Hvem har oversikt og kjøper inn klær til barna hos dere?

[Lorieen]

100 % meg.

[AnonymBruker]

Begge 2 var det nå her i huset.  Men hadde vel noe med at først var han i pappa perm i 48 uker med yngste. Og når han startet å jobbe som jobbet han 14 dager hjemme 14 dager og da tok han ansvar for ungene når jeg var på jobb.

 

Anonymkode: b9ed0...ba0

[AnonymBruker]

Siden jeg var alenemor så var det jeg som fikset klær og sko for henne.

Anonymkode: f9b2b...503

[AnonymBruker]

Vi deler på det. Bytter på hvem som handler, det blir bare en praktisk vurdering på hvem som er i byen da og da. Blir enige om hva vi skal kjøpe. 

Han har litt mer oversikt over fotballtøyet enn meg. 

Anonymkode: bbb36...834

[AnonymBruker]

Jeg har definitivt handlet mest og har den daglige oversikten. Ting på over 150 kr snakker jeg gjerne med han om at vi trenger, typ i døra på vei ut "Per trenger flere bukser i størrelse 98, vi må fikse det" og så fikser jeg det når jeg har tid. Men mannen glimter til og kjøper inn etter behov han også, plutselig har han sjekket klesskapet til ungene for hva de trenger og laget liste og planlagt når han skal i hvilken butikk på hvilket senter for å kjøpe - fordi han hadde funnet noe relevat på nettet. Eller hvor finkjorten til junior er, plutselig visste mannen nøyaktig hvor den var og at den var blitt for liten, så han fikset ny. Uten å mase på meg. 

Men ja, jeg er nok den som fikser definitivt mest. Han betaler 80% tho, siden vi har felles økonomi og han har bedre lønn. 

Anonymkode: 92882...1c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er mor og har full oversikt over barnas klær. Jeg rydder gjennom og luker ut for små størrelser, planlegger hva de trenger og kjøper dette. Mannen har ikke peiling og aner ikke hvor klærne er en gang, eller hvordan han skal kle dem så de er varme nok i barnehagen. Det er irriterende, men forsåvidt greit så lenge han godtar at ungene trenger nye klær og at han må betale halvparten av det. Men ofte er det sure miner når jeg sier at ungene trenger sånn og sånn. Ofte blir jeg så lei av det at jeg bare kjøper det de trenger og betaler av egen lomme. Orker ikke stå med lua i hånda og be om at han skal betale tilbake halvparten. I høst er jeg ganske sikker på at jeg har brukt rundt 5000-10.000 kr på barna alene med sko, vognposer, ull, votter, utedresser etc. Han betaler i blant, men ofte føler jeg han himler med øynene og unngår temaet. Så sitter jeg igjen med både jobben og utgiftene. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 99515...a3f

Jeg har 100% ansvar for det og stort sett alt annet rundt barna. Vi har en felles konto som jeg bruker. Han har aldri noen gang sagt noe negativt om noe kjøp jeg har gjort til barna. 

Anonymkode: 4f629...40a

[AnonymBruker]

Jeg (mor) handler, pakker ned det som er for lite, og har generell oversikt. Tar det fra felles konto, selvfølgelig. Han handler også gjerne enkelte ting, men det er etter at vi i fellesskap har snakket om det. Han kler barna like bra som meg etter vær, og er nesten mer interessert i å matche klærne deres enn hva jeg er. Jeg har null interesse for at småbarns klær skal matche. Det er gutter som stort sett har blå, grå eller svarte klær, så er begrenset hvor feil der kan bli. 

Anonymkode: e6211...245

[Fame]

🙋‍♀️

[AnonymBruker]

Det er vel mest meg (mamma), men mannen kan fint ta en sjau hvor han går gjennom og kaster det som er for smått etc, og kjøper da det de trenger. Han sørger også for å ta med det som trengs til skole/bhg om han ser det begynner å bli lite av noe. Jeg tror jeg har en mer overordna oversikt, at jeg konstant vet hva som trengs etc, en mammagreie kanskje😄 

Anonymkode: 652ed...3a4

[AnonymBruker]

Jeg handlet alltid inn klær og sko. Mannen handlet inn alt av sportsutstyr. Ski av alle sorter, sykler, treningsklær, sko til idrett osv. Grei fordeling av jobben. Vi har fellesøkonomi. Voksne barn nå.

Anonymkode: b78c2...793