Er det mulig å få tilbake nyforelskelsesspenningen etter mange år sammen?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har opplevd å få tilbake spenningen i forholdet, etter mange år sammen? Jeg tenker spesielt på den der varme, intense følelsen man får når alt er nytt og spennende. Dere vet, den følelsen når han/hun legger hånda på låret for første gang, eller når dere ser på hverandre litt for lenge og det oppleves veldig intimt og litt skummelt, og man bare må se bort. Når man ikke vet hva som kommer som neste. Pulsen øker, man begynner å puste fort og man blir varm og forlegen/flau/sjenert.

Jeg har egentlig ikke savnet denne følelsen, før jeg hadde en drøm hvor den oppstod. Har generelt vært veldig komfortabel med å ha et forutsigbart, rolig og trygt forhold. Men nå klarer jeg ikke å få den følelsen ut av hodet. Noen som vet om det i det hele tatt er mulig å finne tilbake til den, når man har vært sammen i flere år og man kjenner hverandre ut og inn?

Anonymkode: 5648d...38d

[AnonymBruker]

Ja. Jeg får den følelsen i perioder fremdeles. 

Jeg kan bli helt overveldet over at han vil ha meg. 

Har bodd sammen i tjue år, og har tre barn 😊

Anonymkode: 1a537...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det noen her som har opplevd å få tilbake spenningen i forholdet, etter mange år sammen? Jeg tenker spesielt på den der varme, intense følelsen man får når alt er nytt og spennende. Dere vet, den følelsen når han/hun legger hånda på låret for første gang, eller når dere ser på hverandre litt for lenge og det oppleves veldig intimt og litt skummelt, og man bare må se bort. Når man ikke vet hva som kommer som neste. Pulsen øker, man begynner å puste fort og man blir varm og forlegen/flau/sjenert.

Jeg har egentlig ikke savnet denne følelsen, før jeg hadde en drøm hvor den oppstod. Har generelt vært veldig komfortabel med å ha et forutsigbart, rolig og trygt forhold. Men nå klarer jeg ikke å få den følelsen ut av hodet. Noen som vet om det i det hele tatt er mulig å finne tilbake til den, når man har vært sammen i flere år og man kjenner hverandre ut og inn?

Anonymkode: 5648d...38d

Nei. hvis jeg mister den så er den borte for all tid. Og da er det gjerne fordi jeg ikke kan kommunisere med partner og ikke føler noe samhold lenger.

Anonymkode: de3f8...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Jeg får den følelsen i perioder fremdeles. 

Jeg kan bli helt overveldet over at han vil ha meg. 

Har bodd sammen i tjue år, og har tre barn 😊

Anonymkode: 1a537...4d0

Noe spesielt du kan peke ut, som gjør at du fortsatt føler det sånn?

Har dere et rolig forhold ellers, eller vil du beskrive det som mer turbulent?

Anonymkode: 5648d...38d

[AnonymBruker]

Det er vel nettopp det, om man tror man kjenner hverandre ut og inn, eller om man er konsentrert nysgjerrig på hverandre og derfra har mange anledninger til å være ekstra nysgjerrig også.

Jeg husker min mor sa da hun levde at min far og hun jevnlig forelska seg i hverandre på nytt. Hun kunne også snakke om ting de gjorde både for at det kunne skje og som resultater av det: kinoturer (dette var lenge før Netflix), nakenbading, ferier, sex, tid sammen (de pleide å lese bøker høyt for hverandre, veldig søtt)

Det ligger forøvrig til familien/slekta å være forelska i samme person lenge, flere av oss var det også som barn, så jeg tror det er til dels genetisk.

Husker jeg ble fascinert da eksen min fortalt at h*n hadde lært hjemme at forelskelser bare fisler ut og det kan ingen gjøre noe med, bare velge å leve videre sammen uansett eller bli skilt. Trenger kanskje ikke å si at vi to ble skilt. 

Anonymkode: 7c06d...2c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Noe spesielt du kan peke ut, som gjør at du fortsatt føler det sånn?

Har dere et rolig forhold ellers, eller vil du beskrive det som mer turbulent?

Anonymkode: 5648d...38d

Jeg vil si at vi har et veldig rolig forhold. 

Vi er begge heldige med at vi er født fornøyde med tingenes tilstand. Vi har begge alltid hatt et tilfreds sinnelag. Så det skal ikke mye til å glede hverandre.  

Selvsagt kan jeg bli skikkelig sint på ham noen ganger, men som oftest skyldes det (sett i etterpåklokskapens lys) at jeg er sulten, stressa, har pms eller alle tre. Vi krangler aldri. Vi er stort sett svært samkjørte. 

Da vi møttes var det en helt ekstrem, umiddelbar, forelskelse for oss begge. Det gikk liksom ett minutt, og fra da var det oss. Fra det øyeblikket var vi begge sikre på at det var oss for alltid. 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det ligger forøvrig til familien/slekta å være forelska i samme person lenge, flere av oss var det også som barn, så jeg tror det er til dels genetisk. 

Anonymkode: 7c06d...2c5

Dette kan stemme for oss også. Jeg har én onkel som er skilt, ellers er absolutt alle mine slektninger fremdeles sammen med ungdomskjæresten. Og det er likt på mannen min sin side.  Og folk er harmoniske og lykkelige sammen. 

 

Vi kjenner hverandre jo enormt godt etter å ha levd sammen siden tenåra, vi har jo på en måte blitt voksne sammen. Men jeg liker jo den han er, så selv om det er lite nytt å oppdage, så faller jeg for ham til ujevne tider. 

Anonymkode: 1a537...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vil si at vi har et veldig rolig forhold. 

Vi er begge heldige med at vi er født fornøyde med tingenes tilstand. Vi har begge alltid hatt et tilfreds sinnelag. Så det skal ikke mye til å glede hverandre.  

Selvsagt kan jeg bli skikkelig sint på ham noen ganger, men som oftest skyldes det (sett i etterpåklokskapens lys) at jeg er sulten, stressa, har pms eller alle tre. Vi krangler aldri. Vi er stort sett svært samkjørte. 

Da vi møttes var det en helt ekstrem, umiddelbar, forelskelse for oss begge. Det gikk liksom ett minutt, og fra da var det oss. Fra det øyeblikket var vi begge sikre på at det var oss for alltid. 

Dette kan stemme for oss også. Jeg har én onkel som er skilt, ellers er absolutt alle mine slektninger fremdeles sammen med ungdomskjæresten. Og det er likt på mannen min sin side.  Og folk er harmoniske og lykkelige sammen. 

 

Vi kjenner hverandre jo enormt godt etter å ha levd sammen siden tenåra, vi har jo på en måte blitt voksne sammen. Men jeg liker jo den han er, så selv om det er lite nytt å oppdage, så faller jeg for ham til ujevne tider. 

Anonymkode: 1a537...4d0

Syns dine beskrivelser beskriver meg og mannen også faktisk. Men småbarnslivet og alt som hører til gjør at vi er litt mer familien AS nå, med godt og nært samarbeid, enn vi er ung og forelsket. Kanskje vi skal prøve å forelske oss på nytt når ungene er litt mer selvstendige og man har litt mer overskudd (om det noen gang kommer tilbake). 
 

Takk til alle som svarer forresten!

-ts

Anonymkode: 5648d...38d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Syns dine beskrivelser beskriver meg og mannen også faktisk. Men småbarnslivet og alt som hører til gjør at vi er litt mer familien AS nå, med godt og nært samarbeid, enn vi er ung og forelsket. Kanskje vi skal prøve å forelske oss på nytt når ungene er litt mer selvstendige og man har litt mer overskudd (om det noen gang kommer tilbake). 
 

Takk til alle som svarer forresten!

-ts

Anonymkode: 5648d...38d

Våre barn er nå i alderen 9-14, og vi merker en enorm endring nå sammenlignet med hvordan vi hadde det for bare 4 år siden. 

Da alle tre var små så følte jeg at vi mest var et lag og ikke så mye kjærester. Vi kunne flørte litt innimellom, men stort sett var vi slitne når kvelden kom. 

Jeg tvilte aldri på oss og jeg elsket livet med småbarn, men jeg savnet jo lettheten vi hadde før barna. Men den kom tilbake igjen! 

Vi er periodevis slitne nå også, men ikke slik vi var. Jeg føler forholdet vårt blir bare bedre og bedre etterhvert som ungene blir eldre og jeg gleder meg til fortsettelsen. 

 

Da min eldste var liten hørte jeg en fanilierådgiver på radioen. Han sa at ingen burde "få lov" til å gå fra hverandre om de hadde barn under 2-3 år. Fordi da var man i en unntakstilstand i samlivet. Og våren i forholdet ville komme tilbake. Denne tanken holdt jeg fast ved i mer traurige perioder. Jeg har egentlig aldri tvilt på oss, men det var likevel godt å få en bekreftelse på at man  var midt i en ekstra slitsom tid. 

Anonymkode: 1a537...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Er det noen her som har opplevd å få tilbake spenningen i forholdet, etter mange år sammen? Jeg tenker spesielt på den der varme, intense følelsen man får når alt er nytt og spennende. Dere vet, den følelsen når han/hun legger hånda på låret for første gang, eller når dere ser på hverandre litt for lenge og det oppleves veldig intimt og litt skummelt, og man bare må se bort. Når man ikke vet hva som kommer som neste. Pulsen øker, man begynner å puste fort og man blir varm og forlegen/flau/sjenert.

Jeg har egentlig ikke savnet denne følelsen, før jeg hadde en drøm hvor den oppstod. Har generelt vært veldig komfortabel med å ha et forutsigbart, rolig og trygt forhold. Men nå klarer jeg ikke å få den følelsen ut av hodet. Noen som vet om det i det hele tatt er mulig å finne tilbake til den, når man har vært sammen i flere år og man kjenner hverandre ut og inn?

Anonymkode: 5648d...38d

of course my horse 

Anonymkode: a47af...180

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2025 den 15.09):

Kanskje vi skal prøve å forelske oss på nytt når ungene er litt mer selvstendige og man har litt mer overskudd (om det noen gang kommer tilbake). 

Den største tabben er vel å sette kjæresteforholdet på vent. 

Jeg har vært sammen emd min mann i over 10 år, og kjenner jevnlig på den nyforelska-følelsen. Forleden dag satt jeg og bare så på ansiktet hans som en nyforelsket fjortis. Bare nøt det kjekke, fine ansiktet hans

Vi holder forholdet vedlike hele tiden. Ved kyss, klem, ler sammen, små brytekamper og finner på ting sammen bare vi to - går en tur, kino eller lignende. Koser oss ved fotmassasje på kvelden mens vi ser på tv, eller bare å ligge sammen i sofaen og stryke på hverandre. Og ikke minst god sex. 

Har to barn, en i bhgalder og en i skolealder. Er i 30 og 40 åra 

 

[AnonymBruker]

Her er nyforelsket følelsen borte for lenge siden og den kommer garantert ikke tilbake. Ingen spenning mellom oss.

Anonymkode: 7c5b8...00d

[AnonymBruker]

Nei. Og jeg tenker at det er helt supert for de son dette skjer med, men det er nok en grunn til at det heter NYforelska. Det er viktig at man aksepterer dette og ikke går rundt og tror eller forventer at man kan være NYforelska i et "gammelt"forhold. Det går jo for det fleste ikke. 

Men jeg elsker mannen min og er glad for det gode forholdet vi har. 

Anonymkode: 0d1fa...ace

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Og jeg tenker at det er helt supert for de son dette skjer med, men det er nok en grunn til at det heter NYforelska. Det er viktig at man aksepterer dette og ikke går rundt og tror eller forventer at man kan være NYforelska i et "gammelt"forhold. Det går jo for det fleste ikke. 

Anonymkode: 0d1fa...ace

Tja, de fleste kan nok være gammel-forelska en del. 

Anonymkode: 7c06d...2c5