langt nede for tiden

[loan]

jeg er så deppa!

min hund ble avlivd i natt og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå! dette var virkelig slutten på mitt liv! alt jeg gjør minner meg om hun! og jeg kan knapt sitte alene og tenke før jeg starter å sutre! jeg er ekstremt klar over at det kun er et kjæledyr det er snakk om, men for meg tar jeg det så svært alvorlig!

guri jeg har ingen ting å leve for lenger, hun var jo alt jo!

[Gjest Lea]

Huff! Kjenner den følelsen så altfor godt.

Det høres kanskje ekstremt egoistisk og hjerterått ut, men løsningen er å skaffe seg en ny hund ganske raskt.

I allefall var det slik for meg.

Man tenker at den nye hunden aldri blir som den gamle. Helt riktig! Den blir ikke som den gamle, men som en ny personlighet.

*Gruer meg til det blir min tur!*

[Gjest Diva]

Uffameg :cry:

Dette var trist. Klart hunden har vært en stor del av livet ditt. Da blir det forferdelig trist når den avlives.

Jeg kan ikke si annet en at Lea`s råd var kjempebra.

Føler med deg jeg.

Masse trøsteklemmer fra meg

[Labella]

Forstår deg så utrolig godt! Det er kjempetrist å miste et elsket kjæledyr :cry:

Tillat deg selv å gråte og sørge over hunden din. Selv om det ikke virker sånn akkurat nå, vil du om en stund tenke tilbake på de gode minnene med glede!

Leas råd er godt - skaff deg en ny valp! Selv om den ikke erstatter den hunden du hadde vil den kunne fylle tomrommet, og du får en glad liten valp med sin egen personlighet å bli kjent med!

Klem

[Gjest Anonymous]

uff.. hverdagen er tung det må jeg innrømme! så fort jeg åpner døren hjemm forventer jeg at hun skal komme løpende mot meg slik hun engang gjorde. det er så ubeskrivelig vondt at ord kan ikke beskrive den følelsen av å vite at det var før og ikke nå lenger!

jeg kan ikke klare å skaffe meg en hund, jeg føler at det gir meg dårlig samvittighet oven for hunden min, det vil jo bare bety at jeg gir min kjærlighet til en annen, og jeg vet at dersom min forrige hund hadde sett det ville dne blitt sykt sjalu!

vet dette høres meget rart ut, men det er min tankegang! uff det er virkelig fælt!

[Gjest sexysadie]

jeg er så deppa!

min hund ble avlivd i natt og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre nå! dette var virkelig slutten på mitt liv! alt jeg gjør minner meg om hun! og jeg kan knapt sitte alene og tenke før jeg starter å sutre! jeg er ekstremt klar over at det kun er et kjæledyr det er snakk om, men for meg tar jeg det så svært alvorlig!  

guri jeg har ingen ting å leve for lenger, hun var jo alt jo!

En hund er ikke bare en hund!

D er lov til å sørge!!!

[Gjest Lea]

     jeg kan ikke klare å skaffe meg en hund, jeg føler at det gir meg dårlig samvittighet oven for hunden min, det vil jo bare bety at jeg gir min kjærlighet til en annen, og jeg vet at dersom min forrige hund hadde sett det ville dne blitt sykt sjalu!

vet dette høres meget rart ut, men det er min tankegang! uff det er virkelig fælt!

Tro meg: jeg kjenner igjen den tankegangen der.

Men tror du ikke at hunden din ville unnet deg den lykken å få en ny hund?

Jeg tror jo ikke på "noe", men HVIS min forrige hund hadde tanker der den er nå, så ville den ønsket at jeg hadde skaffet meg en ny hund.

La ting synke litt på plass, dra og se på noen valpekull eller les litt i en hundebok. Finn ut hvilken rase du kunne tenke deg.

Og når du er klar: Løp og kjøp!!!

[Gjest Anonymous]

jeg vet ikke helt jeg! jeg skjønner tankegangen men kna bare se hvor sjalu hun blir! dere må jo tro at jeg er gal:(

[monja]

Vet akkurat hvordan du har det. Det er så alt for trist.... :cry:

Selv måtte vi avlive vår nydelige schäfertispe i august i fjor, og monjamannen gjorde det uten at jeg fikk vite det en gang. Han ringte etterpå, men nå er jeg glad for det. Hun var så syk stakkar. I november dro vi 70 mil for å hente en liten finsk spets hvalp, og da vi så den lille i baksetet på bilen til oppdretteren smelta vi helt. Han så ut som en liten rev

Selv om jeg savner den forrige hunden masse synes jeg det er deilig å ha et "barn" i huset. Han lager liv og røre, og bilder av dem begge har hedersplass i bokhylla mi. Jeg hadde nok venta en liten stund før jeg skaffa ny hund. la inntrykk synke inn, og det er lov å sørge over en god venn uten at det virker teit.

Lykke til med eventuelt ny hund....

[Gjest Donna]

Stakkar deg !

:cry:

Huff, blir nesten på gråten selv jeg .....håper det er mange år til jeg opplever det samme..

Det var ikke bare en hund - det var din hund - som du var og er glad i - og du har lov å sørge !!! og du skal og bør sørge !!! Det er ikke bra å stenge følelsene inne.

Gråt ut.......det hjelper ......smerten forsvinner ikke så fort ..men det vil gjøre mindre vondt etterhvert som tiden går.

Kanskje det vil hjelpe å skaffe en ny valp. IKKE for å ERSTATTE den du hadde , det kan den aldri - men for å få en ny kompis - og en å bruke tid på Og valper har en tendens til å lure seg inn i hjertene våre Håper selv jeg får tid til å anskaffe ny valp før hunden min er gammel....så har jeg den tilbake.

Mange reagerer på at man kan ha sterke følelser til et dyr - og synes det er rart og tåpelig å sørge - men det skal du ikke bry deg om. Jeg kommer til å bli fulstendig knust når den tid kommer ........

*gir deg en stor treøsteklem* - og håper det går bra med deg!

Lille meg 2

[Gjest Anonymous]

takk:)

godt å høre at folk ikke tror jeg er helt gal! vel jeg har noen bilder av henne men det er bare så tungt å se på dem enda! må nok vente litt til. det stikker så dypt inn i hjertet!

men jeg unner ingen, absolutt ingen denne følelsen!

[Gjest Zalomine]

Jeg skjønner godt at du er trist, og som alle andre sier, det er lov å sørge.

Men unner du virkelig ikke noen andre denne følelsen? Jeg skjønner hva du mener altså, men la oss se mer postivt på det: Hvorfor føler du det slik? Jo nettopp fordi du var så glad i hunden din, fordi du hadde en du brydde deg om. Hadde du aldri hatt hunden og alle de gledene den har gitt deg, hadde du heller ikke hatt denne følelsen nå... men jeg trur nok at du alt i alt er glad for at du hadde hunden, og om en stund vil du klare å se tilbake på de fine minnene uten at det gjør fullt så vondt. Tiden leger alle sår. Vel, i alle fall gjør den dem mindre smertefulle...

Ta nå slett ikke dette på en negativ måte. Jeg mener det ikke kritisk eller negativt, bare et forsøk på å se positivt på livet. Sorgen du føler er grunnet tapet av noe du elsket, så sånn sett unner jeg ALLE denne følelsen, fordi jeg unner dem å elske noe/noen, og det er vel ikke til å unngå at folk og dyr dør...

Lykke til, det blir nok bedre etterhvert.