Skilsmisse pga alkohol, tørrlagt og ny sjanse?

[Frk Johansen]

I mange år har mannen min drukket alt for mye. Sjelden sterkere enn pils men det var hver dag og sporadisk for mye, sjelden dritings. En velfungerende alkoholiker. I sommer fikk jeg nok og bad om skilsmisse, jeg satt uansett hjemme alene mens han var på bar. Da fikk han hetta, la fra seg alkoholen og bylivet. Jeg stolte ikke på at endringen ville være varig så vi solgte felles bolig (har voksne barn på hver vår kant) og begge er installert i nytt hjem. Mannen har vært edru i 6 mnd nå og jeg tenker av og til at vi etter hvert kan flytte sammen igjen til å tenke at jeg aldri kan stole mer på han fordi endringer ikke er varig. Han har begynt å trene og ser nå uforskammet bra ut og han sier han elsker meg over alt på jord og vil at dette skal bli bra igjen. Jeg svinger mellom å elske min nye tilværelse hvor det bare er meg, jobb, trening og litt venninner til å tenke at vi har jo hatt det fint i de årene hvor alkoholen ikke var for påtrengende. Noen som har erfaringer de vil dele? Jeg bør kanskje legge til at han aldri har vært ufin når han har drukket. Gjennom et drøyt 10 års samliv har det alltid vært hans drikking vi har kranglet om og han var tørr i 3 mnd for noen år siden. Jeg ser at han er annerledes denne gangen og han sier uavhengig av oss vil han aldri røre en dråpe igjen. 

[AnonymBruker]

Jeg syns det høres ut som han virkelig har gått inn for å endre vaner og jeg vet selv hvor vanskelig det kan være. Men jeg syns også det høres ut som du kanskje ikke savner han så veldig?

Anonymkode: 746e5...5e8

[AnonymBruker]

Det kalles å gå på hvite knoker.

Akkurat nå ruser han seg på følelsen av å være nykter, men hva når den nye normalen blir kjedelig? Hva når han får noe å feire? Hva når han har vært nykter så lenge at "det er helt trygt å ta et glass"?

Nei, min eks gjorde det samme. To år og i ett nytt forhold, raste selvfølgelig alt. 

Jeg ville aldri gamblet med egen helse ved å bli sammen .ed en misbruker.

Anonymkode: 9c691...cd7

[Frk Johansen]

Det er jo det jeg er redd for, den berømte sprekken. Når vil den komme? Og vil jeg tilbake til en mann som har løyet og dekket over konsumet i så mange år? Det må jeg selvsagt finne ut av selv

[Frk Johansen]

Jeg savner han ikke bortsett fra når vi har vært litt sammen. Da kan jeg kjenne på at vi har et fundament. Vi har gått noen turer og spiser noen middager men av og til blir jeg fryktelig sliten etter slike dager, andre ganger ikke. 

[AnonymBruker]

Hvordan vet du at han er nykter nå? Siden dere ikke bor sammen så kan du kanskje ikke vite det sikkert?

Som tidligere gift med en alkoholiker så er jeg veldig skeptisk fordi jeg vet hvordan en alkoholiker lyver over en lav sko. 

Anonymkode: ad30a...891

[Frk Johansen]

Jeg vet det jo ikke med sikkerhet, jeg velger å tro på det han sier selv om han har løyet om dette før. Av kameratene hans hører jeg at han drikker alkoholfritt når de er ute og ser en kamp eller noe men hva som skjer hjemme hos han vet jeg ikke…

[AnonymBruker]

Frk Johansen skrev (2 minutter siden):

Jeg vet det jo ikke med sikkerhet, jeg velger å tro på det han sier selv om han har løyet om dette før. Av kameratene hans hører jeg at han drikker alkoholfritt når de er ute og ser en kamp eller noe men hva som skjer hjemme hos han vet jeg ikke…

Greia er at du vil alltid tvile på det han sier. Han drikker kanskje og lyver om det og du vil ikke vite om det er sant eller ikke. Kanskje er han nykter, men du vil fortsatt tvile på det.

Min erfaring er at når tilliten er brutt vil den aldri komme tilbake. 

Anonymkode: ad30a...891

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du vil prøve, hvis dere hadde en sterk kjærlighet i bunn. Men jeg ville kanskje ventet å sett det an, litt lengre en 6 måneder. 1-2 år burde være minimum for å minimere sjansen for å gå på en smell.. 

Anonymkode: dba90...1c5

[AnonymBruker]

Skulle jeg mot formodning vurdert å ta en slik mann tilbake, så måtte han ha gått med på en del krav.

Det første er at han må gå i terapi for hva enn det var som fikk ham til å være så alkoholiker i så mange år. Og at han må følge opp den terapien i noen år fremover. 

Samtidig ville jeg krevd at vi gikk i parterapi før vi overhodet vurderte å flytte sammen igjen.

Og mannen måtte forplikte seg til å gå i AA i årevis, kanskje resten av livet.

Og, han må være totalavholdsmann resten av livet.

Om han protesterte på bare ett av disse kravene, så hadde jeg ikke vurdert å flytte sammen med ham.

Jeg ville i tillegg trolig valgt å gå i terapi uavhengig av ham før jeg tok et endelig valg om å ev. flytte sammen igjen. Dette fordi man ikke kommer fra så mange år sammen med en alkoholiker uten skader selv, uten å ha utviklet en medavhengighet som har tilrettelagt for hans alkoholmisbruk i mange år. 

Dere to sammen har sterke, negative mønstre som dere begge to har gått i, med hver deres rolle. De mønstrene må både hver av dere for dere selv, og dere sammen bryte. Og det gjør ingen av dere uten langvarig terapi, alene og sammen. 

 

Så spørs det om du, nå som du er kommet deg ut av dette forholdet, er klar for å møte usikkerhet de neste årene, om du er villig til å jobbe så mye med både deg selv og dere sammen som det vil kreve? Og om du synes det vil være verdt det?

 

Anonymkode: 3a68b...f87

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skaper noen varig endring, om det gjelder din mann vet en jo ikke. Noen av oss.

For 5 år siden jobbet jeg i bar, drakk alt for mye og på en svært destruktiv måte. I dag jobber jeg på et lavterskel tilbud for rusavhengige i en jobb jeg trives veldig godt i, holder på med utdannelse, har nettopp levert eksamen og har 3 år med edruhet i sekken. Den organisasjonen jeg jobber innenfor er en avholdsorganisasjon og vi har blant annet et alkoholfritt julebord.

Jeg har en fantastisk mann som jeg har kjent i 18 år, når jeg holdt på som verst var han på nippet til å forlate meg men han har alltid stillt opp i tykt og tynt. Vi har det så godt sammen nå og han har sett mitt endringsarbeid, men det kreves også mye av han. En ting er det at jeg har forandret mine handlinger, men en slik snuoperasjon kreves også sitt av de nærmeste. Vi har klart det, kommet styrket ut av det og har det så godt i dag. 

Om det gjelder deg og din mann, vet jeg ikke og ønsker heller ikke å spekulere i, men folk blir edru og nykter, det skjer og er ikke et mirakel men det kreves hard jobbing. 

❤️

Det er tøft å stå i både for pårørende og for den det gjelder. Og du må være villig til å gjøre din jobbing også som vil si å tilgi, ikke henge gamle historier over han, tillit er en skjørt ting men skal dere ha en sjanse må du gi han mulighet til å opparbeide denne igjen og det kreves raushet og kjærlighet. 

Det kommer an på om det er det du ønsker eller ikke.

Anonymkode: a50cf...2cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Greia er at du vil alltid tvile på det han sier. Han drikker kanskje og lyver om det og du vil ikke vite om det er sant eller ikke. Kanskje er han nykter, men du vil fortsatt tvile på det.

Min erfaring er at når tilliten er brutt vil den aldri komme tilbake. 

Anonymkode: ad30a...891

Min samboer ble lagt inn på Blåkors for 2 år siden, for et gjennomsittlig alt for høyt ølforbruk over mange år.  Der fikk han behandling, hjelp til å se hvorfor han valgte alkoholen og et fellesskap med andre i samme situasjon. Vi fikk også et par runder med parterapi, som jeg følte var veldig bra. Mange av de andre har gått på en smell allerede, min partner har ikke vært i nærheten av å drikke mer etter han kom inn der. Nå består en middagsdate av en flaske alkoholfri øl. Tidligere var det 3-6 halvlitere på samme måltid. 

Jeg er stolt av jopbben han har gjort, og stoler fullt og fast på at han ikke drikker. Det var kun det første halve året jeg var usikker. . Jeg er ikke bekymret når han drar til syden eller andre steder der han kan  drikke. For jeg vet og har sett endringen han har lagt ned. Han har også faren for å miste førerkortet hengende over seg, om han ikke viser rene peth-prøver månedlig, noe som for han er en stor motivator.  Han vet også at om han faller tilbake til gamle vaner vil jeg avsltte forholdet, da jeg ikke orker en slik runde igjen. 

Anonymkode: b454b...c5a

[AnonymBruker]

Nå er det veldig mange som tar slike sprekker ekstremt negativt.  Det er faktisk nokså vanlig at alkoholavhengige sprekker. Men det er da man skal komme seg opp og frem .uansett så vil ethvert glass mindre alkohol for en alkoholavhengig være positivt.  Det er mer der man må tenke. Mye av alkoholbehandlingen går på å totalt tørrlegge folk og i mange tilfeller er nok dette riktig. Men ikke for alle . Vil anbefale å lese litt om hva Fanny Duckert skriver om dette temaet 

Anonymkode: bd167...950

[Frk Johansen]

Han går i terapi for seg selv, jeg går i terapi for meg selv. Vi har gått noe i felles terapi men ikke akkurat nå. Jeg har vært så sliten at jeg orker ikke å gå i felles terapitimer lenger. Jeg sover opp mot 10 timer hver natt og blir utslitt av all griningen som følger med en terapitime. Det overskuddet jeg har etter jobb bruker jeg på trening. Jeg tror jeg må ha avstand for så å kunne velge han «på nytt» etter 6-18 mnd. det er slik det føles nå. All tillit er borte, og løgnene /mangel på en ærlighet har sittet for løst over mange år. 

[Frk Johansen]

Så godt å høre at du klarte endringen, det er alltid hyggelig med noen gode historier. Fortsatt lykke til med utdanning og forholdet. ❤️

[AnonymBruker]

Frk Johansen skrev (13 timer siden):

I mange år har mannen min drukket alt for mye. Sjelden sterkere enn pils men det var hver dag og sporadisk for mye, sjelden dritings. En velfungerende alkoholiker. I sommer fikk jeg nok og bad om skilsmisse, jeg satt uansett hjemme alene mens han var på bar. Da fikk han hetta, la fra seg alkoholen og bylivet. Jeg stolte ikke på at endringen ville være varig så vi solgte felles bolig (har voksne barn på hver vår kant) og begge er installert i nytt hjem. Mannen har vært edru i 6 mnd nå og jeg tenker av og til at vi etter hvert kan flytte sammen igjen til å tenke at jeg aldri kan stole mer på han fordi endringer ikke er varig. Han har begynt å trene og ser nå uforskammet bra ut og han sier han elsker meg over alt på jord og vil at dette skal bli bra igjen. Jeg svinger mellom å elske min nye tilværelse hvor det bare er meg, jobb, trening og litt venninner til å tenke at vi har jo hatt det fint i de årene hvor alkoholen ikke var for påtrengende. Noen som har erfaringer de vil dele? Jeg bør kanskje legge til at han aldri har vært ufin når han har drukket. Gjennom et drøyt 10 års samliv har det alltid vært hans drikking vi har kranglet om og han var tørr i 3 mnd for noen år siden. Jeg ser at han er annerledes denne gangen og han sier uavhengig av oss vil han aldri røre en dråpe igjen. 

Jeg tenkee du kan gi han en sjanse til, hvis du elsker han og ikke er helt ferdig.

Minnerfaring er at det blir tatt tak og lovet ting, til de får viljen sin, og så fortsetter de som før. Så trenger ikke flytte sammen med det første. 

Begynner han med spørsmål om du ikke stoler på han, kan du si at joda ddt gjør du, du bare stoler ikke på alkohol

Anonymkode: 8fcf7...412

[AnonymBruker]

Frk Johansen skrev (13 timer siden):

I mange år har mannen min drukket alt for mye. Sjelden sterkere enn pils men det var hver dag og sporadisk for mye, sjelden dritings. En velfungerende alkoholiker. I sommer fikk jeg nok og bad om skilsmisse, jeg satt uansett hjemme alene mens han var på bar. Da fikk han hetta, la fra seg alkoholen og bylivet. Jeg stolte ikke på at endringen ville være varig så vi solgte felles bolig (har voksne barn på hver vår kant) og begge er installert i nytt hjem. Mannen har vært edru i 6 mnd nå og jeg tenker av og til at vi etter hvert kan flytte sammen igjen til å tenke at jeg aldri kan stole mer på han fordi endringer ikke er varig. Han har begynt å trene og ser nå uforskammet bra ut og han sier han elsker meg over alt på jord og vil at dette skal bli bra igjen. Jeg svinger mellom å elske min nye tilværelse hvor det bare er meg, jobb, trening og litt venninner til å tenke at vi har jo hatt det fint i de årene hvor alkoholen ikke var for påtrengende. Noen som har erfaringer de vil dele? Jeg bør kanskje legge til at han aldri har vært ufin når han har drukket. Gjennom et drøyt 10 års samliv har det alltid vært hans drikking vi har kranglet om og han var tørr i 3 mnd for noen år siden. Jeg ser at han er annerledes denne gangen og han sier uavhengig av oss vil han aldri røre en dråpe igjen. 

Hva med å bare ta tiden til hjelp, date om du vil det og se hvordan det går, og om det er livet med han du vil ha. Kanskje er det liv laga, og kanskje er forholdet over. Trenger jo ikke rushe noe eller ta noen avgjørelse nå. 6 mnd er kort tid.

Anonymkode: d5654...e3e

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok gjort det. Måtte selv gå i fra samboeren min gjennom flere år pga barn. 3 år siden det ble slutt, savner han fortsatt. Var ene og alene alkoholen som ødela oss som familie. Nå er jeg i ett nytt forhold, men er på vei ut av det for jeg savner x’n mer og mer. Skal ikke gå tilbake til x’n da han fortsatt har ett alkohol-problem, men har ett håp om at han en dag blir nykter. 

Anonymkode: 5e089...f6b

[AnonymBruker]

Frk Johansen skrev (15 timer siden):

I mange år har mannen min drukket alt for mye. Sjelden sterkere enn pils men det var hver dag og sporadisk for mye, sjelden dritings. En velfungerende alkoholiker. I sommer fikk jeg nok og bad om skilsmisse, jeg satt uansett hjemme alene mens han var på bar. Da fikk han hetta, la fra seg alkoholen og bylivet. Jeg stolte ikke på at endringen ville være varig så vi solgte felles bolig (har voksne barn på hver vår kant) og begge er installert i nytt hjem. Mannen har vært edru i 6 mnd nå og jeg tenker av og til at vi etter hvert kan flytte sammen igjen til å tenke at jeg aldri kan stole mer på han fordi endringer ikke er varig. Han har begynt å trene og ser nå uforskammet bra ut og han sier han elsker meg over alt på jord og vil at dette skal bli bra igjen. Jeg svinger mellom å elske min nye tilværelse hvor det bare er meg, jobb, trening og litt venninner til å tenke at vi har jo hatt det fint i de årene hvor alkoholen ikke var for påtrengende. Noen som har erfaringer de vil dele? Jeg bør kanskje legge til at han aldri har vært ufin når han har drukket. Gjennom et drøyt 10 års samliv har det alltid vært hans drikking vi har kranglet om og han var tørr i 3 mnd for noen år siden. Jeg ser at han er annerledes denne gangen og han sier uavhengig av oss vil han aldri røre en dråpe igjen. 

Han er gift med alkoholen. Han kommer til å sprekke, som noen sier over her, når det er noe å feire, når han møter sterk motgang, om det skjer noe som gir ham en unnskyldning for å drikke. Kong Alkohol regjerer over ham, og det vil være slik resten av livet. Kun dersom han aldri aldri rører en dråpe igjen, går til legen månedlig for å sjekke leververdier (CDT-prøve) og viser dem til deg, kan ... KAN det kanskje hende at du kan stole på ham. 

Det som er så jævlig provoserende er alle disse vindrikkerdamene som "tar et glass vin av og til for å slappe av", og rettferdiggjør et økende alkoholforbruk og ender opp som denne mannen her. Ligg unna alkohol til alt annet enn festlige lag. Det er ingen grunn i verden for å drikke alkohol uten at selve rusen er det man er på jakt etter. At det "er så godt" er bare piss, det er rusen ene og alene som er poenget. Man kjenner rusen etter ett glass vin. Gjør man ikke det må man drikke to for å få rusen, så tre, så fire. Det er tusen millioner andre ting man kan drikke som er "godt" uten at man får noen rus. 

Dette vet jeg av erfaring, og jeg har nå en kjæreste som driver å erstatter tekoppen oftere og oftere med "et glass vin for å slappe av", og kommer oftere og oftere med kommentarer som " nå hadde det vært godt med et glass vin siden det har vært en så stressete dag eller uke på jobben". Hun vil gjerne gifte seg med meg og kjøpe hus og båt, men det kommer aldri til å skje på grunn av dette.

Rusen folkens, rusen. Alt annet er selvbedrag.

Anonymkode: 6e47d...eb8