Hisser meg opp over bagateller. Hvordan slutte å bli så irritert?

[AnonymBruker]

Jeg er i begynnelsen av overgangsalderen og opplever å ha fått mye kortere lunte og blir mye mer irritert over ting. Én ting som jeg blir veldig irritert, og nesten hissig av, er når folk ikke ser det som er rett foran nesen deres.  
Dette er ikke bra for helsen min eller for folk rundt meg, og jeg trenger hjelp til å slutte å la meg irritere.  
 

Her er noen situasjoner hvor jeg har blitt irritert og nesten hissig bare de siste dagene:

Eksempel 1: Jeg vasket badet og samboer skulle lage middag. Samboer fant ikke fiskegratengen i fryseren. Jeg sier rolig at jeg vet at den ligger der for jeg kjøpte den i går. Han finner den ikke, og ber meg gå og lete. Jeg blir irritert over at jeg må stoppe halvveis i vaskingen for å gå og lete, og i det jeg åpner fryserdøren og ser rett på fiskegratengen blir jeg så sint at jeg er nødt til å gå på do og telle til femti ellers hadde jeg klikket totalt.  
 
Eksempel 2: Kollegaen min finner ikke oppvasktablettene. Jeg sier rolig at de står i esken sin, i det samme skapet hvor de alltid har stått. Hun kommer tilbake og avbryter meg igjen akkurat når jeg hadde funnet tilbake til konsentrasjonen. Jeg mister tålmodigheten og stormer ut på kjøkkenet og tar frem esken og smeller den i bordet. Stormer inn på kontoret mitt og blir sittende og være sur og klarer ikke slippe irritasjonen på mange minutter.
 
Eksempel 3: En fast oppgave som går på rundgang på jobben, er at vi skal samle sammen ulike gjenstander etter en liste. Alle bør vel klare å følge listen? Men nei, det blir nesten alltid for mye av noe og for lite av noe annet. Det blir merarbeid for meg å måtte gå tilbake til lageret og rette opp feilene. Hvorfor er det så forbanna vanskelig å bare følge listen?!  
 
Eksempel 4: Kollega som lar et vindu stå åpent gjennom helgen, slik at det blir iskaldt på jobben. Det henger lapp ved utgangsdøren om at vi skal dobbeltsjekke at alle vinduer er lukket, særlig før helg. Hvorfor er det så vanskelig? Skriv en lapp eller påminnelse på mobilen, så slipper vi å fryse hele mandag. Det tar lang tid å få opp varmen igjen, og dette har skjedd mange ganger men folk lærer tydeligvis ikke av egne feil.

 
Alt dette er jo bagateller, men jeg blir altså så vanvittig irritert og klarer ikke slippe det. Det er jo ikke noe hyggelig for hverken meg eller de rundt meg. Jeg var ikke sånn før, eller jo jeg kunne irritere meg litt men nå sitter det dypt i. Hvordan kan jeg roe meg ned og slutte å bli så irritert?   

Er det andre som har hatt samme opplevelse i starten av overgangsalderen? Please si at det snart går over? 

Anonymkode: cf522...a5c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Kansje bli litt bevisst, og puste godt inn før man snakker. Tenke at man ikke har lyst å være en "Karen" 😅

Anonymkode: 593dc...e5e

[AnonymBruker]

Jeg er også slik. Irriterer vettet av meg og kan på max kutte ut folk pga ting andre ikke registrerer engang.

Anonymkode: 3f2aa...4a8

[AnonymBruker]

1. Du behøver aldri avbryte vaskingen og «gå og lete» for et voksent menneske. Du valgte gjøre det, helt uten reelt behov. Neste gang sier du «dette vet jeg at du mestrer» og så fortsetter du med ditt. 

2. Det samme. Formidle rolig at du har all tro på at din kollega mestrer oppgaven. Ikke avbryt din egen, ikke tilby deg å bistå.

3. Igjen: det er ikke din oppgave å rette andre menneskers feil. La det være feil.

Hvorfor velger du å nedprioritere egne oppgaver til fordel for andre sine? Hvorfor tenker du det er din oppgave å være «mamma» for de på jobben som ikke gjør arbeidet ordentlig? Finn årsaken til at du tar valgene. Og så endrer du reaksjonsmønster. Du er ikke hjelpsom når du stepper inn - du er ineffektiv i egne oppgaver. Det hjelpsomme er å alltid si «dette vet jeg at du mestrer» og la dem nettopp - mestre.

Andre sine oppgaver er ikke din sak. Når noen verbalt nevner en oppgave til deg, observer den rolig, gi gjerne råd eller veiledning, men ikke ta ansvar for oppgaven, verken praktisk eller emosjonelt. Og om du merker at du ikke lengre er i kontroll over egne emosjoner? Trå ut. Gå på badet. Pust deg gjennom det. Og vend kun tilbake når du er i full kontroll.

Anonymkode: f19b3...604

[AnonymBruker]

Ikke plag andre, begynn på østrogenbehandling nå!

Anonymkode: 678c0...b96

[AnonymBruker]

Jeg blir også sint, men da klikker man jo. Klikker du ikke? Bare går rolig ett sted å setter deg? Ja, da takler du sinnet bra og trenger ikke bekymre deg. 

Anonymkode: f7320...265

[AnonymBruker]

Antidepressiva? Det funket for meg på lignende symptomer 

Anonymkode: fe0fc...c6e

[AnonymBruker]

Jeg er sånn tilogmed uten å være i overgangsalderen! For min del handler irritasjonen ofte om at jeg er overbelastet og blir sliten av at andre lener seg på at jeg skal løse mer enn mine oppgaver. Kan du forsøke litt mer søvn? Litt mer mosjon i hverdagen? Andre tiltak som roer hjernen litt? Det er jo krevende for både hode og kropp å være i overgangsalderen..

Anonymkode: 54f94...91f

[AnonymBruker]

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/the-subtle-art-of-not-giving-a-fck-9780062457714

Anonymkode: e1d6a...127

[AnonymBruker]

Bare klikk i vei, du er jo omgitt av idioter. Så leter de lenge før de tør spørre deg igjen. Win-win. 

Anonymkode: 7fed1...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

1. Du behøver aldri avbryte vaskingen og «gå og lete» for et voksent menneske. Du valgte gjøre det, helt uten reelt behov. Neste gang sier du «dette vet jeg at du mestrer» og så fortsetter du med ditt. 

2. Det samme. Formidle rolig at du har all tro på at din kollega mestrer oppgaven. Ikke avbryt din egen, ikke tilby deg å bistå.

3. Igjen: det er ikke din oppgave å rette andre menneskers feil. La det være feil.

Hvorfor velger du å nedprioritere egne oppgaver til fordel for andre sine? Hvorfor tenker du det er din oppgave å være «mamma» for de på jobben som ikke gjør arbeidet ordentlig? Finn årsaken til at du tar valgene. Og så endrer du reaksjonsmønster. Du er ikke hjelpsom når du stepper inn - du er ineffektiv i egne oppgaver. Det hjelpsomme er å alltid si «dette vet jeg at du mestrer» og la dem nettopp - mestre.

Andre sine oppgaver er ikke din sak. Når noen verbalt nevner en oppgave til deg, observer den rolig, gi gjerne råd eller veiledning, men ikke ta ansvar for oppgaven, verken praktisk eller emosjonelt. Og om du merker at du ikke lengre er i kontroll over egne emosjoner? Trå ut. Gå på badet. Pust deg gjennom det. Og vend kun tilbake når du er i full kontroll.

Anonymkode: f19b3...604

Dette er veldig gode råd, TS. De forsøker å kaste en ball (av udugelighet) over til deg, men du må velge om du skal ta i mot denne ballen. La de stå i ansvaret - og feilene sine, de lærer jo aldri dersom du alltid ordner opp. Si at du ikke har tid, med et smil, og fortsett det du holdt på med. Gjenta for deg selv 100 ganger om dagen om du må: "Not my circus, not my monkeys". Og så er det lov å kose seg litt når du ser at andre kolleger blir irriterte på vimsekoppene. Men ikke vær "fikseren" i et fellesskap, det fører på sikt til irritasjon også hos de som ikke har kommet i overgangsalderen ennå.

Anonymkode: 9a709...9de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Antidepressiva? Det funket for meg på lignende symptomer 

Anonymkode: fe0fc...c6e

Dette er sykt å foreslå... og skal kun gis til de med alvorlig depresjon. Antidepressiva har noen veldig stygge bivirkninger som er langt mer alvorlige enn irritasjon og sinne (på grensen til sunt sinne i TS sin situasjon).

Anonymkode: 9a709...9de

[AnonymBruker]

Ajjj, tror du må jobbe med deg selv. For selv om det er irriterrende at folk ikke finner ting, glemmer å lukke vindu av og til etc...er det til syvende sist du som framstår som en vandrende "Karen" uten selvkontoll om du blir kjeftete og nedlatende for småting. Jeg smiler overbærende tilbake til sånne kjeftesmeller, for jeg orker ikke diskusjon, men inni meg tenker jeg: I ræ** er det mørkt.

Anonymkode: 02494...14e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ajjj, tror du må jobbe med deg selv. For selv om det er irriterrende at folk ikke finner ting, glemmer å lukke vindu av og til etc...er det til syvende sist du som framstår som en vandrende "Karen" uten selvkontoll om du blir kjeftete og nedlatende for småting. Jeg smiler overbærende tilbake til sånne kjeftesmeller, for jeg orker ikke diskusjon, men inni meg tenker jeg: I ræ** er det mørkt.

Anonymkode: 02494...14e

Det er da de andre som maser på TS, ikke hun som går etter dem.

Anonymkode: 77f8b...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er da de andre som maser på TS, ikke hun som går etter dem.

Anonymkode: 77f8b...04c

So what? Man må da ha såpass selvkontroll at man oppfører seg som en voksen mot andre selv om blir irrritert. Har null til overs for folk som lar eder og gallen sin over andre. Som rett og slett føler seg berettiget til å være uspiselig

Anonymkode: 02494...14e

[skeiv-ostepop]

De spør deg fordi du gjør som de sier.

Slutt med det.

[AnonymBruker]

Uansett hvor irtitert du blir på andre ts så må du oppføre deg som alle andre. Bare tenk du er ikke bedre enn dem. Prøv å gtråt litt istedefor å vær sint på andre er ikke sunt fot verken deg eller dem rundt deg. 

Anonymkode: ad37a...b8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

So what? Man må da ha såpass selvkontroll at man oppfører seg som en voksen mot andre selv om blir irrritert. Har null til overs for folk som lar eder og gallen sin over andre. Som rett og slett føler seg berettiget til å være uspiselig

Anonymkode: 02494...14e

Gjelder det i alle situasjoner? Også denne, tenker du? 😀

Anonymkode: 77f8b...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Gjelder det i alle situasjoner? Også denne, tenker du? 😀

Anonymkode: 77f8b...04c

Seffølgeligt! Man kan ikke vise sinne og surmule hele tiden for så små ting finnes faen grenser! Verden evolverer ikke rundt irritable individer. Fyfaen sånne mennesker er mye mer  slitsomme enn dem ts nevner... 

Anonymkode: ad37a...b8a

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Setter pris på ærlige tilbakemeldinger. Er helt enig i at jeg er nødt til å jobbe med meg selv, og det er derfor jeg spør om råd. 
 
 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

1. Du behøver aldri avbryte vaskingen og «gå og lete» for et voksent menneske. Du valgte gjøre det, helt uten reelt behov. Neste gang sier du «dette vet jeg at du mestrer» og så fortsetter du med ditt. 

2. Det samme. Formidle rolig at du har all tro på at din kollega mestrer oppgaven. Ikke avbryt din egen, ikke tilby deg å bistå.

3. Igjen: det er ikke din oppgave å rette andre menneskers feil. La det være feil.

Hvorfor velger du å nedprioritere egne oppgaver til fordel for andre sine? Hvorfor tenker du det er din oppgave å være «mamma» for de på jobben som ikke gjør arbeidet ordentlig? Finn årsaken til at du tar valgene. Og så endrer du reaksjonsmønster. Du er ikke hjelpsom når du stepper inn - du er ineffektiv i egne oppgaver. Det hjelpsomme er å alltid si «dette vet jeg at du mestrer» og la dem nettopp - mestre.

Andre sine oppgaver er ikke din sak. Når noen verbalt nevner en oppgave til deg, observer den rolig, gi gjerne råd eller veiledning, men ikke ta ansvar for oppgaven, verken praktisk eller emosjonelt. Og om du merker at du ikke lengre er i kontroll over egne emosjoner? Trå ut. Gå på badet. Pust deg gjennom det. Og vend kun tilbake når du er i full kontroll.

Anonymkode: f19b3...604

 

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Dette er veldig gode råd, TS. De forsøker å kaste en ball (av udugelighet) over til deg, men du må velge om du skal ta i mot denne ballen. La de stå i ansvaret - og feilene sine, de lærer jo aldri dersom du alltid ordner opp. Si at du ikke har tid, med et smil, og fortsett det du holdt på med. Gjenta for deg selv 100 ganger om dagen om du må: "Not my circus, not my monkeys". Og så er det lov å kose seg litt når du ser at andre kolleger blir irriterte på vimsekoppene. Men ikke vær "fikseren" i et fellesskap, det fører på sikt til irritasjon også hos de som ikke har kommet i overgangsalderen ennå.

Anonymkode: 9a709...9de

 
Jeg er enig med dere, men hvordan klare dette i praksis? Hvor mange ganger skal man gjenta «fiskegratengen ligger i fryseren»?  
 
Den mer detaljerte forklaringen på det som skjedde med fiskegratengen i dag var at jeg sto i annen etasje og vasket mens samboer sto i kjelleren og ropte opp til meg «Hvor er fiskegratengen?». Jeg hater sånn roping mellom etasjene, så jeg svarte ikke.
 (Og det er forøvrig også noe jeg irriterer meg over. Vi har bodd her i 12 år og jeg ignorerer ham alltid når han står i kjelleren og roper, og svarer først når han går opp til meg. Hvorfor fortsetter han likevel å rope? Hvorfor lærer han ikke?)  
Til slutt kom han opp og spurte. Jeg svarte rolig at den er i fryseren.  
Så gikk han ned i kjelleren igjen, og like etterpå ropte han noe fra kjelleren. Så kom han opp og spurte «Er det denne?» og hadde med seg en isboks. Jeg svarte rolig at det ikke er den og at det er den samme fiskegrateng som vi alltid kjøper.  
Han gikk ned igjen, og ropte på ny noe fra kjelleren. Så kom han opp igjen og var tydelig irritert over at jeg ikke svarte på ropingen hans. Denne gangen spør han om det var «den plastgreia med noe rødt inni». Jeg svarer fortsatt rolig at nei det er vanlig fiskegrateng fra Findus, men jeg kjenner nå at jeg begynner å bli irritert. Vi må rekke middag før en av ungene skal på trening, så det er dumt av ham å sløse med tiden.  
Så går han ned i kjelleren og roper noe igjen.  
Neste gang han kommer opp sier han at han har lett gjennom hele fryseren men at det ikke er noen fiskegrateng der. Det er nå jeg svarer at jeg vet at den er der for jeg kjøpte den i går. Han nekter for at det er noen fiskegrateng der.  
Nå kjenner jeg på tidsstress, så jeg går ned for å lete i fryseren. Det første jeg ser når jeg åpner fryserdøren er fiskegratengen, og det er nå jeg blir hissig.  
Jeg føler meg på en måte lurt, for den var jo der hele tiden men han fikk meg til å begynne å stresse over at vi måtte ordne med annen mat.  
 
Hva og når gjorde jeg feil her? Hva skulle jeg gjort for å få ham til å ta mer ansvar for å finne den, når han flere ganger sier at han ikke kan finne den?

Anonymkode: cf522...a5c