Livet mitt bekymrer meg

[AnonymBruker]

Jeg kan oppleves som svært negativ av mange, da jeg ikke ønsker å være så sosial i arbeidstiden eller være med på alskens ting som julebord osv

Mann midt i førtiåra her, er lykkelig gift, men har brukt antidepressiva i 25 år å er ting er til tider tungt fordi 

1 av mine 3 barn har en alvorlig kognitiv utvikling som gjør hen er  avhengig av hjelp livet ut, min kone har fått en kronisk sykdom som gjør henne svært trett og har vansker med bevegelsen, jeg tar ut fri og prøver å avlaste så godt jeg kan, med å gjøre husarbeid osv, ønsker at våre 2 andre barn skal få en så sosial og god oppvekst og lar dem få det så godt det lar seg gjøre, min arbeidsgiver er klar over dette men jeg utnytter det ikke, mitt sosiale liv er lik 0 på privaten pga familiesituasjonen, støtte fra andre i familien er helt fraværende….. måtte bare få ut noe frustrasjon 
 

 

 

Anonymkode: 5541d...7b5

[AnonymBruker]

Det hørtes tungt ut. 💔

Anonymkode: 254a1...1ba

[AnonymBruker]

Dette høres krevende ut. Kan du forsøke å lette situasjonen ved å frigi tid, ved å for eksempel "sette bort" husarbeid ved å kjøpe tjenester?

Anonymkode: 4ab6a...3df

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Dette høres krevende ut. Kan du forsøke å lette situasjonen ved å frigi tid, ved å for eksempel "sette bort" husarbeid ved å kjøpe tjenester?

Anonymkode: 4ab6a...3df

Dessverre er ikke økonomien slik den en gang var ( kone er på aap og kommer til å havne på minsteuføretrygd , vi tok noen dumme valg da vi var småbarnsforeldre å hadde trang økonomi, hadde uføreforsikring som var dyr, vi var nødt å kutte den ut, samt hun har hatt selvvalgt redusert stilling etter barna ble født for å ta seg av dem etter de kom hjem fra skole 

Anonymkode: 5541d...7b5

[AnonymBruker]

Har de friske barna noen gode venner? Kanskje foreldrene der kan stille opp litt med kjøring, henting o.l.? Har du vært tydelig overfor familie at du virkelig trenger hjelp? 

Anonymkode: 4f2b9...d0c

[Knocks]

Jeg tror det kan være lurt å finne ut, sammen med noen du stoler på, hvordan du kan få det bedre. Det vil være en god investering for familien. Kanskje er det ikke så mye som skal til. Bryte noen mønstre, ta opp en interesse eller prioritere noen venner som gjør deg glad. Ønsker deg lykke til. Ting kan alltid bli bedre❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har de friske barna noen gode venner? Kanskje foreldrene der kan stille opp litt med kjøring, henting o.l.? Har du vært tydelig overfor familie at du virkelig trenger hjelp? 

Anonymkode: 4f2b9...d0c

Barna er alle 3 tenåringer, men den ene må vi ha barnevakt på, våre foreldre er syke å gamle og har nok med seg selv 

Anonymkode: 5541d...7b5

[AnonymBruker]

Knocks skrev (19 minutter siden):

Jeg tror det kan være lurt å finne ut, sammen med noen du stoler på, hvordan du kan få det bedre. Det vil være en god investering for familien. Kanskje er det ikke så mye som skal til. Bryte noen mønstre, ta opp en interesse eller prioritere noen venner som gjør deg glad. Ønsker deg lykke til. Ting kan alltid bli bedre❤️

Pga det ene barnets diagnose, har våre såkalte venner trekt seg unna å blitt bekjente vi treffer på butikken nå å da, så venner har vi ikke lenger, alle helger er like i grunn 

Anonymkode: 5541d...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Pga det ene barnets diagnose, har våre såkalte venner trekt seg unna å blitt bekjente vi treffer på butikken nå å da, så venner har vi ikke lenger, alle helger er like i grunn 

Anonymkode: 5541d...7b5

Hvis de er tenåringer er det jo ikke mange år igjen til de blir voksne? Jeg antar barnet med diagnose trenger mer støtte livet ut? Vet ikke hvilken hjelp man får i voksen alder og om foreldre kanskje slipper litt mer da? Jeg spør for jeg vet ikke.Ellers er vi selv 40 med 2 små og alle helger er rimelig like her også. Null familie på min side og hans bor langt unna. Har venner jeg snapper med men lite sosialt utenom jobb og familie. Tror det er hverdagen for mange. Men skjønner det er en ekstra belastning med dårlig økonomi og et pleietrengende barn. Håper dere finner løsninger. Hold ut❤️

Anonymkode: afcff...9f3

[Knocks]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Pga det ene barnets diagnose, har våre såkalte venner trekt seg unna å blitt bekjente vi treffer på butikken nå å da, så venner har vi ikke lenger, alle helger er like i grunn 

Anonymkode: 5541d...7b5

Jeg skjønner!

Finnes det noe forening for foreldre/pårørende med barn som har den diagnosen? Bare det å snakke med likesinnede kan noen ganger være godt.

[AnonymBruker]

Har dere avlasting for ungdommen med alvorlig utviklingshemming ? Hvis ikke så er det vel noe dere bør vurdere så dere får hentet dere inn litt.

Det høres utrolig tøft ut med helsetilstanden til din kone også opp i alt. Dere kan vel også kvalifisere for Brukerstyrt personlig assistent pga ungdommens diagnose.

Anonymkode: 1bd70...601

[AnonymBruker]

Her er det vel bare å søke alle stønader og så mye avlastning som overhodet mulig, sånn at du kan redde din psykiske helse. Det gjelder også til din kone. 

Vet ikke hvor gammel tenåringen din er, men kanskje er tiden snart inne til å søke om bolig? Kanskje til og med 50% avlastning, det er de som får det innvilget. 

Anonymkode: 00faf...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

så venner har vi ikke lenger, alle helger er like i grunn

Dette var en sippete uttalelse. 
Mange har INGEN 

Anonymkode: 8f161...a8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette var en sippete uttalelse. 
Mange har INGEN 

Anonymkode: 8f161...a8d

Er litt enig, mange som sitter mutters alene og har verken partner eller barn, men det betyr jo ikke at ts ikke har lov til å føle seg alene og fortvila i situasjonen sin.

Sier som en over at dere må søke om mer hjelp, si det går på helsa løs. Du som nå er den eneste som foreløpig er i 100% jobb må få hjelp inn i hjemmet for at du fortsatt skal klare å være på beina og være en ressurs for din kone og barn. Barna uten diagnose trenger jo og litt ekstra for de blir nok oversett en del så igjen så oppfordrer jeg deg til å mase og forlange mer hjelp med det barnet,

Anonymkode: 01052...b48

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Dette var en sippete uttalelse. 
Mange har INGEN 

Anonymkode: 8f161...a8d

Nei men de har gjerne ikke et barn eller ungdom med en alvorlig utviklingshemming og syk partner.

Anonymkode: 1bd70...601

[AnonymBruker]

antidep i 25 år?? Det kan umulig være hensiktsmessig 

Anonymkode: 54696...fab

[AnonymBruker]

Stiller meg bak rådet om å søke om BPA - kanskje det kunne være aktuelt for både tenåringen og kona di💚 Har BPA selv, og livet er veldig, veldig mye bedre. Kanskje også sjekke ut om det ville være mulig/en god idé å sette sammen t beslutningsstøtteråd for ungdommen? Lykke til!! 

Anonymkode: 911f6...930