Hvem har oversikt og kjøper inn klær til barna hos dere?

[AnonymBruker]

Jeg er mor og har full oversikt over barnas klær. Jeg rydder gjennom og luker ut for små størrelser, planlegger hva de trenger og kjøper dette. Mannen har ikke peiling og aner ikke hvor klærne er en gang, eller hvordan han skal kle dem så de er varme nok i barnehagen. Det er irriterende, men forsåvidt greit så lenge han godtar at ungene trenger nye klær og at han må betale halvparten av det. Men ofte er det sure miner når jeg sier at ungene trenger sånn og sånn. Ofte blir jeg så lei av det at jeg bare kjøper det de trenger og betaler av egen lomme. Orker ikke stå med lua i hånda og be om at han skal betale tilbake halvparten. I høst er jeg ganske sikker på at jeg har brukt rundt 5000-10.000 kr på barna alene med sko, vognposer, ull, votter, utedresser etc. Han betaler i blant, men ofte føler jeg han himler med øynene og unngår temaet. Så sitter jeg igjen med både jobben og utgiftene. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 99515...a3f

[AnonymBruker]

100 % meg (mamma). Vi har tre barn i alder 6-14. Han har ikke begrep om størrelser eller om ting er slitt, og de gangene jeg har sendt ham for å handle kommer han hjem med bare det som var på tilbud og billigst. Det er ikke så kult å gå i når man er 12 og vi har definitivt råd til litt mer vanlige ting med et kult trykk, fin farge og slikt. Så jeg har tatt over. Ikke alltid jeg gidder å be ham om penger heller, men så kjøper han gjerne de litt større og kule dingsene til familien i stedet 😊

Anonymkode: d8772...7df

[AnonymBruker]

100% meg her også (mamma).

Anonymkode: 990d3...f4a

[AnonymBruker]

Hadde ikke giddet det altså. Jeg har oversikt og kjøper, men det er fra felleskonto. Og hadde aldri bodd med noen som ikke kunne kle unga engang. 

Anonymkode: 8570f...c99

[tussi84]

Har to barn. En på 1,5 og en på 5. Det er jeg som har 100 % oversikt. Det er jeg som pakker vekk for smått tøy og legger på plass større klær. Jeg har oversikt over hva som mangler, og hvilken str de bruker i klær og sko. Stort sett er det jeg selv som kjøper inn også. De få gangene mannen har gått ut for å kjøpe noe må jeg si konkret feks: kjøp 3 ull strømpebukser i str 86/92, gensere i 110, str 24 eller str 29 i sko.  Når alt det er sagt derimot så klarer han i alle fall å legge fram klær/ kle på barna etter hva slags sesong og temperatur det er...

Endret 10 timer siden av tussi84

[AnonymBruker]

Det er meg som ordner.  Har forsøkt å involvere mannen iblant men han har virkelig helt aversjon mot å kjøpe klær og jeg orker bare ikke den diskusjonen og å måtte mase på ham om det... Jeg involverer ham til en viss grad ved å snakke om det, så han iallfall kan være litt bevisst på at det er noe jeg gjør. Og så hender det jeg spør om konkrete ting som kan han sjekke hvilke vintersko som er best i test i år.

Han sier aldri noe om pris og sånt da og han har iallfall uttrykt takknemlighet over at jeg fikser. De gangene jeg spør om feks han synes en vinterdress er for dyr så sier han at hvis den er bra må jeg bare kjøpe med felleskonto. 

Anonymkode: 168e6...c77

[AnonymBruker]

Kan vel si at det var 99,999% jeg som kjøpte og betalte. Vi har aldri hatt felleskonto, aldri regnet på hvor mye den ene eller den andre har betalt for mat, klær, husholdningsartikler, drivstoffregningen, verkstedregningen for bilene, forsikringer ++. 

 

Anonymkode: 739e2...934

[Rødvinsfilosofen]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg er mor og har full oversikt over barnas klær. Jeg rydder gjennom og luker ut for små størrelser, planlegger hva de trenger og kjøper dette. Mannen har ikke peiling og aner ikke hvor klærne er en gang, eller hvordan han skal kle dem så de er varme nok i barnehagen. Det er irriterende, men forsåvidt greit så lenge han godtar at ungene trenger nye klær og at han må betale halvparten av det. Men ofte er det sure miner når jeg sier at ungene trenger sånn og sånn. Ofte blir jeg så lei av det at jeg bare kjøper det de trenger og betaler av egen lomme. Orker ikke stå med lua i hånda og be om at han skal betale tilbake halvparten. I høst er jeg ganske sikker på at jeg har brukt rundt 5000-10.000 kr på barna alene med sko, vognposer, ull, votter, utedresser etc. Han betaler i blant, men ofte føler jeg han himler med øynene og unngår temaet. Så sitter jeg igjen med både jobben og utgiftene. Flere som har det sånn?

Anonymkode: 99515...a3f

Tror det er mange kvinner som har det slik.

Det gjelder ikke bare innkjøp av klær til barna, men også å huske hva barna skal når, hvilke aktiver som koster hva, når man skal betale noe ekstra, osv. 

I tillegg kommer bursdager både i og utenfor husstanden, innkjøp før skolestart, julegaver, innkjøp til jul, osv. 

[AnonymBruker]

Jeg har nok gjort mest innkjøp av hverdagstøy.  Ute-tøy kjøper vi sammen. 

Han tar ansvar for treningsklær og fotballklær.. 

Felles økonomi, så er samme hvem som drar kortet sånn sett, men vi ordner forskjellige ting. Jeg syns feks ikke mannen min har god smak i hverdagsklær og han syns ikke jeg bryr meg nok om det tekniske i utetøy og trening. Utfyller hverandre 😅

Anonymkode: 9526d...565

[AnonymBruker]

Hos oss er det kun jeg som har hatt oversikten, mannen har ikke peiling. Her om dagen sa jeg at sønnen vår på 16 trengte vintersko, og både sønnen min og mannen min mente at det var heeelt greit å gå gjennom vinterens rufsevær i tynnslitte joggesko🙄 Jeg tvang dem selvsagt med på skobutikken, fikk sønnen min til å velge seg noen skikkelig vintersko, og sa at mannen fikk betale for dem. Begge to innså at ja, det var vel egentlig litt lurt med de skoa, for like etterpå kom kulda.

Jeg har ei datter også, hun er hakket yngre enn sin bror, og hun er kliss lik meg. Hun har oversikt over alt sitt tøy og alle sine sko, og hun rydder og holder orden i det hele tiden. Hun vet når hun trenger noe nytt, og det gjør jo jobben min lett også. Jeg pleier å betale for hennes klær og sko, synes det er rettferdig, så får gutta surre med sine egne greier. 

Anonymkode: d9f2f...cb3

[AnonymBruker]

Begge har oversikt. Jeg finner/leter og sender han linker slik at han betaler. 
 

Jeg finner frem det jeg synes er fint/praktisk eller noe jeg tror barna trenger, mens han har oversikt over hva han har kjøpt inn og betalt, så om jeg ber han kjøpe en spesifikk genser i den størrelsen så vet han at det allerede finnes en maken genser i riktig størrelse hjemme. 
 

Det hender av og til at jeg kjøper inn men da oppdaterer jeg mannen om de, samt at jeg bruker kortet hans. Funker veldig greit for oss. 

Anonymkode: 784e4...4f7

[Brunello]

For de fleste er det slik at det er en som har oversikt. Og som oftest er det kvinnen. . Og det er bra at det er en som har oversikt. Skulle to hatt det, ville det blitt kaos.

De fleste innordner økonomien slik at begge bidrar likt eller at man bidrar etter inntekt.

Endret 9 timer siden av Brunello

[-venter-]

Jeg vasker klær og handler klær. Mannen har andre tjj inn og han har ansvaret for. Tenker det er like lurt å fordele oppgavene enn at begge skal gjøre litt av alt. Selvfølgelig deler vi utgifter, vi har felles økonomi. 

[AnonymBruker]

Jeg, mor, kjøper 100 % av klærne. Vi deler 50/50 alltid. Han har aldri lagt vekk klær som er for små eller tatt fram klær som passer til nestemann. Han vet ikke at lua er for liten eller kanskje blitt borte i barnehagen.

Anonymkode: c8cfc...b3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan vel si at det var 99,999% jeg som kjøpte og betalte. Vi har aldri hatt felleskonto, aldri regnet på hvor mye den ene eller den andre har betalt for mat, klær, husholdningsartikler, drivstoffregningen, verkstedregningen for bilene, forsikringer ++. 

 

Anonymkode: 739e2...934

Samme her

Anonymkode: 99e7c...cdc

[AnonymBruker]

Jeg handler inn alt av klær osv. Tar det av barnetrygden. Du kan jo gjøre det?

Anonymkode: 48a64...e5d

[Stacy__]

Begge to, både jeg og mannen. Jeg har noe mer oversikt enn han. Vi legger begge frem klær til ungene, passer på at de har nok og riktig tøy til barnehagen. Begge vasker tøy og rydder. Når det gjelder utgifter tar vi hver vår unge, han kjøper til yngste og jeg til eldste. Barna har ulik kjønn og litt stor aldersforskjell, så lite kan arves fra den eldste. Store ting som f.eks vognposer, barnevogn og andre ting deler vi 50/50 på. 

[Anonym6789]

Meg som ordner, men det gjør meg ingenting. Vi har felles økonomi og barnetrygden kommer inn på min konto, så jeg trenger heller ikke å be han betale halvparten. 

Han klarer helt fint å kle på de da

[AnonymBruker]

Jeg som ordnet ja. Men han kunne fint kle på ungene. Men alt som gikk til barna betalte jeg med kredittkort. Kredittkortet mitt belastes fra felleskontoen. Og der satt han inn mere penger enn det jeg gjorde. Så han har betalt for det meste. 

Anonymkode: 6f52c...2f5

[AnonymBruker]

Jeg som mor som ordner, men begge betaler. Jeg kunne nok bedt far dra ut å kjøpe om vi mangler noe, men da blir det på fullpris og i en størrelse som akkurat passer nå. Jeg kjøper etter hvert som jeg kommer over på Finn/tise/bruktbutikker/tilbud, så det er klart når vi trenger det. Jeg tar meg også av salg av klær, men der lar jeg pengene gå inn på min konto uten særlig dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 3bfa2...185