Hvor mye løgn er greit?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Unnlatelse er på ingen måte bedre enn løgn. Man er jo ikke ærlig. 

Anonymkode: 89cf5...45b

Hvordan i all verden kan det å buse ut led alle sine synspunkter til gud og hvermann vøre bra? Meninger er bare meninger, og det er ingen unnlatelse å holde dem for seg selv. Å unnlate å fortelle om faktum, som handlinger, kan jeg være enig i kan i noen tilfeller være likeverdig med løgn.

Anonymkode: 34d41...478

[AnonymBruker]

Ingen løgn fra en ektefelle er greit. Ikke engang hvite løgner. Jeg fant ut at mannen min hadde løyet til meg om både viktige og uviktige ting over flere år, og det var en traumatisk opplevelse. Så jeg har sagt til ham at enten forteller han meg sannheten om alt, eller så kan vi ikke være gift. Ja, en sjelden gang tar jeg en hvit løgn til bekjente / familie / venner, men aldri til mannen min. 

Anonymkode: 822c5...0f5

[Perfume]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan du si til sjefen at han er drittsekk eller til venninna at hun ser ut som ei ku i sin nye kjole? 

Anonymkode: 89cf5...45b

Nei.. Jeg holder kjeft. Men trodde det her var snakk om partner. Siden det er lagt under samliv..? Og ts nevner ektefelle...? 

Endret fredag kl. 21:03 av Perfume

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan du si til sjefen at han er drittsekk eller til venninna at hun ser ut som ei ku i sin nye kjole? 

Anonymkode: 89cf5...45b

I alle dager da! Å alltid være ærlig om det man sier betyr da på ingen måte at man trenger å ha munndiare angående enhver tanke som streifer innom hodet ditt. 

Min mann trenger heller ikke å fortelle meg alt som flyr gjennom hodet hans, men det han forteller meg må være sant. Altså når han velger å gi meg informasjon om noe trenger jeg å stole på at det jeg får servert av ham er sant. Om han velger å fortelle meg noe, og så finner jeg ut at det han sa var løgn, så ødelegger det tilliten min til ham. Selvfølgelig vil jeg si. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg har løyet litt på priser på ting (gaver) fordi jeg ikke vil at partner skal få skyldfølelse for dyre gaver.

Jeg har unnlatt å fortelle at jeg har møtt kollega utenom arbeidstid (for å snakke om jobbrelaterte ting) fordi partner er veldig redd for sidesprang. Føles ikke godt å ikke si det, selv om det er helt uskyldig. Men det handler om omsorg pga. partners traumer.

Anonymkode: d8eec...f49

Dette er IKKE omsorg. Du juger for å beskytte deg selv når du VET at det ikke er greit å treffe denne kollegaen. Juger du om slikt juger du om mer. Du vet også innerst inne at det er mer med denne kollegaen enn du vil innrømme åpent. 

Anonymkode: 43869...f58

[AnonymBruker]

Kun helt, små hvite ( i praksis der man bare unngår å si noe), der sannheten uansett ikke ville ført noe godt med seg - og den andre egentlig er enig i det. 

Eksempel er at han har en på jobb som tydelig er interessert, og som jeg ikke kan fordra. Det er helt OK at han ikke kommer hjem og forteller meg om interaksjoner. 

Eller jeg kan finne på å si at jeg "nettopp kom hjem" selv om jeg har vært hjemme en time. Det er egentlig tullete. Det er kun på grunn av egne dårlige samvittighet, da han er så flink til å stå på. 

Jo... og så lyver jeg om hvor synlig månen hans egentlig her. 

Anonymkode: e141e...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Dette er IKKE omsorg. Du juger for å beskytte deg selv når du VET at det ikke er greit å treffe denne kollegaen. Juger du om slikt juger du om mer. Du vet også innerst inne at det er mer med denne kollegaen enn du vil innrømme åpent. 

Anonymkode: 43869...f58

Uenig. Det personen beskriver kunne jeg også gjort, om det var for å skjerme mannens følelser (han finnes ikke sjalu, da..). Har vært lykkelig gift i 20+ år. 

Anonymkode: e141e...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ingen løgn fra en ektefelle er greit. Ikke engang hvite løgner. Jeg fant ut at mannen min hadde løyet til meg om både viktige og uviktige ting over flere år, og det var en traumatisk opplevelse. Så jeg har sagt til ham at enten forteller han meg sannheten om alt, eller så kan vi ikke være gift. Ja, en sjelden gang tar jeg en hvit løgn til bekjente / familie / venner, men aldri til mannen min. 

Anonymkode: 822c5...0f5

Så jeg skal begynne å si rett ut at mannen er veldig tynn i håret, og at det ikke akkurat ser flatterende ut fra enkelte vinkler lenger?

Han spør. Så er ikke bare å "unnlate å si". Men jeg ser han blir lettet når jeg sier at det bare er lyset på hotellbadet som er uheldig. 

Han gjorde det samme da jeg hadde noen kilo ekstra. Og det å hele tiden få den bekreftelsen var faktisk veldig fint. (selv om man innerst inne vet sannheten) 

Anonymkode: e141e...790

[Strigiformes]

Jeg kan ikke si at jeg ikke lyver, for da lyver jeg. Det jeg kan si er at jeg gjør det ikke bevisst, unngår å lyve for enhver pris. 

Hater løgn.

Da lar jeg heller vær å fortelle. Synes ikke det er det samme.

Så langt det går så mener jeg det beste er å fortelle sannheten. 

Unntak kan være i ekstreme situasjoner der en person er feks psykisk syk, eller du må beskytte deg selv fordi du er redd. Det har jeg opplevd. Unntakstilstand. 

Så er det noe som heter å endre mening. Det er ikke det samme som løgn synes jeg, men da skal det være gode grunner for det.

[AnonymBruker]

Ingen. Nei, jeg lyver aldri for partner.

Anonymkode: 4659f...099

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (10 timer siden):

I alle dager da! Å alltid være ærlig om det man sier betyr da på ingen måte at man trenger å ha munndiare angående enhver tanke som streifer innom hodet ditt. 

Min mann trenger heller ikke å fortelle meg alt som flyr gjennom hodet hans, men det han forteller meg må være sant. Altså når han velger å gi meg informasjon om noe trenger jeg å stole på at det jeg får servert av ham er sant. Om han velger å fortelle meg noe, og så finner jeg ut at det han sa var løgn, så ødelegger det tilliten min til ham. Selvfølgelig vil jeg si. 

Ok, så hvis han har lyst på din deilige venninne eller ikke elsker deg lenger, men lar være å si alt dette, er han ærlig? 

Anonymkode: 89cf5...45b

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (30 minutter siden):

Jeg kan ikke si at jeg ikke lyver, for da lyver jeg. Det jeg kan si er at jeg gjør det ikke bevisst, unngår å lyve for enhver pris. 

Hater løgn.

Da lar jeg heller vær å fortelle. Synes ikke det er det samme.

Så langt det går så mener jeg det beste er å fortelle sannheten. 

Unntak kan være i ekstreme situasjoner der en person er feks psykisk syk, eller du må beskytte deg selv fordi du er redd. Det har jeg opplevd. Unntakstilstand. 

Så er det noe som heter å endre mening. Det er ikke det samme som løgn synes jeg, men da skal det være gode grunner for det.

Selvfølgelig er det det samme. Come on liksom 

Anonymkode: 89cf5...45b

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selvfølgelig er det det samme. Come on liksom 

Anonymkode: 89cf5...45b

Definisjonsmessig så er det ikke det, og det er det jeg velger å forholde meg til.

Å unnlate å fortelle er ikke det samme som å lyve. Ikke på langt nær.

Å presentere en sannhet som ikke har rot i virkeligheten, eller eksisterer synes jeg er mye verre. Spesielt om det ikke er sant.

Rollespill kan jeg forstå. Det blir for meg litt annerledes. Det er skuespill.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Selvfølgelig er det det samme. Come on liksom 

Anonymkode: 89cf5...45b

Å la være å si noe, er ikke det samme som løgn. Du virker litt kort, come on.

Anonymkode: 4659f...099

[AnonymBruker]

Et godt ekteskap er helt avhengig av at begge har full tillit til hverandre. Løgn, selv en bitteliten en, ødelegger for denne tilliten og kan til slutt ødelegge hele forholdet.

Anonymkode: cbff9...1bb

[AnonymBruker]

Litt morsomt å lese kommentarene fra folk som mener at de aldri lyver, når det er akkurat det de gjør. 
Tenker en ting, men sier noe helt annet. Unngår å si fra om ting og tåler mer enn de bør. De lyver først og fremst til seg selv. 

Anonymkode: 89cf5...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Kan du si til sjefen at han er drittsekk eller til venninna at hun ser ut som ei ku i sin nye kjole? 

Anonymkode: 89cf5...45b

Jeg lyver ikke, men hvorfor skulle jeg gå til sjefen å si at han er en dritt? Til venninne hadde jeg ikke sagt at hun ligner ei ku, men hadde sagt det på en fin måte.

Anonymkode: a1fd6...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg lyver ikke, men hvorfor skulle jeg gå til sjefen å si at han er en dritt? Til venninne hadde jeg ikke sagt at hun ligner ei ku, men hadde sagt det på en fin måte.

Anonymkode: a1fd6...f7a

Hvis han er det, hvis det er din mening…? Det er jo det som er poenget mitt. Man tenker en ting, men sier ingenting, bare smiler falskt og sier «så koseliiiiig», og mener samtidig at man ikke lyver. Ok…

Anonymkode: 89cf5...45b

[AnonymBruker]

Ikke noe, hvordan skal andre da vite å skille?

Anonymkode: a1fd6...f7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kun helt, små hvite ( i praksis der man bare unngår å si noe), der sannheten uansett ikke ville ført noe godt med seg - og den andre egentlig er enig i det. 

Eksempel er at han har en på jobb som tydelig er interessert, og som jeg ikke kan fordra. Det er helt OK at han ikke kommer hjem og forteller meg om interaksjoner. 

Eller jeg kan finne på å si at jeg "nettopp kom hjem" selv om jeg har vært hjemme en time. Det er egentlig tullete. Det er kun på grunn av egne dårlige samvittighet, da han er så flink til å stå på. 

Jo... og så lyver jeg om hvor synlig månen hans egentlig her. 

Anonymkode: e141e...790

Selv jeg - antiløgneren! Ser omsorgen din i dette. 

Anonymkode: 4c2cb...201