Stygt samlivsbrudd, men egne foreldre stiller seg bak samboer- noen med lignende erfaring?

[AnonymBruker]

Er dette en helt ny type oppførsel fra deres side ville jeg gitt dem en sjanse ved å fortelle mer detaljer (om du klarer/orker). Hvis det alltid har vært en dysfunksjonell relasjon ville jeg vurdert å kutte kontakten. 

Anonymkode: 93196...547

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det ligger i menneskets natur å beskytte sitt eget avkom. Det er noe av det mest grunnleggende med oss. Og så har du alltids noen avvikere.

Anonymkode: 1881f...c77

Dette er for endimensjonalt. Føler mennesker at noe blir holdt tilbake, så føler de at det er noe å skjule. Har noen en avvikende atferd så oppfattes det automatisk negativt. Det skjer automatisk. 

Jeg har selv fått til det gjennom livet. Skjult sannheten. Og det har utelukkende slått negativt tilbake, for da fremstår jeg som den som oppfører meg uheldig. 

Men dette er jo KG, der alt er sort-hvitt. Og det bare er å bryte kontakten direkte... 

Anonymkode: 39626...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er dette en helt ny type oppførsel fra deres side ville jeg gitt dem en sjanse ved å fortelle mer detaljer (om du klarer/orker). Hvis det alltid har vært en dysfunksjonell relasjon ville jeg vurdert å kutte kontakten. 

Anonymkode: 93196...547

Denne er jeg enig i. 

Enten er dette noe nytt - de forstår ikke, det er elementer her vi ikke ser. Noe mange av oss prøver å påpeke. 

Dette er gjentagende atferd - da er det på tide å heve seg over det, og mulig bryte. 

Anonymkode: 39626...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Som forelder selv forstår jeg ikke dette. Barna mine trenger ikke å dele årsaken til bruddet med meg. Jeg er selvfølgelig på deres side uansett.

Det eneste tilfellet jeg kan se for meg at jeg holder kontakt mot barnets vilje er om svigerbarnet overtar omsorgen for barnebarn og mitt eget barn gir blaffen i samvær, slik at jeg er nødt til å holde meg på god fot med svigerbarnet for å fungere som bestemor. Ikke at jeg tror at barna mine kommer til å svikte sine egne barn. Men jeg forstår det i slike tilfeller.

Anonymkode: 1881f...c77

Ikke alle foreldre er sånn. Kan være at ts sine foreldre er mer opptatt av fasade, at man skal «ta vare på ekteskapet» uansett hvor ille mannen er osv. 

Anonymkode: 51e46...cff

[AnonymBruker]

Har ikke lest alle svarene her, men ville bare påpeke at e-poster ofte havner i søppelposten, så det kan jo være så enkelt som at de ikke har sett den

Anonymkode: 93bb0...c58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kanskje TS er en skikkelig dramaqueen, og foreldrene vet det. Kanskje det er derfor hun ikke forteller «alt det som har skjedd»😉

Anonymkode: ecb9a...762

Dramaqueen er hun ikke. Da har du ikke forstått Hl.

Anonymkode: 9983f...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette er for endimensjonalt. Føler mennesker at noe blir holdt tilbake, så føler de at det er noe å skjule. Har noen en avvikende atferd så oppfattes det automatisk negativt. Det skjer automatisk. 

Jeg har selv fått til det gjennom livet. Skjult sannheten. Og det har utelukkende slått negativt tilbake, for da fremstår jeg som den som oppfører meg uheldig. 

Men dette er jo KG, der alt er sort-hvitt. Og det bare er å bryte kontakten direkte... 

Anonymkode: 39626...7f5

Om det er mennesker i livet som gjør mer skade en godt, så er det eneste fornuftige å bryte med dem. Selv om det er familie dessverre...

Alle mennesker fortjener et godt liv.

Anonymkode: 9983f...0ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Når ens egne foreldre ikke stiller seg bak èn i et samlivsbrudd så tenker jeg man har svært dårlig selvinnsikt. 

Min erfaring gjennom et 50 år langt liv er at de som er så hemmelighetsfullle samtidig er de som har mest å skjule, samtidig som de også er de som er mest manipulative. 

 

Anonymkode: e03f5...72e

Jeg håper for guds skyld du aldri møter noen som har opplevd vold i nære relasjoner. 

Anonymkode: 1881f...c77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Når ens egne foreldre ikke stiller seg bak èn i et samlivsbrudd så tenker jeg man har svært dårlig selvinnsikt. 

Min erfaring gjennom et 50 år langt liv er at de som er så hemmelighetsfullle samtidig er de som har mest å skjule, samtidig som de også er de som er mest manipulative. 

 

Anonymkode: e03f5...72e

Jeg tenker du har begrenset erfaring med veldig manipulative mennesker. Har noen levd i et parforhold med en som er det og som kanskje i tillegg har vært voldelig over flere år, så er det vanlig å føle på mye skam. Man har ofte et behov for å beskytte seg selv, erfaring med at andre tror på den som manipulerer (som ofte kan ha jobbet over lang tid for å få andre til å mistro offeret), man kan også ofte fortsatt føle et behov for å beskytte den tidligere partneren, man kan være redd for å bli utsatt for hevn om man forteller sannheten, man kan ha erfaring med å ikke bli trodd,...  

Jeg vet ikke hva ts sin situasjon er, men å konkludere med at det bare er å fortelle sannheten i slike situasjoner tyder på begrenset kunnskap om hva som kan ligge bak et valg om å ikke klare eller ønske å fortelle alt.

Anonymkode: 6b93c...d0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Om det er mennesker i livet som gjør mer skade en godt, så er det eneste fornuftige å bryte med dem. Selv om det er familie dessverre...

Alle mennesker fortjener et godt liv.

Anonymkode: 9983f...0ac

Dette med KG, og å bryte med nær familie.... Hva slags relasjoner har du i ditt liv? 

Jeg har vært lykkelig gift i 23 år. Og mine foreldre var gift i 40 år, til første gikk i graven. Tilsvarende har jeg god relasjon med leder og kollegaer. Og mine venninner. Aldri konflikter.

For prinsippet åpenhet og ærlighet er noe jeg lærte tidlig. Det er ikke ok å komme inn døra å bare være sur. Å forvente at andre skal forstå, ta hensyn. For ingen er tankelesere i dette livet. Men om andre forstår hvor du kommer fra så blir du møtt med vennlighet og omsorg, og hensyn blir tatt - uansett om det er naboen, sjefen, eller egen ektefelle. 

Anonymkode: 39626...7f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Når ens egne foreldre ikke stiller seg bak èn i et samlivsbrudd så tenker jeg man har svært dårlig selvinnsikt. 

Min erfaring gjennom et 50 år langt liv er at de som er så hemmelighetsfullle samtidig er de som har mest å skjule, samtidig som de også er de som er mest manipulative. 

 

Anonymkode: e03f5...72e

Gå og ta deg en bolle. Seriøst.

Det går fint an å støtte sine barn som forelder selv om man ikke er enig med dem, og uansett hva barna har gjort.

Det er det som kalles å være forelder. 

Man trenger ikke å være enig...

Anonymkode: 9983f...0ac

[AnonymBruker]

Her tror jeg jeg ville tatt ut separasjon fra foreldrene dine, ringt eller skrevet hvorfor, og si at du kommer ikke til å ville ha noe kontakt med dem før de kommer med en helhjertet beklagelse og avbryter kontakt med eksmannen din.

Om de ikke gjør det, er det ikke noe tap for deg. Du trenger folk som lytter og tar hensyn og er lojale, det er ikke foreldrene dine pr nå.

Anonymkode: b1df0...3e5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette med KG, og å bryte med nær familie.... Hva slags relasjoner har du i ditt liv? 

Jeg har vært lykkelig gift i 23 år. Og mine foreldre var gift i 40 år, til første gikk i graven. Tilsvarende har jeg god relasjon med leder og kollegaer. Og mine venninner. Aldri konflikter.

For prinsippet åpenhet og ærlighet er noe jeg lærte tidlig. Det er ikke ok å komme inn døra å bare være sur. Å forvente at andre skal forstå, ta hensyn. For ingen er tankelesere i dette livet. Men om andre forstår hvor du kommer fra så blir du møtt med vennlighet og omsorg, og hensyn blir tatt - uansett om det er naboen, sjefen, eller egen ektefelle. 

Anonymkode: 39626...7f5

Dette er jo ikke et godt tegn. Man kan være altfor konfliktsky. Man tåler kanskje mye mer enn man burde. 

Anonymkode: 51e46...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man er da lojal mot eget barn, uansett hvor fantastisk man syns eks svigersønn/datter er? 

Har opplevd flere skilsmisser i storfamilien. Ingen har kontakt med ekser. Vi møtes kun når det er feiring av deres felles barn. 

Syns dette er råttent gjort av dine foreldre ts. Et skikkelig svik. 

Anonymkode: 843f6...fde

Livet er ikke alltid så enkelt. 

Min søster er et uhyre manipulativt menneske som i tillegg sliter med rus (noe svært få vet). Da hennes mann gikk, grunnet min søsters langvarige psykiske mishandling av ham, så støttet mine foreldre ham. 

De var der jo for min søster, men de var der sannelig også for sin ekssvigersønn. Han elsket min søster, men min søster er ikke til å leve med. Det forstår alle vi i nærmeste familie, men hun lurer alle andre. 

Hun lyver til alle, og forteller horrible historier både om ham, og om oss andre. Men det er jo ikke sant det hun sier. 

 

I noen brudd er det kun én skyldig, og det er ikke foreldres oppgave å støtte sine voksne barn blindt. 

Anonymkode: 982de...02d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Livet er ikke alltid så enkelt. 

Min søster er et uhyre manipulativt menneske som i tillegg sliter med rus (noe svært få vet). Da hennes mann gikk, grunnet min søsters langvarige psykiske mishandling av ham, så støttet mine foreldre ham. 

De var der jo for min søster, men de var der sannelig også for sin ekssvigersønn. Han elsket min søster, men min søster er ikke til å leve med. Det forstår alle vi i nærmeste familie, men hun lurer alle andre. 

Hun lyver til alle, og forteller horrible historier både om ham, og om oss andre. Men det er jo ikke sant det hun sier. 

 

I noen brudd er det kun én skyldig, og det er ikke foreldres oppgave å støtte sine voksne barn blindt. 

Anonymkode: 982de...02d

Om du skal sammenligne med ts sin historie, så hadde foreldrene til søsteren din sin eks, valgt søsteren din over sin mishandlede sønn. 

Anonymkode: 843f6...fde

[AnonymBruker]

Jeg ser at flere mener hun skal fortelle foreldrene hennes hva han har gjort, men få forstår at det ikke alltid er så lett. Hun har jo fortalt dem at han har gjort henne vondt. Nå aner jeg ikke noe om hva hennes ekssamboer har gjort henne og ikke vet vi om hun har barn med han eller hvor lenge de har vært sammen.
 

Men det som jeg reagerer sterkt på her er at han blir invitert til sammenkomster hos hennes foreldre og hun blir ignorert av sine foreldre mens hun og eksen sitter ved samme bord. Det finnes mange måter å såre et menneske på, men å inviterer sin egen datter og samtidig invitere eksen og så ignorere datteren det er å virkelig såre et menneske. Jeg hadde nok snudd i døra og gått hvis eksen min som ikke hadde vært snill i mot meg da vi var sammen hadde sittet ved bordet når jeg kom eller kom etter at jeg allerede var der.

Men å bli invitert og så ignorert som om man er luft det er virkelig ondskapsfullt gjort. Da går man virkelig inn for å såre og viser hva man synes om vedkommende man ignorerer. Det sier uansett mye mer om foreldrene til TS enn det sier om TS. Da er det dessverre ikke mulig for TS å fikse forholdet med foreldrene fordi de vil aldri tro på henne uansett hva eksen har gjort. Og eksen må virkelig ha fortalt noe veldig stygt om henne til hennes foreldre.
 

TS ikke bruk tid på foreldrene dine. Søk etter noen som kan være en støtte for deg og snakk med fastlegen din slik at du kan få hjelp slik at du kan komme deg videre. 
 

 

Anonymkode: 598cf...165

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har opplevd det samme. 

Var gift med en mann i veldig mange år. Familien min elsket ham og syntes han var så koselig og snill. Mot meg var han voldelig, både fysisk, psykisk og økonomisk. Jeg fortalte dem det. Mamma ba meg oppføre meg slik at han ikke ble sint og at «menn er sånn». 

Jeg gikk fra han. Det var veldig vanskelig, uten noe støtte eller nettverk. Jeg er livredd for han. Familien min har beholdt han på sosiale medier, sender han melding på bursdag og spør etter han hele tiden. De sier selv at de ikke vil ta parti i «konflikten» vår og at vi må bli venner igjen. De vet hva han har gjort. Potensielt livstruende vold. Og likevel står de ikke på min side. 

Det er et svik, og jeg kan ikke forstå det. Men de velger sitt liv, ts, og du kan velge ditt. Finn noen andre som støtter deg. Vi er mange som vet og som forstår og som aldri hadde valgt på den måten. 

Anonymkode: 97160...cfc

Wow seriøst? Hun sa det? Da hadde jeg lurt på hvordan faren din var mot din mor når du ikke var til stede om din mor mener at menn er sånn og at samer ikke må provosere de slik at de blir sinte og slår!!. Sykeste jeg har hørt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har søkt støtte hos nær familie, i en kritisk situasjon. Jeg har ikke villet fortelle direkte hva samboer har gjort(mange graverende, alvorlige ting). Jeg har sagt at han har gjort meg vondt, også ganske alvorlig, at jeg trenger at de stoler på meg i dette, og at jeg aldri før i livet har trengt støtte fra dem slik jeg gjør nå. Månedene etter følges av at situasjonen snus på hodet, og jeg opplever å bli oversett, ignorert og fremstilt som det "sorte får". De har ikke en eneste gang spurt meg hvordan det går med meg, ikke gjort noe fint eller hyggelig for meg, kun latet som ingenting. Mine foreldre kommuniserer med min samboer uten at jeg vet det. Han blir invitert dit på besøk, i sosiale sammenhenger, hygger de seg sammen, med meg sittende ved samme bord, hvor jeg ikke blir snakket til overhodet. Jeg er i sjokk over hvor langt dette kunne gå. Nå må jeg bryte med egne foreldre, for ikke å bli utsatt for nedverdigende, respektløs oppførsel og giftige holdninger. Det får meg til å føle meg verdigløs. Hva kan jeg gjøre? Jeg har forsøkt å sende en kort, enkel mail til dem, der jeg tok opp en konkret episode, og fortalte dem at dette ikke er slik man viser sin datter støtte. Den fikk jeg aldri svar på, hverken skriftlig eller muntlig. Jeg blir utelukkende oversett, og det kan jeg ikke tolerene lenger. Jeg må videre i livet, og finne noen som kan være en faktisk støtte.
Håper noen svarer, jeg klarer ikke dette lengre. Vh, Heidi

Anonymkode: 3761d...f80

Her er det jo åpenbart at din eks har vært mer enn villig til å fortelle sin egen versjon av saken, og med det har han trillet dine foreldre rundt lillefingeren. Han har åpenbart kastet deg grundig under bussen, siden dine foreldre nå åpenbart er på hans side. Har dere felles barn? Jeg kan faktisk skjønne at foreldrene dine ikke ønsker å fryse ham ut dersom han er faren til barnebarna deres.

Det taler dessverre ikke til din fordel at du nekter å fortelle din versjon av saken. De er jo glade i ham også, etter at han sikkert har vært en del av familien i mange år (?).

Anonymkode: 981d7...e32

[Goodtimes]

Dårlig valg av foreldrene dine.

Hvorfor kan du ikke bare ramse opp alt som samboer har gjort? Hvis han har vært så ille som du viser til, så synes jeg det blir feil av deg å skjerme han. Få ut info, så kanskje foreldrene dine får føle på anger over valget de tok ved å støtte han...

[AnonymBruker]

Som mange er inne på, så tipper jeg det har sammenheng med det du ikke har fortalt. De tror han er bra for deg og gjør muligens dette for at dere skal kunne bli sammen igjen, eller noe sånt.

Anonymkode: 63e0a...1d7