Gå til innhold

Hvem har oversikt og kjøper inn klær til barna hos dere?


Fremhevede innlegg

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Begge 2 var det nå her i huset.  Men hadde vel noe med at først var han i pappa perm i 48 uker med yngste. Og når han startet å jobbe som jobbet han 14 dager hjemme 14 dager og da tok han ansvar for ungene når jeg var på jobb.

 

Anonymkode: b9ed0...ba0

AnonymBruker
Skrevet

Siden jeg var alenemor så var det jeg som fikset klær og sko for henne.

Anonymkode: f9b2b...503

AnonymBruker
Skrevet

Vi deler på det. Bytter på hvem som handler, det blir bare en praktisk vurdering på hvem som er i byen da og da. Blir enige om hva vi skal kjøpe. 

Han har litt mer oversikt over fotballtøyet enn meg. 

Anonymkode: bbb36...834

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har definitivt handlet mest og har den daglige oversikten. Ting på over 150 kr snakker jeg gjerne med han om at vi trenger, typ i døra på vei ut "Per trenger flere bukser i størrelse 98, vi må fikse det" og så fikser jeg det når jeg har tid. Men mannen glimter til og kjøper inn etter behov han også, plutselig har han sjekket klesskapet til ungene for hva de trenger og laget liste og planlagt når han skal i hvilken butikk på hvilket senter for å kjøpe - fordi han hadde funnet noe relevat på nettet. Eller hvor finkjorten til junior er, plutselig visste mannen nøyaktig hvor den var og at den var blitt for liten, så han fikset ny. Uten å mase på meg. 

Men ja, jeg er nok den som fikser definitivt mest. Han betaler 80% tho, siden vi har felles økonomi og han har bedre lønn. 

Anonymkode: 92882...1c0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er mor og har full oversikt over barnas klær. Jeg rydder gjennom og luker ut for små størrelser, planlegger hva de trenger og kjøper dette. Mannen har ikke peiling og aner ikke hvor klærne er en gang, eller hvordan han skal kle dem så de er varme nok i barnehagen. Det er irriterende, men forsåvidt greit så lenge han godtar at ungene trenger nye klær og at han må betale halvparten av det. Men ofte er det sure miner når jeg sier at ungene trenger sånn og sånn. Ofte blir jeg så lei av det at jeg bare kjøper det de trenger og betaler av egen lomme. Orker ikke stå med lua i hånda og be om at han skal betale tilbake halvparten. I høst er jeg ganske sikker på at jeg har brukt rundt 5000-10.000 kr på barna alene med sko, vognposer, ull, votter, utedresser etc. Han betaler i blant, men ofte føler jeg han himler med øynene og unngår temaet. Så sitter jeg igjen med både jobben og utgiftene. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 99515...a3f

Jeg har 100% ansvar for det og stort sett alt annet rundt barna. Vi har en felles konto som jeg bruker. Han har aldri noen gang sagt noe negativt om noe kjøp jeg har gjort til barna. 

Anonymkode: 4f629...40a

AnonymBruker
Skrevet

Jeg (mor) handler, pakker ned det som er for lite, og har generell oversikt. Tar det fra felles konto, selvfølgelig. Han handler også gjerne enkelte ting, men det er etter at vi i fellesskap har snakket om det. Han kler barna like bra som meg etter vær, og er nesten mer interessert i å matche klærne deres enn hva jeg er. Jeg har null interesse for at småbarns klær skal matche. Det er gutter som stort sett har blå, grå eller svarte klær, så er begrenset hvor feil der kan bli. 

Anonymkode: e6211...245

AnonymBruker
Skrevet

Det er vel mest meg (mamma), men mannen kan fint ta en sjau hvor han går gjennom og kaster det som er for smått etc, og kjøper da det de trenger. Han sørger også for å ta med det som trengs til skole/bhg om han ser det begynner å bli lite av noe. Jeg tror jeg har en mer overordna oversikt, at jeg konstant vet hva som trengs etc, en mammagreie kanskje😄 

Anonymkode: 652ed...3a4

AnonymBruker
Skrevet

Jeg handlet alltid inn klær og sko. Mannen handlet inn alt av sportsutstyr. Ski av alle sorter, sykler, treningsklær, sko til idrett osv. Grei fordeling av jobben. Vi har fellesøkonomi. Voksne barn nå.

Anonymkode: b78c2...793

AnonymBruker
Skrevet

Jeg (mamma) er den eneste som planlegger, handler og legger bort for små klær. Har tre barn og bruker barnetrygden. Noen ganger er det for lite hvis det er mye dyrt som må kjøpes inn på en gang, og da bruker jeg mine penger i tillegg. Jeg synes det er helt greit. Han har oversikt og betaler for utvendig vedlikehold på huset F.eks så vi har en grei fordeling.

Anonymkode: 62d99...2b9

AnonymBruker
Skrevet

Da de var små, hadde jeg som mor 100% kontroll. Lå alltid foran, og kjøpte på finn eller på salg. Pakket vekk og ryddet frem. 
Vi har felles økonomi, så vi delte på utgiftene. 

Nå når ungene er tenåringer og vil mene noe om egne klær, prøve i butikker, og handlingen generelt er mer spontan og tidkrevende, så er det mannens oppgave å ta dem med i butikker og gå rundt og prøve klær. 
Jeg kan netthandle til dem om de forteller hva de skal ha. 

Anonymkode: 8723d...53b

Skrevet

Jeg, mor, tar ansvar for klær. At de har det de trenger og at klærne passer. Jeg kan sende far på handletur etter «joggebukse str.122» eller «vintersko str.30», og han fikser det. Bruker av felleskonto, eller barnetrygden som kommer på min konto.

Han kan kan finne fram klærne de skal ha på seg, og han er bevisst på kvalitet på sko og yttertøy. 

AnonymBruker
Skrevet

Vi har fordelt ansvar for ulike ting i hjemmet. F.eks har jeg ansvar for klær (og klesvask) og han for mat. Men han kler jo på barna om morgenen, og ser at sokker er slitt eller det mangler strømpebukser. Han spør meg om det er flere i omløp, eller om han skal stikke innom en butikk. Han legger merke til om yttertøy er slitt eller begynner å bli for lite, og spør om vi skal kjøpe inn noe nytt. Hvis vi blir enige om at han skal ta med barnet og handle, blander jeg meg ikke inn i hvordan han løser oppgaven.

Anonymkode: e56ea...d34

AnonymBruker
Skrevet

Har mistet oversikt over hva de har for lenge siden, men sørger for at de har klær på kroppen. Det er stort sett jeg som står for innkjøp. Vi har felles økonomi, så begge betaler

Anonymkode: caa60...e03

AnonymBruker
Skrevet

Det var meg- mor-  som handler klær, og det fungerte vel greit - helt til vi gikk fra hverandre. Det var fortsatt jeg som kjøpte klær, og han forstod ikke at han skulle bidra. ko-ko... 

Da var det jo enda mer irriterende hvis han ikke greide å sende klærne tilbake. Ettersom alle de tusenlappene gikk fra min konto..Ikke bare lot han meg ta hele regninga, men fordi han var så sløv å sende tilbake, måtte jeg ha dobbelt. 

aah...jeg får angst bare av å tenke på det. Men ok, ungene er store og det er over nå.  

 

Anonymkode: 49eb3...d99

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...