AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 16:52 #1 Skrevet onsdag kl. 16:52 Hei. Jeg er ungdom og bor hjemme, men jeg har for mye trøbbel med mamma. Mamma er psykiatrisk sykepleier, så ingen tror at hun egentlig er helt gal. Ja, det er frekt men det er sant. Hun har alltid hatt litt sånne skulte narsissistiske trekk, men jeg tenkte at det er fordi det henger litt igjen etter hennes barndom fordi psykisk helse ikke var en greie før. (Hun er jo sykepleier innenfor området så det burde aldri egentlig vært et problem..) men uansett, hun har i det siste blitt noen helt andre. Ikke den mammaen jeg kjenner. Hun har vært utbrent men regnes som frisk fra det, men klarer ikke enda jobbe fullt. Hun er mye sliten, og sier omtrent hele tiden at hun aldri er innenfor toleransevinduet sitt pga dette.. det er der problemet ligger. Hun mener nemlig at hun ikke skal kunne ta imot tilbakemeldinger hvis hun ikke er i stand til det.. da er det snakk om enkle tilbakemeldinger som «kan du ikke gjøre det, heller spør meg neste gang.». Dette kan hun lett snu litt om på og få hele samtalen til å høres ut som jeg er en helt jævlig datter. Dette gjør hun med absolutt alt jeg sier, sikkert fordi hun ikke liker å føle seg dårlig så da må jeg det å.. Uansett, jeg krangler nå omtrent med henne hver dag men ingen på skolen veit det. Jeg hr adhd og har enkelte tiltak på skolen, men det her er et større problem. Mamma har adhd hun å, men jeg mener faktisk ikke at det er greit å skylde på meg for alt når hun er den voksne her. Jeg sier stadig vekk at hun må t den voksenrollen sin, og selvom man er sliten så kan ikke hun bare ignorere oss barna hennes. Hun har fortsatt et liv, og vi barna blir påvirka. Jeg ser det på alle søsken mine. Jeg mener mamma trenger hjelp, men siden ingen andre tror på meg så trenger sikkert jeg det. Jeg har vært hos BUP, helsesykepleier og kommunen, til null nytte. Har vært skikkelig uheldig. Hvem er det å kontakte da? Noen tips? Vil gjerne ha en psykolog som kan lytte og ikke bare hele tiden skulle ha et svar, men det finnes jo ikke tilbud for sånt for unge. Enklere ganger gått så langt at hun blir helt ute, ingen kan snakke med hu og sier ikke i fra at hun ikke har handlet mat så vi ungene satt uten middag mens hu satt å spiste opp en pizza hu lagde til seg selv.. Anonymkode: d315c...f4f 14
TomKrus Skrevet onsdag kl. 16:58 #2 Skrevet onsdag kl. 16:58 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hei. Jeg er ungdom og bor hjemme, men jeg har for mye trøbbel med mamma. Mamma er psykiatrisk sykepleier, så ingen tror at hun egentlig er helt gal. Ja, det er frekt men det er sant. Hun har alltid hatt litt sånne skulte narsissistiske trekk, men jeg tenkte at det er fordi det henger litt igjen etter hennes barndom fordi psykisk helse ikke var en greie før. (Hun er jo sykepleier innenfor området så det burde aldri egentlig vært et problem..) men uansett, hun har i det siste blitt noen helt andre. Ikke den mammaen jeg kjenner. Hun har vært utbrent men regnes som frisk fra det, men klarer ikke enda jobbe fullt. Hun er mye sliten, og sier omtrent hele tiden at hun aldri er innenfor toleransevinduet sitt pga dette.. det er der problemet ligger. Hun mener nemlig at hun ikke skal kunne ta imot tilbakemeldinger hvis hun ikke er i stand til det.. da er det snakk om enkle tilbakemeldinger som «kan du ikke gjøre det, heller spør meg neste gang.». Dette kan hun lett snu litt om på og få hele samtalen til å høres ut som jeg er en helt jævlig datter. Dette gjør hun med absolutt alt jeg sier, sikkert fordi hun ikke liker å føle seg dårlig så da må jeg det å.. Uansett, jeg krangler nå omtrent med henne hver dag men ingen på skolen veit det. Jeg hr adhd og har enkelte tiltak på skolen, men det her er et større problem. Mamma har adhd hun å, men jeg mener faktisk ikke at det er greit å skylde på meg for alt når hun er den voksne her. Jeg sier stadig vekk at hun må t den voksenrollen sin, og selvom man er sliten så kan ikke hun bare ignorere oss barna hennes. Hun har fortsatt et liv, og vi barna blir påvirka. Jeg ser det på alle søsken mine. Jeg mener mamma trenger hjelp, men siden ingen andre tror på meg så trenger sikkert jeg det. Jeg har vært hos BUP, helsesykepleier og kommunen, til null nytte. Har vært skikkelig uheldig. Hvem er det å kontakte da? Noen tips? Vil gjerne ha en psykolog som kan lytte og ikke bare hele tiden skulle ha et svar, men det finnes jo ikke tilbud for sånt for unge. Enklere ganger gått så langt at hun blir helt ute, ingen kan snakke med hu og sier ikke i fra at hun ikke har handlet mat så vi ungene satt uten middag mens hu satt å spiste opp en pizza hu lagde til seg selv.. Anonymkode: d315c...f4f Da må barnevernet inn i bildet ! Ta kontakt med de ! Ikke oss amatører her på KG. Dette er er svaret 100% så lenge du er under 18 år ! 11 7
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:04 #3 Skrevet onsdag kl. 17:04 Huff, stakkars deg. Din mor er ikke en god mor, iallefall ikke nå for tiden. Sender seg en klem og lykke til. Kanskje kontakte BV som personen over her foreslår. Dette er ikke sunt for deg eller dine søsken. Anonymkode: a5a9f...b83 1
Rødvinsfilosofen Skrevet onsdag kl. 17:04 #4 Skrevet onsdag kl. 17:04 Snakk med helsesykepleier på skolen! 🙂 Hvis konfliktnivået er veldig høyt hjemme så kan det være riktig at du får hjelp til å flytte ut. Det vil i så fall barnevernstjenesten kunne hjelpe deg med, hvis ting går så langt. Skal ikke forsvare moren din på noen som helst måte, men jeg vet at det er en vanlig utfordring å både gå igjennom overgangsalderen òg ha tenåringer i hus.. Da kan det bli litt dårlig stemning 😅 1 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:05 #5 Skrevet onsdag kl. 17:05 Dette høres ikke bra ut. Har du noen familiemedlemmer du kan snakke med? En lærer du stoler på? Hvis ikke, finnes det noe som heter Alarmtelefon for barn og unge (https://www.116111.no/). Der kan du være anonym, og de kan de deg råd og veiledning. Anonymkode: 58d16...dcb 1 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:10 #6 Skrevet onsdag kl. 17:10 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Huff, stakkars deg. Din mor er ikke en god mor, iallefall ikke nå for tiden. Sender seg en klem og lykke til. Kanskje kontakte BV som personen over her foreslår. Dette er ikke sunt for deg eller dine søsken. Anonymkode: a5a9f...b83 Takk. Setter pris på at det er noen her som heier på meg. Tror ikke jeg hr noe annet valg en BV, ettersom jeg allerede har vært innom alt annet av hjelp. Det er det siste jeg vil, men jeg vil ikke ha det sånn her heller. Anonymkode: d315c...f4f 6 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:10 #7 Skrevet onsdag kl. 17:10 Jeg finner ingen konkrete eksempler på omsorgssvikt i det du skriver. Krangle med tenåringene er normalt. Anonymkode: c094b...354 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:11 #8 Skrevet onsdag kl. 17:11 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg finner ingen konkrete eksempler på omsorgssvikt i det du skriver. Krangle med tenåringene er normalt. Anonymkode: c094b...354 Da foreslår jeg at du leser en gang til! Anonymkode: 45c8c...37e 10 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:12 #9 Skrevet onsdag kl. 17:12 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg finner ingen konkrete eksempler på omsorgssvikt i det du skriver. Krangle med tenåringene er normalt. Anonymkode: c094b...354 Jeg ville ikke inkludere alt, det er enkelte ting her som er veldig personlig. Jeg veit veldig godt at det her ikke er direkte omsorgssvikt, men jeg blir påvirket i så stor grad at jeg ikke klarer å dra på skolen, osv.. har mistet omtrent alle vennene mine også fordi jeg ikke har overskudd til å være sosial. Trenger bare hjelp, ikke å bli flytta ut av hjemmet mitt. Jeg håper hvertfall at den gode siden av mamma fortsatt finnes. Anonymkode: d315c...f4f 4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:13 #10 Skrevet onsdag kl. 17:13 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg finner ingen konkrete eksempler på omsorgssvikt i det du skriver. Krangle med tenåringene er normalt. Anonymkode: c094b...354 Jeg synes ikke dette er tråden for å være en idiot. Anonymkode: 58d16...dcb 12 6
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:15 #11 Skrevet onsdag kl. 17:15 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Jeg synes ikke dette er tråden for å være en idiot. Anonymkode: 58d16...dcb Takk for at noen støtter meg. Jeg tror ikke dere aner hvor mye det gjør når jeg ser at det faktisk finnes voksne mennesker som tar meg på alvor! ❣️🙏🏻 Anonymkode: d315c...f4f 4
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:19 #12 Skrevet onsdag kl. 17:19 Rødvinsfilosofen skrev (Akkurat nå): Snakk med helsesykepleier på skolen! 🙂 Hvis konfliktnivået er veldig høyt hjemme så kan det være riktig at du får hjelp til å flytte ut. Det vil i så fall barnevernstjenesten kunne hjelpe deg med, hvis ting går så langt. Skal ikke forsvare moren din på noen som helst måte, men jeg vet at det er en vanlig utfordring å både gå igjennom overgangsalderen òg ha tenåringer i hus.. Da kan det bli litt dårlig stemning 😅 Overgangsalderen og tenåringer er en dårlig kombo ja. Teknisk sett er mor og datter helt like hormonmessig nå, så en har plutselig to tenåringer i hus. Mødre kan i perioder gi litt opp de også. Det kan bli for mye, og har en ikke noen å dele ansvaret med så kan det bli ensomt også. På meg kan det virke som att mor er i trass, umoden trass selvfølgelig, men trass er det. Ho går nok å kjenner på att det er ho som må gjøre absolutt alt, og ingen andre i huset løfter en finger. Da blir mor trassig og sur og fryktelig uvoksen og gidder ikke lage middag eller handle mat. Ad/hd hjerner er også av og til litt ulogiske og tankerekker blir kaotiske. For selvfølgelig skal mor vere den voksne her, men akkurat nå greier ho det ikke. En havner i ett spor som er vanskelig å komme utav. En ser ikke egne handlinger og hvordan de påvirker ungene. Men trass og slitenhet behøver derimot ikke bety att mor trenger en innleggelse, men kanskje heller en annen opplevelse innimellom. Greier familien feks å hjelpe hverandre sammen? Kan en handle, en støvsuge, en vaske klær? Kan en tenke att om en er en familie så kan alle trå til litt og hjelpe hverandre i perioder? Samtidig så kan en prøve å få en samtale på familievernkontoret, føler det er en grei plass til slikt, der en får luftet seg til en tredjepart, for ungdommen skal ikke vere den som drar lasset aleine og de trenger endel støtte. Og smådårlige mor/datter relasjoner kan ofte bli fryktelig vanskelig å reparere alene. Anonymkode: 35328...21a 3
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:19 #13 Skrevet onsdag kl. 17:19 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Takk for at noen støtter meg. Jeg tror ikke dere aner hvor mye det gjør når jeg ser at det faktisk finnes voksne mennesker som tar meg på alvor! ❣️🙏🏻 Anonymkode: d315c...f4f Det skulle bare mangle! Jeg hadde det ikke ulikt deg da jeg var barn og tenåring. Har du sjekket ut linken som jeg ga deg over her? https://www.116111.no/ Anonymkode: 58d16...dcb 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:20 #14 Skrevet onsdag kl. 17:20 Har du en forelder til? Anonymkode: fcd6d...a9a 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:28 #15 Skrevet onsdag kl. 17:28 BV er rette instans, og kan sette inn hjelpetiltak slik at du, dine søsken og mor får det bedre sammen. https://www.bufdir.no/barnevern/hjelpetiltak-i-hjemmet/ Anonymkode: bd6ad...718
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:33 #16 Skrevet onsdag kl. 17:33 Er far i live? Hvor gammel er du? Kan du gi eksempler på ting dere krangler om? Anonymkode: b9180...dfc
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:34 #17 Skrevet onsdag kl. 17:34 Du høres ut som en veldig klok ungdom og jeg fikk lyst til å gi deg en klem❤️ tenker det er lurt her å kontakte barnevernet så du, dine søsken og din mor får hjelp. Anonymkode: 74467...2bb 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 17:41 #18 Skrevet onsdag kl. 17:41 Tenker BV er rette instansen å kontakte her. Jeg gikk til helsesøster på skolen og fikk hjelp av de til å kontakte barnevernet, de sendte bekymringsmeldingen. Anonymkode: 4d342...7ac 1
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 18:11 #19 Skrevet onsdag kl. 18:11 AnonymBruker skrev (55 minutter siden): Jeg ville ikke inkludere alt, det er enkelte ting her som er veldig personlig. Jeg veit veldig godt at det her ikke er direkte omsorgssvikt, men jeg blir påvirket i så stor grad at jeg ikke klarer å dra på skolen, osv.. har mistet omtrent alle vennene mine også fordi jeg ikke har overskudd til å være sosial. Trenger bare hjelp, ikke å bli flytta ut av hjemmet mitt. Jeg håper hvertfall at den gode siden av mamma fortsatt finnes. Anonymkode: d315c...f4f Det ER omsorgssvikt det du skriver om. Personen du svarer er ikke en grei person som utnytter sjansen til å være stygg med en sårbar person. Du trenger ikke å forklare deg for sånne personer. Anbefaler barnevernet. Jeg angrer på at ikke jeg ba om hjelp når jeg var barn. Jeg fikk heller ikke mat. Måtte se på at kun mamma og min bror fikk spise. Fortell de alt og ikke underraporter. Bare si ALT. Og er det noen som ikke hører. Så finner du en ny person og du gir deg ikke før du blir hørt. Anonymkode: 8e3ed...2e6 3 2
AnonymBruker Skrevet onsdag kl. 18:16 #20 Skrevet onsdag kl. 18:16 Du kan kontakte barnevernet direkte selv, men du kan også oppsøke helsesykepleier på skolen ellee HFU og be om hjelp til å kontakte barnevernet. Anonymkode: b918f...57d 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå