Kan jeg takke meg selv for at familie besøker lite?

[AnonymBruker]

For å gjøre en lang historie kort så sa jeg klart i fra når baby kom at jeg ikke var i form og trengte tid bare oss 3. For meg var det et sjokk å bli mamma, overveldende og slitsomt. Så det tok tid før jeg sa ja til besøk, det ble min mor og søstre som kom på en liten visitt hvor jeg sa fra når de måtte gå. 

Svigermor med familie var hele tiden pågående og maset mye om bilder osv, som jeg selvfølgelig sendte. Men som sagt trengte jeg tid, jeg er ikke helt komfortabel med samboers familie og følte meg ikke bra. 

En dag jeg var veldig sliten ringte ene søsteren hans og sa hun var i nærheten og hintet til at hun gjerne kom en tur hvis hun fikk lov til det. Jeg var full i følelser og kjeftet vel litt..sa at nå må de slutte å mase og at jeg skal si fra når besøk er ønskelig. Sendte etterpå en mld til svigermor og andre søsteren også for å skrive at jeg sier fra når vi ønsker besøk. 

Nå, et halvt år etterpå er det lite besøk annet enn fra min del av familien. Svigerfamilie er her i blant, men kun når vi spør. Ellers spør de ikke noe. 

Jeg føler de burde vite at man som nybakt mamma er full av følelser og sliten. Men burde jeg be om unnskyldning for mitt lille utbrudd eller har jeg rett til å være litt skuffet over at de aldri vil møte oss på eget initiativ? 

Anonymkode: cc675...859

[PostmannPat]

Jeg syns definitivt du burde be om unnskyldning. 
Tiden etter fødsel er individuell, og jeg syns ikke det er rart at de har spurt (og vært litt pågående) om å få komme på besøk. 

Hvis det tok veldig lang tid fra din familie besøkte til svigerfamilie fikk komme, hadde jeg også opplevd dette som svært urettferdig. Det er du som har født, ja, men det er også mannen ditt sitt barn. 
Hadde det skadet om de kom på besøk en time hvor du trakk deg unna og hvilte på rommet, for eksempel? 

Forstår godt at de trekker seg unna og venter på initiativ fra dere for å besøke. 

[AnonymBruker]

Ja, jeg tenker nok kanskje at du kan takke deg selv. Om de blir kjeftet på for å spørre om de kan besøke sin lille nevø/niese/barnebarn med svært klar beskjed om at du gir beskjed når du ønsker det så er det vel selvsagt at de ikke tør å be om å komme på besøk? De vet jo tross alt ikke at du føler nå at de faktisk skal spørre. 

Anonymkode: 3ecb9...88b

[Kvist]

Du kjeftet på dem og ba dem holde seg unna til du sa at de kunne komme på besøk. Og så er du skuffet fordi de holder seg unna til du ber dem komme på besøk.

Hva var det egentlig du lurte på her?

[AnonymBruker]

Forstår at de vegrer seg. De føler nok at du ikke vil ha dem der, og ønsker ikke å presse på. Jeg ville sendt en melding og beklaget at jeg kanskje var litt krass, men at jeg ikke var meg selv på det tidspunktet. 

 

Anonymkode: a5e4b...711

[AnonymBruker]

PostmannPat skrev (1 minutt siden):

Jeg syns definitivt du burde be om unnskyldning. 
Tiden etter fødsel er individuell, og jeg syns ikke det er rart at de har spurt (og vært litt pågående) om å få komme på besøk. 

Hvis det tok veldig lang tid fra din familie besøkte til svigerfamilie fikk komme, hadde jeg også opplevd dette som svært urettferdig. Det er du som har født, ja, men det er også mannen ditt sitt barn. 
Hadde det skadet om de kom på besøk en time hvor du trakk deg unna og hvilte på rommet, for eksempel? 

Forstår godt at de trekker seg unna og venter på initiativ fra dere for å besøke. 

100 prosent dette! 

Anonymkode: a5e4b...711

[AnonymBruker]

Ja, altså det høres jo bare ut som de prøver å respektere grensene dine? At du var sliten og hormonell i begynnelsen er jo greit nok, men dersom dette har endret seg og du nå ønsker besøk - så må du jo si ifra? Som du ettertrykkelig har sagt du skulle? De er jo ikke synske heller 😊

Anonymkode: 34efc...b66

[AnonymBruker]

Men har du sendt denne offisielle meldingen om at nå er det greit med besøk da?

 

Anonymkode: f3588...40e

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne om svigerfamilien din føler seg tilsidesatt når du lar din egen familie komme men ikke de. Når du i tillegg kjefter så synes jeg du bør være den som tar opp tråden og ber om unnskyldning for at det ble som det ble. 

Anonymkode: 5246d...7b1

[Kålrota]

Du har helt tydelig vært den vanskelige her og selv om det kan være forståelig at det er mye å håndtere som nybakt mor, så må det gå an å forvente normal høflighet. 
Jeg hadde også holdt meg unna. 

[AnonymBruker]

Har du sagt ifra at du er klar for besøk da, siden du sa at du skulle det?

Anonymkode: 49235...1e3

[AnonymBruker]

Hvor i alle dager står barnefar oppi dette? Jeg tror min hadde hatt en tydelig mening dersom jeg ringte og ba familien hans holde seg unna. 

Anonymkode: 34efc...b66

[Slarti]

Ja helt klart.
Du har forskjellsbehandlet din familie og hans familie.

Du lot dine besøke deg, men kjeftet opp hans når dem spurte pent.

Her skal du ikke bare legge deg langflat ovenfor hans familie, men også han.
Barnet er like mye hans som ditt så at han ikke får vise fram ungen til sine foreldre er rett å slett merkelig.

Du ga klar beskjed om at "JEG ØNSKER IKKE BESØK!!!!!!! HOLD DERE UNNA"
Så det dem gjør er å respektere dette.

[AnonymBruker]

Å være nybakt mor har aldri vært en grei unnskyldning for å oppføre seg som en tulling. 

Anonymkode: f8c64...7a8

[AnonymBruker]

Som nybakt bestemor var det mitt største ønske å få treffe det vesle vidunderet. Heldigvis sa min svigerdatter at jeg var hjertelig velkommen. Jeg fikk bære på den lille mens hun tok en dusj å en liten velfortjent hvil. Jeg tror mange foreldre ikke forstår hvor stort det er å bli besteforeldre. Gjør det noe om du er sliten og hormonell? Besteforeldre forstår det, og kan gi litt avlastning. Vi forventer selvfølgelig hverken servering, ryddig hus eller perfekte barn/ svigerbarn. Vi håper bare at vi kan få delta litt i denne lykken. Husk at mødre og svigermødre har vært i samme situasjon minst en gang selv.

Anonymkode: 8ab3e...6ae

[Eignarf]

Hadde jeg fått denne beskjeden, hadde jeg ikke spurt mer om å få komme på besøk på eget initiativ, nei. 🙈

[AnonymBruker]

Jeg synes man skal ta hensyn til seg selv og barnet i barseltiden, men det der er jo bare kiipt! De menneskene skal jo være i barnets liv og det er skikkelig stusselig å avvise dem sånn. Da hadde jeg i alle fall blitt lei meg og trukket meg unna. 
Synes du skal ringe/sende melding og beklage at du var kvass og si at de er velkomne til å treffe barnet. 
Du kan jo si ifra hvilke rammer som gjelder for besøket. 
Merkelig hvordan mødre skal liksom stenge seg og barnet ut fra den sosiale konteksten barnet er født inn i. Jeg var jo overivrig på å vise fem min skjønne nyfødte og syntes det var trist at jeg ikke fikk mer besøk.. 

Anonymkode: 28d0e...945

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

For å gjøre en lang historie kort så sa jeg klart i fra når baby kom at jeg ikke var i form og trengte tid bare oss 3. For meg var det et sjokk å bli mamma, overveldende og slitsomt. Så det tok tid før jeg sa ja til besøk, det ble min mor og søstre som kom på en liten visitt hvor jeg sa fra når de måtte gå. 

Svigermor med familie var hele tiden pågående og maset mye om bilder osv, som jeg selvfølgelig sendte. Men som sagt trengte jeg tid, jeg er ikke helt komfortabel med samboers familie og følte meg ikke bra. 

En dag jeg var veldig sliten ringte ene søsteren hans og sa hun var i nærheten og hintet til at hun gjerne kom en tur hvis hun fikk lov til det. Jeg var full i følelser og kjeftet vel litt..sa at nå må de slutte å mase og at jeg skal si fra når besøk er ønskelig. Sendte etterpå en mld til svigermor og andre søsteren også for å skrive at jeg sier fra når vi ønsker besøk. 

Nå, et halvt år etterpå er det lite besøk annet enn fra min del av familien. Svigerfamilie er her i blant, men kun når vi spør. Ellers spør de ikke noe. 

Jeg føler de burde vite at man som nybakt mamma er full av følelser og sliten. Men burde jeg be om unnskyldning for mitt lille utbrudd eller har jeg rett til å være litt skuffet over at de aldri vil møte oss på eget initiativ? 

Anonymkode: cc675...859

Ja du må be om unnskyld.

Du har satt en grense som ikke gjelder lengre. Og da er det også du som må løsne på dette. Du har jo også avvist dem og såret dem og gitt dem grunn til å tvile på deres forhold.

Så inviter alle på middag. Ta en liten tale å si du er litt lei deg for at det ble som det ble når du ble nybakt mor. At det gikk utover dem, men samtidig var det noe du hadde behov for den gangen. 

Si fra at det værste er over nå og at det bare er hyggelig om de tar litt mer kontakt fremover, ikke alt for mye og for brått. Men i en litt myk overgang. Da du ønsker å ha dem som familie. 

Lag et lite kort der du skriver bittelitt om hva du setter pris på dem for. Og med kansje er personlig bilde av dem med baby, deg eller mannen din

Kan også være en enkel lapp der navnet ligge opp på talerkenen. Og under skriver du, jeg setter pris på deg, fordi du altid er der for mannen min. Jeg setter pris på deg, fordi du altid tenker på andre, du har godt humør, osv.

Anonymkode: b16bc...d1b

[AnonymBruker]

De holder seg borte fordi du har tatt så avstand. 

Men det er jo slik heller at bare fordi at DU sier at du er klar, så skal de kaste seg rundt og stå i giv akt. De har også følelser, sine hormoner og du har vel ødelagt litt dette forholdet. Jeg har hatt tre barn selv, og jeg var for all del hormonell og ville ha egentid, men for faan...Jeg lot jo familien se barnet, og komme av og til. 

Det er jo fint at familie viser interesse og glede, så jeg forstår ikke at mange nybakte mødre får dette til å bli så utrolig følt? Har det noe med sosiale medier å gjøre, at dere må fremstå perfekte, med perfekte forhold, og ikke miste fotfestet....og derfor ikke tør å la folk komme innpå når dere er sårbare? Vi er mest perfekte når vi er uperfekte, for å si det slik. Ingen vil ha instagram-bildet ditt. De vil ha en reell ordentlig relasjon, og det er helt ok å føle seg frynsete. Det er bare mennesker, og jeg vil anta at det er skikkelige mennesker.... 

Jeg hadde ikke besøkt deg etter alt det der. Det var likt her med mannen sin søster. Det var et styr, og vi fikk ikke se barnet. Jeg husker jeg følte meg så liten og at vi ikke liksom var god nok. Så skulle vi plutselig liksom stille opp, men jeg følte meg bare helt på tuppa når vi var der, og mannen ble egentlig likegyldig til de der ungene. 

Så jævla good job med å legge til rette for at barnet ditt skal ha mange og gode omsorgspersoner rundt seg. Ja, det er din feil. 

Anonymkode: f9c59...995

[AnonymBruker]

Ingen nybakte mødre har noen gang følt seg opplagt eller klar for besøk, men akkurat dette som noen gjør nå "tenke på seg selv" og ikke tillater besøk før de selv orker, det føler jeg er skikkelig dårlig stil, en ny egotripp i det nymotens samfunnet. Du skal være glad du ikke levde den tiden naboer og hele bygda kom på grautvisitt iløpet av 1 uken. Svaret mitt er definitivt ja dette kan du for selv.

Anonymkode: 3e9e1...3eb