Når en er sunn i parforhold, hvordan erfares det å ha en kjæreste/samboer

[SPOCA]

Jeg visste ikke hvor fantastisk det var før jeg møtte min mann. Jeg har hatt en forferdelig eksmann, og det kunne virkelig ikke vært større motsetninger mellom de to. Både i hvordan de er som mennesker, men også hvordan jeg ser på dem. Men, det slår meg også når det gjelder min ekssamboer som sånn sett ikke var slem, men som jeg ikke elsket. 

Jeg gleder meg til å se min mann hver eneste dag. Vi sender hverandre teite og søte meldinger på jobb, men det er ikke en forvetning, det er mer sånn "jeg elsker deg, så jeg bare må sende deg denne morsomme vitsen". Det føles fantastisk, men samtidig som verdens letteste jobb. Det er ingen kranling eller hard jobbing. Det flyter av seg selv, det er ikke et stev. Men, det handler mye om at man ønsker hverandre vel. Man er hverandres bestevenner, man koser seg sammen, man deler gleder og sorger, man er der for hverandre. Det er oss mot verden, og man får liksom ikke nok av hverandre. 

Dessuten gjør han meg veldig trygg. Jeg føler aldri sinne, sjalusi, usikkerhet. Jeg er sjeldent lei meg eller nedfor. For han er liksom en klippe i mitt liv som aldri vil svikte meg, og sånn er jeg for han også. Til å være ekstremt introverte begge to, blir vi veldig søkende mot hverandre. Fyller hverandre med energi, og det har jeg aldri opplevd med noen annen.