Hvilken alder mener DU man bør få barn?

[Brunello]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Bare vent til barna blir 10 og skal kjøres på trening flere dager i uken, ha hjelp til lekser, ha overnattinger, cup i helger og krysser fingrene for at ingen har adhd, dysleksi eller andre utfordringer…. Og du er 50 år og har mer ansvar på jobben enn noen gang, begynner å komme i overgangsalderen osv🥳🥳 PS! Jeg er sprek jeg altså, men energinivået er lavere enn da jeg var 40!!! 

Anonymkode: 6dcd3...99f

Mange som har en del ansvar på jobben når de er i 50-åra har roligere dager enn når de var i 30 åra. For man må jobbe seg oppover når en er yngre (om det er det en vil). Når en er i femtiåra høster man det man har sådd tidligere.

Men for veldig mange er ikke dette så relevant. Mange har helt alminnelige jobber de trives godt i uten å tenke på karriere og posisjoner.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Første barn: 23 for kvinner og 25 for menn.

Anonymkode: 09eb6...3ff

Det er jo tidlig i disse dager mht utdannelse, økonomi og bolig.

Anonymkode: 31207...a70

[AnonymBruker]

Innen 35 år

Anonymkode: 31207...a70

[AnonymBruker]

Jeg var 23, 27 og 29. 3 barn før 30. Det var ikke helt meningen, men da den første kom så tidlig..

Nå er jeg 49, har eldste på 26. Hun erf erdig med master, ingen barn selv...og de to småungene mine er 20 og 22. 

Vi var studenter, og dro til dyreparkeren for at hun skulle se Sabeltann, men hadde bare råd å ligge i telt. Så regnet det så mye at teltet lå i en pytt. Da slo vi ned seter i bil, la oss inn med ungen mellom oss og holdt hender..Det er sånn et godt minne..

Vi har jo alt nå. Hus på 250 kvm, hytte, utdannelse, leilighet i utlandet. Men vi hadde mye da og, om ikke materielt. Og det var en magisk tid. Ja, vi var unge, men vi var ansvarlige. Hun hadde tippoldemor, 3 oldeforeldre, unge bestemødre og fedre og unge onkler og tanter. Og hun var eneste barn og stjerna..så.ja.. 

Jeg vet ikke hvordan det er å få senere,.men har jo aldri angret på at jeg fikk min første så ung. Selv om de fleste foreldre var 7- 10 år eldre. De andre to da jeg 27 og 29, da var jeg mer rutimert og i begynnelsen av karrieren.

For oss passet det fint da, eller det gikk fint 😊...men det er nok ikke for alle. 27- 33 er vel mest safe. 

 

Anonymkode: c0fe5...83b

[Capazitet]

Med tanke på fertiliteten er det mellom 20 og 30 ein er mest fruktbar. Så det kan vera lurt å få barna i 20åra 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at «man»,dvs alle andre, bør få barn når de ønsker og det passer å få barn, ganske uavhengig av alder, sett bortifra under 20.

Og personlig hadde jeg selv en grense på 43, men det er ikke noe jeg mener at «man» bør følge.

Anonymkode: 58565...6c3

[AnonymBruker]

Man bør få 4 barn i løpet av tyveårene. 

Anonymkode: cde94...801

[AnonymBruker]

Det var ei som skrev en avhandling på at den beste alderen å få barn på var når du var 33 år. Ikke før, og ikke etter. Bare ett år. 
Så ett eller tvillinger.

Anonymkode: 2e9c4...c2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Noen ønsker barn tidlig, andre sent. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Noen møter den rette tidlig i livet, andre senere. Noen ønsker å reise og være «singel og fri», mens andre ikke kan vente på å starte familielivet. Vi er alle forskjellige og har ulikt syn, ulike livssituasjoner og det er helt topp. Jeg skriver dette fordi slike tråder fort kan bli betente. Det er ikke hensikten min med å starte en slik tråd. Vi må kunne godta at vi har ulike meninger rundt dette.

Grunnen til at jeg spør er at det rundt meg er mange som sier jeg bør begynne å tenke på å få barn, mens mange andre sier at jeg ikke må stresse og har god tid. Så litt interessant å høre hva folk tenker her inne. 
 

Når mener DU det er best å få barn? Har du noen nedre eller øvre aldersgrense?  Jeg tenker selv at det idelle er mellom 29-34, ikke veldig ung og ikke veldig gammel heller. 

Anonymkode: ad07a...0cd

Tja.. Biologisk sett ville jeg sagt mellom 22-32 år. 

Personlig mener jeg når man er klar for det. Noen ønsker seg barn tidlig, da må de følge hva de vil, andre vil ha barn sent, da får de gjøre det. 

Personlig sa jeg ganske tidlig at for meg var det uaktuelt å få barn etter fylte 35. Så fikk siste barnet det året. Fikk første som 24 åring. Og merker absolutt en stor forskjell på kroppen og energien fra første til siste både i graviditeten og særlig de 2 første årene av barnets liv. 

Anonymkode: 9f860...383

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg var 23, 27 og 29. 3 barn før 30. Det var ikke helt meningen, men da den første kom så tidlig..

Nå er jeg 49, har eldste på 26. Hun erf erdig med master, ingen barn selv...og de to småungene mine er 20 og 22. 

Vi var studenter, og dro til dyreparkeren for at hun skulle se Sabeltann, men hadde bare råd å ligge i telt. Så regnet det så mye at teltet lå i en pytt. Da slo vi ned seter i bil, la oss inn med ungen mellom oss og holdt hender..Det er sånn et godt minne..

Vi har jo alt nå. Hus på 250 kvm, hytte, utdannelse, leilighet i utlandet. Men vi hadde mye da og, om ikke materielt. Og det var en magisk tid. Ja, vi var unge, men vi var ansvarlige. Hun hadde tippoldemor, 3 oldeforeldre, unge bestemødre og fedre og unge onkler og tanter. Og hun var eneste barn og stjerna..så.ja.. 

Jeg vet ikke hvordan det er å få senere,.men har jo aldri angret på at jeg fikk min første så ung. Selv om de fleste foreldre var 7- 10 år eldre. De andre to da jeg 27 og 29, da var jeg mer rutimert og i begynnelsen av karrieren.

For oss passet det fint da, eller det gikk fint 😊...men det er nok ikke for alle. 27- 33 er vel mest safe. 

 

Anonymkode: c0fe5...83b

Jeg fikk når jeg var 21,25,29, og 32. Min første hun døde dessverre, og jeg skulle ønske jeg fikk min siste i 20 årene slik som du. 
Vil bare si at du brakte også ferien vår i Danmark tilbake til oss, det regnet og regnet, det var bløtt og likevel fantastisk minner barna ofte minner tilbake. 
Vi har hatt alt og mer til selv om vi var unge, og vi har vokst samme barna våre. Jeg har vært ung i alle sammenhenger, til og med min siste er jeg ikke eldst i kullet til mitt barn. 
Barna trenger ikke alle disse materiellene, de har behov for trygghet, kjærlighet og det kan man gi som ung også. 

Anonymkode: 20ff3...7bb

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Da håper jeg ingen blir mobbet…

Jeg ble så mye mobbet og sparket av gutter at jeg ble redd dem. Første kjæreste, som viste seg å være psykopat, fikk jeg ikke før jeg var 22 år. Jeg var ikke i nærheten av å kunne få et barn da. Av de neste kjærestene var det mer «ikke nå»- som gikk igjen. Siste kjæreste fikk jeg ikke før noe over 40. Han sa han ville ha, men det ble ingenting. Jeg avslutter min slektslinje med meg og du aner ikke hvor sårt og tungt det er. 
 

Anonymkode: 2e9c4...c2c

Du trenger ikke å ta den tonen til meg, du aner virkelig ingenting om min historie. Jeg har ganske lik historie som deg, derfor skrev jeg også "dersom man har mulighet". Man må nødvendigvis finne en å få barn med.

Jeg ble mobbet på videregående selv, hadde en ekstremt voldelig partner til jeg var 26 år. Jeg har mistet to barn, ett fordi min eksmann sparket meg i magen. Barnet var ønsket av meg, men var et resultat av voldtekt. I dag tenker jeg både med sorg og lettelse over at jeg ikke fikk barnet.

Jeg har årevis med prøverør bak meg med en annen partner som var steril. Jeg ble gravid, og mistet ennå et barn i dødfødsel. Jeg var så dårlig at jeg ikke engang rakk å møte og holde barnet. Du tror ikke det er vanskelig og traumatiserende?

Selvfølgelig aner jeg hvor sårt og tungt det er. Jeg er 39 år, fant min drømmemann da jeg var 34 (nesten 35), vi begynte å prøve ganske raskt. Nå holder vi på med prøverør igjen. 

Min største drøm er å få et barn. 

Jeg tror du skal være veldig forsiktig med det du lirer ut av deg. Jeg valgte å ikke skrive dette, fordi denne tråden tross alt ikke handler om meg. Den er dog et varsel til unge om at de bør finne noen de er glade i og som behandler dem bra tidlig, og ikke vente for lenge. Det står jeg ved. Jeg unner ingen sorgen jeg står i nå.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg fikk når jeg var 21,25,29, og 32. Min første hun døde dessverre, og jeg skulle ønske jeg fikk min siste i 20 årene slik som du. 
Vil bare si at du brakte også ferien vår i Danmark tilbake til oss, det regnet og regnet, det var bløtt og likevel fantastisk minner barna ofte minner tilbake. 
Vi har hatt alt og mer til selv om vi var unge, og vi har vokst samme barna våre. Jeg har vært ung i alle sammenhenger, til og med min siste er jeg ikke eldst i kullet til mitt barn. 
Barna trenger ikke alle disse materiellene, de har behov for trygghet, kjærlighet og det kan man gi som ung også. 

Anonymkode: 20ff3...7bb

De beste minnene mine er Norgesferier, fra tiden da foreldrene mine ikke hadde så mye penger ennå. Da de fikk lederjobber og god økonomi var vi på masse fancy ferier, men det manglet samme roen. Det ble mye stress.

Anonymkode: af3bf...1b8

[AnonymBruker]

Meget individuelt tenker jeg. Jeg var 37. Sent mener noen. Jeg var psykisk syk i ungdomen og tidlig voksen. Trodde ikke jeg kunne få barn, pga psyken. Ville ikke sette barn til verden når jeg ikke klarte å ivareta meg selv optimalt. Mannen var enig.  Så- roet sykdommen seg, og vi følte oss  klar. Da fikk vi ett barn som var veldig etterlenget. 
Så konklusjon- jeg mener det er veldig individuelt:) 
 

Anonymkode: d48fd...f8d

[AnonymBruker]

Når det passer det enkelte individet og familien. 

Anonymkode: 11b96...b6b

[AnonymBruker]

Jeg fikk nr 1 da jeg var 34 og nr 2 da jeg var 36. Kunne gjerne tenkt meg å få litt før, f.eks rundt 29-30. Men så ble det som det ble. Jeg fikk min aller første faste jobb da jeg var 31, og vi kjøpte hus da jeg var 32. Så det var jo greit å ha alt sånt i boks, da.

Anonymkode: 90457...346

[AnonymBruker]

Fikk mine to som 20 og 22 åring, følte meg ganske dum fordi alle i min alder levde livet, studerte og festet. Men jeg har i ettertid studert, reist og levde livet med barna. Så ingen alder er feil. Men jeg måtte plutselig bli mer voksen enn mine søsken på 22 år er nå. 

Anonymkode: 1163e...787

[Rødvinsfilosofen]

Synes det er vanskelig å si.

Har venner som hadde vært sammen siden ungdomsskolen og VGS som var ferdige med fagbrev da de var 18-19 år. Kjøpte hus da de var 20-21.
Da var det ikke så unaturlig å få barn to år senere.

Mens andre tok et friår etter VGS, jobbet litt før startet på studier, tok en master og var først i vanlig jobb da de var 28-30.

Da ønsker jo folk gjerne å jobbe i noen år før de får barn. 

Vet om mange som har fått første barn da de var mellom 33 og 38 år.
Nr to kommer 2-5 år senere.

Folk er veldig forskjellige (heldigvis).

Jeg forstår ikke at folk over 35 orker å få barn, men så har du alltids noen superduper-spreke 40-åringer som synes at det er null stress med små barn.

Det blir jo stadig flere av de.
Ære være de som orker. ♥️

[AnonymBruker]

itiswhatitis skrev (17 timer siden):

Naaaa alle jeg kjenner som har fått barn tidlig har vært veldig avslappa - men de som har fått barn etter 30 veeeeldig stressa 

Ikke min erfaring fra jobb i bhg 

Anonymkode: 5eb4f...1fa

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn når jeg var 30. og skulle gjerne fått barn to år før. Så 28 da. Da var vi godt etablerte med jobb, utdanning og grei økonomi. Og hadde jobbet et par år etter studiene. Nå endte vi opp med å jobbe hele fem år etter studiene, og de siste årene føltes litt unødvendige. Her ble det så sent pga. samboer ikke følte seg klar.. samme med flere av mine venninner.

Anonymkode: f935e...978

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg var 23, 27 og 29. 3 barn før 30. Det var ikke helt meningen, men da den første kom så tidlig..

Nå er jeg 49, har eldste på 26. Hun erf erdig med master, ingen barn selv...og de to småungene mine er 20 og 22. 

Vi var studenter, og dro til dyreparkeren for at hun skulle se Sabeltann, men hadde bare råd å ligge i telt. Så regnet det så mye at teltet lå i en pytt. Da slo vi ned seter i bil, la oss inn med ungen mellom oss og holdt hender..Det er sånn et godt minne..

Vi har jo alt nå. Hus på 250 kvm, hytte, utdannelse, leilighet i utlandet. Men vi hadde mye da og, om ikke materielt. Og det var en magisk tid. Ja, vi var unge, men vi var ansvarlige. Hun hadde tippoldemor, 3 oldeforeldre, unge bestemødre og fedre og unge onkler og tanter. Og hun var eneste barn og stjerna..så.ja.. 

Jeg vet ikke hvordan det er å få senere,.men har jo aldri angret på at jeg fikk min første så ung. Selv om de fleste foreldre var 7- 10 år eldre. De andre to da jeg 27 og 29, da var jeg mer rutimert og i begynnelsen av karrieren.

For oss passet det fint da, eller det gikk fint 😊...men det er nok ikke for alle. 27- 33 er vel mest safe. 

 

Anonymkode: c0fe5...83b

Det høres ut som at dere har hatt en deilig tid som unge foreldre. Det dere ikke hadde i materielle goder hadde dere i kraft av initiativ og kjærlighet.

mange som får barn tidlig opplever jo at forholdet ikke holder og at foreldrene går videre med nye partnere og dertil rotete familieforhold. Det er mitt største ankepunkt mot å få barn tidlig.

Anonymkode: 5dd37...431