Samboer vil prioritere å hjelpe foreldre når vi har baby

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Dette må du godta

Anonymkode: 4d65f...14f

Nei.

Anonymkode: 61b71...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

 

Visste da vel ikke hvordan det skulle bli når man ble gravid, er ikke synsk….

Anonymkode: fa16c...dba

Hva mener du? Ble svigermor plutselig veldig syk og ensom etter hun fant ut at du var gravid?

Anonymkode: 61b71...601

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva mener du? Ble svigermor plutselig veldig syk og ensom etter hun fant ut at du var gravid?

Anonymkode: 61b71...601

Du sa aldri syk. Men hvorfor klarer de ikke å gå tur med egen hund? Og klarte de dette før de fant ut at du var gravid? Og ble hun plutselig ensom etter hun fant ut at du var gravid?

Anonymkode: 61b71...601

[AnonymBruker]

Syns du får mye motstand her, fra meg får du full støtte. Det er rent ut dårlig gjort å ha slike forventninger til sin voksne sønn når han nå har egen familie. Og enda mer dårlig gjort å gi han masse dårlig samvittighet og sette han i en situasjon der han blir dratt mellom morens, dine og sikkert også sine egne behov. 

Og til de som sier at du ikke skal ta sorgene på forskudd - det syns jeg faktisk er veldig lurt at du gjør. Dette må dere avklare før baby kommer. Og om det så er verdens roligste baby uten noen særskilte behov så hører han først og fremst til hos dere og i deres hjem og deres prosjekter. Det er slitsomt å være i permisjon uansett hvordan baby er, og totalt ugreit om han til stadig drar rett til mamma heller enn hjem til dere etter jobb. 

Anonymkode: 61619...b72

[AnonymBruker]

Vi lever ikke flere hundre år tilbake i tid det er nok noe svigermor må begynne å skjønne, når hun ikke orker hunden må hun selge den og kan ikke legge det ansvaret på alle andre 

Å er det helt normalt at begge foreldrene tar sin del av ansvaret med ungen og hus 

Men når det kommer til bursdag må hun jo få feire den som alle andre 

Anonymkode: be0dc...0c5

[AnonymBruker]

Tenker det kommer an på hvor ofte det er snakk om. Er det nesten hver kveld, så hadde jeg blitt sur, men noen ganger i uken hadde vært helt ok. Såvidt jeg skjønner så er heller ikke babyen født. Det trenger ikke bety at en må være tilstede to voksne til enhver tid.

Kanskje hun kan komme til dere også.

Anonymkode: b3b85...3b7

[ntrane]

Ettersom du ikke har født enda så ser jeg ikke problemet med at han avlaster sin mor. Etter du har født er det jo andre boller. 

At han behandler sin mor godt er et sundt tegn. Tenk også litt fremover, å ha godt forhold til kommende bestemor kan være fordelaktig når det kommer til barnepass. Det er veldig tøft å ikke ha mulighet til avlastning når man har barn, for å ikke snakke om hvis dere får flere enn en. Da strammer det virkelig til. For da kan dere ikke avlaste hverandre. 

Faktisk vil jeg si du burde roe deg ned, du grenser til rødt flagg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Neida, han må selvfølgelig prioritere kone og barn først. 

Anonymkode: 500ff...cdb

Nei, det vil alltid være en avveining.

Anonymkode: 74bb0...1fa

[AnonymBruker]

Jeg snakker med mine foreldre så og si daglig på telefon. Ingenting rart med det. Når det er bursdag må du bare akseptere å dra på besøk, kom an igjen. Du vet når bursdagen er, skjerp deg. De tusen tingene du har å gjøre på bursdagen hennes får du gjøre dagen før eller etter. Søndagsmiddag to ganger i måneden er helt innafor, jeg lager selv middag til mine foreldre noen ganger per måned. Angående hunden må de jo finne en bedre løsning, den kan ikke være deres ansvar, dere bor langt unna og det blir for tidkrevende.

Anonymkode: d8486...2f2

[AnonymBruker]

Har du skrevet om han her inne før? Synes å huske ei som var sammen med en som måtte gå tur med hunden til syke familiemedlemmer. Nå er du blitt gravid også? 

Anonymkode: f2dbe...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg snakker med mine foreldre så og si daglig på telefon. Ingenting rart med det. Når det er bursdag må du bare akseptere å dra på besøk, kom an igjen. Du vet når bursdagen er, skjerp deg. De tusen tingene du har å gjøre på bursdagen hennes får du gjøre dagen før eller etter. Søndagsmiddag to ganger i måneden er helt innafor, jeg lager selv middag til mine foreldre noen ganger per måned. Angående hunden må de jo finne en bedre løsning, den kan ikke være deres ansvar, dere bor langt unna og det blir for tidkrevende.

Anonymkode: d8486...2f2

Når det er du selv som er en som snakker med foreldre hver dag og ser ikke det som et problem så klarer ikke du å se det fra flere sider. Når man er voksne syns jeg det er veldig rart at man må snakke med foreldre 24/27 serlig når man har et seriøst forhold da er det mer naturlig å snakke med partner sin 

Anonymkode: be0dc...0c5

[AnonymBruker]

Akkurat det med bursdag synes jeg var et veldig rart eksempel. Blir ikke du og baby også invitert da? Jeg synes ikke det er en unormal forventning å få besøk på bursdagen sin. 

Ellers tenker jeg det er en rimelig forventning at han stort sett kommer hjem fra jobb hver dag og prioriterer å være med deg og baby. Særlig i starten. Etter hvert kan han kanskje ta med seg babyen på besøk? 

 

Anonymkode: a76f7...910

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Når det er du selv som er en som snakker med foreldre hver dag og ser ikke det som et problem så klarer ikke du å se det fra flere sider. Når man er voksne syns jeg det er veldig rart at man må snakke med foreldre 24/27 serlig når man har et seriøst forhold da er det mer naturlig å snakke med partner sin 

Anonymkode: be0dc...0c5

En prat på telefonen kvalifiserer ikke akkurat til "24/7". Og jeg snakker masse med både partneren min og barna våre. De har forøvrig et kjempebra forhold til sine besteforeldre 🥰

Anonymkode: d8486...2f2

[AnonymBruker]

Durancell skrev (1 time siden):

Du visste vel om det før du ble gravid? Mora ble vel ikke sånn med en gang du ble gravid? Eller rakk dere ikke å bli kjent først?

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva mener du? Ble svigermor plutselig veldig syk og ensom etter hun fant ut at du var gravid?

Anonymkode: 61b71...601

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du sa aldri syk. Men hvorfor klarer de ikke å gå tur med egen hund? Og klarte de dette før de fant ut at du var gravid? Og ble hun plutselig ensom etter hun fant ut at du var gravid?

Anonymkode: 61b71...601

 

Det er et forbausende vanlig fenomen, at mødre til sønner slår om oppførselen rundt livshendelser i hans liv som løsriver han fra henne.

Noen mødre blir helt rabiate når sønnen flytter sammen med kjæreste, og ingen kjærester er selvfølgelig gode nok, noen klikker helt når sønnen gifter seg, og noen lager mye styr og forsøker å få oppmerksomheten over på seg når sønnen skal bli far.

Sånn som denne svigermora, som plutselig er så ensom, trenger hundelufting, forlanger besøk som skal lage sin egen søndagsmiddag osv - stort sett begrunnet med at det er så synd på henne (les = svigermor som ikke takler at sønnen etablerer seg med egen familie, og  skal få egne barn som vil være det viktigste i livet hans, og fjerner henne ennå et hakk ut relasjonsmessig).

TS, du må snakke med samboer om hva moren holder på med. Han må helt sikkert ha en prosess og bruke tid og mange samtaler, det er ikke alltid lett å se at det en har vokst opp med som tette bånd og kjærlighet er i overkant tett og i grunn usunt, og at moren sliter med å la ham få leve sitt eget liv.

 

 

Anonymkode: 60213...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

 

Det er et forbausende vanlig fenomen, at mødre til sønner slår om oppførselen rundt livshendelser i hans liv som løsriver han fra henne.

Noen mødre blir helt rabiate når sønnen flytter sammen med kjæreste, og ingen kjærester er selvfølgelig gode nok, noen klikker helt når sønnen gifter seg, og noen lager mye styr og forsøker å få oppmerksomheten over på seg når sønnen skal bli far.

Sånn som denne svigermora, som plutselig er så ensom, trenger hundelufting, forlanger besøk som skal lage sin egen søndagsmiddag osv - stort sett begrunnet med at det er så synd på henne (les = svigermor som ikke takler at sønnen etablerer seg med egen familie, og  skal få egne barn som vil være det viktigste i livet hans, og fjerner henne ennå et hakk ut relasjonsmessig).

TS, du må snakke med samboer om hva moren holder på med. Han må helt sikkert ha en prosess og bruke tid og mange samtaler, det er ikke alltid lett å se at det en har vokst opp med som tette bånd og kjærlighet er i overkant tett og i grunn usunt, og at moren sliter med å la ham få leve sitt eget liv.

 

 

Anonymkode: 60213...3e3

Det er derfor vi spør da. De fleste så ikke dette før graviditet, merkelig nok.

Anonymkode: 5a48e...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

En prat på telefonen kvalifiserer ikke akkurat til "24/7". Og jeg snakker masse med både partneren min og barna våre. De har forøvrig et kjempebra forhold til sine besteforeldre 🥰

Anonymkode: d8486...2f2

Vel det var jo det du selv sa at du gjør da men nå gjør du det plutselig ikke det. Både jeg og mannen min har greit forhold til foreldrene men det er ingen av oss eller søsken som har behov for å snakke med dem hver bidige dag siden vi er voksne 

Hadde jeg ringt så mye så hadde dem trodd det var noe galt 

Anonymkode: be0dc...0c5

[AnonymBruker]

Har du et dårlig forhold til dem ellernoe?

Ta med deg baby og hjelp til litt du også da vel? To fluer i en smekk. 
Hvis babyen ikke er født så kan du jo umulig vite hvordan det blir, og du tar sorgene på forskudd. Det kan jo hende at han prioriterer annerledes når babyen kommer?

 

med det sagt så har jeg hatt mange runder med min mann om det å være litt hjemme eller tilgjengelig når man kan. Dette var mer når nr 2 kom, men jeg ble flinkere å si fra og han ble flinkere til å ta hensyn eller hjelpe til hjemme. 
 

snakk med mannen din underveis så går det nok fint. 
 

Luftetur med hund kan han jo f.eks. ha med babyen på, også kan du få tatt en dusj eller noe i mellomtiden. 

 

Anonymkode: d14f2...159

[AnonymBruker]

Di aller fleste menn er detsverre veldig mamma dalt. Min mann var også det i starten men når vi forlovet oss endret det seg , serlig nå når jeg er gravid 

Anonymkode: be0dc...0c5

[AnonymBruker]

Deg igjen ja..

Anonymkode: b13cb...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er et forbausende vanlig fenomen, at mødre til sønner slår om oppførselen rundt livshendelser i hans liv som løsriver han fra henne.

Noen mødre blir helt rabiate når sønnen flytter sammen med kjæreste, og ingen kjærester er selvfølgelig gode nok, noen klikker helt når sønnen gifter seg, og noen lager mye styr og forsøker å få oppmerksomheten over på seg når sønnen skal bli far.

Sånn som denne svigermora, som plutselig er så ensom, trenger hundelufting, forlanger besøk som skal lage sin egen søndagsmiddag osv - stort sett begrunnet med at det er så synd på henne (les = svigermor som ikke takler at sønnen etablerer seg med egen familie, og  skal få egne barn som vil være det viktigste i livet hans, og fjerner henne ennå et hakk ut relasjonsmessig).

Ja, dette var det jeg lurte på og derfor jeg spurte om hun ble sånn ETTER at hun ble gravid. Jeg lurte på om svigermor var redd for å miste kontroll eller måtte dele oppmerksomheten med baby og svigerdatter. Jeg vet ikke om ts lot være å svare fordi hun trodde jeg var frekk?

Jeg tror det er noe alvorlig i veien med svigermor som ikke slipper taket i sønnen sin. Og jeg ville aldri selv ha vært i et sånt forhold. Jeg har selv kuttet kontakten med mine foreldre og jeg vil sterkt advare alle som har "syke" foreldre på denne måten å IKKE være sammen med en sånn datter/sønn der de fremdeles har kontakt. Og IHVERTFALL IKKE om partneren beskytter mot/far med å komme med unnskyldninger og være helt "trollbundet". De folkene er det desverre ikke håp for. Ts sin partner høres dessverre sånn ut.

Anonymkode: 61b71...601