Samboer vil prioritere å hjelpe foreldre når vi har baby

[AnonymBruker]

Det var utrolig mange ekle svar i denne tråden. Og utrolig mange som mente det var helt greit at partner kom hjem kl 20 hver kveld/flere kvelder i uken fordi han var opptatt med en "ensom" mor som hadde både hund og mann. Og en hund verken svigermor eller svigerfar kunne lufte selv. Greit hvis det var beinbrudd på begge etter et uhell. Men da hadde vel hunden bodd hos de ts og mannen til bruddene var healet seg og ts nevnte ingen god grunn til at de ikke klarer å lufte hunden akkurat når ts var ferdig på jobb hver dag. Slapp de hunden ut i hagen på morgen og kveld? Nei, det var mye rart her. Både hos svigermor og svigerfar og flere i tråden. 

Bra dere er blitt enige ts. Jeg hjalp min far mye når han ble syk. Men han ble dement og det var mye styr. Ham falt mye og forsvant i perioder, og fikk seg kriminelle "venner" som skremte hjemmesykepleien og stjal. Du nevnte aldri noe sånt. Regner ikke med tråden hadde blitt laget da.

Du får ha lykke til. Drit i trollene. 💗 

Anonymkode: 61b71...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Med en sånn fyr? Kan du utdype hva du mener med det?

Anonymkode: fa16c...dba

Som velger å stille opp for sin mor og gir blaffen i deg? 

 "Jeg er gravid og svært bekymret over hvordan ting skal bli. Må situasjonen virkelig være helt krise med kolikkbaby, svangerskapsdepresjon, alvorlig søvndeprivasjon og det som er, for at han skal komme hjem etter jobb og ikke kl 20 på kvelden fordi han må gå tur med deres hund?? "

Anonymkode: ba5ac...b9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Takk for alle svar. Jeg og samboer har snakket ut og han har beklaget seg fordi han formulerte seg klønete til meg som gjorde at det ble en misforståelse mellom oss. Han sier han vil prioritere sin egen kjernefamilie og ikke foreldrene sine. Og han er enig i at mor stiller for høye krav, at hun må finne egne hobbyer som ikke gjør henne ensom, og at hunden må omplasseres dersom eierne ikke klarer å ta seg av den. Verken jeg eller samboer har problemer med at han hjelper foreldrene sine med ting og tang hvis/når mulighet en gang innimellom, men jeg vet allerede at to-tre ganger i uken å komme hjem kl 20 etter jobb for så å ikke engang møte barnet sitt og bli kjent med det, nei det er helt uaktuelt her selvom andre måtte synes det er ok. Jeg tenker at jeg og samboer finner ut av dette. Vi har også time til forebyggende parterapi så vi får snakket og ryddet opp i alt av avklaringer oss imellom før baby kommer. 

Har ikke postet om dette her på forumet før nei. Men interessant at flere opplever tilsvarende. Ser det kom inn noen troll og bitre menn(evt kvinner) i tråden, men de gode og reflekterte svarene overdøver det for min del så det går fint. 

 

Anonymkode: fa16c...dba

Krisemaksimering er du god på. Ref trådstart. 

Anonymkode: ba5ac...b9f

[AnonymBruker]

Ser det er utrolig mye kommentarer om at "han var vel sånn før du ble gravid"

Kan melde om at det sekundet jeg var over "abortgrensa" så ble min mann gjennom 6 år et rent helvette. Og jeg hører om flere tilfeller av menn som blir voldelige når de har "fanga" dama i graviditet. Så det argumentet legger vi dødt. 

Når det er sagt, så er du nok hormonell og utslitt. Spill på lag med svigers, de vil være en viktig resurs for deg og barnet ditt. Men de skal ikke få overkjøre deg heller. Gi og ta. 

Anonymkode: 23543...790

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er man troll fordi man ikke er enig med deg?

Anonymkode: 66868...9d0

Alltid.

Anonymkode: 49d6b...851

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

TS her. Takk for alle svar. Jeg og samboer har snakket ut og han har beklaget seg fordi han formulerte seg klønete til meg som gjorde at det ble en misforståelse mellom oss. Han sier han vil prioritere sin egen kjernefamilie og ikke foreldrene sine. Og han er enig i at mor stiller for høye krav, at hun må finne egne hobbyer som ikke gjør henne ensom, og at hunden må omplasseres dersom eierne ikke klarer å ta seg av den. Verken jeg eller samboer har problemer med at han hjelper foreldrene sine med ting og tang hvis/når mulighet en gang innimellom, men jeg vet allerede at to-tre ganger i uken å komme hjem kl 20 etter jobb for så å ikke engang møte barnet sitt og bli kjent med det, nei det er helt uaktuelt her selvom andre måtte synes det er ok. Jeg tenker at jeg og samboer finner ut av dette. Vi har også time til forebyggende parterapi så vi får snakket og ryddet opp i alt av avklaringer oss imellom før baby kommer. 

Har ikke postet om dette her på forumet før nei. Men interessant at flere opplever tilsvarende. Ser det kom inn noen troll og bitre menn(evt kvinner) i tråden, men de gode og reflekterte svarene overdøver det for min del så det går fint. 

 

Anonymkode: fa16c...dba

Så bra dere fikk snakket ut og avklart forventningene. God løsnong med forebyggende samtaler

Anonymkode: 1a46e...333

[ChrisTønn]

Nei. På tide at mor og sønn klipper navlestrengen. 

[AnonymBruker]

Du skriver både foreldrene og svigermor, er de en eller to der? Og er de kritisk syke, eller svært gamle og hjelpeløse? Kan nesten ikke forstå hvordan de greier å ha hund. Hva med omsorgsleilighet eller sykehjem?

Kan nesten ikke forstå at foreldre kan styre sine voksne barn på den måten, og enda mindre at de lar seg styre. Men å gi dem en håndstrekning i blant, særlig hvis de ikke lenger er to er både naturlig og riktig.
Du trenger vel ekstra støtte og omsorg av mannen din nå som du er kommet langt i svangerskapet, han burde prioritere det uten at han svikter foreldrene sine.

Anonymkode: 4736f...f34

[Luckiness]

Hva med å være mer løsningsorientert? Kanskje kan hun bistå med noe for dere nå som dere får baby? Kanskje kan du dra på besøk på dagtid? Hennes sosiale behov dekkes og du kan ligge på sofaen mens hun ivaretar baby. Foruting amming og slikt da. Og selvsagt ikke helt i starten, men når baby er blitt litt større. Eller hva med at du går trilletur og tar med hunden når du likevel har permisjon? Da trenger ikke din mann det. Alt etter som hvordan baby er og om du er i form selvsagt. 
Kanskje dere kan bistå i å finne en hverdagsaktivitet som hjelper henne på å ikke oppleve ensomhet? Et eller annet treff, besøksvenn eller noe. Kanskje hjelpe henne å finne en ungdom/hjemmeværende i nabolaget hennes som vil tjene litt for å ta hunden på tur en gang daglig? 

[DesmondMiles]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg og samboer hadde nettopp en svær krangel. Moren hans er ensom og forlanger at han skal gjøre ting som å snakke i telefon med henne i tide og utide, stille i bursdagsfeiring på dagen midt i uka, stille opp med pass av hund når de ikke greier det selv. Hun mener han har forpliktelser til dem og han har verdens største samvittighet og føler at han må. Og han sier at med mindre ting er kritisk med baby hjemme så vil han stille opp for dem. Jeg er gravid og svært bekymret over hvordan ting skal bli. Må situasjonen virkelig være helt krise med kolikkbaby, svangerskapsdepresjon, alvorlig søvndeprivasjon og det som er, for at han skal komme hjem etter jobb og ikke kl 20 på kvelden fordi han må gå tur med deres hund?? De bor 30 min unna. Hadde dere godtatt dette? Trenger ikke svar fra bitre barnløse menn som pusher 50 eller andre nett-troll…. 
 

Anonymkode: fa16c...dba

Du sier at moren er ensom, samtidig som du skriver "dem" om moren, og hun har en hund. Hvordan er hun da ensom?