Generasjonsbolig

[Gjest Gjest]

Kjære kosemose og gjest; Det er ikke slik at jeg ikke ønsker at mine foreldre skal ha innflytelse. Skal de vere med på å eie deler av eiendommen ser jeg det som selvsagt at de skal ha minst 50% medbestemmelsesrett. Vi har faktisk tilbudt dem å innrede sokkelleilighet til dem helt etter deres smak og behov, uten at de skal koste en krone! Det er heller ikke slik at jeg mener 115 kvadrat er utilstrekkelig for en familie. Jeg syns at en familie fint kan klare seg på 100 kvadrat, men at mor nå for sin del ikke vil trives på slik "liten" plass. Jeg kan gjerne bo på 90 kvadrat og mine foreldre ha 150, men et av grunnprinsippene vi var enige om var faktisk et greit, nøkternt hus/tomannsbolig innenfor husbankens regler. Kansje har jeg uttrykt meg krøkkete, er kansje ikke så flink å forklare.

Det kan godt også være at det vi ikke fremlegger faller i smak, men som Grønn sier, man kan ikke hjelpe noen som ikke vet hva de vil, men vil at vi skal dekke diffuse behov som skifter uke for uke. Jeg har kun hatt et par ønsker/kriterier ; ungene må ha hver sitt rom som er såpass romslig (helst 10-12 kvadrat) at de kan leke og ha venner der, siden vi sannsynligvis ikke kommer til å få kjeller- eller loftstue til avlastning + at vi vil ha husbank med gode nedbetalingsordninger pga store studielån. Utover dette kan jeg strekke meg langt, men selv ikke det er greit nok.

Selvsagt har mamma det vanskelig. Og ja, det hadde vært flott å hatt henne nært barnebarna, vi vet jo ikke hvor lenge vi har henne. Men uansett hvor mye jeg prøver å strekker meg, kan jeg ikke se at sykdommen gir henne rett til å ture fram på sine egne premisser.

Jeg tror jeg kommer til å følge rådene som er kommet her. Jeg vil ta en god samtale med mor og så vil jeg sette opp huset som passer meg og min familie.

[Gjest Gjest]

Applaus til trådstarter! Stå på krava du og kose deg masse men prosjektet DERES!

[Lemming]

Applaus til trådstarter! Stå på krava du og kose deg masse men prosjektet DERES! 

←

Signerer!

[Twigi]

Jeg tror du vet hva som vil være riktig her, men du gruer deg kanskje for å si fra. Hold fokus på det som er viktig for dere, og ikke minst: det som er viktig for moren din. Siden hun vingler så mye, så kan jo det tyde på at hun ikke egentlig vet hva hun vil - og det kan du si til henne. Bygg et hus med en god utleiedel, og si til henne at dere ønsker leieboere der - gjerne besteforeldre, men det skal være deres hus. Dette gjør det enklere i forhold til andre søsken, arveoppgjør etc, samt at eieforholdet deres er klarere.

Snakk eventuelt med faren din på tomannshånd, slik at han er med på hva du ønsker.

Lykke til!