God kollega som ikke "får til" å gå ned i vekt

[AnonymBruker]

Hvorfor er dette ditt problem?  

Anonymkode: be755...551

[Gnå]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ofte er det slik småspising som ødelegger mye. Når det er en liten twist her og der, litt snacks her og der så er det mange som ikke tenker over de kaloriene. Bare en twist er over 100 kalorier. Det blir fort mange uten at man tenker over det.

Å være ekstrem fungerer heller ikke. Det fungerer kanskje der og da, men ikke på lang sikt.

Kollegaen din tenker nok ikke på kaloriene i småspisingen og siden hn sulter seg selv til vanlig, sprekker man skikkelig til slutt

Anonymkode: 388b7...245

Støtter poenget ditt, men må bare påpeke: En twist inneholder ikke over 100 kcal. Gjennomsnittlig energiinnhold pr. 100g er 470 kcal, og én bit veier 8-10g, så da er ca. 50 kcal pr. bit mer korrekt. 

Endret 21. november av Gnå

[aksase]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en kollega som gjerne vil ned i vekt og prater mye om å bli både slankere, sprekere og sterkere, og jeg ser i blant at hen prøver, med å kun ha med paprikastrimler til lunch feks, eller andre kortvarige ekstreme løsninger.  Kollegaen er "ganske overvektig" og omtrent 30 år. 

Nå har jeg tilbrakt en uke på jobbreise med denne kollegaen. Vi har bodd på hotell, fått servert måltider, frokostbuffet og tilgang på masse frukt og snacks i løpet av arbeidsdagen.  Så hver pause i programmet har vi mulighet til å forsyne oss med alt fra en slags dessertbuffet i kursavdelingen, samt brus, juice, vann, kaffe etc, og frukt.  Min kollega forsyner seg kraftig fra dessertbuffeten hver eneste pause. På bordene på kursrommet står det tvist, små muffins etc, og kollega spiser av  dette kontinuerlig gjennom dagen.  til og med når kursdagen er over så går hen bort til desertbuffeten og TAR MED seg snop til å ha på veien tilbake.  Om morgenen da vi spiste frokost var det også stort sett usunne valg, vafler, nugatti, masse bacon, en haug med nøtter.  Vi spiser også normal mat, lunch og middag/dessert. 

Det var muligheter for å gå tur i naturområde i nærheten, det var et supert treningsrom tilgjengelig, men min kollega gikk på butikken og kjøpte seg godis og chips og gikk på hotellrommet. 

Jeg har så lyst å bare ta kollegaen i hånden og vise hva som kan være sunne valg. .....men gjør det selv sagt IKKE... vet selv at det bare kan være irriterende og sårende, da jeg selv har vært gjennom noen måneder med sunn vektnedgang. 

men kjenner jeg bare får vondt av dette mennesket som ønsker veldig å gå ned i vekt , men "får det ikke til". 

Går det ann å være så "blind" for egne vaner?

 

Anonymkode: 2d54e...bba

Kunne vært meg for et par år siden, det du beskriver her. 

Jeg har slitt med overvekt og etterhvert alvorlig fedme i 40 år. Jeg har lært meg mye om mat, kalorier, næringsstoffer, metabolisme, kosthold og trening. Jeg visste tidlig mer enn de fleste om hva som er et sunt kosthold og sunne valg og jeg visste hva som skulle til å for å gå ned i vekt. Og jeg ville gå ned. Ønsket å bli normalvektig. Var fortvilt over meg selv når jeg ikke orket å gå på skitur med barna eller være med på fjelltur fordi kroppen var for tung å bære rundt på.

Og så spiste jeg nesten alt jeg kom over. Klarte ikke å stoppe. Jo, noen ganger klarte jeg å følge en slankekur, en diett eller noe og gikk ned noen kilo. Men det røyk alltid etter noen uker. Klart ikke over tid å stå i mot den konstante matstøyen som foregikk i hodet hele tida. Maten ble et rusmiddel. Noe jeg måtte ha for å holde abstinensene unna slik at jeg kunne fungere i hverdagen. Jeg fungerte ikke uten å spise nesten konstant. Jeg visste utmerket godt at jeg ikke skulle gjøre det, men jeg klarte ikke å stå i mot. Kunne sitte og stappe i meg mens jeg nærmest gråt i fortvilelse over ikke klare å begrense meg. De som sier at det er jo bare å spise mindre kan bare holde kjeft, for det er like vanskelig å spise mindre mat som det er å slutte med andre rusmidler. Kanskje enda vanskeligere, fordi de fleste rusmidler kan man bare slutte helt med, mens mat må man jo ha, hver dag.

Nå har jeg gått på slankemedisin i to år og fått et helt nytt liv. Et mye mer normalt forhold til mat, betydelig lavere kroppsvekt og bedre helse. For meg har dette vært bekreftelsen på at det ikke handler om dårlig kunnskap eller svak vilje når man er overvektig, men at det er en sykdom. En sykdom som det nå heldigvis finnes medisiner mot.

Endret 21. november av aksase

[Purple_Pixiedust]

Hvis hun ikke har spurt deg om råd så synes jeg ikke du skal kommentere det. Jeg tror ikke det er det at hun er blind på hva hun spiser og hvorfor hun er tjukk, men at hun bare ikke klarer å la det være. Hvis jeg har sånt foran meg så kan jeg også slite med å la det være. Jeg klarer det bedre nå enn før. Har feks masse is i fryseren, men jeg rører det ikke. Før hadde jeg frotset i det. Jeg har 35,3 i bmi, er på vei ned I vekt og foreløpig med suksess da jeg hat gått ned 10 kg. Men jeg vil ikke at noen kommenterer hva jeg spiser med mindre jeg spør om dens mening. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo dette som er hovedgrunnen til at folk er overvektige. De forsyner seg, og gjerne grovt, når sjansen byr seg. Der vi slanke kanskje tar én ting i én pause, tar overvektige flere, og gjerne ved hver anledning.

Så har du de som spiser som mus i andres nærvær, men fråtser når de har kommet hjem.

Det kan selvsagt være diverse årsaker til at folk gjør dette, men at alle som er overvektige gjør det fordi de sliter psykisk, den kjøper jeg ikke. Men du bør ikke påpeke dette på eget initiativ. Det gjør nok ingenting bedre, i hvert fall ikke forholdet der i mellom.

Anonymkode: dd727...17c

Selvfølgelig er det psykisk. Tror du virkelig at man stapper i seg mat, hele tiden, selv om man er mett hvis man har det bra? Det er emosjonell regulering med mat. 

Anonymkode: 9e6ce...484

[Carrot]

hva tenkte du var målet med tråden TS? 

Var det å få ut din egen frustrsjon?
Var det å føle deg bedre fordi du tar gode valg i egne øyne mens denne kollegaen ikke gjør det?
Eller var det svar på spørsmålet "kan man være blind for-..." som helt klart er ja det kan man..? 

Endret 21. november av Carrot

[AnonymBruker]

Det som ofte er feilen overvektige gjør, som er vanskelig å se selv, er å gå rett fra overspising til slanking. Tenk deg noe så vanskelig, fra å spise usunt, det man har lyst på, så "mye" man vil, til å spise mindre enn det man forbrenner og kanskje også matvarer man ikke spiser så mye av ellers. Det er skikkelig vanskelig. 

Som overvektig bør man heller gå over til å spise gode store sunne måltider med fokus på å bevare vekten, dvs ikke lavere kalorinivå enn man trenger. Etter å ha gjort det en stund kan man prøve seg frem med periodisk faste, færre karbohydrater, etc etc. Det var slik jeg greide å slutte å spise 2-300 gram godteri om dagen, prøvde gang på gang å gå fra store mengder godteri til 1300 kalorier og ja, det holdt i maks en uke, før jeg startet å spise godteri igjen... 

Når det er sagt, er dette vanskelig informasjon å fortelle en kollega om, og det er jo også kolleagen din sin privatsak. Men at mange mener at store mennesker skal gå fra tusenvis av kalorier til et kaloriunderskudd fra en dag til en annen er en svært urealistisk tilnærming..

Anonymkode: d7ab8...672

[AnonymBruker]

Det der er omtrent på linje med å erklære at du har funnet årsaken til at en alkoholiker ikke klarer å bli edru - han drikker for mye alkohol! Ved den minste mulighet, i alt for store mengder! 

Duh. Selvfølgelig overspiser kollegaen. Ellers hadde hen hverken vært overvektig eller hatt problemer med å slanke seg. 

Vedkommende vet det godt selv, overvektige som ikke "klarer" å slanke seg er ikke dumme, hen er IKKE blind for egne vaner. Problemet er ikke at ikke denne personen SKJØNNER at hen overspiser. 

Problemet er at hen ikke klarer å ta sunne valg og holde på det, så det er noe mer under her enn bare å justere litt på vanene, og årsaken til hvorfor hen ikke klarer det finnes enten hos en psykolog eller hos fastlegen.

F.eks. vil de som føler unormal hunger/ikke har metthetssignaler få hjelp av slankesprøyter som tilsetter metthetshormonene de mangler. Mens de som sliter med traumer osv vil få hjelp av psykolog. 

Så hvis du faktisk vil hjelpe kollegaen din kan du legge bort alle tanker om å "vise hva som kan være sunne valg" og heller spørre om nå som de har prøvd så lenge på egenhånd uten å klare å snu det, så er det kanskje noe mer som ligger under her og oppfordre dem til å snakke med fastlegen sin. 
 

Kudos til deg for at du klarte å løse din overvekt med sunnere vaner. Men vær klar over at for noen, ganske mange faktisk, ligger det andre årsaker til at de er overvektige enn litt ubetenksomhet og litt for glad i godsaker, og da vil ikke et sunnere fokus hjelpe. 

Anonymkode: e8eb2...588

[AnonymBruker]

Å gå ned i vekt betyr viljestyrke. Viljestyrke betyr disiplin, som igjen betyr å bruke mye mental energi på å motvirke dårlige vaner, være konstant på og i tillegg gjerne føle ubehag pga sult og sug etter noe søtt.

Jeg har to barn som burde hatt like forutsetninger, men barn en klarer i liten grad å motstå godis, se litt for lenge på telefonen før leggetid og måtte trene mye før han lærte seg å begrense porsjoner til middag, han måtte lære at kroppen ikke trengte så mye.  Barn 2 liker ikke søtt, føler i liten grad sult, blir ikke fristet av ting i skap og skuffer. Pga barn 1 har vi aldri lager av snacks og lettvinte ting, har hatt strenge regler for skolearbeid, nettilgang og leggetid. Barn 2 har selvdisiplin til det meste som mat, skolearbeid og søvn. Gjett hvem som har det strøkent på rommet sitt til enhver tid, det er barn 1. Barn 1 har funnet ro i å ha det ryddig, barn 2s rom er totalt kaos og all energi som går til skole, masse trening osv er ikke tilstede for å holde rommet ryddig. 

Det med å ikke holde rommet ryddig vs ikke la seg friste av alt og velge enkle løsninger for mat aka usunne er styrt av de samme mekanismene. Kun den som ikke har overskuddsenergi til å gjøre livsendringer med mat blir sett ned på, men den som ikke orker å hjelpe til, rydde hjemme, husarbeid og yte ekstra på jobb og kanskje ser masse på tv får null tyn.   

Se på deg selv, har du full kontroll på alt i livet, hvor mye energi krever det å ha kontroll, hvor har du forbedringspotensiale.  Har man lite kontroll på område mat så betyr det jo ikke at man kan være god på andre ting - som føles enklere å kontrollere/håndtere. 

Så er det det med faktiske evner til å gjøre endringer med livsstil, man må jo vite hva man gjør, hvorfor forventer man at noen bare plutselig vet hva som skal til for å gå ned i vekt og samtidig kunne fungere i livet og på jobb mens man spiser mye mindre??? For noen er det med uregulert blodsukker blant annet et problem eller mindre mat betyr f.eks hodepine. Fungerer man ok på jobb med hodepine ? Kunne du tenke deg å konstant rundt og føle deg sulten og ha hodepine og dermed ikke kunne gjøre jobben din hver dag ?? Det kan være nok til å velge enkle løsninger. DU kanskje ikke føler på konstant sult eller søtsug, for andre kan kroppens signaler gi de ut konstant og det kan for noen bli som å få dagens dop.  Spør deg selv, hvor avhengig er du av den/de kaffekoppene på morgenen for å føle deg vel,våkne (og unngå hodepine) Har du tenkt på at for andre kan den sjokoladen etter lunsj når man blir litt sluggish føles som den samme kaffekoppen.  
 

 

 

Anonymkode: c5bf0...f3e

[AnonymBruker]

De fleste som har et unormalt forhold til mat vet dette selv, og trenger ikke velmente råd eller veiledning fra kolleger. Men tipper at det er lett å undervurdere antall kcal man får i seg i løpet av dagen. Uansett er det ikke noe du bør ta opp med henne. 

Anonymkode: dcfbd...3e4

[Eva-Lena]

Hvorfor i det hele tatt bry deg med dette? Kollegaen din har ikke bedt om din hjelp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har en kollega som gjerne vil ned i vekt og prater mye om å bli både slankere, sprekere og sterkere, og jeg ser i blant at hen prøver, med å kun ha med paprikastrimler til lunch feks, eller andre kortvarige ekstreme løsninger.  Kollegaen er "ganske overvektig" og omtrent 30 år. 

Nå har jeg tilbrakt en uke på jobbreise med denne kollegaen. Vi har bodd på hotell, fått servert måltider, frokostbuffet og tilgang på masse frukt og snacks i løpet av arbeidsdagen.  Så hver pause i programmet har vi mulighet til å forsyne oss med alt fra en slags dessertbuffet i kursavdelingen, samt brus, juice, vann, kaffe etc, og frukt.  Min kollega forsyner seg kraftig fra dessertbuffeten hver eneste pause. På bordene på kursrommet står det tvist, små muffins etc, og kollega spiser av  dette kontinuerlig gjennom dagen.  til og med når kursdagen er over så går hen bort til desertbuffeten og TAR MED seg snop til å ha på veien tilbake.  Om morgenen da vi spiste frokost var det også stort sett usunne valg, vafler, nugatti, masse bacon, en haug med nøtter.  Vi spiser også normal mat, lunch og middag/dessert. 

Det var muligheter for å gå tur i naturområde i nærheten, det var et supert treningsrom tilgjengelig, men min kollega gikk på butikken og kjøpte seg godis og chips og gikk på hotellrommet. 

Jeg har så lyst å bare ta kollegaen i hånden og vise hva som kan være sunne valg. .....men gjør det selv sagt IKKE... vet selv at det bare kan være irriterende og sårende, da jeg selv har vært gjennom noen måneder med sunn vektnedgang. 

men kjenner jeg bare får vondt av dette mennesket som ønsker veldig å gå ned i vekt , men "får det ikke til". 

Går det ann å være så "blind" for egne vaner?

 

Anonymkode: 2d54e...bba

Kan være at hun ikke vet hva som må til. Hun forstår kansje ikke kaloriene hun får i seg. Eller så forstår hun, men kroppen "craver" sukkerkick fordi hun er så vant med det. Hun må egentlig bare slutte. Du kan jo si noe, men det er jo frekt å blande seg. Du kan jo tipse om sånn kaloriapp. Den forteller hva kaloriene er i en skive med nugatti, feks. Det kan være mye det.

Anonymkode: 809b3...aea

[AnonymBruker]

Oi, driver folk å følger med hva kollegaer forsyner seg med når man er på kurs/jobbkurs?

Anonymkode: 89b62...fdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Oi, driver folk å følger med hva kollegaer forsyner seg med når man er på kurs/jobbkurs?

Anonymkode: 89b62...fdf

Altså, noen ganger registrerer man jo ting hvis de er unormale. Dette er jo i høyeste grad unormal oppførsel og vil bli lagt merke til. Det er bare fakta, uansett om det er skammelig for overspiseren. 

 

Hilsen tidligere feit person

Anonymkode: 649ff...8b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Altså, noen ganger registrerer man jo ting hvis de er unormale. Dette er jo i høyeste grad unormal oppførsel og vil bli lagt merke til. Det er bare fakta, uansett om det er skammelig for overspiseren. 

 

Hilsen tidligere feit person

Anonymkode: 649ff...8b4

Nei, det er INGEN som følger med på hva tynne og normalvektige spiser eller kritiserer det uansett hvor mye de stapper i seg. Det er ingen som ser på hva de legger i handlekurven, spiser på Resturant eller av fells snacks på jobben. 

Anonymkode: 0ea02...f24

[aksase]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Selvfølgelig er det psykisk. Tror du virkelig at man stapper i seg mat, hele tiden, selv om man er mett hvis man har det bra? Det er emosjonell regulering med mat. 

Anonymkode: 9e6ce...484

NEI, det er ingen selvfølge at det er psykisk. Jeg var godt fornøyd med livet, fant kjærligheten, god jobb, god økonomi, fikk friske og evnerike barn. Alt på stell i livet og lykkelig som bare det. Ble feit allikevel.

Og vi overvektige stapper ikke i oss selv om vi er mette, for vi blir jo pokker ikke mette før vi gulper magesyre. Vi spiser fordi vi er sultne. Det er jo nettopp det som er problemet at vi ikke blir mette med normale mengder mat. Det er en medisinsk tilstand, hvor vi har underproduksjon av et eller flere hormoner som signaliserer til hjernens "matsenter" at vi har fått nok mat. Det er dette slankemedisinene "fikser", vet at de tilfører litt av de hormonene som kroppen selv har for lite av slik at vi blir mette av normale mengder mat slik normalvektige oftest gjør.

Endret 21. november av aksase

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Har en kollega som gjerne vil ned i vekt og prater mye om å bli både slankere, sprekere og sterkere, og jeg ser i blant at hen prøver, med å kun ha med paprikastrimler til lunch feks, eller andre kortvarige ekstreme løsninger.  Kollegaen er "ganske overvektig" og omtrent 30 år. 

Nå har jeg tilbrakt en uke på jobbreise med denne kollegaen. Vi har bodd på hotell, fått servert måltider, frokostbuffet og tilgang på masse frukt og snacks i løpet av arbeidsdagen.  Så hver pause i programmet har vi mulighet til å forsyne oss med alt fra en slags dessertbuffet i kursavdelingen, samt brus, juice, vann, kaffe etc, og frukt.  Min kollega forsyner seg kraftig fra dessertbuffeten hver eneste pause. På bordene på kursrommet står det tvist, små muffins etc, og kollega spiser av  dette kontinuerlig gjennom dagen.  til og med når kursdagen er over så går hen bort til desertbuffeten og TAR MED seg snop til å ha på veien tilbake.  Om morgenen da vi spiste frokost var det også stort sett usunne valg, vafler, nugatti, masse bacon, en haug med nøtter.  Vi spiser også normal mat, lunch og middag/dessert. 

Det var muligheter for å gå tur i naturområde i nærheten, det var et supert treningsrom tilgjengelig, men min kollega gikk på butikken og kjøpte seg godis og chips og gikk på hotellrommet. 

Jeg har så lyst å bare ta kollegaen i hånden og vise hva som kan være sunne valg. .....men gjør det selv sagt IKKE... vet selv at det bare kan være irriterende og sårende, da jeg selv har vært gjennom noen måneder med sunn vektnedgang. 

men kjenner jeg bare får vondt av dette mennesket som ønsker veldig å gå ned i vekt , men "får det ikke til". 

Går det ann å være så "blind" for egne vaner?

 

Anonymkode: 2d54e...bba

Herregud, hvem er det du tror du er!

Anonymkode: ed422...eeb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan være at hun ikke vet hva som må til. Hun forstår kansje ikke kaloriene hun får i seg. Eller så forstår hun, men kroppen "craver" sukkerkick fordi hun er så vant med det. Hun må egentlig bare slutte. Du kan jo si noe, men det er jo frekt å blande seg. Du kan jo tipse om sånn kaloriapp. Den forteller hva kaloriene er i en skive med nugatti, feks. Det kan være mye det.

Anonymkode: 809b3...aea

Ingenting som heter " sukkerkick", som det er ingenting som heter "lavt blodsukker" det heter  "sulten" og "mett", og ikke noe av det er farlig ...

Anonymkode: ed422...eeb

[AnonymBruker]

Jeg var som kollegaen din. Jeg var fullstendig klar over det, men klarte ikke å ta tak. Prøvde meg på de raske, ekstreme løsningene, selv om jeg egentlig visste hva som skulle til. 

Anonymkode: 2398c...f0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er jo dette som er hovedgrunnen til at folk er overvektige. De forsyner seg, og gjerne grovt, når sjansen byr seg. Der vi slanke kanskje tar én ting i én pause, tar overvektige flere, og gjerne ved hver anledning.

Så har du de som spiser som mus i andres nærvær, men fråtser når de har kommet hjem.

Det kan selvsagt være diverse årsaker til at folk gjør dette, men at alle som er overvektige gjør det fordi de sliter psykisk, den kjøper jeg ikke. Men du bør ikke påpeke dette på eget initiativ. Det gjør nok ingenting bedre, i hvert fall ikke forholdet der i mellom.

Anonymkode: dd727...17c

Det er dette som er poenget. Har selv en venninne som ønsker å ned i vekt. Hun sier «hun er småspist», spiser lite, at hun knapt får i seg mat. 
 

Vi har vært venninner i mange år, og jeg kjenner ingen som spiser så mye som henne. Jeg tror hun selv tror hun spiser mye mindre enn hun egentlig gjør, eller sammenlignet med oss med lav vekt. 
Før jeg har inntatt dagens første måltid, så har hun spist 3 skiver med ost og kjøttpålegg + en stor/lang baguette med kylling i curry. Mens jeg spiser protein yoghurt med bær og 4 nøtter til 200kcal, når hun nærmer seg dagens 3 av 5 måltider. 
I tillegg er det få jeg vet av som spiser så mye smågodt, potetgull og sjokolade at det utgjør 1500 kalorier minst, og det med andre rundt. Dette vet jeg godt fordi vi har vært på mange hytteturer og helger sammen, ofte på hyttene våre, i tillegg til jul og påske osv. Og når vi andre er på ski, så er hun på nærmeste kafé med latte og kanelboller. 
 

Får vel skyld i å være direkte her, men noen ganger kan det være greit å kalle en spade for en spade. 
 

Hun sier hu spiser lite og ikke forstår hvorfor hun ikke går ned i vekt. Når jeg kjenner etter ett par uker at jeg har gått opp litt og må stramme inn, må jeg spise innenfor 1300-1200 kcal daglig. Og det er mindre enn hva hun snackser utenom alle måltid + drikke på lørdager. Sier seg vel litt selv hvorfor en har 35kg+ på kroppen.

Anonymkode: a4d2c...b96