Gravid jente mister plutselig følelser for mannen sin

[Chris79]

Hun har vært i et forhold, hvor hun har to barn fra, som ikke var hyggelig. Eksen hennes drev konstant å tråkket henne ned over flere år. Jeg tror at hun kanskje har fått en form for panikk fra fortiden der. Familiehuset er involvert og hjelper henne.

[AnonymBruker]

Chris79 skrev (15 minutter siden):

Hun er 10 år yngre enn meg.

Hun virker ikke så veldig stabil når hun kan avvise deg så raskt. Dette virker bare veldig rart. Håper dere kan samarbeide til det beste for barnet. 

Husk kondom i framtiden.

Anonymkode: 99a99...7f7

[AnonymBruker]

Hun ønsket seg det tredje barnet og når det nå er på vei, er hun ikke interessert i deg lenger. Lykke til. Bruk alt du har på å få mest mulig samvær med barnet.

Anonymkode: 28dc8...421

[AnonymBruker]

Godt mulig det er hormoner, men også godt mulig du er blitt brukt som spermdonor 

Håper det ordner seg iallefall. Følg opp barnet uansett, og gi ho litt rom. 

Virker som du ikke lar dama puste i det hele tatt, og er ho da usikker på følelsene for deg, går de til slutt over i forakt dessverre.

Du virker som en veldig fin fyr som kun vil det aller beste, men du vil virke totalt kvelende på ho enda du bare prøver å gjøre det rette. 

Ikke gjør deg til en tøffel bare fordi du tror att med dine handlinger så blir alt bra. Det er du slett ikke garantert dessverre. Ho har gitt en beskjed, prøv å etterfølg den uten å se tilbake på det som var, nå må du fokusere på det som ER. 

Jeg ønsker deg virkelig alt det beste, men forbered deg på att dette ikke vil gå akkurat slik du håper, og att dere ikke vil oppdra ungen som den kjernefamilien du ønsker. Men, du skal fremdeles bli pappa, og akkurat det håper jeg du gleder deg til uansett utkomme. 

 

Anonymkode: 8f6e0...220

[AnonymBruker]

Å miste følelser og svinge i følelsene i svangerskapet er vanlig. Å oppføre seg så dårlig mot deg er ikke vanlig.

Anonymkode: 7ffbd...8dd

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (47 minutter siden):

Forelskelsen gikk vel over?

Ja, da avlsoksen hadde gjort jobben sin slik at hun fikk det tredje barnet hun ønsket seg. 

Ts kaller en 36 år gammel kvinne for jente?

Anonymkode: 77061...d2d

[AnonymBruker]

Jente og mann…?

hvor lenge har dere vært sammen før hun ble gravid? Høres ut som forelskelsen er over og det var ikke dypere følelser der. Eller at du var gratis sæddonor. 

Anonymkode: 7f517...bdd

[AnonymBruker]

Graviditet kan være en følelsesmessig berg og dalbane. Desverre også en god stund etter at barnet er født, søvnmangel kan få fram det verste i enhver person.

Jeg tenker at det er lite hensiktsmessig å konkludere med noe som helst akkurat nå, det er godt mulig at dette vil blåse over av seg selv når de verste hormonene har lagt seg. 

Så fortsett å være snill og god med henne, og samtidig gi henne space hvis det er det hun trenger. Still opp for barnet ditt og henne, og så ser dere det an etter hvert.

Anonymkode: 5d672...335

[AnonymBruker]

Jeg er like langt på vei som madammen din, og helt ærlig så tåler jeg ikke tryne på mannen. Tolmodigheten er ikke eksisterende, jeg er fyrig og kjenner at aaaalt han gjør irriterer meg. Jo, han er generelt en tafatt type og jeg er en utolmodig megge, det er litt dynamikken vår, men dette skjønner jeg også at er hormoner.

Dette er barn nummer 2, og husker jeg rett så gikk det over rundt 4 uker etter fødsel. 

Anonymkode: b631f...a1e

[AnonymBruker]

Det beste du kan gjøre er å senke skuldrene og trekke deg litt tilbake. 

For blir du for mye, også av snillhet og godhet, så er det imot sin hensikt.

Kanskje finner hun ut av det og kanskje blir det bedre. Det får være håpet ditt. Det er uansett lite du kan gjøre med det...

Anonymkode: 3e83a...67a

[AnonymBruker]

Du fremstår litt enkel og dumsnill. Har du blitt utnyttet slik at hun skulle få sitt tredje barn og en nyttig hjelper hun kan utnytte ellers? Hun er slem mot deg og du stiller opp?

Men det kan bare være hormonelt også. Jeg får bare dåelig følelse av hele opplegget hennes.

Anonymkode: d86a4...304

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. 
Jeg er gravid selv og litt lenger på vei enn kvinnen du omtaler. Jeg er egentlig super forelsket i mannen min og elsker han masse men i dette svangeskapet har jeg følt til tider at han ikke er den rette for meg eller enkelte dager/uker jeg har null følelser og syns alt ved han er slitsomt. 

Jeg VET det er hormoner da det endret seg drastisk i svangerskapet og har to svangerskap bak meg som jeg også fikk noe avsmak. Etter fødslene var det helt over og så på han med masse gode følelser igjen. Ville gitt hun space og avstand. Vær rause med hverandre og vent til babyen er født. Hormoner er så ekstremt kraftige greier og under svangerskapet er man sjeldent seg selv. Mange som har store utfordringer under svangerskap. 

Anonymkode: a077a...b8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er like langt på vei som madammen din, og helt ærlig så tåler jeg ikke tryne på mannen. Tolmodigheten er ikke eksisterende, jeg er fyrig og kjenner at aaaalt han gjør irriterer meg. Jo, han er generelt en tafatt type og jeg er en utolmodig megge, det er litt dynamikken vår, men dette skjønner jeg også at er hormoner.

Dette er barn nummer 2, og husker jeg rett så gikk det over rundt 4 uker etter fødsel. 

Anonymkode: b631f...a1e

Samme her, kan kverke han😂 Alt han gjør. Men vet det er hormoner.. vi har også en litt spesiell dynamikk til vanlig men den bare passer meg ikke under svangeskapet og han tar ikke helt hintet men drar de samme «spøkene» vi ellers syns er morsomt. Stakkars mannen, ikke hans feil men Gud for en slitsomt type 

Anonymkode: a077a...b8c

[AnonymBruker]

Har vært sammen med mannen min i 10 i år nå, gift i 7 år. Har aldri mislikt mannen min så sterkt som når jeg har gått gravid med våre to barn. 

Anonymkode: 7ac33...ec1

[AnonymBruker]

Jeg fikk helt noia da jeg ble gravid. Kalde føtter for mannen og var helt sikker på at jeg satt meg i samme situasjon som med barn nummer én og kom til å havne inn i et årelangt traume. Ble bedre da jeg gikk til psykolog gjennom bup i svangerskapet❤️

Anonymkode: 3290d...ef9

[AnnBanan]

Jeg er en eldre kvinne, var gravid som 47-åring, og jeg kan fortelle deg at graviditet forårsaker vanvittige og kraftige forandringer i kvinnens kropp. Hormonene er overalt, og det er forventet. Det kan manifestere seg på forskjellige måter: noen gråter og blir deprimerte, andre begynner å bli aggressive, eller forandringen forsterker bare allerede eksisterende problemer. Det finnes også et alternativ der det ikke er mye forandring. Å ha aversjon mot mannen er også en del av den forandringen. Mitt råd er at du ikke bør ta noen konklusjoner eller beslutninger uberegnelige, fordi ting kan endre seg gjennom dagene og ukene. Det beste rådet er å holde deg opptatt og gjøre noe for ikke å la tankene vandre for mye. Du vil se senere at du vil se på dette på en helt annen måte. Ting vil komme tilbake på sporet, bare hold ut 🙏☺️

[AnonymBruker]

Jeg opplevde litt av det samme når jeg gikk gravid. Første svangerskap syns jeg det var veldig skummelt, men når andre svangerskap kom, skjønte jeg at følelsene var pga hormoner i svangerskapet, så da var det lettere å ikke føle så hardt på det. Men jeg tror aldri jeg var hakkete eller slem på noe vis, bare mer nedstemt.

Jeg tror (hvertfall for min del) at det var fordi jeg trengt å vite at jeg ble å klare å være alenemor, hvis vi endte opp med å gå fra hverandre. Jeg overbeviste meg selv om at jeg ble å klare meg helt fint om jeg måtte. Heldigvis måtte jeg ikke det da! Elsker mannen min og vi har to barn på 1 og 3 år nå.

Anonymkode: c8c93...74e