Hvilken alder mener DU man bør få barn?

[Nowayback]

Jeg mener når man er for gammel til at man realistisk sett kan se barna bli voksne. Hvis gjennomsnittsalderen på en mann er 80, så bør man ikke få barn etter 60.

Hvis man er 50 så er man en gammel far, men man kan likevel kunne være der for barnet til de blir voksne. Statistisk sett.

[Thirdy]

HMK skrev (2 timer siden):

Og så er det lov å få barn nøyaktig når man måtte ønske det. Uten at andre skal mene noe som helst om det. 

Har du glemt at vi befinner oss her midt i en post hvor vi ble bedt om å ha en mening? 🤔

[Maleficenta]

Thirdy skrev (14 timer siden):

Det er egoistisk å tenke at barna ikke skal få oppleve deg bli besteforelder å være en del av oppveksten til barna deres. Det er også egoistisk å sette barn til verden vel klar over at med økende alder hos mor , øker også risikoen for alvorlig sykdom hos barnet. Det er også egoistisk å få barn på et tidspunkt der en ikke har tid til barnet, type midt i studietiden eller like rundt karriere-hopp. Det ER lov å tenke litt lengre enn «nå har jeg lyst på barn». 

Om barnet ble født og ikke var sykt så var det jo ikke egoistisk mtp alvorlig sykdom...

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi er forskjellig og hva vi liker er jo også forskjellig. Jeg uttaler meg på vegne av meg selv og hva jeg mener. Svangerskap kan bli tøffere eldre man er. Nei, jeg ønsker ikke å ha hjemmeboende barn når jeg er 50 da er jeg klar for å bli bestemor, skulle ønske jeg fikk være ung bestemor også. Svangerskapet handler ikke om sprek eller ikke, jeg har ikke vært sprek med noen. Hatt bekkenløsning og alvorlig svangerskapskvalme. Med min minste forverret dette seg med alderen, det sa legen også. 
Var sprek før  svangerskap, men svangerskapet var tøffere for kroppen og jeg ente opp med å bli syk i ettertid. 
 

Anonymkode: 20ff3...7bb

En femtiåring idag har normalt sett tenåringer nå. Er ansett som tidlig å bli bestemor som 50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2025 den 16.06):

Noen ønsker barn tidlig, andre sent. Begge deler har sine fordeler og ulemper. Noen møter den rette tidlig i livet, andre senere. Noen ønsker å reise og være «singel og fri», mens andre ikke kan vente på å starte familielivet. Vi er alle forskjellige og har ulikt syn, ulike livssituasjoner og det er helt topp. Jeg skriver dette fordi slike tråder fort kan bli betente. Det er ikke hensikten min med å starte en slik tråd. Vi må kunne godta at vi har ulike meninger rundt dette.

Grunnen til at jeg spør er at det rundt meg er mange som sier jeg bør begynne å tenke på å få barn, mens mange andre sier at jeg ikke må stresse og har god tid. Så litt interessant å høre hva folk tenker her inne. 
 

Når mener DU det er best å få barn? Har du noen nedre eller øvre aldersgrense?  Jeg tenker selv at det idelle er mellom 29-34, ikke veldig ung og ikke veldig gammel heller. 

Anonymkode: ad07a...0cd

ca 25år!

Anonymkode: 76d71...967

[AnonymBruker]

Min far var 44-og 46(nesten 47) da han fikk meg og søsteren min, og jeg mener det er alt for gammelt.  Han deltok ikke på samme måte som de yngre fedrene, var langt mer gammeldags i hodet ( siden han jo nesten var bestefaralder rundt mine venners fedre, og døde i en alder av 71 da jeg søster var i midten og starten av tyveåra. Det var ekstremt mye konflikt da jeg vokste opp, også fordi moren min som var to sifret antall år yngre fort gikk lei av å måtte ta seg av to barn nærmest alene samt en aldrende mann mens venninnene hennes slapp.

At man kan få barn betyr ikke at man burde.

Anonymkode: 207f9...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min far var 44-og 46(nesten 47) da han fikk meg og søsteren min, og jeg mener det er alt for gammelt.  Han deltok ikke på samme måte som de yngre fedrene, var langt mer gammeldags i hodet ( siden han jo nesten var bestefaralder rundt mine venners fedre, og døde i en alder av 71 da jeg søster var i midten og starten av tyveåra. Det var ekstremt mye konflikt da jeg vokste opp, også fordi moren min som var to sifret antall år yngre fort gikk lei av å måtte ta seg av to barn nærmest alene samt en aldrende mann mens venninnene hennes slapp.

At man kan få barn betyr ikke at man burde.

Anonymkode: 207f9...04a

Ser at deler av innlegget ble borte, men helst syns jeg man skal få barna sine før 40, og helst enda tidligere mellom 24-34

Anonymkode: 207f9...04a

[AnonymBruker]

Jeg tenker at alder har lite å si det kommer mer ann på hvor moden man er og om man er klar for et så stort ansvar 

Anonymkode: 34414...2cf

[AnonymBruker]

Jeg er 32 og sønnen min er 14. Det har vært mange humper i veien men jeg er veldig glad jeg fikk oppleve å ha barn mens jeg var ung.

Ikke bare fordi jeg kanskje var flinkere til å delta enn de andre foreldrene men fordi når man er ung er man kanskje litt mer bekymringsløs, ofte litt flinkere til å tilpasse seg og lærer fort.

Jeg ser det ville vært fordeler med å etablere seg, bli ferdig med utdanning osv men det har gått veldig fint med barn også.

Jeg ser mange snakker om å finne en stabil partner før man får barn og det skjer ikke for alle. Ikke alle stabile partnere er genetisk kompatible for å produsere barn heller. Frykten da, blir jo at man likevel ender opp med å få barn alene likevel, bare med donor eller ikke få barn i det hele tatt. Det er jo litt dumt hvis hele livsgrunnlaget ditt er bygget opp til å få barn en dag.

På en annen måte, ser jeg flere av venninnene mine på samme alder som meg som enda ikke har fått barn. De "stresser" mer med det og opplever nok en slags sorg over at de enda ikke har fått det til.

Jeg vil ikke ha fler barn, nettopp fordi jeg fikk barn tidlig og har et ønske om å realisere meg selv, så det å skulle starte på nytt nå vil gjøre det umulig for meg.

sønnen min er flink på skolen, veloppdragen og alt i alt en lykkelig fyr. Nå i tenårene har jeg lagt merke til at jeg kanskje forstår ungdommen bedre enn de andre foreldrene. Av de eldre foreldrene på foreldremøter legger jeg ofte merke til at de sliter litt med å henge med i tiden, spesielt i forhold til sosiale medier, el-sparkesykler og andre ting ungdom er opptatt av.

 

Anonymkode: bae15...c28

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Min far var 44-og 46(nesten 47) da han fikk meg og søsteren min, og jeg mener det er alt for gammelt.  Han deltok ikke på samme måte som de yngre fedrene, var langt mer gammeldags i hodet ( siden han jo nesten var bestefaralder rundt mine venners fedre, og døde i en alder av 71 da jeg søster var i midten og starten av tyveåra. Det var ekstremt mye konflikt da jeg vokste opp, også fordi moren min som var to sifret antall år yngre fort gikk lei av å måtte ta seg av to barn nærmest alene samt en aldrende mann mens venninnene hennes slapp.

At man kan få barn betyr ikke at man burde.

Anonymkode: 207f9...04a

Var jo litt din mors feil og det da som valgte å få barn med en såpass mye eldre mann. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er 32 og sønnen min er 14. Det har vært mange humper i veien men jeg er veldig glad jeg fikk oppleve å ha barn mens jeg var ung.

Ikke bare fordi jeg kanskje var flinkere til å delta enn de andre foreldrene men fordi når man er ung er man kanskje litt mer bekymringsløs, ofte litt flinkere til å tilpasse seg og lærer fort.

Jeg ser det ville vært fordeler med å etablere seg, bli ferdig med utdanning osv men det har gått veldig fint med barn også.

Jeg ser mange snakker om å finne en stabil partner før man får barn og det skjer ikke for alle. Ikke alle stabile partnere er genetisk kompatible for å produsere barn heller. Frykten da, blir jo at man likevel ender opp med å få barn alene likevel, bare med donor eller ikke få barn i det hele tatt. Det er jo litt dumt hvis hele livsgrunnlaget ditt er bygget opp til å få barn en dag.

På en annen måte, ser jeg flere av venninnene mine på samme alder som meg som enda ikke har fått barn. De "stresser" mer med det og opplever nok en slags sorg over at de enda ikke har fått det til.

Jeg vil ikke ha fler barn, nettopp fordi jeg fikk barn tidlig og har et ønske om å realisere meg selv, så det å skulle starte på nytt nå vil gjøre det umulig for meg.

sønnen min er flink på skolen, veloppdragen og alt i alt en lykkelig fyr. Nå i tenårene har jeg lagt merke til at jeg kanskje forstår ungdommen bedre enn de andre foreldrene. Av de eldre foreldrene på foreldremøter legger jeg ofte merke til at de sliter litt med å henge med i tiden, spesielt i forhold til sosiale medier, el-sparkesykler og andre ting ungdom er opptatt av.

 

Anonymkode: bae15...c28

Jeg har akkurat de samme erfaringene som deg. Jeg var 20 og 23 da jeg fikk mine. Utdanning startet jeg med da den yngste var 3 år.  Jeg er veldig glad for at jeg var så ung. Kunne ikke tenkt meg å få barn 35+. 

 

Anonymkode: f4c6a...91f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er 32 og sønnen min er 14. Det har vært mange humper i veien men jeg er veldig glad jeg fikk oppleve å ha barn mens jeg var ung.

Ikke bare fordi jeg kanskje var flinkere til å delta enn de andre foreldrene men fordi når man er ung er man kanskje litt mer bekymringsløs, ofte litt flinkere til å tilpasse seg og lærer fort.

Jeg ser det ville vært fordeler med å etablere seg, bli ferdig med utdanning osv men det har gått veldig fint med barn også.

Jeg ser mange snakker om å finne en stabil partner før man får barn og det skjer ikke for alle. Ikke alle stabile partnere er genetisk kompatible for å produsere barn heller. Frykten da, blir jo at man likevel ender opp med å få barn alene likevel, bare med donor eller ikke få barn i det hele tatt. Det er jo litt dumt hvis hele livsgrunnlaget ditt er bygget opp til å få barn en dag.

På en annen måte, ser jeg flere av venninnene mine på samme alder som meg som enda ikke har fått barn. De "stresser" mer med det og opplever nok en slags sorg over at de enda ikke har fått det til.

Jeg vil ikke ha fler barn, nettopp fordi jeg fikk barn tidlig og har et ønske om å realisere meg selv, så det å skulle starte på nytt nå vil gjøre det umulig for meg.

sønnen min er flink på skolen, veloppdragen og alt i alt en lykkelig fyr. Nå i tenårene har jeg lagt merke til at jeg kanskje forstår ungdommen bedre enn de andre foreldrene. Av de eldre foreldrene på foreldremøter legger jeg ofte merke til at de sliter litt med å henge med i tiden, spesielt i forhold til sosiale medier, el-sparkesykler og andre ting ungdom er opptatt av.

 

Anonymkode: bae15...c28

Men det med stabil partner. Jeg forstår jo litt den. Jeg syns det er alt for mange nå som har barn fra før, får ny partner som også har barn fra før og så får de nytt barn sammen. Og det er ikke alltid det funker så bra. Er ofte gjerne dårlig samarbeid og konflikt med ekser. Barn fra forrige forhold som blir nedprioritert til fordel for nytt barn med ny partner, steforeldre som ikke er greie, osv... 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (25 minutter siden):

Men det med stabil partner. Jeg forstår jo litt den. Jeg syns det er alt for mange nå som har barn fra før, får ny partner som også har barn fra før og så får de nytt barn sammen. Og det er ikke alltid det funker så bra. Er ofte gjerne dårlig samarbeid og konflikt med ekser. Barn fra forrige forhold som blir nedprioritert til fordel for nytt barn med ny partner, steforeldre som ikke er greie, osv... 

Det er sant men dette er vel egentlig ikke aldersavhengig. Selvom man har en partner som er fantastisk som partner, er det ikke sikkert at partneren er like god som forelder. Når man får barn er det mange faktorer som spiller inn og forholdet forandrer seg. Det spiller ingen rolle hvor god jobb han har, hvor lenge dere har vært sammen eller hvor stor hytte han har hvis han ikke står opp på natta mens barnet gråter, ikke skifter bleier eller deltar på foreldremøter.

Det er også ofte vanskelig å opprettholde en nærhet når man konstant har en baby hengende på puppen eller blir avbrutt av babyskrik. Det er ikke alle menn som takler det og det er en sårbar tid for å oppleve utroskap.

Videre i oppdragelsen av barn blir det ofte konflikter i form av verdier man har felles og familieverdier man har vokst opp med. Uansett hvor mye man snakker om det før barnet kommer, så er det ganske sikkert at du ikke blir den forelderen du trodde du skulle bli. Og det er heller ikke sikkert at partneren ble den forelderen du håpet han skulle være heller.

Anonymkode: bae15...c28

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er sant men dette er vel egentlig ikke aldersavhengig. Selvom man har en partner som er fantastisk som partner, er det ikke sikkert at partneren er like god som forelder. Når man får barn er det mange faktorer som spiller inn og forholdet forandrer seg. Det spiller ingen rolle hvor god jobb han har, hvor lenge dere har vært sammen eller hvor stor hytte han har hvis han ikke står opp på natta mens barnet gråter, ikke skifter bleier eller deltar på foreldremøter.

Det er også ofte vanskelig å opprettholde en nærhet når man konstant har en baby hengende på puppen eller blir avbrutt av babyskrik. Det er ikke alle menn som takler det og det er en sårbar tid for å oppleve utroskap.

Videre i oppdragelsen av barn blir det ofte konflikter i form av verdier man har felles og familieverdier man har vokst opp med. Uansett hvor mye man snakker om det før barnet kommer, så er det ganske sikkert at du ikke blir den forelderen du trodde du skulle bli. Og det er heller ikke sikkert at partneren ble den forelderen du håpet han skulle være heller.

Anonymkode: bae15...c28

Nei det er så klart ikke aldersavhengig, jeg bare kommenterte på den med å ville vente på stabil partner og hvorfor det kan være fornuftig tankegang

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2025 den 22.24):

Skjønner… men igjen barnehage haha .. 

Anonymkode: 1e6ec...871

???

Anonymkode: 5eb4f...1fa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.11.2025 den 0.10):

Ikke meg du svarte. Men faren min fikk meg da han var 23 og moren min 15 år eldre. Hvem lever nå som jeg er 40 tror du? Jo moren min😅 Er ingen garanti at den unge forelderen skal leve lengst dessverre.

Anonymkode: ba63a...a2b

For det første skjønner jeg ikke hva dette har med min post å gjøre. For det andre er det hinsides sykt at du ler av at faren din er død.

Anonymkode: 8afb2...0f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er 32 og sønnen min er 14. Det har vært mange humper i veien men jeg er veldig glad jeg fikk oppleve å ha barn mens jeg var ung.

Ikke bare fordi jeg kanskje var flinkere til å delta enn de andre foreldrene men fordi når man er ung er man kanskje litt mer bekymringsløs, ofte litt flinkere til å tilpasse seg og lærer fort.

Jeg ser det ville vært fordeler med å etablere seg, bli ferdig med utdanning osv men det har gått veldig fint med barn også.

Jeg ser mange snakker om å finne en stabil partner før man får barn og det skjer ikke for alle. Ikke alle stabile partnere er genetisk kompatible for å produsere barn heller. Frykten da, blir jo at man likevel ender opp med å få barn alene likevel, bare med donor eller ikke få barn i det hele tatt. Det er jo litt dumt hvis hele livsgrunnlaget ditt er bygget opp til å få barn en dag.

På en annen måte, ser jeg flere av venninnene mine på samme alder som meg som enda ikke har fått barn. De "stresser" mer med det og opplever nok en slags sorg over at de enda ikke har fått det til.

Jeg vil ikke ha fler barn, nettopp fordi jeg fikk barn tidlig og har et ønske om å realisere meg selv, så det å skulle starte på nytt nå vil gjøre det umulig for meg.

sønnen min er flink på skolen, veloppdragen og alt i alt en lykkelig fyr. Nå i tenårene har jeg lagt merke til at jeg kanskje forstår ungdommen bedre enn de andre foreldrene. Av de eldre foreldrene på foreldremøter legger jeg ofte merke til at de sliter litt med å henge med i tiden, spesielt i forhold til sosiale medier, el-sparkesykler og andre ting ungdom er opptatt av.

 

Anonymkode: bae15...c28

Det er jo klart at en ung mamma er mer bekymringsløs og mer på nett med ungdommen. Det sier seg jo selv. Men helt ærlig, kan du ikke se noen skjær i sjøen med å bli mamma som 18 åring? Hva slags forhold har han til pappaen sin for eksempel?

Anonymkode: 5dd37...431