Hvorfor er vi nordmenn så lite interessert og nysgjerrig på andre mennesker?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2025 den 16.44):

Hele mitt voksent liv, så har jeg alltid vist interesse ved å lede an samtaler med mennesker, både i jobb sammenheng og i andre sosiale interaksjoner. Men jeg har nesten aldri opplevd det samme i gjengjeld. Føler nordmenn er lite interessert i andre mennesker (eller kanskje bare i meg, mulig jeg er rar) Og når folk holder samtaler, så er det ofte om kjedelige temaer eller dårlig humor involvert hvor alle "ler".(feks ved lunsjbordet på jobb). Med kjedelig temaer, så mener jeg ting som er veldig overfladisk, som feks økonomi, oppussing, baksnakking av andre osv.

Mulig jeg er veldig unorsk, eller kanskje bare veldig annerledes en folk flest. Har derimot ADHD og vet at det er lett å føle på utenforskap da, så det kan sikkert forklare noe av det, men ikke alt tror jeg. Handler også om verdier og hva man finner interessant. Virker som alle tenker likt på en måte(samme kjedelige overfladiske verdiene)

Føler meg egentlig ganske alene i dette samfunnet her. Jeg er interessert i natur og vitenskap og diskutere ting som skjer i verden relatert til dette, men her føler jeg meg nesten helt alene. Men på en annen side, så kan jeg snakke om det meste, så er langt ifra ensporet. Men savner at andre mennesker tar initiativ og viser interesse. Det får meg til å tenke at det er noe "feil" med meg, siden ingen viser interesse og er interessert i meg og hvem jeg er. Sånn har det på en måte alltid vært, så merker jeg er litt lei mennesker nå. Det gir meg ikke så mye mer å være sosial...

Anonymkode: fc235...66e

Kan det være at mye av dette egentlig handler om at du er litt ensom, TS? I stedet for at «alle» andre er kjedelige og overfladiske? For vi er ikke det skjønner du, når man bare kommer innpå hverandre 😊 Har du nære venner? Eller slektninger du er nære med, og kan prate og filosofere med? 

Anonymkode: ac757...1fe

[TM25]

Jeg er delvis enig, men ikke helt med at forklaringen er utenfor en selv. 

Jeg har og ADHD. Tiden har lært meg at folk faktisk ikke alltid har ork, kapasitet, interesse eller evne til å henge seg på mine interesseområder til enhver tid. - de er mange, jeg elsker å dypdykke! 

Jeg har vært og følt meg mye ensom opp gjennom årene, i tillegg til "sosialt utskudd" "misfit" - ingen skjønner hva jeg mener, folk bryr seg ikke osv osv. 

Nå er jeg 50 år, det er først nå jeg har begynt å fatte det med selvregulering. Det har vært vanskelig fordi: jeg ser alt, hører alt, skjønner alt, leser mer, sover mindre osv. Fordi jeg gjør  faktisk det. Men for flere av mine kolleger er det ikke slik. De trenger stilletid, matro, tid til å lage handlelisten osv. 

Det er ikke sikkert det er en forskjell mellom deg og dem, det kan være tid, sted, relasjon og behov. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i den innledende beskrivelsen. Min opplevelse er at folk flest har sitt, akkurat som en selv. Så er det ulike mestringstrategier. Da kan jo sminke, interiør og duftlys være enkle utveier uten at det betyr at folk er grunne. Uinteressert osv. Jeg er skikkelig flink til å se andre, deres behov osv og vil gjerne snakke om sånne ting. Min jobb for å verne andre og min egen sårbarhet er å akseptere og godta at andre ikke nødvendigvis trenger det samme som meg. Jeg har heldigvis noen gode venner jeg kan ta "alt" med etter innfallsmetoden. - Også har jeg noen fine folk jeg må regulere meg mer med. - det er fint, det gjør meg bedre på sosiale koder. 

Ønsker deg alt godt, folk er forskjellige. Det er jo litt vondt, men fint og. 

[TM25]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kan det være at mye av dette egentlig handler om at du er litt ensom, TS? I stedet for at «alle» andre er kjedelige og overfladiske? For vi er ikke det skjønner du, når man bare kommer innpå hverandre 😊 Har du nære venner? Eller slektninger du er nære med, og kan prate og filosofere med? 

Anonymkode: ac757...1fe

Fint svar! ❤️

[AnonymBruker]

Rødvinsfilosofen skrev (7 timer siden):

Jeg opplever ikke at nordmenn er så uinteresserte i andre, men at vi har flere uskrevne regler for hva som er greit å spørre om og ikke? 
 

Nå skal man ikke lenger spørre folk hva de jobber med, hvor de bor, hvor de kommer fra, om de har barn, ol.

 

Nordmenn er jo gjerne litt reserverte, vil ikke være til bry, vil respektere andres privatliv, osv. 

Tror fravær av spørsmål kan handle vel så mye om respekt. 

 

De må gjerne spørre meg om sånt, det er jo ikke hemmelig, jeg er bare ikke interessert i å høre disse detaljene om ditt liv. Men fortell meg gjerne om podcast-serien om Djengis Khan du hører på for tiden, om at det nylig er funnet en papyrus-bit med et nytt dikt av Sappho, om spekkhoggere som over mange mange år lærer opp barna i flokken til å jakte sel på land, om spekkhoggere i fangenskap og hva menneskeheten kan gjøre med det, om løsninger på problemet med overbefolkning, om du tenker det er best å trene styrketrening med ett eller tre minutters pause mellom settene og hvorfor, om kvinnerettigheter i Afghanistan, om de revolusjonerende proteseprototypene du er med på å utvikle eller har lest om, om ballett-trening og hva som er den beste måten å bli fleksibel på, om hvilke ville spiselige planter man kan sanke i Norge, om permadyrkning, om ultraprosessert mat, om glassblåsing, tredreiing, om plast i havet, om det meste annet enn reality-Tv og hverdagslivet ditt.

Anonymkode: e6691...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2025 den 16.44):

Hele mitt voksent liv, så har jeg alltid vist interesse ved å lede an samtaler med mennesker, både i jobb sammenheng og i andre sosiale interaksjoner. Men jeg har nesten aldri opplevd det samme i gjengjeld. Føler nordmenn er lite interessert i andre mennesker (eller kanskje bare i meg, mulig jeg er rar) Og når folk holder samtaler, så er det ofte om kjedelige temaer eller dårlig humor involvert hvor alle "ler".(feks ved lunsjbordet på jobb). Med kjedelig temaer, så mener jeg ting som er veldig overfladisk, som feks økonomi, oppussing, baksnakking av andre osv.

Mulig jeg er veldig unorsk, eller kanskje bare veldig annerledes en folk flest. Har derimot ADHD og vet at det er lett å føle på utenforskap da, så det kan sikkert forklare noe av det, men ikke alt tror jeg. Handler også om verdier og hva man finner interessant. Virker som alle tenker likt på en måte(samme kjedelige overfladiske verdiene)

Føler meg egentlig ganske alene i dette samfunnet her. Jeg er interessert i natur og vitenskap og diskutere ting som skjer i verden relatert til dette, men her føler jeg meg nesten helt alene. Men på en annen side, så kan jeg snakke om det meste, så er langt ifra ensporet. Men savner at andre mennesker tar initiativ og viser interesse. Det får meg til å tenke at det er noe "feil" med meg, siden ingen viser interesse og er interessert i meg og hvem jeg er. Sånn har det på en måte alltid vært, så merker jeg er litt lei mennesker nå. Det gir meg ikke så mye mer å være sosial...

Anonymkode: fc235...66e

Jeg blir kjent med folk gjennom smalltalk. Jeg danner meg opp et bilde av hvem de er, hva de holder på med og hva de er opptatt av. Hele poenget med fellesarenaer på f.eks. jobb er å bli litt kjent med hverandre å være en del av et fellesskap. Det er ikke meningen at lunsjpraten skal være så innmari interessant. Det skal bare dekke behovet for menneskelig kontakt i løpet av dagen og sette oss i stand til å kunne løse oppgaver i lag. 

Med gode venner er det annerledes, man har som regel noen felles referansepunkt og interesser. Jeg er f.eks. veldig interessert i aksjer, fond og andre investeringer og har en god vennninne som deler den interessen så vi kan snakke masse om det. Og det er gøy å møte henne og få snakket om ting både jeg og hun er interessert i.

Dette ble knotete, men venninnene mine som jeg snakker om spennende ting med har jeg jo blitt kjent med gjennom nettopp jobb og andre fellesarenaer.

Tenker mye handler om å lære seg å mestre de ulike sosiale arene og bygge videre på relasjoner aka vennskap derfra.

Lurer på om behovet ditt for at noen skal være interessert i deg egentlig handler om at du er ensom, og ønsker noe mer sosialt av de sosiale fellesarenaene enn andre. Kanskje trenger du flere venner i tillegg til lunsjpraten? 

Anonymkode: 9a6b4...00a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De må gjerne spørre meg om sånt, det er jo ikke hemmelig, jeg er bare ikke interessert i å høre disse detaljene om ditt liv. Men fortell meg gjerne om podcast-serien om Djengis Khan du hører på for tiden, om at det nylig er funnet en papyrus-bit med et nytt dikt av Sappho, om spekkhoggere som over mange mange år lærer opp barna i flokken til å jakte sel på land, om spekkhoggere i fangenskap og hva menneskeheten kan gjøre med det, om løsninger på problemet med overbefolkning, om du tenker det er best å trene styrketrening med ett eller tre minutters pause mellom settene og hvorfor, om kvinnerettigheter i Afghanistan, om de revolusjonerende proteseprototypene du er med på å utvikle eller har lest om, om ballett-trening og hva som er den beste måten å bli fleksibel på, om hvilke ville spiselige planter man kan sanke i Norge, om permadyrkning, om ultraprosessert mat, om glassblåsing, tredreiing, om plast i havet, om det meste annet enn reality-Tv og hverdagslivet ditt.

Anonymkode: e6691...975

Men vi nordmenn prater også masse om disse tingene , hele tiden. Men med venner 😊 Det er ikke slike ting vi innleder med, før vi vet om begge gjensidig er interessert i å gå dypere inn på ting. Jeg kunne sikkert snakket i evigheter om Thor Heyerdahl - bøkene jeg leser nå. Men jeg gjør det ikke ved lunsjbordet, eller til foreldrene jeg sitter ved under fotballtreningen, som jeg kun kjenner i den forstand. Det hadde vi oppfattet som masete. Vi snakker om hverdagslige småting . Dersom vi tilfeldigvis kom inn på et tema der flere viser interesse, så ja selvfølgelig - da går praten videre.  ThorHeyerdal prater jeg med venninnen min som tipset meg om bøkene, og onkelen min som alltid har vært opptatt av han. Bare for eksempel . Vi er heller ikke spesielt opptatt av hvor folk kommer fra, det er ikke derfor vi spør.  Det har bare alltid vært en sosialt akseptabel måte å bryte isen på, et springbrett til å snakke videre. Nordisk sosial kompetanse 😊

Anonymkode: ac757...1fe

[AnonymBruker]

Vi er det, men snoker heller på sosiale medier og bak ryggen til folk.

Anonymkode: edd05...df3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2025 den 23.15):

Jeg forstår ikke at nordmenn skulle være spesielt dårlige til å snakke om interessante ting/bry seg om andre - hvor mye erfaring har dere som påstår det fra utlandet? Mitt inntrykk er at det er ganske likt overalt. Jeg har evnen til å snakke interessant med mange typer mennesker - det skyldes nok en kombinasjon av at jeg er interessert i andre, er god på å tilpasse med den/de andre, vet hva folk flest liker å snakke om og holder meg til de temaene (jeg liker også de temaene) og gjør en innsats. Jeg kan være litt oppgitt over at en del ikke gidder å gjøre en innsats sånn som jeg gjør, og at jeg må holde samtalen i gang. Men jeg har også mange interessante samtaler og det er like ofte med nordmenn som med andre! 

Anonymkode: 469d2...8df

Enig i dette. Jeg har reist mye og ikke minst bodd i flere europeiske land, og har inntrykk av at folk er ulike, men det går mye mindre på etnisitet enn på personlighet. Det finnes både nordmenn, irlenderne, islendere og italienere som er vanskelige å snakke med og virker uinteresserte, det finnes både nordmenn, slovenere, portugisere og finner som er supre samtalepartnere. Og så videre. Tror ts heller bør gå i seg selv her. 

Anonymkode: 66f3e...a8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er det, men snoker heller på sosiale medier og bak ryggen til folk.

Anonymkode: edd05...df3

Du tror ikke det baksnakkes og sladres i andre kulturer...?

Anonymkode: c3485...a50

[Thirdy]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2025 den 16.53):

Jeg tror nordmenn ( for å generalisere) er veldig opptatt av å respektere andres grenser og privatliv, både fysisk og personlig. Derfor foretrekker vi overfladisk småprat med mennesker vi ikke kjenner så godt. Dette for at alle skal kunne delta og føle seg komfortable, og man ikke tråkker noen på tærne eller blir for nærgående. Ideelt sett ville nok mange av oss foretrekke å slippe småprat i det hele tatt, men så må man balansere litt. Mennesker vi kjenner godt, kjenner vi ofte veldig godt, og snakker om alt mellom himmel og jord.  Familie og nære venner snakker jeg med absolutt alt mulig om. 

Anonymkode: ac757...1fe

👑 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.11.2025 den 8.41):

Hvorfor bruker du ordet "sladder"med en gang noen er personlig interessert? Jeg syns ikke folk vet forskjellen på "å bry seg om" og ""å bry seg med" . 

Anonymkode: 62c1b...6a9

Den du siterer er en del av disse "alle" h*n snakker om, da vedkommende bor på stedet.

Anonymkode: cbc81...000

[Fant80]

Vi har forstret fram en befolkning som klager enormt mye i sosiale medier,og til venner og bekjente. Tar lett til å anmelde til politiet,og gjør egentlig alt utenom direkte kontakt med vedkommende man ikke kommer overens med. Vi hater mye,og vi hater på avstand. Vi må da også være ledende i antall narsissister i verden. 

Det finnes mye fine Nordmenn,men herregud så veike vi har blitt generelt. Det vises ikke før man er i interaksjon med utlendinger,der utlendingene forteller deg hvor vanvittig man faktisk er. De kan jo også ofte fortelle hvor lukket vi er som befolkning,eller hvor vanskelig Norge er å integrere seg i.

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (På 26.11.2025 den 17.08):

Vi har nok med oss selv og vårt eget liv.

Er det derfor det er så mye baksnakking og sladring? 

Anonymkode: 5e733...b87

[DesmondMiles]

Fant80 skrev (3 timer siden):

Vi har forstret fram en befolkning som klager enormt mye i sosiale medier,og til venner og bekjente. Tar lett til å anmelde til politiet,og gjør egentlig alt utenom direkte kontakt med vedkommende man ikke kommer overens med. Vi hater mye,og vi hater på avstand. Vi må da også være ledende i antall narsissister i verden. 

Det finnes mye fine Nordmenn,men herregud så veike vi har blitt generelt. Det vises ikke før man er i interaksjon med utlendinger,der utlendingene forteller deg hvor vanvittig man faktisk er. De kan jo også ofte fortelle hvor lukket vi er som befolkning,eller hvor vanskelig Norge er å integrere seg i.

Ellers går det bra?

[Fant80]

DesmondMiles skrev (2 timer siden):

Ellers går det bra?

Husker ikke jeg spørte om din mening. Men tja,kunne ha gått bedre. 5/10 sjef.

[armadillos]

Ikkje noe galt med deg, bare det norske samfunnet som er ødelagt.

Du burde se filmen: Den brysomme mannen.

 

Den forklarer godt hvordan Norge er som samfunn. Mye overdrevet og satt på spissen såklart.

[AnonymBruker]

Fordi jeg ikke liker å baksnakke andre mennesker bak ryggen på dem. 

Skjer det noe i andre sine liv, så er det tydeligvis ufattelig viktig å snakke om dette. Men helst bak ryggen på dem det faktisk gjelder..     

Anonymkode: 8ad5e...0d5