Flytte til distriktet for jobb. Redd for å bli ensom

[AnonymBruker]

Hei! Jeg studerer for å bli lærer og er nesten ferdig med utdanningen. Litt sånn halvveis for moro skyld har jeg søkt på noen jobber flere steder, og overraskende mange distriktskommuner virker å være veldig interesserte. Jeg har fått tilbud om et 100 % vikariat for en 5. klasse i en liten distriktskommune med rundt 1500 innbyggere. Jeg har lyst til å ta jobben, men samtidig er jeg usikker på om jeg kommer til å passe inn og om jeg kanskje blir ensom. 

Jeg tenker at jobben kan være gøy og gi meg viktig erfaring, både for videre jobber og for utdanningen min. Det er et 100 % vikariat i 6 måneder, med kontaktlæreransvar.

Har dere noen råd eller tanker?

 

Anonymkode: 76e02...7fc

[Natttåke]

Seks måneder av ditt liv betyr læring og erfaringer. Ville takket ja.  

[AnonymBruker]

Når det bare er vikariat: kjør på  

Blir du ensom er det bare 6 mnd. Men lurt å ha en hobby du kan drive med. 

Anonymkode: 87cff...d66

[AnonymBruker]

Min erfaring med å flytte til et lite sted for jobb var utelukkende positivt.

Det var lett å bli kjent med folk, fikk venner i ulike aldre, ikke bare egen alder. Var aktivt med i lokalmiljøet osv.

Vær åpen, interessert, nysgjerrig og bidra i lokalmiljøet, så får du mye igjen for deg selv også.

Anonymkode: 3af6a...e1b

[Kudos]

Tror det faktisk er lettere å få kontakt med folk jo ferre av dem det er på et sted. Det positive er at hvis du oppsøker sammenkomster/kurs osv så er sannsynligheten for at du knytter dypere (mindre overfladiske) vennskap på steder med mindre folk en motsatt. Det negative er at jo ferre folk, desto mindre sannsynlig er det for at du finner folk med felles interesser. Men man kan være heldig. Dette er i min erfaring da, så meningen er ikke allmenn.

[AnonymBruker]

Ensomhet er en følelse…

Anonymkode: d0466...d8c

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra et lite sted selv, og stortrives. Det som kan være vanskelig i begynnelsen er jo at mange stort sett er venner med de de alltid har hatt. Men, det betyr ikke at det ikke er plass til en venn til! Jeg hadde undersøkt litt i forkant, om de har noe slags lag eller forening eller aktivitet du kunne tenkt deg, og meldt deg inn der. Vær ærlig om at du er nyinnflyttet og ikke kjenner så mange, så skal du se du blir invitert med på ting 😊 Da mener jeg som toppturer eller fester, det er ikke nødvendigvis så mye kaffibarliv på små steder. 6 mnd er uansett ikke så lenge, så dersom det skulle skjære seg holder du nok ut. 

Anonymkode: 44cff...353

[AnonymBruker]

Hvilke interesser har du utenom jobb/skole? Har du hobbyer du kan drive med der du vurderer flytte? Om du vil passe inn kommer an på hvor tilpasningsdyktig du er, og om du er veldig "byjente" eller om du trives bedre med natur rundt deg. 

Anonymkode: c9b07...04e

[AnonymBruker]

Jeg tror ofte folk er mer ensomme i storbyer enn på små steder i distriktene.

På de små stedene kjenner ofte de fleste hverandre, og spesielt en lærer vil raskt veldig mange få et forhold til, og vite hvem er. Så møter du de samme folkene på butikken og andre steder og kjente ansikter er det lett å slå av en prat med.

Prioriter i tillegg å delta på ting som arrangeres i bygda av sosiale arrangmenter og du vil trolig få det som "plommen i egget".

Anonymkode: 504e5...6af

[AnonymBruker]

Veldig stor fordel med å jobbe i en distrikskommune som lærer, du har ofte mindre klasser, mer tid til å følge opp og potensielt færre elever med utfordringer. 

Anonymkode: 144ef...90b

[AnonymBruker]

6 måneder går fort, bare vær klar for att det kan vere vanskelig om ikke umulig å finne bolig.. 

Her i bygda er det mye feriehus, absolutt ingen leier ut, så hør om de stiller med tak over hodet før du sier ja til jobben. 

Anonymkode: a7c4e...55b

[AnonymBruker]

Som lærerstudent er du så ettertraktet i distriktet at med mindre du er veldig redd for å ikke trives, og derfor vil begrense tidsperspektivet, så bør du heller finne et vikariat som varer i et år 😊 6 mnd er ikke så mye til å bli kjent med elever, foreldre, komme godt inn i jobben. Det er ukurant å finne ny jobb som lærer midt i skoleåret (selv om du alltids får vikartimer).

Anonymkode: 0bfb3...3f2

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige, men for meg var tiden på bygda den verste i mitt liv. Jeg trodde det skulle gå greit, men jeg sleit veldig og var ensom.

Nå har jeg flyttet til en storby i stedet og er lykkeligere enn noen gang. Bygda er ikke for alle.

Anonymkode: 6bc14...a2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hei! Jeg studerer for å bli lærer og er nesten ferdig med utdanningen. Litt sånn halvveis for moro skyld har jeg søkt på noen jobber flere steder, og overraskende mange distriktskommuner virker å være veldig interesserte. Jeg har fått tilbud om et 100 % vikariat for en 5. klasse i en liten distriktskommune med rundt 1500 innbyggere. Jeg har lyst til å ta jobben, men samtidig er jeg usikker på om jeg kommer til å passe inn og om jeg kanskje blir ensom. 

Jeg tenker at jobben kan være gøy og gi meg viktig erfaring, både for videre jobber og for utdanningen min. Det er et 100 % vikariat i 6 måneder, med kontaktlæreransvar.

Har dere noen råd eller tanker?

 

Anonymkode: 76e02...7fc

1500 innbyggere er lite.

Bygdedyret er stort på slike plasser. 

Anonymkode: 1a40b...909

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Folk er forskjellige, men for meg var tiden på bygda den verste i mitt liv. Jeg trodde det skulle gå greit, men jeg sleit veldig og var ensom.

Nå har jeg flyttet til en storby i stedet og er lykkeligere enn noen gang. Bygda er ikke for alle.

Anonymkode: 6bc14...a2d

 

Prøvde du å finne venner ved å søke interesser, osv. 

Anonymkode: 1caa5...628

[AnonymBruker]

Husk at hvis du tar et seks mnd vikariat går du glipp av muligheten til å få full lønn i juni istedenfor feriepenger (som du ikke har tjent opp ennå). 

Anonymkode: 32854...dc5

[Daria]

Man holder ut alt i seks måneder  og det vil være en nyttig erfaring uansett.

Som nyutdannet tok jeg et 3 måneders vikariat på et småsted og en fast stilling (jeg holdt i nesten to år) på et annet, begge på helt andre kanter av landet enn jeg er fra. Det var positive ting, det var negative ting, og det var masse å lære, både på det profesjonelle og det private planet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

1500 innbyggere er lite.

Bygdedyret er stort på slike plasser. 

Anonymkode: 1a40b...909

Oh yeah! Det er koselig for dem som passer inn, men det er SÅ mange fallgruver. At du snakker for mye eller for lite. At du har for fine/upraktiske klær eller kler deg for shabby. At du tar for mye initiativ eller for lite. At du er cocky (det er kun forbeholdt et lire utvalg. Ofte menn). At du er for selvutslettende og intetsigende.

Det er en del sosiale koder som er gått inn med morsmelka. Og normer om hvordan ting er, gjøres og skal være er sterke, usynlige og forventet at du mestrer. Uten å nødvendigvis få noen forklaring i forkant. 

Jeg vokste opp i bygda (ca 2500 innbyggere i kommuna totalt, fordelt på ganske stort landområde) og flyttet til storby som voksen. Var ensom hele oppveksten, men da jeg bodde i by forvant endelig den følelsen. 

Allikevel har ts en fordel ved å komme inn som lærer for barna. Og dersom ts er ung og enslig kvinne så er det en viss fare for at hun blir ettertraktet.

Anonymkode: 79825...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 

Prøvde du å finne venner ved å søke interesser, osv. 

Anonymkode: 1caa5...628

Ikke meg du spør, men der jeg vokste opp så var det ikke så mye å velge i på interesser. 

Røde kors.

Fotball.

Husfliden?

Norske Kvinners Sanitetsforening.

Folk gikk fjellturer, men ikke noe organisert. 

Sitte på kafe.

Anonymkode: 79825...acf

[Helene]

Jeg har bodd på mindre steder i min ungdom, tok jobb der jeg fikk jobb. Jeg hadde en fordel. Jeg spilte i korps. Så det ble alltid et naturlig sted å bli kjent med folk. Tenk etter, kan du bidra til noe hobby? 

Og 6 mnd går fort, samtidig som du får verdifull erfaring.