Begravelse der det forventes svært lav deltakelse

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2025 den 12.15):

De er innflyttere, bor et stykke fra både hans og hennes hjemsted.  Kirken i deres bydel er, så vidt jeg vet, ganske stor.

Anonymkode: 91511...56f

Trenger det å være i en kirke med prest? Jeg hadde selv gått for lukket gravferd med annonse i etterkant, da hadde jeg i det minste hatt kontroll på hvor mange som kom.

Anonymkode: 67b2f...191

[AnonymBruker]

Har vært i en bisettelse der vi var bare tolv personer. Veldig liten familie, men så kom det venner av avdødes barn så vi ble altså tolv til sammen. Det var i et seremonirom hos et begravelsesbyrå i en større by. 

Anonymkode: 495a2...75e

[AnonymBruker]

Ofte så kommer naboer og bekjente. Da pappa døde var det fullsatt kirke. Han var over 80 år. Hele bygda kom 

Anonymkode: ef16d...63f

[AnonymBruker]

Fasit her ble åpen begravelse.  Hun ble nok litt påvirket av den ansatte i begravelsesbyrået, samt presten, som forespeilet en langt større deltakelse enn det som ble.  I tillegg til oss fem (min familie pluss hennes venninne) kom det 5 stykker til; en representant fra jobben hans, et av hans søskenbarn, en barndomskamerat av ham og en fetter av oss med partner.  Var det "nok" til at hun følte det var verdt det?  Jeg tror ikke det.

Dette er selvfølgelig ikke så viktig midt oppe i en stor sorg, men det er tungt for henne å vite at det ikke var flere som satte pris på mannen hennes, for å si det på en litt rar måte.  Heldigvis fikk vi bruke et lite kapell, slik at det ikke så voldsomt glissent ut.

Nå er det uansett heldigvis over.

Anonymkode: 91511...56f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2025 den 11.53):

Ha åpen begravelse. Jeg ble utrolig overrasket over hvor mange som møtet opp i mammas begravelse som jeg ikke hadde tenkt på.

Anonymkode: ca358...0cd

Bra poeng.

For ca 15 år siden var jeg i begravelsen til min fars kompis, som vi hadde mye kontakt med som barn.

Av ulike grunner mistet de en del kontakt de siste årene denne kompisen levde, og da han døde var det 6-7 år siden vi hadde truffet han sist.

Han og kona levde i sin tosomhet i mange år, og hadde nok ikke så mange rundt seg etterhvert.

Så når kirken var full i begravelsen, så var nok det ganske overraskende for mange, og jeg overhørte en som sa: "Hvem er alle disse menneskene?".

Så selv om personen har hatt lite nettverk når vedkommende døde, så betyr ikke det at det kommer få i begravelsen. Jeg har flere ganger gått i begravelse til folk jeg ikke har møtt på 15-20 år, fordi jeg har hatt god kontakt med de på et tidligere tidspunkt i livet, og dette gjelder nok mange andre også.

Anonymkode: 80436...19c

[AnonymBruker]

Vi var i lukket begravelse for mannens mormor. Kun avdødes barn, barnebarn og oldebarn med partnere. Tror vi var 8 stykk

Anonymkode: 02319...9c2

[AnonymBruker]

piggrokken skrev (På 27.11.2025 den 11.15):

Om ingen kommer til begravelsen min, er ikke det viktig for meg. Jeg merker ikke noe likevel.

Jeg er singel og barnløs og foreldre og min søsken er død. Så det blir en anomym begravelse for meg og jeg foretrekker det. Liker ikke oppmerksomhet. Når jeg er død så lider jeg ikke over mangel på noen som ser til min grav, det betyr ingenting når jeg er borte. Om 100 år så er de fleste glemt likevel

Anonymkode: 00c22...a1e

[AnonymBruker]

Jeg blir rørt av å lese denne tråden.

Nå er jeg middelaldrende og har mistet begge foreldrene mine. Og jeg er sjenert og gråter som bare det når jeg opplever vanskelige ting i livet eller hører om andre som har det vondt. Sjenert og masse gråting er en litt uheldig kombinasjon. Derfor gruet jeg meg veldig til begravelsen til min mor (som gikk bort først av foreldrene mine). Jeg overdriver ikke: jeg gråt absolutt hele tiden, også når vi hilste på de fremmøtte. 

Og likevel er dette møtet med de som kom og fellesskapet vi hadde i kapellet under gudstjenesten det jeg sitter igjen med som det beste minnet fra hele den dagen. 

Så da far ble begravet, gruet jeg meg ikke så mye. Og nok en gang følte jeg at jeg ble møtt med en vegg av kjærlighet fra de fremmøtte. 

Jeg tror ikke det betyr så mye om det er få som deltar eller mange. Jeg bare anbefaler alle som orker det å ha en åpen begravelse, for det kan virkelig gjøre godt i sjelen. 

Anonymkode: 52509...567