foreldrene når man slipper inn andres barn.

Det gjør jeg. Vet din mor hvor du er? Kan du ringe henne nå og minne henne på at du er her og spørre hvor lenge du får være?

Man tar ikke inn katter fordi noen kan savne dem. Men man slipper inn ungene og blir forundret over at de blir så lenge?

Kanskje moren løper rundt i området på desperat jakt etter poden som har glemt alle avtaler og formaninger?