Jeg har solgt seksuelle tjenester, men er i et forhold. Er veldig lei meg for det.

[Lønnesirup01]

Er dere gift? Hvis ikke, hvorfor ikke?

Ektefeller har gjensidig forsørgerplikt. Hvis dere har to felles barn (?), så hadde da virkelig dette vært naturlig.

Har du familie?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for ordene. Han har vært sterk økonomisk hele livet sitt, jeg har alltid vært i andre enden. Han skjønner ikke hvordan det er å sitte å føle på at man ikke har råd til gode sko til barna sine, da han lett kan svi av mangfoldige tusen på klær uten at det gjør noe med lommeboka hans. Mens jeg for eksempel er redd for at telefonen min som kostet 3000 for fire år siden skal ryke, så kjøper han seg rådyre modeller og det skader ikke hans økonomi. Jeg unner han det, men det er vanskelig å være i andre enden. Når trekkene startet og ting ble enda hardere så ble jeg helt desperat. Og det å spørre han om penger går ikke.  Jeg vet ikke om han vil forstå. 

Jeg kommer aldri til å gjøre det igjen. Kontoen på det stedet jeg brukte er slettet ( ikke eskorteside, men et samfunn for sex ) og jeg kommer aldri noen gang til å gjøre noe sånt igjen.

Ts

 

Anonymkode: 10b2c...bc4

Når kontrasten dere i mellom er så stor og han har NULL vilje til å hjelpe deg selvom han har kapasitet til det, som faktisk fører til at du ikke ser annen utvei enn å regelrett selge deg selv, da er ikke du med et ekte mannfolk. Du er med en selvsentrert dritt. 
 

Tror du vil få det bedre ved å gå fra han, når du allikevel ikke får hjelp.

Jeg ville ALDRI latt min partner slite på den måten. Jeg tjener dobbelt så mye som min, og har kjøpt telefon til ham, klær 1-3 ganger i året, og jeg kjøper dette til barna våre også. Det skulle jo bare mangle. Han bidrar 50/50 til alle faste fellesutgifter, samt kjøper nok litt mer mat enn meg faktisk, men jeg tar de store utgiftene våre og han har alltid penger til å unne seg det han vil. 
 

Har jo ikke blitt sammen med han for å sitte der og være hoven ovenfor ham med alt jeg har råd til som han ikke kan? For en motbydelig tankegang i det som skal være en trygg og kjærlig relasjon. 
 

nei, gå fra han. Ikke si noe. Bare gå. 

Anonymkode: ee9f5...467

[AnonymBruker]

Ikke si det. Han kommer til å gjøre det slutt og spre det rundt i bygda at du har solgt deg. 

Bare hold kjeft, tenk at det var nødvendig for deg akkurat da og at det var en jobb, ikke utroskap. Så lar du være å tenke på det. Jeg har vært i samme situasjon som deg TS, hvor jeg gjorde ting jeg kunne risikert å angre på hvis det hadde blitt konsekvenser av det (for eksempel kjønnssykdommer, det slipper jo du å være redd for). Jeg skammer meg ikke, for jeg vet at jeg ikke hadde noe annet valg, jeg hadde ikke penger til å leve og heller ingen mulighet for å få penger inn. Likevel forteller jeg ikke dette til en eneste sjel. Både fordi jeg ikke tenker på det i hverdagen, fordi jeg ikke skammer meg over det og derfor ikke føler jeg "må" fortelle det til noen og fordi jeg vet at hvis jeg skulle finne på å si det til noen ville jeg blitt dømt nedenom og hjem. 

Ikke gjør deg stakkarslig. Du klarte deg gjennom en vanskelig periode nå fordi du gjorde det du gjorde, og så får du tips her til å komme deg videre.

Still deg i matkassekø, bruk Barnas Stasjon og hjelp oss å hjelpe. Ikke legg deg på mannen sitt nivå når det kommer til matkvalitet. Dette er en periode bare, for at du skal komme deg på beina.

Se om det går å få gjeldsordning, be om veiledning, FAST veiledning sånn at dere sammen kan gå gjennom tallene dine hver måned. Vær fornuftig.

Hvis du får bursdagsgaver, ønsk deg kun ting til barna. Lån penger av familie, som kan godta å få småtterier igjen hver mnd. 

Se på nsm sine familieleirer og be om å få gratis opphold. Da får du ferie med barna dine. 

Søk  om supplerende sosialhjelp, hver måned, til de skjønner tegninga. Få tak i en husleiekontrakt som viser at du betaler husleie til samboeren din, da kan du også få bostøtte. 

Du er en helt rå mamma, som har gjort alt i din makt for at dine barn skal ha det bra. Du holder til og med ut med stefaren deres, som ikke alltid høres lite empatisk ut (men jeg er sikker på at han har andre gode sider). 

 

Anonymkode: f0dfa...741

[AnonymBruker]

Jeg synes vel det er rart at dere ikke setter dere ned, ser på summene, hva du skylder, lager en plan sammen, slik at du kan overleve. Jeg vet ikke hvor lenge disse trekkene skal vare? Jeg tror du lever fra måned til måned nå, helt i angst for å få det til å gå rundt, men du må heve blikket litt. 

Har du en far til de andre barna dine som kan bidra? Og samboer nå er også far til fellesbarn, og dere bor sammen. Dermed burde jo dere kunne prøve å finne ut en løsning som ikke innbærer at du sitter helt alene med dette. Det at han ser at du gråter, har angst, og ikke finner en løsning, er vondere for å meg å høre, enn at du i deperasjon selger deg selv. Jeg får vondt av å høre begge deler, men 99 % av den sympatien går til deg. For jeg vet veldig godt hvor vondt det er når de trekkene kommer. Jeg har vært der, og jeg har kommet ut av det. Ved hjelp av en samboer, som hev seg rundt...ringte og ordnet trekk, avtaler når jeg selv lå i fosterstilling. 

Og du burde jo få hjelp. Snakk med NAV gjeldsrådgivning, lag en plan. Se en utvei...slik at du ikke bare holder blikk på neste måned. Og den planen bør nesten innebære at du kvitter deg med mannen på sikt, for han virker ikke til å være bra for deg. Hadde dere vært gift, så hadde han hatt ansvar for deg på et vis. Her driter han i om du har det vondt, irriterer seg når du sliter, prioriterer seg selv og luksuskjøp over deg. Og jeg tenker at det skal ikke være sånn. Han har all rett til å være slik, men da burde du ikke være sammen med han. 

Men en ting om gangen. Snakk med NAV gjeldsrådgivning. Se mannen for det han er, et unødig vonde for nå- og ikke ha dårlig samvittighet for deg selv. Han driter i deg- du driter i han. Ferdig. Legg en plan, vær iskald, og tenk på deg selv og dine barn. En dag skal du være gjeldfri og dermed fri. . 

Ikke dermed sagt at du ikke har et ansvar i dette, men med en så egoistisk samboer, så skylder du han lite. 

Anonymkode: cfe65...bed

[Lillemy8]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er han en drittsekk fordi han ikke vil gi masser av penger til en partner som har totalt skakkjørt økonomien sin og i tillegg vært utro bak hans rygg? Husk at han allerede støtter hun betydelig ved å gi henne et bosted siden hun omtaler hva hun for utbetalt som leve utgifter som er blitt beregnet i trekket hun har.

Ville du ha gitt masser av penger pluss gratis opphold i boligen din til en mann med totalt skakkjørt økonomi? Eller er du også en drittsekk?

Anonymkode: cacd0...f53

Ja! Spesielt med felles barn!

[AnonymBruker]

Snakk sammen om økonomi.Han høres ut som en drittsekk.Du har ikke råd til sko,mens han kjøper seg masse.Han trenger det sikkert ikke engang.Dere er samboere og har barn sammen.Han bør kunne hjelpe mer til.

Anonymkode: 293ee...ab0

[Lillemy8]

Detter er helt sykt ts, jeg får vondt av oppførselen til samboeren din. 

Min samboer og far til mine barn har god økonomi, men jeg har bedre. Derfor betaler jeg selvfølgelig klær og utstyr til alle barn og de dyreste feriene. Han bidrar på hus og bil sånn at vi er 50/50 eiere, dette for at vi skal ha samme levestandard. 

Kan du si at du vurderer å gjøre det du har gjort for å få økonomien til å gå opp, men at du føler du må ha hans tillatelse og se hva han svarer? Kanskje det går opp et lys for han hvor desperat situasjon du står i. Så får du luftet det på en annen måte. 

Endret 7 minutter siden av Lillemy8