Ikke bærekraftig med turnus der mannen er mer på jobb enn hjemme - brudd?

[AnonymBruker]

Samboeren min er rørlegger. Da vi startet forholdet, jobbet han i et firma der han utførte oppdrag innenfor kommunen. Han var hjemme hver kveld, selv om arbeidsdagene var lengre enn 8 til 16, men det gjorde ingenting. Vi fikk tre barn, og han byttet arbeidsgiver etter hvert. På det nye stedet har de andre typer oppdrag, og han begynte å pendle noen timer unna hjemmet, slik at han var hjemme i helgene (torsdag kveld-mandag morgen). Nå har selskapet han jobber i, endret profil igjen, og begynt å ta større oppdrag lengre unna. Han har skiftet fra å ukependle til å ha 13/8-turnus, som gjerne blir forlenget hvis været er dårlig, noe er galt med flyet osv. 

Jeg merker at jeg sliter. Det er krevende å stå i alt alene med tre barn, der to stykker er i barneskolealder og er aktive innen idrett og musikk. Jeg sover dårlig, er alltid sliten, full av dårlig samvittighet for at tiden aldri strekker til. Jeg har forsøkt å si til ham at det ikke går, at han må bytte jobb. Men han trives godt med arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet der han er, og ønsker ikke å bytte, selv om det har vært relevante stillinger ledig i det siste her i kommunen, med arbeid nærmere hjemmet. 

Jeg er så langt nede at jeg rett og slett vurderer brudd. Nei, jeg får ikke mer fritid, men da vil jeg ikke sitte hjemme og føle meg utslitt og alene samtidig om jeg på papiret har en samboer. Han vil også måtte bytte jobb hvis han ønsker en 50/50-ordning, noe jeg tror at han vil ønske siden han er veldig glad i barna. 

Det sitter langt inne å stille ultimatum, men jeg føler at jeg rett og slett er på felgen, og at skuffelsen over å stå alene med alt mesteparten av året er nesten større enn den fysiske belastningen. Trenger noen synspunkter.

Anonymkode: 9a6e4...cb9

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Samboeren min er rørlegger. Da vi startet forholdet, jobbet han i et firma der han utførte oppdrag innenfor kommunen. Han var hjemme hver kveld, selv om arbeidsdagene var lengre enn 8 til 16, men det gjorde ingenting. Vi fikk tre barn, og han byttet arbeidsgiver etter hvert. På det nye stedet har de andre typer oppdrag, og han begynte å pendle noen timer unna hjemmet, slik at han var hjemme i helgene (torsdag kveld-mandag morgen). Nå har selskapet han jobber i, endret profil igjen, og begynt å ta større oppdrag lengre unna. Han har skiftet fra å ukependle til å ha 13/8-turnus, som gjerne blir forlenget hvis været er dårlig, noe er galt med flyet osv. 

Jeg merker at jeg sliter. Det er krevende å stå i alt alene med tre barn, der to stykker er i barneskolealder og er aktive innen idrett og musikk. Jeg sover dårlig, er alltid sliten, full av dårlig samvittighet for at tiden aldri strekker til. Jeg har forsøkt å si til ham at det ikke går, at han må bytte jobb. Men han trives godt med arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet der han er, og ønsker ikke å bytte, selv om det har vært relevante stillinger ledig i det siste her i kommunen, med arbeid nærmere hjemmet. 

Jeg er så langt nede at jeg rett og slett vurderer brudd. Nei, jeg får ikke mer fritid, men da vil jeg ikke sitte hjemme og føle meg utslitt og alene samtidig om jeg på papiret har en samboer. Han vil også måtte bytte jobb hvis han ønsker en 50/50-ordning, noe jeg tror at han vil ønske siden han er veldig glad i barna. 

Det sitter langt inne å stille ultimatum, men jeg føler at jeg rett og slett er på felgen, og at skuffelsen over å stå alene med alt mesteparten av året er nesten større enn den fysiske belastningen. Trenger noen synspunkter.

Anonymkode: 9a6e4...cb9

Du må omformulere spørsmålet. Spørsmålet er ikke om han trivest på jobb, som det virker å være det spørsmålet han svarer på, men hvilke endringer han kan gjøre for å møte dine behov og være tilstede for familien.

Vær tydelig med han. Du orker ikke mer. Du er langt nede. Du er utslitt. Og dette må det gjøres noe med nå.

[AnonymBruker]

skeiv-ostepop skrev (1 minutt siden):

Du må omformulere spørsmålet. Spørsmålet er ikke om han trivest på jobb, som det virker å være det spørsmålet han svarer på, men hvilke endringer han kan gjøre for å møte dine behov og være tilstede for familien.

Vær tydelig med han. Du orker ikke mer. Du er langt nede. Du er utslitt. Og dette må det gjøres noe med nå.

Jeg spør ikke om han trives på jobb. Jeg ber ham om å søke andre jobber som innebærer at han er mer hjemme siden jeg er utslitt, viser ham aktuelle stillinger og spør om han kanskje har hørt om noe ledig. Han svarer alltid at han helst vil være der han er på grunn av godt arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver han trives med. Hver gang.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

[Virrevirrevapp]

Du får di rett ut at det blir å søke nye jobber enten før et brudd eller etter, fordi du orker ikke dette. Han vil selvsagt ikke bytte jobb, men vil han ha en familie?

[AnonymBruker]

Støtter deg 100%. Jeg hadde ikke orket det, da er det faktisk bedre å være alene. Synd han ikke ser det selv, det er ganske egoistisk å jobbe på den måten når det fører til at alt med familien faller på deg. Dette må dere ta en skikkelig alvorsprat om, og du må gå hvis han ikke ønsker å bidra mer til familien. 

Anonymkode: c660a...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg spør ikke om han trives på jobb. Jeg ber ham om å søke andre jobber som innebærer at han er mer hjemme siden jeg er utslitt, viser ham aktuelle stillinger og spør om han kanskje har hørt om noe ledig. Han svarer alltid at han helst vil være der han er på grunn av godt arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver han trives med. Hver gang.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

Er vel bare å ta praten først som sist. Tipper det kommer som lyn fra klar himmel for han. 

Anonymkode: 0b359...609

[AnonymBruker]

Rent prinsipielt vil jeg vil si at ultimatum sjelden er den kommunikasjonsformen som fører til de best løsningene. 

Om det du aller helst ønsker er at han skal være mer hjemme, så vil vel ikke det å true med brudd ha så mye for seg. Det gir han jo ikke akkurat signaler om at du ønsker å se mer til han. 

Anonymkode: 943ef...fcd

[skeiv-ostepop]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg spør ikke om han trives på jobb. Jeg ber ham om å søke andre jobber som innebærer at han er mer hjemme siden jeg er utslitt, viser ham aktuelle stillinger og spør om han kanskje har hørt om noe ledig. Han svarer alltid at han helst vil være der han er på grunn av godt arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver han trives med. Hver gang.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

Men får du ikke inntrykk av at det er det spørsmålet han svarer på?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Støtter deg 100%. Jeg hadde ikke orket det, da er det faktisk bedre å være alene. Synd han ikke ser det selv, det er ganske egoistisk å jobbe på den måten når det fører til at alt med familien faller på deg. Dette må dere ta en skikkelig alvorsprat om, og du må gå hvis han ikke ønsker å bidra mer til familien. 

Anonymkode: c660a...075

Det verste er at det ikke bare er familien og barn, men også alle problemer ellers. Hvis en vaskemaskin ryker, så må jeg kjøpe ny, kjøre den hjem og bære den inn alene fordi jeg ikke kan vente i en uke med å få vasket klær. Ryggen min er dårlig enda etter den siste fødselen, så det innebærer at jeg ligger rett ut resten av dagen med smerter. Er det noe med bilen, så blir jeg helt hjelpeløs siden jeg ikke er et bilmenneske, mens han har stor interesse for biler og kan mye. Sist han var ute, fikk vi problemer med rør. I stedet for at han som rørlegger fikset det gratis, måtte jeg styre med å bestille en rørlegger, avspasere en hel arbeidsdag siden de ikke har et fast tidspunkt der de kommer og man må være hjemme fra 8 til 16, og betale 10 000 kroner. Det blir jo bare tull.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Rent prinsipielt vil jeg vil si at ultimatum sjelden er den kommunikasjonsformen som fører til de best løsningene. 

Om det du aller helst ønsker er at han skal være mer hjemme, så vil vel ikke det å true med brudd ha så mye for seg. Det gir han jo ikke akkurat signaler om at du ønsker å se mer til han. 

Anonymkode: 943ef...fcd

Jeg har flere ganger sagt at jeg ønsker å se mer til ham. Jeg sier alltid at jeg savner ham, savner å holde rundt ham og sove i samme seng, savner å se på TV på kveldene. Men enda mer vil jeg ha ham hjemme for å ta noe av det totale ansvaret som jeg sitter med nå for tiden, fordi jeg rett og slett ikke klarer det. Venninnene sier at det er jo mange damer som er gift med sjømenn som er ute i månedsvis om gangen, og de klager da ikke. Men jeg har ikke blitt sammen med en sjømann.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har flere ganger sagt at jeg ønsker å se mer til ham. Jeg sier alltid at jeg savner ham, savner å holde rundt ham og sove i samme seng, savner å se på TV på kveldene. Men enda mer vil jeg ha ham hjemme for å ta noe av det totale ansvaret som jeg sitter med nå for tiden, fordi jeg rett og slett ikke klarer det. Venninnene sier at det er jo mange damer som er gift med sjømenn som er ute i månedsvis om gangen, og de klager da ikke. Men jeg har ikke blitt sammen med en sjømann.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

Er det kkke mulig å få jobb nærmere?

[AnonymBruker]

Soft mann skrev (1 minutt siden):

Er det kkke mulig å få jobb nærmere?

Det er det, men han ønsker ikke å søke andre jobber. Og når han ikke ønsker det, så får jeg heller ikke gjort noe med det.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg spør ikke om han trives på jobb. Jeg ber ham om å søke andre jobber som innebærer at han er mer hjemme siden jeg er utslitt, viser ham aktuelle stillinger og spør om han kanskje har hørt om noe ledig. Han svarer alltid at han helst vil være der han er på grunn av godt arbeidsmiljø og arbeidsoppgaver han trives med. Hver gang.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

Det holder ikke så lenge du må ta hovedansvaret hjemme. Han har jo dessuten en utdanning som gjør at han kan få jobb overalt. 

Anonymkode: c6162...e2e

[AnonymBruker]

hvorfor tenker du TS at dine behov er viktigere enn hans behov om du ser bort fra det praktiske rundt barna, du sier du forteller at du savner han, at du vil legge deg sammen hver kveld etter å ha sett på TV osv, men han sier han trives med livet som det er. 
Det du KAN ta opp er detpraktiske som du kommer til kort på fordi han ikke stiller opp i hverdagen, men når du samtidig sier du vurderer gjøre alt alene mister det liksom litt av tyngden som argument. 

Anonymkode: 760f3...0c3

[Jodi]

Jeg er enig med andre over her at et ultimatum som regel ikke er noe smart å komme med, men akkurat i ditt tilfelle syns det er helt på sin plass.

Du får si til mannen at han må bytte jobb, sånn at han er mer til stede. Hvis han fortsatt nekter å gjøre noe med det, så hadde jeg sagt at da går vi hver vår vei. Da blir han jo nødt til å bytte jobb uansett, med mindre han ikke ønsker å ha barna sine.

[Soft mann]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er det, men han ønsker ikke å søke andre jobber. Og når han ikke ønsker det, så får jeg heller ikke gjort noe med det.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

Han tener sikker mye mer der han er nå?

men dette er ikke holdbart for en familie. 

før var det en rotasjon som var 12/9 den forsvant stort sett, da den førte til mye drikking og brutte familier.

bare si hvordan du har det, og hva han ser som løsning på dine utfordringer

 

[AnonymBruker]

Det høres ut som det egentlig er arbeidstiden/ turnusen hans som er problemet og det kan jo endres ved at han bytter jobb. Hvis du foklarer han at du ikke kan leve med at han er så mye borte fra hjemmet og at du vurderer å måtte gå om han ikke bytter jobb så kanskje han skjønner hvor viktig det er for deg og vil bytte jobb. Hvis han ikke er villig til å gjøre det gå. Som du sier da må han bytte jobb uansett om han vil ha barna 50% og hvis dere har lik delt omsorg så vil du få mer fritid også-. 

Anonymkode: 6295a...75a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er det, men han ønsker ikke å søke andre jobber. Og når han ikke ønsker det, så får jeg heller ikke gjort noe med det.

TS

Anonymkode: 9a6e4...cb9

Da trives han jo utrolig godt der han er. Regner og med at han tjenner der etter.

Så her mannen hadde mye bedre lønn ved å ha slik pendler jobb. Han valgte å få jobb nær hjemmet og kan si det ble merken på lommeboka, og hvis vi skulle ha like mye inn som da han pendlet med jobb så ble han enda mer borte fra hjemmet pga han da måtte jobbe mer utover kvelder og ta på seg helg, i tilleh at jeg og måtte jobbe ekstra.

 

Anonymkode: 2e5f2...372

[Frk Midnattsol]

Tenker du saklig skisserer opp hvordan din tilværelse er, med alt du må ordne gjennom dagene, både med unger, jobb, uforutsette ting osv osv, så forteller du rolig og saklig at nå klarer du som aleneperson med 3 unger ikke dette lengre, og spør han hva han tenker at den beste løsningen på denne situasjonen kan være?

Ikke stille ultimatum, for da er det lett å gå i forsvar og skyttergrav, men heller be om hjelp til å finne en løsning sammen....... Menn liker å være praktiske, så han kan være med å finne en praktisk løsning 🙂 

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Da trives han jo utrolig godt der han er. Regner og med at han tjenner der etter.

Så her mannen hadde mye bedre lønn ved å ha slik pendler jobb. Han valgte å få jobb nær hjemmet og kan si det ble merken på lommeboka, og hvis vi skulle ha like mye inn som da han pendlet med jobb så ble han enda mer borte fra hjemmet pga han da måtte jobbe mer utover kvelder og ta på seg helg, i tilleh at jeg og måtte jobbe ekstra.

Anonymkode: 2e5f2...372

Det er jo dette de må snakke om på en ordentlig måte: hvilke alternativer har de for å både sikre inntekt og sikre praktisk oppfølging av familien?