Forelsket i kollega

[AnonymBruker]

Jeg befinner meg plutselig i en situasjon hvor jeg er hodestups fjortis-forelsket i en kollega. Tiltrekningen er enorm, føler han er en magnet jeg dras mot, og jeg kjenner det i hele kroppen bare han entrer rommet. 

Problemet er at jeg er gift, og ikke har lyst å kjenne på slike følelser. Er det noen som har opplevd lignende? Går det over på et tidspunkt? Nå forsøker jeg å unngå ham så langt det er naturlig. Samtidig kjenner jeg både på savn og en slags kjærlighetssorg, og har utfordringer med å konsentrere meg og tenke på annet enn ham. Både hjemme og på jobb. Håper bare jeg våkner en dag og så er det over liksom..

Anonymkode: 61032...9d7

[AnonymBruker]

Nei, dette er veldig uvanlig og det er ingen som har opplevd noe liknende. Det er bare å bryte opp ekteskapet og bli sammen med denne drømmeprinsen, for det er helt klart snakk om den store kjærligheten her!

Spøk til side. Slapp helt av. Det går over. Ikke gjør noe dumt som du kommer til å angre på.

Anonymkode: fcb64...84a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, dette er veldig uvanlig og det er ingen som har opplevd noe liknende. Det er bare å bryte opp ekteskapet og bli sammen med denne drømmeprinsen, for det er helt klart snakk om den store kjærligheten her!

Spøk til side. Slapp helt av. Det går over. Ikke gjør noe dumt som du kommer til å angre på.

Anonymkode: fcb64...84a

Takk, jeg trenger bare å vite at det vil gå over på et tidspunkt. Himla slitsomt å ha en tenåringshjerne igjen. 

Ingen planer om dumskap, har en fantastisk mann hjemme. 

Anonymkode: 61032...9d7

[Nyggem]

Kanskje unngå han mest mulig ja. Ikke nødvendig å dra på julebord om du vet at han også skal dit osv?

[AnonymBruker]

Det går over dersom du ikke vanner besettelsen din. Men det er saken da, dette er intenst og du blir litt avhengig av de toppene med de deilige følelsene også. 

Anonymkode: 71829...8cc

[Natttåke]

JDet går over. Når man jobber tett så kan følelser skje. Synes ikke du skal unngå julebordet, men hold gjerne avstand til ham.

[blåbærpai]

Det er lov p bli betatt. Bare ikke ager på det. Særlig siden du sier du har en god mann hjemme. It’s just not worth it. Trøkk det ned, eller bruk emosjonene som fuel til å fyre opp samlivet du allerede har. 

[AnonymBruker]

Ikke sikkert at denne følelsen går over. Det kan være at din kollega vil følge deg, at du ikke kan gi slipp. Det høres veldig intenst ut. Jeg har selv vært i samme situasjon og hos meg var det bare vondt helt til jeg fikk delt følelsene mine.. Kan det være at du mangler noe i forholdet ditt? Om du går bort fra at han er en fantastisk mann. 

Anonymkode: 19b3f...3d5

[AnonymBruker]

‘Det som ikke gis næring, dør’, sa en klok dame en gang.

Unngå han og plei det du har 

Anonymkode: 8949f...0d2

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det to ganger. Første gangen var det en jeg ikke måtte ha med å gjøre så da unngikk jeg ham til det gikk over. Andre gangen var det en jeg måtte samhandle med daglig og uansett hvor mye jeg prøvde å bare prate jobb og ikke tenke på ham ble jeg mer og mer forelsket jo bedre kjent vi ble. Da han en dag fortalte at han hadde ikke fått noen sånne signaler fra meg og forventet ikke at det betydde noe, men han var så forelsket i meg at han hadde avsluttet med samboeren sin og flyttet ut fordi det var ikke rett mot henne når han var så forelsket i en annen fikk jeg panikk. Sa opp jobben og fant en ny for ellers hadde det gått galt og jeg hadde en god samboer jeg trodde elsket meg og små barn. Nå som den samboeren brått forlot meg for noen år siden tenker jeg fortsatt på ham siste og om jeg egentlig valgte rett for min egen del…

Anonymkode: 9b865...4cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har opplevd det to ganger. Første gangen var det en jeg ikke måtte ha med å gjøre så da unngikk jeg ham til det gikk over. Andre gangen var det en jeg måtte samhandle med daglig og uansett hvor mye jeg prøvde å bare prate jobb og ikke tenke på ham ble jeg mer og mer forelsket jo bedre kjent vi ble. Da han en dag fortalte at han hadde ikke fått noen sånne signaler fra meg og forventet ikke at det betydde noe, men han var så forelsket i meg at han hadde avsluttet med samboeren sin og flyttet ut fordi det var ikke rett mot henne når han var så forelsket i en annen fikk jeg panikk. Sa opp jobben og fant en ny for ellers hadde det gått galt og jeg hadde en god samboer jeg trodde elsket meg og små barn. Nå som den samboeren brått forlot meg for noen år siden tenker jeg fortsatt på ham siste og om jeg egentlig valgte rett for min egen del…

Anonymkode: 9b865...4cd

Ring ham 😃

Anonymkode: c829f...b8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke sikkert at denne følelsen går over. Det kan være at din kollega vil følge deg, at du ikke kan gi slipp. Det høres veldig intenst ut. Jeg har selv vært i samme situasjon og hos meg var det bare vondt helt til jeg fikk delt følelsene mine.. Kan det være at du mangler noe i forholdet ditt? Om du går bort fra at han er en fantastisk mann. 

Anonymkode: 19b3f...3d5

Kollegaen er lykkelig gift, er neppe gjensidig dette - uten at det egentlig betyr noe.

De fleste kjenner vel på at de savner noe i et langt forhold? Spenningen får man ikke tilbake etter 20år sammen, på tross av et fint forhold og godt sexliv. Men jeg vet jo at ekteskapet mitt er solid, og har ingen planer om å gjøre noe som kan skade det.

Anonymkode: 61032...9d7

[AnonymBruker]

Du er jo allerede utro (emosjonelt utroskap), så om du ligger med han eller ikke gjør ikke store forskjellen. 

Anonymkode: 653a2...e09

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg befinner meg plutselig i en situasjon hvor jeg er hodestups fjortis-forelsket i en kollega. Tiltrekningen er enorm, føler han er en magnet jeg dras mot, og jeg kjenner det i hele kroppen bare han entrer rommet. 

Problemet er at jeg er gift, og ikke har lyst å kjenne på slike følelser. Er det noen som har opplevd lignende? Går det over på et tidspunkt? Nå forsøker jeg å unngå ham så langt det er naturlig. Samtidig kjenner jeg både på savn og en slags kjærlighetssorg, og har utfordringer med å konsentrere meg og tenke på annet enn ham. Både hjemme og på jobb. Håper bare jeg våkner en dag og så er det over liksom..

Anonymkode: 61032...9d7

Plutselig du lissom. Dersom det har kommet så langt, har du selv all skyld i dette. Det er bare så utrolig teit å høre på sånne som deg. Skjerp deg og legg det vekk. Alternativ kan du tre deg over fyren en eller annen gang å se "hvor fantastisk" det er. Over 40% av all utroskap skjer på jobb, du kommer til å bli en del av denne statistikken. Før du gjør det, bør du lese en eller flere av trådene om hvordan livet blir etter en skilsmisse. Du blir nok "lykkelig", men barna og familien som du egentlig "vil ofre livet for" blir ødelagt. 

 

Du er bare så, ugh, forutsigbar🤮. 

Anonymkode: 29e34...ea0

[AnonymBruker]

Kjære ts. Det kommer ikke til å gå over av seg selv. Du må bestemme deg for å komme over det. Lettere sagt enn gjort, selvsagt, men hvis du har viljen (som det høres ut som) vil du også finne styrken til å gjøre det. Jeg heier på deg!
 

Gjør et stykke ærlig og kritisk sjelegranskning. Finn ut hva det er med denne personen som trigger deg så sterkt, hvilke udekte behov eller ønsker han treffer i deg. Da kan du gjøre noe med årsaken til at du kjenner på disse følelsene. Husk: Kollegaen er først og fremst en indikator på at du savner noe i livet ditt. Det trenger ikke ha noe med ekteskapet ditt å gjøre. Snarere tvert imot, siden dette er uønskede følelser, antar jeg at du er rimelig fornøyd med partneren din og forholdet du er i. 

Og ellers: Unngå kontakt så langt som mulig. Hvis du må omgås han; let etter de dårlige sidene hans. Hvis han er et menneske, er det stor sannsynlighet for at han har noen… Riv han ned fra pidestallen. Avslør han 😉 Og unngå å drømme om det som kunne vært. Det er tross alt ikke han som skal oppfylle drømmene og lengslene dine - det må du gjøre selv. Du har det i deg, allerede. ❤️

Anonymkode: 110ff...ea3

[Lillemy8]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du er jo allerede utro (emosjonelt utroskap), så om du ligger med han eller ikke gjør ikke store forskjellen. 

Anonymkode: 653a2...e09

TS er ikke emosjonelt utro fordi hun har følelser for en annen. Emosjonell utroskap er når man involverer seg med den andre og deler mer av sitt indre liv med den andre enn med partneren sin, og beskytter forholdet til den andre ved å skjuler meldinger feks. Når relasjonen involverer hemmeligheter overfor partner.

 

Til ts - forelskelse er en kjemisk tilstand – og den roer seg med tiden. Forelskelse er i stor grad drevet av dopamin. Intensiteten blir sterkere når man prøver å undertrykke alt

Det du gjør nå, å unngå ham på en naturlig måte, er ofte det mest effektive. Du trenger ikke total unngåelse, for det kan gjøre det mer dramatisk, men nok avstand til at kroppen får roet ned intensiteten. Tenk «regulert avstand», ikke «panikk-avstand».

Det viktigste er hva du velger å gjøre, ikke hva du føler. Følelser kan ikke styres direkte, men handlinger kan – og du tar allerede gode valg.

Pust med magen og invester i tid og nærhet til samboeren din - gjør noe som føles naturlig og fint for begge.

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg har opplevd det to ganger. Første gangen var det en jeg ikke måtte ha med å gjøre så da unngikk jeg ham til det gikk over. Andre gangen var det en jeg måtte samhandle med daglig og uansett hvor mye jeg prøvde å bare prate jobb og ikke tenke på ham ble jeg mer og mer forelsket jo bedre kjent vi ble. Da han en dag fortalte at han hadde ikke fått noen sånne signaler fra meg og forventet ikke at det betydde noe, men han var så forelsket i meg at han hadde avsluttet med samboeren sin og flyttet ut fordi det var ikke rett mot henne når han var så forelsket i en annen fikk jeg panikk. Sa opp jobben og fant en ny for ellers hadde det gått galt og jeg hadde en god samboer jeg trodde elsket meg og små barn. Nå som den samboeren brått forlot meg for noen år siden tenker jeg fortsatt på ham siste og om jeg egentlig valgte rett for min egen del…

Anonymkode: 9b865...4cd

Tenker det ikke er noe å lure på iom. at du klarte å la være og at du fortsatt tenkte at du elsker samboeren din. Om du virkelig hadde følt at det var riktig person å ha i livet så hadde du funnet en måte å gjøre det slutt med samboer selv med barn tenker jeg. Om det opplevdes så ekte. 

Anonymkode: 58e93...98b

[AnonymBruker]

Lillemy8 skrev (3 minutter siden):

TS er ikke emosjonelt utro fordi hun har følelser for en annen. Emosjonell utroskap er når man involverer seg med den andre og deler mer av sitt indre liv med den andre enn med partneren sin, og beskytter forholdet til den andre ved å skjuler meldinger feks. Når relasjonen involverer hemmeligheter overfor partner.

En forelskelse kommer selvsagt av at man har en relasjon til personen man er forelsket i Hvis ikke, så kalles det et crush, avstandsforelskelse eller kjendis-crush. Her forteller jo ts i tillegg at hun forsøker å unngå vedkommende, noe som tyder på at det ikke er en crush, men en forelskelse vi snakker om. Forskjellen ligger i at i det ene tilfellet så er det bare en tilfeldig person som du ikke kjenner som du har lyst på, i det andre tilfellet noen du kjenner. Det er en tydelig forskjell i det. 

Den emosjonelle utroskapen blir større for hver dag som går om ts ikke kutter personen helt ut. Det er så klart lettere sagt enn gjort når man jobber samme plass, men det er prisen for å bli forelsket på jobben. Det ærlige svaret om hva som må gjøres hadde hun fått dersom hun hadde sagt dette til ektemannen. Da hadde hun nok fått beskjed om å finne en annen jobb. 

Alle skjønner at dette tåler ikke de fleste partneres lys, så litt merkelig at du gir henne råd om hvordan hun skal skjule, og holde den (emosjonelle) utroskapen for seg selv. Er det sånn du har forsvart din egen utroskap?

Anonymkode: 653a2...e09

[Lillemy8]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

En forelskelse kommer selvsagt av at man har en relasjon til personen man er forelsket i Hvis ikke, så kalles det et crush, avstandsforelskelse eller kjendis-crush. Her forteller jo ts i tillegg at hun forsøker å unngå vedkommende, noe som tyder på at det ikke er en crush, men en forelskelse vi snakker om. Forskjellen ligger i at i det ene tilfellet så er det bare en tilfeldig person som du ikke kjenner som du har lyst på, i det andre tilfellet noen du kjenner. Det er en tydelig forskjell i det. 

Den emosjonelle utroskapen blir større for hver dag som går om ts ikke kutter personen helt ut. Det er så klart lettere sagt enn gjort når man jobber samme plass, men det er prisen for å bli forelsket på jobben. Det ærlige svaret om hva som må gjøres hadde hun fått dersom hun hadde sagt dette til ektemannen. Da hadde hun nok fått beskjed om å finne en annen jobb. 

Alle skjønner at dette tåler ikke de fleste partneres lys, så litt merkelig at du gir henne råd om hvordan hun skal skjule, og holde den (emosjonelle) utroskapen for seg selv. Er det sånn du har forsvart din egen utroskap?

Anonymkode: 653a2...e09

Selv om dette er helt normalt (å få følelser for kolleger uten å agere på det) har jeg ikke vært i den situasjonen selv, jeg kjenner imidlertid flere som har det - og det har gått helt fint og de står fjellstøtt med sine partnere etter at forelskelsen har lagt seg. 
 

Stusser på at det går an å være så uvitende - har du begrenset med venner eller sosial omgang eller er du 19 år gammel? 

[911]

Lillemy8 skrev (8 timer siden):

TS er ikke emosjonelt utro fordi hun har følelser for en annen. Emosjonell utroskap er når man involverer seg med den andre og deler mer av sitt indre liv med den andre enn med partneren sin, og beskytter forholdet til den andre ved å skjuler meldinger feks. Når relasjonen involverer hemmeligheter overfor partner.

Pust med magen og invester i tid og nærhet til samboeren din - gjør noe som føles naturlig og fint for begge.

 

 

👏