Hvorfor står folk i kø for å studere jus, mens ingeniørstudiene sliter med å fylle plassene?

[AnonymBruker]

Det kan ikke være lønnen siden ingeniører i snitt tjener mer.

Så hva er det som gjør at jusstudiene har milelange søknadskøer, mens landet sliter med å rekruttere nok folk til ingeniørstudiene?

Anonymkode: 0d277...906

[AnonymBruker]

Status? Mer meningsfylt? Lavere krav?

Anonymkode: 3fb65...283

[Rødvinsfilosofen]

For å bli advokat må man ta jusen først.

Tror det hadde vært mer riktig å sette jus og arkitektur opp mot hverandre? 
Begge er veldig populære. 
 

Jus og matte, fysikk og kjemi er alle teoritunge fag, men veldig ulike. 
 

I jusen tolker man lovanvendelser.

I ingeniørfag ska man gjerne «finne opp kruttet på nytt».

Matematikken har to streker under svaret, med lite rom for tolkning. 

[AnonymBruker]

Fordi færre liker eller forstår realfag. 

Anonymkode: 4955a...372

[Stargaze]

Man må ha realfag for å komme inn på ingeniør, men ikke på jus. Norge er svake på realfag, færre og færre velger det på videregående. 

[Snok1]

Det er ingen TV-serier om ingeniører som bygger broer og jernbane.

Dette er ikke like bra drama på skjermen som rettsdramaer, derfor har kidsa ingen ingeniørrollemodeller.

[AnonymBruker]

Jus er jo forbundet med gode jobbmuligheter og potensielt høy lønn (og status, for de som er opptatt av det). Det som er enda mer oppsiktsvekkende er at folk flokker seg til sykepleierstudiet, når det er hundrevis av sutretråder her på forumet om hvor fælt det er å være sykepleier, hvor lite de tjener, og hvor urettferdig det er at ingeniører tjener bedre.

https://sykepleien.no/2025/04/massiv-soknadsmasse-til-sykepleie-men-fa-plasser

Sannheten er at kvinner, til tross for massive vervekampanjer, stadig tiltrekkes til omsorgs, og -leseyrker. De gidder ikke ta seg bryet med å lære seg matte og fysikk. Det siste har vel blitt realiteten for gutta også.

Anonymkode: df972...fa4

[piggrokken]

Snok1 skrev (9 minutter siden):

Det er ingen TV-serier om ingeniører som bygger broer og jernbane.

Dette er ikke like bra drama på skjermen som rettsdramaer, derfor har kidsa ingen ingeniørrollemodeller.

Skulle til å skrive svaret mitt, men du slo meg med noen minutter 😉

Skriver det likevel:

Vel, det er bare å se på All's fair, Ally McBeal, Better call Sail, Boston Legal, Damages, Daredevil, How to get away with murder, LA Law, Matlock, Perry Mason, She Hulk, Suits The Good Wife og The Practice og haugevis av andre jeg ikke kommer på i farta, så ser du at advokatyrket er vel dekket av Hollywood. Den eneste serien jeg kommer på som inkluderte realfag er Numb3rs, men det var kun plottene som ble løst av matte, ikke selve handlingen. Faktisk måtte serien ha grafiske fremstillinger med voiceover på noen av episodene så folk skulle forstå det hjemme.

Tror en ingeniørserie ikke ville slått gjennom, fordi folk vil ha underholdning, og ikke komplekse problemer i fanget når de skal slappe av. Advokatserier løser det vanskelige ved å spille på det evige temaet godt mot ondt, romanse mellom partene etc. De få scenene jeg husker fra f.eks Ally McBeal var ganske enkel rettspraksis blandet med standardfrasene "objection, overruled og sustained" for typ 3. hver setning.

 

Dette handler ikke om at folk generelt sett er "dumme", "mindre intelligente" etc, men da man slår seg ned foran TVen, vil man slappe av med noe ukomplekst.

En virkelig fremstilling av advokatyrket ville aldri slått gjennom...

[AnonymBruker]

Skulle nok vist hvor arbeidskrevende det er å være advokatfullmektig og hvor mye papirarbeid den jevne jurist sitter med så tror jeg mange ville tenke seg om.

Norge er helt elendige på realfag og det er rett og slett fordi vi har det for bra.

Anonymkode: d3b0d...d14

[AnonymBruker]

Hva i all verden for slags sammenligning er det 😂

Det virker som om TS tror sluttlønn er det eneste som betyr noe når man skal velge studier?
Interesser, evner og realfagskompetanse spiller liksom ingen rolle? Du tror alle som søker på jus også har fagene og evnene til å bli ingeniør?  

Anonymkode: d3fa2...eca

[AnonymBruker]

piggrokken skrev (6 timer siden):

Skulle til å skrive svaret mitt, men du slo meg med noen minutter 😉

Skriver det likevel:

Vel, det er bare å se på All's fair, Ally McBeal, Better call Sail, Boston Legal, Damages, Daredevil, How to get away with murder, LA Law, Matlock, Perry Mason, She Hulk, Suits The Good Wife og The Practice og haugevis av andre jeg ikke kommer på i farta, så ser du at advokatyrket er vel dekket av Hollywood. Den eneste serien jeg kommer på som inkluderte realfag er Numb3rs, men det var kun plottene som ble løst av matte, ikke selve handlingen. Faktisk måtte serien ha grafiske fremstillinger med voiceover på noen av episodene så folk skulle forstå det hjemme.

Tror en ingeniørserie ikke ville slått gjennom, fordi folk vil ha underholdning, og ikke komplekse problemer i fanget når de skal slappe av. Advokatserier løser det vanskelige ved å spille på det evige temaet godt mot ondt, romanse mellom partene etc. De få scenene jeg husker fra f.eks Ally McBeal var ganske enkel rettspraksis blandet med standardfrasene "objection, overruled og sustained" for typ 3. hver setning.

 

Dette handler ikke om at folk generelt sett er "dumme", "mindre intelligente" etc, men da man slår seg ned foran TVen, vil man slappe av med noe ukomplekst.

En virkelig fremstilling av advokatyrket ville aldri slått gjennom...

Jeg er enig med deg, men du har en populær serie om vitenskap også: The Big Bang Theory. Den har jo gjort realfag sexy, men tydeligvis ikke sexy nok til at ungdom gidder å sette seg inn i selve fagene. Halvparten av vitsene går rett over hodet på dem.

En annen ting er at hjernen ikke er ferdig utviklet før man er i 30-åra, så mange elever/studenter som sliter med matte konkluderer altfor tidlig med at de ikke ikke har forutsetninger for å klare mattefag (eller enda verre, de gir seg selv diagnosen dyskalkuli). 

 

Anonymkode: df972...fa4

[AnonymBruker]

Hvis man sliter med matte vil man ikke klare ingeniørstudiet.

Anonymkode: 1a27b...19c

[piggrokken]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg er enig med deg, men du har en populær serie om vitenskap også: The Big Bang Theory. Den har jo gjort realfag sexy, men tydeligvis ikke sexy nok til at ungdom gidder å sette seg inn i selve fagene. Halvparten av vitsene går rett over hodet på dem.

En annen ting er at hjernen ikke er ferdig utviklet før man er i 30-åra, så mange elever/studenter som sliter med matte konkluderer altfor tidlig med at de ikke ikke har forutsetninger for å klare mattefag (eller enda verre, de gir seg selv diagnosen dyskalkuli). 

 

Anonymkode: df972...fa4

Har ikke sett noe særlig av den. Men av det lille jeg har sett er det vel en blanding av typiske komiserie vitser ispedd med litt vitenskap? Og det er en komiserie også, så folk ser vel på den som lett underholdning, og tenker "haha, nerden som snakker om komplisert stringteori har 2 forskjellige sokker og vet ikke åssen man kysser en dame". Så mange Numb3rs episoder, og skulle ønske den hadde fortsatt.

Jeg er en av de som er kjapp i hoderegning og elsket matte på skolen, men blir oppgitt da jeg hører ting som at "jeg har dyskalkuli, så jeg kan ikke". Jeg var ikke god i fotball på skolen, men jeg prøvde jo. Kan ikke sette meg ned og tenke at jeg ikke vil ta en utfordring.

De fleste av de som sier de har dyskalkuli har sett diagnosen et sted og tenker "ja, jeg kan jo ikke regne ut 314x561 (selv med penn og papir) så da har jeg dyskalkuli". Har disse folka idet hele tatt opplevd mestringsfølelse i livet?

[AnonymBruker]

Den første gode matte-læreren hadde vi ikke før på BI. Var litt sent da. De fleste var elendige til å forklare matte.

Anonymkode: 5523f...4b5

[AnonymBruker]

Jeg tror også det henger sammen med at de som har tatt realfag, og ønsker seg i "ingeniørretning" i stor grad dyttes mot "Sivilingeniør"/Master, og at det dermed ikke er så mange som ønsker å gå "bare" ingeniør. 

De fleste jobber innenfor bransjen, krever jo nærmest også at folk har master. Å "bare" være ingeniør sidestilles jo nærmest med det å ha fagbrev. 
(Bortsett fra at de som har fagbrevet også har arbeidserfaringen og kan utføre fagoppgaver.) 

 

Juss er kjent for å være status. Og mange søker seg nok dit fordi "det er det man skal når man er flink." Så lenge de ikke har matte-fagene og kan ta Sivilingeniør eller legestudier.

Anonymkode: ebf70...679

[Brunello]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jus er jo forbundet med gode jobbmuligheter og potensielt høy lønn (og status, for de som er opptatt av det). Det som er enda mer oppsiktsvekkende er at folk flokker seg til sykepleierstudiet, når det er hundrevis av sutretråder her på forumet om hvor fælt det er å være sykepleier, hvor lite de tjener, og hvor urettferdig det er at ingeniører tjener bedre.

https://sykepleien.no/2025/04/massiv-soknadsmasse-til-sykepleie-men-fa-plasser

Sannheten er at kvinner, til tross for massive vervekampanjer, stadig tiltrekkes til omsorgs, og -leseyrker. De gidder ikke ta seg bryet med å lære seg matte og fysikk. Det siste har vel blitt realiteten for gutta også.

Anonymkode: df972...fa4

Som det skrives i hi er lønnen i snitt høyere for ingeniører. Og mange jurist-jobber blir nok erstattet av KI.

Svaret er nok at det er vanskeligere å bli ingeniør.

Endret 13 timer siden av Brunello

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg tror også det henger sammen med at de som har tatt realfag, og ønsker seg i "ingeniørretning" i stor grad dyttes mot "Sivilingeniør"/Master, og at det dermed ikke er så mange som ønsker å gå "bare" ingeniør. 

De fleste jobber innenfor bransjen, krever jo nærmest også at folk har master. Å "bare" være ingeniør sidestilles jo nærmest med det å ha fagbrev. 
(Bortsett fra at de som har fagbrevet også har arbeidserfaringen og kan utføre fagoppgaver.) 

 

Juss er kjent for å være status. Og mange søker seg nok dit fordi "det er det man skal når man er flink." Så lenge de ikke har matte-fagene og kan ta Sivilingeniør eller legestudier.

Anonymkode: ebf70...679

Jeg tror du mistforstår litt hva trådstarter mener. Sivilingeniør er ingeniør det også. Ingeniør er bare et samlebegrep på yrker hvor man typisk jobber med noe teknisk, og vanligvis kreves det at man har en teknisk/realfaglig utdanning i bunn (enten bachelor eller master). Sivilingeniør er en gammel tittel som henger igjen fra før kvalitetsreformen (altså da vi fikk bachelor, master og phd i stedet for cand.mag, siv.ing, cand.scient osv), som noen høgskoler/universiteter velger å gi fortsatt ( f eks NTNU, UiB, UiT), mens andre dropper det særnorske navnet (f eks UiO som kun gir ut "master of science" på vitnemålet, og ikke master of science/sivilingeniør).

Man kan jobbe med akkurat det samme uansett.

 

Men ja, er egentlig ganske enig i poenget ditt; folk er opptatt av status. F eks bare å se på to studier ved NTNU som gir nøyaktig samme jobbmuligheter/lønn: Altså bachelor + master i fysikk (MSc i fysikk) og studiet "sivilingeniør i fysikk og matematikk" (kalt fysmat, her får du tittel "MSc/sivilingeniør i fysikk", altså du får slengt på /sivilingeniør som tilleggstittel). Eneste forskjellen på innholdet i studiene er at fysmat(siving) må ha noen samfunnsfag i graden, mens på fysikkgraden(altså uten siving) har man i stedet frie emner (man kan velge selv om man vil ha samfunnsfag eller enda mer realfag/tekniske emner).

Førstevalgsøkertallene for bachelor i fysikk ved NTNU i 2025 var hele...... 85, og på 2-årig master (som du tar etter bacheloren) var kun 37. Altså samlet ca 120 søkere på fysikkgraden som ikke gir siving-tittel. Fysmat(siving) hadde nesten 300 førstevalgssøkere til sammenligning, altså mer en dobbelt så populært(over 1200 søkere totalt om man tar med de som hadde det på andreplass osv), som viser hvor latterlig mye mer populært et "siving"-studiet er, selv om jobb/lønnmuligheter er identisk mellom de to.

Og det er nok litt av poenget til trådstarter; Om du ser bort i fra siving ved NTNU (f eks er siving-søkertallene betydelig lavere de fleste andre steder) og kanskje master i fysikk ved UiO (i motsetning til NTNUs totalt 37 søkere på master i fysikk hadde UiO i 2025 ca 400 førstevalgssøkere på 2-årig master i fysikk), så er søkertallene til ingeniør/realfagsstudier stort sett lave.

 

Jeg valgte spesifikt å sammenligne bachelor/master i fysikk og fysmat(siving) fordi disse to er så og si identiske når det kommer til innhold, bare at fysmat får siving-tittel slengt på som mange synes er status.

Anonymkode: b2e71...ab1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror også det henger sammen med at de som har tatt realfag, og ønsker seg i "ingeniørretning" i stor grad dyttes mot "Sivilingeniør"/Master, og at det dermed ikke er så mange som ønsker å gå "bare" ingeniør. 

De fleste jobber innenfor bransjen, krever jo nærmest også at folk har master. Å "bare" være ingeniør sidestilles jo nærmest med det å ha fagbrev. 
(Bortsett fra at de som har fagbrevet også har arbeidserfaringen og kan utføre fagoppgaver.) 

 

Juss er kjent for å være status. Og mange søker seg nok dit fordi "det er det man skal når man er flink." Så lenge de ikke har matte-fagene og kan ta Sivilingeniør eller legestudier.

Anonymkode: ebf70...679

Nja… Jeg har «bare» bachelor,  og jeg får jobber kastet etter meg. Kunne lett hatt millionlønn, 7 år etter utdannelsen, men jeg klarer meg fint med 850.000. Status er jeg ikke opptatt av.

Markedet svinger veldig i vår bransje, da. Det tok meg to år å få relevant jobb.

Anonymkode: df972...fa4

[AnonymBruker]

Fordi vi har mindre smarte folk i Norge? Lettere å lese til seg kunnskap i juss enn realfag som du må forstå. 

Anonymkode: 3ffc0...c44

[AnonymBruker]

Fordi ingeniørstudier krever tunge realfag..?

Skulle gjerne blitt ingeniør, jeg. Men er ikke flink nok i matte, dessverre.

Tok forresten årsstudium i jus (tilsvarende første året på profesjonsstudiet i rettsvitenskap ved UiO) i Hønefoss for noen år siden, og det var jo easy peasy. Vil våge å påstå at de fleste normalt oppegående kan komme seg gjennom pensum på jussen.

Og når rettsvitenskap i tillegg er det eneste "prestisjestudiet" her i landet (bortsett fra psykologi) som ikke har andre opptakskrav enn generell studiekompetanse, da sier det seg selv at det blir populært. Det er tross alt ikke så vanskelig å få gode karakterer på videregående hvis man konsekvent velger de letteste fagene. Skal du derimot inn på for eksempel medisinstudiet, da kan du IKKE velge letteste veien gjennom videregående. Derfor har jussen totalt flere søkere enn medisin.

 

Anonymkode: ee685...5e9