Når en er sunn i parforhold, hvordan erfares det å ha en kjæreste/samboer

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har en del "issues", så når jeg har hatt kjæreste så føler jeg at jeg mister meg selv, det er som at hodet mitt orienterer rundt den andre. Jeg mister initiativ og jeg tror oppriktig at tankene mine sentrerer alt for mye rundt den andre. Nå er jeg singel og jeg tok meg i å tenke "jeg HAR DET SÅ BRA" og at det eneste som manglet var en partner, men hadde jeg hatt partner er det garantert at jeg ikke hadde hatt det bra. Samtidig lengter jeg jo etter kjæreste og barn i fremtiden. 

Så da lurer jeg på dere som har det godt i parforhold, hvordan er det i hodet deres når dere har en kjæreste, tar de opp all tankekapasitet når dere ikke er sammen, eller liksom hvordan forholder dere dere til den andre når dere ikke er sammen, ikke har planer sammen, har planer i kveld eller i morgen, med å ta initiativ i eget liv osv. ?

Anonymkode: 54daf...b31

[Mardina]

Ja, han er i tankene mine så og si hele dagen 😊 ❤️ Hver dag. 

[AnonymBruker]

Sannsynligvis så du det ikke så bra nå som du prøver å innbille deg. 

Du nevnte at du har en god del issues, det er årsaken til at du har slike innbilninger. 

Foreslår at du finner deg en mann du kan legge skylden på, for alle dine problemer. Problemer i datid, nåtid og fremtid. 

Lykke til 

Anonymkode: 399cd...05a

[AnonymBruker]

Mardina skrev (1 minutt siden):

Ja, han er i tankene mine så og si hele dagen 😊 ❤️ Hver dag. 

Det høres helt jævlig ut. Hehe, skjønner at det ikke er det for deg da. Kan du beskrive hvordan det erfares? For for meg klarer jeg ikke gjøre egne ting, møte venner, kjenne initiativ, jeg blir passiv og hjelpeløs. Så jeg ser for meg at siden du har positive emojier at det ikke er sånn for deg. Det er litt det jeg er ute etter. 

Anonymkode: 54daf...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sannsynligvis så du det ikke så bra nå som du prøver å innbille deg. 

Du nevnte at du har en god del issues, det er årsaken til at du har slike innbilninger. 

Foreslår at du finner deg en mann du kan legge skylden på, for alle dine problemer. Problemer i datid, nåtid og fremtid. 

Lykke til 

Anonymkode: 399cd...05a

😂 God bedring, I guess. 

Anonymkode: 54daf...b31

[Mardina]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det høres helt jævlig ut. Hehe, skjønner at det ikke er det for deg da. Kan du beskrive hvordan det erfares? For for meg klarer jeg ikke gjøre egne ting, møte venner, kjenne initiativ, jeg blir passiv og hjelpeløs. Så jeg ser for meg at siden du har positive emojier at det ikke er sånn for deg. Det er litt det jeg er ute etter. 

Anonymkode: 54daf...b31

Hvorfor synes du det høres jævlig ut? Er det ikke bra å være lykkelig og i et bra forhold? 

Jeg er ikke avhengig av han og vi trenger begge alenetid. Vi bor ikke sammen. Men jeg er hodestups forelsket i han og da tenker man ikke alltid klart 😄

[AnonymBruker]

Mardina skrev (8 minutter siden):

Hvorfor synes du det høres jævlig ut? Er det ikke bra å være lykkelig og i et bra forhold? 

Jeg er ikke avhengig av han og vi trenger begge alenetid. Vi bor ikke sammen. Men jeg er hodestups forelsket i han og da tenker man ikke alltid klart 😄

Å være lykkelig og i et bra forhold er naturligvis bra. Men for meg er det å tenke på noen så og si hele dagen det som ødelegger for meg, derfor høres det jævlig ut for meg. For jeg føler jeg mister meg selv, dette skrev jeg også i hovedinnlegget. Jeg synes ikke du egentlig svarer på det jeg spør om. 

Anonymkode: 54daf...b31

[AnonymBruker]

Sammen i 25 år. Nei han er ikke i mine tanker 24/7. no er han bort i 14 dager. Nei jeg ofrer ikke så mye tanker på han. Jeg regner med han koser seg. Han sender snap. Men sjeldent jeg svarer. Jeg koser meg alene og vasker litt til jul med julemusikk. Elsker det. Og jeg gleder meg til han kommer hjem igjen. Jeg er ikke oppslukt av han. Jeg har min hobby. Han har hans. Og vi har noen sammen. Jeg trives slik. Og han trives slik. Så det fungerer. 

Anonymkode: c9718...d06

[Mardina]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Å være lykkelig og i et bra forhold er naturligvis bra. Men for meg er det å tenke på noen så og si hele dagen det som ødelegger for meg, derfor høres det jævlig ut for meg. For jeg føler jeg mister meg selv, dette skrev jeg også i hovedinnlegget. Jeg synes ikke du egentlig svarer på det jeg spør om. 

Anonymkode: 54daf...b31

Nei vel, da får du spørre noen andre. 

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tror jeg har en del "issues", så når jeg har hatt kjæreste så føler jeg at jeg mister meg selv, det er som at hodet mitt orienterer rundt den andre. Jeg mister initiativ og jeg tror oppriktig at tankene mine sentrerer alt for mye rundt den andre. Nå er jeg singel og jeg tok meg i å tenke "jeg HAR DET SÅ BRA" og at det eneste som manglet var en partner, men hadde jeg hatt partner er det garantert at jeg ikke hadde hatt det bra. Samtidig lengter jeg jo etter kjæreste og barn i fremtiden. 

Så da lurer jeg på dere som har det godt i parforhold, hvordan er det i hodet deres når dere har en kjæreste, tar de opp all tankekapasitet når dere ikke er sammen, eller liksom hvordan forholder dere dere til den andre når dere ikke er sammen, ikke har planer sammen, har planer i kveld eller i morgen, med å ta initiativ i eget liv osv. ?

Anonymkode: 54daf...b31

Det kommer helt an på kjæresten din...

At alt kretser om han tror jeg ikke er sunt. Likevel så er det fint med å ha en kjæreste der man kan være nær uten å være påtrengende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Å være lykkelig og i et bra forhold er naturligvis bra. Men for meg er det å tenke på noen så og si hele dagen det som ødelegger for meg, derfor høres det jævlig ut for meg. For jeg føler jeg mister meg selv, dette skrev jeg også i hovedinnlegget. Jeg synes ikke du egentlig svarer på det jeg spør om. 

Anonymkode: 54daf...b31

Jeg skjønner hva du mener og jeg hatet å være nyforelsket selv fordi jeg mistet hodet. Mannen jeg giftet meg med var jeg aldri forelsket i sånn hodestups. Han var en fantastisk bra mann og huket av på alle egenskaper og verdier jeg ønsket så jeg bestemte meg for at han skulle jeg kunne leve med resten av livet. Jeg var aldri så fysisk og mentalt opptatt av han som jeg hadde vært tidligere. Men, jeg elsker han og selvfølgelig er han det viktigste jeg har i livet og jeg tenker på han daglig til  tross for at vi har vært gift i 7 år. Men, det blir ikke så ekstremt og jeg har klart å fokusere på annet enn han gjennom årene. 

Anonymkode: f5eb5...c0f

[AnonymBruker]

Strigiformes skrev (1 time siden):

Det kommer helt an på kjæresten din...

At alt kretser om han tror jeg ikke er sunt. Likevel så er det fint med å ha en kjæreste der man kan være nær uten å være påtrengende. 

Ja, det er det jeg lurer på, hva er "nær uten å være påtrengende" hvordan er det i hodet ditt, i tankene, og fokuset i hverdagen? 

Anonymkode: 54daf...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Sammen i 25 år. Nei han er ikke i mine tanker 24/7. no er han bort i 14 dager. Nei jeg ofrer ikke så mye tanker på han. Jeg regner med han koser seg. Han sender snap. Men sjeldent jeg svarer. Jeg koser meg alene og vasker litt til jul med julemusikk. Elsker det. Og jeg gleder meg til han kommer hjem igjen. Jeg er ikke oppslukt av han. Jeg har min hobby. Han har hans. Og vi har noen sammen. Jeg trives slik. Og han trives slik. Så det fungerer. 

Anonymkode: c9718...d06

Dette tror jeg ville vært bedre for meg. Når du tenker på han når han er borte i 14 dager hvordan er liksom tankeprosessen din, hvor raskt slipper det, og hva skal jeg si hvilken "energi" føler du det har, engstelig, eller bare lett hygge? 

Anonymkode: 54daf...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg skjønner hva du mener og jeg hatet å være nyforelsket selv fordi jeg mistet hodet. Mannen jeg giftet meg med var jeg aldri forelsket i sånn hodestups. Han var en fantastisk bra mann og huket av på alle egenskaper og verdier jeg ønsket så jeg bestemte meg for at han skulle jeg kunne leve med resten av livet. Jeg var aldri så fysisk og mentalt opptatt av han som jeg hadde vært tidligere. Men, jeg elsker han og selvfølgelig er han det viktigste jeg har i livet og jeg tenker på han daglig til  tross for at vi har vært gift i 7 år. Men, det blir ikke så ekstremt og jeg har klart å fokusere på annet enn han gjennom årene. 

Anonymkode: f5eb5...c0f

Ja, ikke sant! Takk! Problemet her er at uansett om forelskelsen gikk over, så var det som det bare uten forelskelsen i årevis, der fokuset mitt var på ham, det går jo ikke i lengden. Greier du å si noe om hvordan tankeprosessene rundt ham er annerledes enn tidligere? Jeg klarer liksom ikke forestille meg hvordan det er å ha en partner uten at det tar over i hodet mitt. Og det er det jeg forsøker å forestille meg hvordan det kan være sunt på en måte samtidig som en er nær noen. 

Anonymkode: 54daf...b31

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært hodestups forelsket i mannen min, og det har rett og slett vært deilig. Men jeg har hele tiden følt meg forelsket og sånn ordentlig glad i han, langt inn i kroppen, men på en “rolig” og trygg måte (er den beste måten å forklare det på). De gangene jeg har vært hodestups forelsket har jeg skjønt i etterkant at det har vært noe med den personen som har gjort meg usikker eller utrygg, og derfor har jeg blitt helt tullerusk.. 

Jeg har alltid følt at dette har vært en trygg og stabil mann, som virkelig liker meg for den jeg er. Har klart å være avslappet fra første stund fordi jeg vet at jeg kan være meg selv hele tiden, og det er så innmari godt. 

Han er ikke i tankene mine hele tiden, og jeg tror det er gjensidig. Vi kan fint gjøre ting hver for oss uten at det påvirker den andre. Sender hverandre et par meldinger og snaps hvis vi er borte fra hverandre, men langt ifra hele tiden. 

Anonymkode: 5f805...991

[AnonymBruker]

Jeg blir litt sånn som du beskriver, men i litt mindre grad, kanskje. Er opptatt av jobb og familie, og har lite behov for venner. Blir lett litt påvirket, og også lett passiv, av mannen min. Jeg får gjort så mye mer når han er på reise osv. Men slik vil jeg ha det, jeg har et veldig bra liv, fornøyd med jobb og barn, og har lite lyst til å treffe venner uansett.

Anonymkode: 763b6...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har aldri vært hodestups forelsket i mannen min, og det har rett og slett vært deilig. Men jeg har hele tiden følt meg forelsket og sånn ordentlig glad i han, langt inn i kroppen, men på en “rolig” og trygg måte (er den beste måten å forklare det på). De gangene jeg har vært hodestups forelsket har jeg skjønt i etterkant at det har vært noe med den personen som har gjort meg usikker eller utrygg, og derfor har jeg blitt helt tullerusk.. 

Jeg har alltid følt at dette har vært en trygg og stabil mann, som virkelig liker meg for den jeg er. Har klart å være avslappet fra første stund fordi jeg vet at jeg kan være meg selv hele tiden, og det er så innmari godt. 

Han er ikke i tankene mine hele tiden, og jeg tror det er gjensidig. Vi kan fint gjøre ting hver for oss uten at det påvirker den andre. Sender hverandre et par meldinger og snaps hvis vi er borte fra hverandre, men langt ifra hele tiden. 

Anonymkode: 5f805...991

Er det mer som at forholdet med ham er en rolig trygghet i bunn, og ikke noe det er noe poeng i å gruble over? Tenker du ofte over liksom hva dere skal snakke om, hvordan dere skal bruke nok tid sammen eller er det mer sånn som flyter? 

Det ER så sprøtt men det er virkelig vanskelig å forestille meg hvordan en annen person kan være nær uten å ta over hodet mitt. Så å forestille meg hvordan det er godt og rolig i et parforhold der det er sunt det er vanskelig. 

Anonymkode: 54daf...b31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg blir litt sånn som du beskriver, men i litt mindre grad, kanskje. Er opptatt av jobb og familie, og har lite behov for venner. Blir lett litt påvirket, og også lett passiv, av mannen min. Jeg får gjort så mye mer når han er på reise osv. Men slik vil jeg ha det, jeg har et veldig bra liv, fornøyd med jobb og barn, og har lite lyst til å treffe venner uansett.

Anonymkode: 763b6...a0c

Akkurat sånn! At jeg blir lett passiv. Er som at jeg på en måte mister min egen livsgnist. Ikke bra. Vet du hva som gjør til det for din del? 

Anonymkode: 54daf...b31

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ja, det er det jeg lurer på, hva er "nær uten å være påtrengende" hvordan er det i hodet ditt, i tankene, og fokuset i hverdagen? 

Anonymkode: 54daf...b31

Det kommer an på hvilket kjærlighetsspråk dere har, og hva dere setter pris på hos hverandre. Snakk med ham. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Er det mer som at forholdet med ham er en rolig trygghet i bunn, og ikke noe det er noe poeng i å gruble over? Tenker du ofte over liksom hva dere skal snakke om, hvordan dere skal bruke nok tid sammen eller er det mer sånn som flyter? 

Det ER så sprøtt men det er virkelig vanskelig å forestille meg hvordan en annen person kan være nær uten å ta over hodet mitt. Så å forestille meg hvordan det er godt og rolig i et parforhold der det er sunt det er vanskelig. 

Anonymkode: 54daf...b31

Ja, nettopp. Det har føltes veldig trygt og godt helt siden vi møtte hverandre. Vi ble ganske raskt enige om at vi skulle være sammen, kanskje etter 1-2 måneder. Selv om jeg hadde bestemt meg for at neste gang jeg skulle møte en fyr skulle jeg bruke god tid på å date før vi eventuelt skulle definere oss som kjærester 😅 Men denne gangen føltes det helt riktig. 

Vi har mange like interesser, så helt fra start har det ikke vært noe problem å snakke med hverandre. Jeg kan iallefall ikke huske å ha tenkt noe på det. Når det har vært stille har det føltes naturlig og ikke kleint.
Vi er veldig like på mange områder, blant annet har begge mye behov for egentid. Vi kan fint bruke tid på hver vår interesse en hel kveld uten at det plager den andre. Begge har vært i tidligere forhold hvor alt skulle gjøres sammen med partner, og det er noe vi føler oss kvelt av begge to. 

Jeg har ikke følt på en slik ro i tidligere forhold, eller med andre jeg har datet. Og (blant annet) derfor føler jeg at dette forholdet er helt riktig for meg.

Anonymkode: 5f805...991