Hvor mye løgn er greit?

[AnonymBruker]

Vi har hatt en veldig åpen og ærlig tone og har hatt det fra dag 1. I den grad vi lyger har begge en greie med å avpasse informasjon vi vet den andre blir stresset av, rett og slett for å ta bedre vare på hverandre. F.eks kan han vente 1-2 dager med å fortelle meg noe som har skjedd som han vet jeg blir stresset, sint eller emosjonell av hvis jeg f.eks er sliten, syk el. for da overreagerer jeg bare🤭

Anonymkode: 2de59...3e7

[test1e]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

jeg tillater ingen løgn. Hverken hvit eller sort

Vel, om noen har kjøpt seg nye klær, eller fått ny frisyre etc. som personen er fornøyd med, men som du ikke synes er fint, sier du det rett ut? (I så fall er du en veldig uhøflig person)

Jeg som har folkeskikk ville sagt det så fint ut (Selv om jeg ikke mener det. Her er det innafor med en hvit løgn)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Litt morsomt å lese kommentarene fra folk som mener at de aldri lyver, når det er akkurat det de gjør. 
Tenker en ting, men sier noe helt annet. Unngår å si fra om ting og tåler mer enn de bør. De lyver først og fremst til seg selv. 

Anonymkode: 89cf5...45b

Nettop og skriver en laaang avhandling som "vanlig" hvor de prøver å overbevise oss (seg selv) hvor gode mennesker de er 🤣

Anonymkode: 39f28...99c

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ok, så hvis han har lyst på din deilige venninne eller ikke elsker deg lenger, men lar være å si alt dette, er han ærlig? 

Anonymkode: 89cf5...45b

Jeg vet nøyaktig hvilke av mine venninner han kunne tenke seg ja. Jeg har allerede skrevet at jeg er veldig lite sjalu. 

Hva vi føler for hverandre og hvor vi befinner oss på den berg- og dalbane et forhold er er snakker vi om, så han hadde selvfølgelig ikke vært ærlig dersom han ikke fortalte at han ikke elsket meg lenger. Vi er imidlertid så "gamle i gamet" at vi vet begge to at man ikke går rundt og føler på kjærligheten vi har for hverandre til enhver tid. Noen ganger kan vi kjenne mer på at vi er litt lei den andre, eller frustrasjon/irritasjon, uten at det betyr at vi ikke elsker den andre lenger. Om han ikke elsket meg lenger ville jeg derfor forstå at det ville ta noe tid å oppdage og skjønne selv, for man måtte jo klare å se at dette ikke var en vanlig svingning som førte opp igjen etterhvert, men at kjærligheten var permanent borte. Om han hadde kommet frem til det og ikke sa det ville han ikke være ærlig nei. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Kan du si til sjefen at han er drittsekk eller til venninna at hun ser ut som ei ku i sin nye kjole? 

Anonymkode: 89cf5...45b

Hvorfor er ærlig ensbetydende med å være ufin og si stygge ting? Det går an å si at "dette er en oppførsel det ikke går an å like" eller "den kjolen var ikke flatterende på deg" Det går helt fint an å være ærlig og ikke juge og si ting på en penere måte.

Anonymkode: c5a9d...bfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2025 den 15.17):

Hvor mye løgn godtar dere fra en ektefelle? 

Er små løgner om penger og hverdagslige ting ok?

 

Anonymkode: eda57...718

Etter den første løgnen er oppdaget, da vurderer jeg allerede forholdet. Det viktigste for meg, det slår alt -ærlighet. Med ærlighet, uansett hvor vanskelig, kan man jobbe sammen

Anonymkode: 86004...f01

[AnonymBruker]

Jeg løy mye da jeg var yngre. Jeg hadde brevvenner (som var veldig populært på 90 tallet, man hadde annonse i Topp, Girls, Wendy osv) Mamma leste brevet jeg skulle sende og sa at hun var bekymret over løgnene mine. Jeg løy om at jeg hadde kjæreste, at jeg eide egen hest og at vi hadde mer penger enn hva vi hadde osv. Da tok jeg et oppgjør med meg selv og bestemte meg for og ikke lyve igjen. Det har jeg klart:) Jeg holder meg til sannheten. Noen ting kan jeg la være å fortelle, men jeg lyver ikke om jeg blir spurt direkte. 

Anonymkode: d47ba...f1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.11.2025 den 13.21):

Nettop og skriver en laaang avhandling som "vanlig" hvor de prøver å overbevise oss (seg selv) hvor gode mennesker de er 🤣

Anonymkode: 39f28...99c

Noen av oss er oppdratt både med å vise ærlighet og å kunne ta imot ærlighet. Det henger som regel sammen.

Anonymkode: d5a3e...091

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2025 den 15.17):

Hvor mye løgn godtar dere fra en ektefelle? 

Er små løgner om penger og hverdagslige ting ok?

 

Anonymkode: eda57...718

Godtar ingen løgner.

Klart meg hele livet selv uten å juge.

Eneste som er akseptabelt, er om visse mennesker er stolt av den nye bilen sin, huset sitt ect, og du bryr deg egentlig ikke, men du sier "så fint hus!" "Kul bil" osv

 

[MizzVic]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2025 den 16.06):

Kan du si til sjefen at han er drittsekk eller til venninna at hun ser ut som ei ku i sin nye kjole? 

Anonymkode: 89cf5...45b

La være å si ting er ikke å juge.

Du virker som typen som er uhøflig og ufin og dekker det bak "jeg er bare ærlig".

Nei, alt må ikke deles. 

[AnonymBruker]

MizzVic skrev (22 minutter siden):

La være å si ting er ikke å juge.

Du virker som typen som er uhøflig og ufin og dekker det bak "jeg er bare ærlig".

Nei, alt må ikke deles. 

Nei, jeg sier ikke sånt til folk. Jeg har heller ikke påstått at jeg er ærlig. 

Anonymkode: 89cf5...45b

[Frk Johansen]

AnonymBruker skrev (På 28.11.2025 den 16.06):

Kan du si til sjefen at han er drittsekk eller til venninna at hun ser ut som ei ku i sin nye kjole? 

Anonymkode: 89cf5...45b

Det er jo ikke å lyve, det er å være stygg og det trenger man ikke være tenker jeg 😉

[Gregarious]

Problemet er ikke selve løgnen, men manglende forståelse for hvilke følger en løgn kan få. Løgn er en helt sentral del av sosialt samspill, og evnen til å bruke den på en klok måte er en styrke snarere enn en svakhet.

Det er nettopp derfor vi ikke ønsker at barn skal lyve. De mangler den nødvendige kognitive modenheten og forståelsen av verden som trengs for å se konsekvensene av egne løgner.

I denne tråden ser vi flere som hevder at de aldri lyver, noe som i seg selv er en løgn som kan brukes til å styrke sitt eget selvbilde. 

 «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.» – Henrik Ibsen

[AnonymBruker]

Dette har chat gpt å si om hva som er problemet når mennesker hevder de ikke lyver. 
 

Når noen hevder at de aldri lyver, er det som regel ikke løgnfriheten i seg selv som er problemet – det er hva påstanden forteller om hvordan de forholder seg til sannhet, ansvar og relasjoner. Her er de vanligste utfordringene:

 

1. Det er menneskelig umulig

Alle mennesker lyver av og til – små hvite løgner, høflighetsløgner, utelatelser. Når noen hevder at de aldri gjør det, viser det ofte:

 

• manglende selvinnsikt
• manglende forståelse for egne motiver og forsvarsmekanismer

2. De bruker «jeg lyver aldri» som autoritet

For noen blir det en måte å si:

 

• «Mine opplevelser er sannheten.»
• «Hvis du opplever det annerledes, tar du feil.»

Det kan skape et skjevt maktforhold i konflikter: den som «aldri lyver» gjør seg selv uangripelig.

3. Det kan være et forsvarssystem

Noen bruker det som skjold fordi:

 

• de tåler dårlig kritikk
• de føler at identiteten deres bygger på å være “ærlig og god”
• det er skummelt å innrømme feil eller svakheter

4. Det stopper samtaler og ansvar

Hvis noen sier «jeg lyver aldri», så lukker de døren for:

 

• å undersøke misforståelser
• gråsoner i kommunikasjonen
• ansvar for hvordan handlingene deres påvirker andre

 

 

Det er en måte å gjøre seg selv udiskutabel.

5. Ofte handler det om skam

Mennesker som har ekstremt behov for å være “helt ærlige”, har ofte et komplisert forhold til:

 

• skam
• å bli avslørt
• å ikke fremstå som perfekte

Ironisk nok kan det gjøre dem mindre ærlige med seg selv.

Kort sagt:

Påstanden «jeg lyver aldri» betyr som regel ikke at personen er ekstremt ærlig, men at de ikke tåler å bli utfordret, eller at de har et rigid forhold til egen selvoppfatning.

Anonymkode: 39f28...99c

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (15 minutter siden):

Problemet er ikke selve løgnen, men manglende forståelse for hvilke følger en løgn kan få. Løgn er en helt sentral del av sosialt samspill, og evnen til å bruke den på en klok måte er en styrke snarere enn en svakhet.

Det er nettopp derfor vi ikke ønsker at barn skal lyve. De mangler den nødvendige kognitive modenheten og forståelsen av verden som trengs for å se konsekvensene av egne løgner.

I denne tråden ser vi flere som hevder at de aldri lyver, noe som i seg selv er en løgn som kan brukes til å styrke sitt eget selvbilde. 

 «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme.» – Henrik Ibsen

Vi er ihvertfall flere som hevder at vi sjeldent lyver. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal lyve regelmessig, og spesielle ikke til mine nære og kjære. Jeg vet jo av erfaring at sannhet fører folk sammen.

Hele poenget med bsen-stykket du siterer fra, er at en sentral løgn ødela en hel familie, men at det også må være rom for å ta imot ubehagelige sannheter, at vi må være livsdyktige nok til å ta imot grums. Ellers bli vi max et Glenn som ikke tåler stort og ihvertfall ikke sannhet. 

Anonymkode: d5a3e...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Dette har chat gpt å si om hva som er problemet når mennesker hevder de ikke lyver. 
 

Når noen hevder at de aldri lyver, er det som regel ikke løgnfriheten i seg selv som er problemet – det er hva påstanden forteller om hvordan de forholder seg til sannhet, ansvar og relasjoner. Her er de vanligste utfordringene:

 

1. Det er menneskelig umulig

Alle mennesker lyver av og til – små hvite løgner, høflighetsløgner, utelatelser. Når noen hevder at de aldri gjør det, viser det ofte:

 

• manglende selvinnsikt
• manglende forståelse for egne motiver og forsvarsmekanismer

2. De bruker «jeg lyver aldri» som autoritet

For noen blir det en måte å si:

 

• «Mine opplevelser er sannheten.»
• «Hvis du opplever det annerledes, tar du feil.»

Det kan skape et skjevt maktforhold i konflikter: den som «aldri lyver» gjør seg selv uangripelig.

3. Det kan være et forsvarssystem

Noen bruker det som skjold fordi:

 

• de tåler dårlig kritikk
• de føler at identiteten deres bygger på å være “ærlig og god”
• det er skummelt å innrømme feil eller svakheter

4. Det stopper samtaler og ansvar

Hvis noen sier «jeg lyver aldri», så lukker de døren for:

 

• å undersøke misforståelser
• gråsoner i kommunikasjonen
• ansvar for hvordan handlingene deres påvirker andre

 

 

Det er en måte å gjøre seg selv udiskutabel.

5. Ofte handler det om skam

Mennesker som har ekstremt behov for å være “helt ærlige”, har ofte et komplisert forhold til:

 

• skam
• å bli avslørt
• å ikke fremstå som perfekte

Ironisk nok kan det gjøre dem mindre ærlige med seg selv.

Kort sagt:

Påstanden «jeg lyver aldri» betyr som regel ikke at personen er ekstremt ærlig, men at de ikke tåler å bli utfordret, eller at de har et rigid forhold til egen selvoppfatning.

Anonymkode: 39f28...99c

Chatgpt er et skriveverktøy som reflekterer at mange kilder det er trent på, inneholder løgner. Og en av de største løgnere er at folk som framsnakker ærlighet liksom er de største løgnere av alle. 

Det er et norsk ordtak om dette: Tyv tror at hver mann stjeler.

Anonymkode: d5a3e...091

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Chatgpt er et skriveverktøy som reflekterer at mange kilder det er trent på, inneholder løgner. Og en av de største løgnere er at folk som framsnakker ærlighet liksom er de største løgnere av alle. 

Det er et norsk ordtak om dette: Tyv tror at hver mann stjeler.

Anonymkode: d5a3e...091

La meg gjette. Du lyver aldri? 🙃

Anonymkode: 39f28...99c

[Gregarious]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi er ihvertfall flere som hevder at vi sjeldent lyver. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal lyve regelmessig, og spesielle ikke til mine nære og kjære. Jeg vet jo av erfaring at sannhet fører folk sammen.

Hele poenget med bsen-stykket du siterer fra, er at en sentral løgn ødela en hel familie, men at det også må være rom for å ta imot ubehagelige sannheter, at vi må være livsdyktige nok til å ta imot grums. Ellers bli vi max et Glenn som ikke tåler stort og ihvertfall ikke sannhet. 

Anonymkode: d5a3e...091

Det handler ikke om at man skal lyve til familien sin, men om at løgn er et sosialt verktøy som har en tydelig og viktig funksjon i samspill mellom mennesker. Løgn er så innarbeidet i hverdagen at vi ofte ikke tenker på det som løgn i det hele tatt, men kaller det høflighet, omtanke eller beskyttelse.

Løgn fungerer også som et indre reguleringsverktøy som gjør at vi kan justere eller dempe følelser vi vet er destruktive dersom vi uttrykker dem direkte. Uten evnen til å lyve ville man blitt oppfattet som anti-sosial. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

La meg gjette. Du lyver aldri? 🙃

Anonymkode: 39f28...99c

Det har hendt at jeg har løyet. Såpass sjeldent at jeg husker dem som hendelser. 

Anonymkode: d5a3e...091

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (54 minutter siden):

Det handler ikke om at man skal lyve til familien sin, men om at løgn er et sosialt verktøy som har en tydelig og viktig funksjon i samspill mellom mennesker. Løgn er så innarbeidet i hverdagen at vi ofte ikke tenker på det som løgn i det hele tatt, men kaller det høflighet, omtanke eller beskyttelse.

Løgn fungerer også som et indre reguleringsverktøy som gjør at vi kan justere eller dempe følelser vi vet er destruktive dersom vi uttrykker dem direkte. Uten evnen til å lyve ville man blitt oppfattet som anti-sosial. 

Alle bør kunne lyve, fordi løgn kan beskytte. Men sannhet kan også sette fri, og åpne rom mellom mennesker sånn at de blir bedre kjent og bedre i stand til gode valg. 

Ingen har noen gang oppfatta meg som anti-sosial. Men jeg tror noen er fascinert over at jeg er genuin, om de er vant til løgner og forstillelser. Eller folk som tror at sannhet = å si mest mulig dritt for å ødelegge. Jeg snakker som regel sant og tåler andres sannhet, fordi jeg vil ha ekte relasjoner til folk.

På onsdag skal jeg være med på et styremøte der vi bla skal fortelle ei vi kjenner hvorfor hun ikke kan ha dramatiske utbrudd på hobbyen vår. Og det skal vi gjøre på en så fin måte at jeg tror hun kan klare å endre seg.

Jeg synes det er merkelig å kalle det løgn at jeg ikke legger meg under pausesofaen på jobb og griner selv om jeg har lyst til det, når jeg har mensen. Men jeg sa det sist mens som det var til en kollega at jeg var svimmel fordi jeg da mista mye blod på én gang (tømte menskoppen hver time omtrent) og nok kom til å være litt fjern. Fordi jeg var åpen i store trekk, unngikk jeg at hun trodde jeg var lat eller sur. Det er ikke vanskelig å være ærlig, men en del må nok øve for å få det til.

Og så hjelper det å omgås folk som selv er solide eller kan bli det. For noen kan absolutt misbruke og forvrenge sannhet. Men selv mot fiender er sannhet ofte et nyttig våpen.

Anonymkode: d5a3e...091