Barn med adhd og dårlig oppførsel

[AnonymBruker]

Til dere som har barn med adhd- får de bruke diagnosen som en unnskyldning for å ikke oppføre seg?

En klassekamerat til et av barna mine har adhd og oppfører seg til tider stygt mot medelever, slag, spark, kasting av ting osv. Barnet selv hever bare på skuldrene ved tilsnakk og sier det har adhd og derfor klarer ikke å la være å gjøre det.

Er dette noe som dere som har barn med adhd som er tidvis utagerende jobber med hjemme, eller er det ok for dere med denne type oppførsel? Altså å skylde dårlig oppførsel på diagnosen?

Og hvordan håndterer skolen det? Tar de det opp med barnet eller lar det bare passere? Får dere beskjed hjem ved uheldige episoder?

Anonymkode: db039...d94

[AnonymBruker]

ADHD er ingen unnskyldning for oppførselen nei. Men kan jo være foreldrene mener det. Men adhd er ikke en diagnose som tilsier at du skal være stygg med andre. 

Anonymkode: c9511...5f5

[AnonymBruker]

Foreldrene har ikke gjort jobben sin. Jo mer de duller med diagnosebarn jo verre blir det. 

Mye dårlig oppførsel som unnskyldes med disse diagnosene. Sønnen til et vennepar av oss har adhd og får uten korrreks kaste mobiltelefoner og annet i gulvet om han blir sint. Slik at det knuser og blir ødelagt. Under middager får han også sitte å hakke i bordplata med kniv for å få ut frustrasjon. 

Anonymkode: e726f...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

ADHD er ingen unnskyldning for oppførselen nei. Men kan jo være foreldrene mener det. Men adhd er ikke en diagnose som tilsier at du skal være stygg med andre. 

Anonymkode: c9511...5f5

Jeg kjenner ikke foreldrene til dette barnet (de er aldri med på sosiale tilstelninger og barnet deltar ikke på fritidsaktiviteter) så vet ikke hvilke holdninger de har til dette.

Jeg mener selv at man ikke kan la det bli en hvilepute, man må jobbe med uønsket adferd på en måte som er tilpasset barnets utfordringer.

Det er jo kjent sak med adhd at manglende impulskontroll er en del av symptombildet for mange, men jeg synes likevel ikke det gjør det ok at de gjentagende oppfører seg stygt mot andre.

Skolen virker relativt passive her med en litt «ikke vits» holdning og jeg er derfor interessert  i å høre  fra foreldre til barn med adhd og utfordrende oppførsel hvordan de griper situasjonen an.

TS

Anonymkode: db039...d94

[AnonymBruker]

Det er ingen unnskyldning, men en forklaring. Med det sagt; jeg har to barn. Ett med ADHD og ett uten. Vi foreldre er også 1 med og en uten ADHD. ADHD gjør enkelte ting mye mer krevende enn for de som ikke har det. Så her i huset er det noen ting, som "vanlige" barn, inkl det ene barnet mitt uten ADHD, kjapt lærer seg, mens barnet med ADHD strever til tross for det som føles som en million korrigeringer, samtaler, konsekvenser osv. Det er absolutt ingen unnskyldning. Barnet med ADHD vet at hen har ansvar for å oppføre seg på en måte som gjør at andre vil forholde seg til det. At atferd har konsekvenser, aller mest i om andre har lyst til å forholde seg til hen eller ikke.

Anonymkode: 080d2...b1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til dere som har barn med adhd- får de bruke diagnosen som en unnskyldning for å ikke oppføre seg?

En klassekamerat til et av barna mine har adhd og oppfører seg til tider stygt mot medelever, slag, spark, kasting av ting osv. Barnet selv hever bare på skuldrene ved tilsnakk og sier det har adhd og derfor klarer ikke å la være å gjøre det.

Er dette noe som dere som har barn med adhd som er tidvis utagerende jobber med hjemme, eller er det ok for dere med denne type oppførsel? Altså å skylde dårlig oppførsel på diagnosen?

Og hvordan håndterer skolen det? Tar de det opp med barnet eller lar det bare passere? Får dere beskjed hjem ved uheldige episoder?

Anonymkode: db039...d94

Det er ikke typisk for de med ADHD å ha den oppførselen!Så med andre ord har dette barnet i tillegg til ADHD en ræva personlighet og prøver å forsvare den ved å gjemme seg bak en diagnose.

Anonymkode: 5e85a...a88

[AprilLudgate]

1. Alle barn og voksne med adhd er ulike

2. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger hverken i skole eller hjemme

3. Det kuttes nå milliarder i ungdomspsykiatri for de som har det verst

4. Spiss hadde en god video på dette på FB. Uønsket atferd skjer fordi det er et problem. Blir ikke problemet løst, så endres ikke atferden heller

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner ikke foreldrene til dette barnet (de er aldri med på sosiale tilstelninger og barnet deltar ikke på fritidsaktiviteter) så vet ikke hvilke holdninger de har til dette.

Jeg mener selv at man ikke kan la det bli en hvilepute, man må jobbe med uønsket adferd på en måte som er tilpasset barnets utfordringer.

Det er jo kjent sak med adhd at manglende impulskontroll er en del av symptombildet for mange, men jeg synes likevel ikke det gjør det ok at de gjentagende oppfører seg stygt mot andre.

Skolen virker relativt passive her med en litt «ikke vits» holdning og jeg er derfor interessert  i å høre  fra foreldre til barn med adhd og utfordrende oppførsel hvordan de griper situasjonen an.

TS

Anonymkode: db039...d94

La oss si du var forelderen. Du prøvde alle klassiske tiltak - det bare gikk ikke inn. 
 

Hva ville du så gjort? 
 

Så til sist: du har møtt ETT barn. Som har adhd. Hvorfor henvender du deg til alle foreldre med barn som har adhd? 
 

Hva han dette barnet med jenta i Vadsø osv å gjøre? 

Endret 2 timer siden av AprilLudgate

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med ADHD som kan utagere når han blir kraftig dysregulert. Vi snakker mye om at vold aldri er lov og øver masse på at han skal trekke seg vekk når han blir sint. Vi pleier ikke å korrigere småting som at han kaster votter veggimellom, slenger jakken sin på gulvet osv. når han freser, men om han hadde kastet det på noen hadde vi brutt inn. Diagnosen er ikke en unnskyldning for dårlig oppførsel, men det er jo en reguleringsvanske som gjør at vi forventer at skolen tilrettelegger med rutiner, forutsigbarhet, mulighet for pauser og exit-strategier. Han er relativt velfungerende i faste rammer men reagerer stort ved endringer i rutinene. Dersom de trygge voksne er vekke på skolen blir det alltid kaos. Bruker ikke medisiner. 

Anonymkode: aecba...8d8

[AnonymBruker]

Har et barn med ADHD, og på enkelte områder gir vi mer slakk når vi er hjemme. Men vi tillater aldri dårlig oppførsel mot andre, gjelder både mennesker og dyr. Enkelte regler er strengere for han enn for søsteren, men det er fordi han har behov for det.

Vårt barn har en gang forsøkt å unnskylde egen oppførsel med at han har ADHD, da svarte jeg følgende, sannsynligvis ganske strengt: «ADHD er ikke en unnskyldning, men en forklaring på hvorfor du må jobbe hardere enn andre». Siden har han aldri unnskyldt egen oppførsel og egne sprell med ADHD.

Anonymkode: 8ef93...381

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

1. Alle barn og voksne med adhd er ulike

2. Mange får ikke den oppfølgingen de trenger hverken i skole eller hjemme

3. Det kuttes nå milliarder i ungdomspsykiatri for de som har det verst

4. Spiss hadde en god video på dette på FB. Uønsket atferd skjer fordi det er et problem. Blir ikke problemet løst, så endres ikke atferden heller

La oss si du var forelderen. Du prøvde alle klassiske tiltak - det bare gikk ikke inn. 
 

Hva ville du så gjort? 
 

Så til sist: du har møtt ETT barn. Som har adhd. Hvorfor henvender du deg til alle foreldre med barn som har adhd? 
 

Hva han dette barnet med jenta i Vadsø osv å gjøre? 

Jeg spør fordi jeg er interessert i å vite hvordan andre familier takler slikt og hvordan foreldre følger det opp. Det er et barn vårt barn må forholde seg til i flere år fremover og det er fint å få en pekepinn på hvordan man skal stille seg til situasjoner som oppstår. Skal jeg si noe til barnet når jeg selv er vitne til uheldige episoder, skal jeg gi beskjed til foreldrene, skal jeg la det gå?

Jeg vet ikke selv hvordan jeg ville ha reagert om det var mitt barn og normale samtaler og tiltak ikke hadde fungert. Tror nok jeg hadde forsøkt å «utdannet» meg ved å lese meg opp på faglitteratur, kurs etc. og vært så tett på som mulig.

Jeg er litt av typen «it takes a village» og hadde satt pris på om andre voksne hadde grepet inn om mitt barn oppførte seg ufint når vi ikke var til stede.

TS

Anonymkode: db039...d94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg har et barn med ADHD som kan utagere når han blir kraftig dysregulert. Vi snakker mye om at vold aldri er lov og øver masse på at han skal trekke seg vekk når han blir sint. Vi pleier ikke å korrigere småting som at han kaster votter veggimellom, slenger jakken sin på gulvet osv. når han freser, men om han hadde kastet det på noen hadde vi brutt inn. Diagnosen er ikke en unnskyldning for dårlig oppførsel, men det er jo en reguleringsvanske som gjør at vi forventer at skolen tilrettelegger med rutiner, forutsigbarhet, mulighet for pauser og exit-strategier. Han er relativt velfungerende i faste rammer men reagerer stort ved endringer i rutinene. Dersom de trygge voksne er vekke på skolen blir det alltid kaos. Bruker ikke medisiner. 

Anonymkode: aecba...8d8

Takk for svar. Har inntrykk av at kontaktlærer er flink med tilrettelegging i timene og at ting går relativt rolig for seg der, problemene her er størst i friminutter der det ikke er voksne tett på. 

Kommunen har dårlig økonomi og det er så og si umulig å få satt inn assistent på elevene som har problemer. Her deler flere klassetrinn på en assistent og det er mange barn på skolen med adferdsutfordringer.

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har et barn med ADHD, og på enkelte områder gir vi mer slakk når vi er hjemme. Men vi tillater aldri dårlig oppførsel mot andre, gjelder både mennesker og dyr. Enkelte regler er strengere for han enn for søsteren, men det er fordi han har behov for det.

Vårt barn har en gang forsøkt å unnskylde egen oppførsel med at han har ADHD, da svarte jeg følgende, sannsynligvis ganske strengt: «ADHD er ikke en unnskyldning, men en forklaring på hvorfor du må jobbe hardere enn andre». Siden har han aldri unnskyldt egen oppførsel og egne sprell med ADHD.

Anonymkode: 8ef93...381

Takk for svar, det virker som dere har en fin tilnærming.

Jeg skjønner godt at man ikke kan korrigere alt, det gjør jeg jo heller ikke med mine egne barn.

Jeg er helt innforstått med at adh-en forklarer hvorfor ting går over styr relativt ofte, og det er det som gjør at jeg holder litt igjen med å si i fra når barnet har hatt en ikke akseptabel oppførsel.

Anonymkode: db039...d94

[Fru Uperfekt]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Til dere som har barn med adhd- får de bruke diagnosen som en unnskyldning for å ikke oppføre seg?

En klassekamerat til et av barna mine har adhd og oppfører seg til tider stygt mot medelever, slag, spark, kasting av ting osv. Barnet selv hever bare på skuldrene ved tilsnakk og sier det har adhd og derfor klarer ikke å la være å gjøre det.

Er dette noe som dere som har barn med adhd som er tidvis utagerende jobber med hjemme, eller er det ok for dere med denne type oppførsel? Altså å skylde dårlig oppførsel på diagnosen?

Og hvordan håndterer skolen det? Tar de det opp med barnet eller lar det bare passere? Får dere beskjed hjem ved uheldige episoder?

Anonymkode: db039...d94

Dette er ikke diagnosen, det er oppdragelse 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Foreldrene har ikke gjort jobben sin. Jo mer de duller med diagnosebarn jo verre blir det. 

Mye dårlig oppførsel som unnskyldes med disse diagnosene. Sønnen til et vennepar av oss har adhd og får uten korrreks kaste mobiltelefoner og annet i gulvet om han blir sint. Slik at det knuser og blir ødelagt. Under middager får han også sitte å hakke i bordplata med kniv for å få ut frustrasjon. 

Anonymkode: e726f...499

De med adhd trenger å få ut mye indre uro som kan resultere i at de hakker i bordplate. Å tro at barn som sliter med dette sitter stille som skolelys rundt bordet er urealistisk. 

Min sønn satt slik og hakket i bordplaten men har fått korrigering på dette. Blitt gitt andre måter å få ut dette på. På besøk har min sønn alltid oppført seg bedre men det skaper enda mer slik uro og mental slitenhet som kommer ut hjemme og som jeg til en hvis grad må akseptere. Innefor rimelighetens grenser selvsagt.

Vi sliter ikke med raseri utbrudd men det er enkelte barn med adhd som sliter veldig med dette og ikke selv er skyld i at de da kaster mobil telefon. Men å bare akseptere uten å jobbe for bedre måter å håndtere dette på er ikke riktig for barnet. 

Jeg har dessverre mer bruksslitase på møbler hjemme enn jeg ville hatt med et barn uten adhd. Samme med høy slitasje på klær. Dette er desverre normalt og ingenting som jeg kan klandre min sønn for. Samtidig aksepterer jeg ikke bevist hærverk eller hærverk på skole osv. Men min sønn har ødelagt ting totalt ubevisst fordi han ikke en gang vet hva han har i hendene innimellom og harvet enormt fikle behov for å roe seg. Har blitt bedre med årene, men dette må jeg til en hvis grad akseptere da det ikke er beviste handlinger med intensjonen for å ødelegge. Med årene har vi klart å gi gutten bedre måter å regulere seg på som minimalt påvirker omverden. 

I norge får ikke barn med adhd noe mer psykisk hjelp enn ren medisinering. Disse barna trenger egentlig mere hjelp enn piller for å klare å regulere seg bedre og fungere optimalt. Hadde disse barna fått kongnitiva adferds terapi i tillegg til medisinering og god veiledning av foreldre ville det garantert vært mindre tilfeller av adhd barn som slår og sparker andre i klassen eller som virker helt ute av kontroll. 

Dette som skisseres er mangel på kunnskap og profesjonell oppfølging. Det er svært krevende for foreldre å gjøre på egenhånd spesielt hvis dems barn er hardere rammet av adhd enn det min er. Adhd er en hjerne som fungerer annerledes men forventes å prestere optimalt i en verden ikke tilpasset hvordan de tenker og fungerer. Dette er svært tungt for et barn å få til på egenhånd. 

Anonymkode: 2b3f9...923