Folk Som Sier "liker ikke"

[ThereGoesBob]

Tenker rent psykologisk det er 2 måter å tilnærme seg et måltid. Den første og mest utbredte er å gå for hva egoet ditt vil ha (impulsiv...liker/liker ikke) Den andre og mer rasjonelle er å bruke hjernen for å ta ansvarlige/fornuftige avgjørelser (hva som er best for din kropp) og i denne verden finnes det ikke noe kroppen "ikke liker"

Er man sulten nok, blir egoet ditt raskt tilsidesatt av mer primære basalbehov, og vice versa.

Endret 21 timer siden av ThereGoesBob

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på situasjonen også. Jeg hater f.eks pinnekjøtt, og har hatet det siden jeg var barn. Har spist det mange ganger fordi det er det som har blitt servert, men sitter selvsagt ikke å sier "jeg liker ikke" rundt middagsbordet. Jeg presser i meg faenskapet, men det blir altså ikke bedre selv om jeg nå har spist det mange ganger. Det ender med at jeg spiser et par tugger, og så spiser jeg resten tilbehør. For meg handler det ikke om å smake flere ganger for å finne ut om jeg liker det eller for å lære å like meg det. Jeg er straks 40, og vet utmerket godt at jeg blir uvel både av lukta og av smaken. Så kan andre synes jeg er rar som ikke liker denne fantastiske retten som er pinnekjøtt, men for meg smaker det våt ull. Hvis noen derimot spør meg om hvilken mat jeg liker til jul, sier jeg "jeg liker ribbe, liker ikke pinnekjøtt". 

Anonymkode: 40e4f...7d5

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kommer helt an på situasjonen også. Jeg hater f.eks pinnekjøtt, og har hatet det siden jeg var barn. Har spist det mange ganger fordi det er det som har blitt servert, men sitter selvsagt ikke å sier "jeg liker ikke" rundt middagsbordet. Jeg presser i meg faenskapet, men det blir altså ikke bedre selv om jeg nå har spist det mange ganger. Det ender med at jeg spiser et par tugger, og så spiser jeg resten tilbehør. For meg handler det ikke om å smake flere ganger for å finne ut om jeg liker det eller for å lære å like meg det. Jeg er straks 40, og vet utmerket godt at jeg blir uvel både av lukta og av smaken. Så kan andre synes jeg er rar som ikke liker denne fantastiske retten som er pinnekjøtt, men for meg smaker det våt ull. Hvis noen derimot spør meg om hvilken mat jeg liker til jul, sier jeg "jeg liker ribbe, liker ikke pinnekjøtt". 

Anonymkode: 40e4f...7d5

Nå har jo du og smakt det såpass mange ganger at du vet du ikke liker det og. Jeg har det likt med lutefisk og ribbe. Bortsett fra at lutefisk tør jeg ikke røre. Er ikke nok å se på den disse de geleklumpen

Endret 21 timer siden av Maleficenta

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mange land som har andre kutymer enn oss, men det er ikke slik at det er kun nordmenn som er kresne i verden. 
De er i alle land, men hva som ansett som kresenhet er forskjellig fra land til land. 
 

Anonymkode: 208ef...f9f

Ja men tilnærmingen til kresenhwt er kanskje annerledes i noen land. Tenker land som ganske nylig har vært fattige og fra generasjoner som ennå husker det har de en annen holdning enn her. Er jo og forskjell på holdningen de som var voksne eller vokste opp under krigen hadde ifht å ikke kaste mat osv enn nå. Da var det ingenting som het jeg liker ikke fordi de var heldige om de kunne spise seg mette liksom.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Hva skal folk si da om de får servert noe de ikke liker? Det er en god grunn for at jeg sjelden takker ja til middagsinvitasjoner, for jeg spør ikke hva de skal servere. Hadde jeg vært frekk nok til å spørre om det, så hadde det for alt jeg vet servert noe av det beste jeg vet. Den sjansen tar og takker heller nei til invitasjonen.

Jeg liker blant annet ikke lutefisk, kan virkelig ikke fordra det. Mange andre ting også som jeg tør si at jeg ikke liker.

Anonymkode: 1fe13...c44

Jeg som vertskap hadde satt pris på om folk sa fra om at de var litt kresne i matveien, så hadde vi sammen funnet ut noe jeg kunne servere.

Anonymkode: 1fd05...9f8

[ThereGoesBob]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg liker ikke folk som bruker stor bokstav der det ikke hører hjemme. 

Anonymkode: 4e88e...2f3

StoRe BokStaveR eR LetteRe Å LesE fOr foLk mEd dåRliG sYn. 

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (3 minutter siden):

Nå har jo du og smakt det såpass mange ganger at du vet du ikke liker det og. Jeg har det likt med lutefisk og ribbe. Bortsett fra at lutefisk tør jeg ikke røre. Er ikke nok å se på den disse de geleklumpen

Ja, sant. Har det likt med lutefisk. Har smakt det flere ganger, men konsistens og smak er ikke noe for meg. Så hvis noen spør (og folk spør jo gjerne om det, fordi lutefisk er ganske spesielt sånn sett), så har jeg ingen problem med å si at  jeg ikke liker det. 

Anonymkode: 40e4f...7d5

[DesmondMiles]

Jeg får vel være glad for at jeg ikke har så svak psyke når det kommer til mat som mange på dette forumet. 🙂 

Endret 20 timer siden av DesmondMiles

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (11 minutter siden):

Det er jo fordi at om man er invitert på middag hjemme hos noen så er det jo litt frekt å ikke smake iallefall. Noe annet på restaurant da bestiller man jo det man har lyst på selv 

Dette handler ikke om å ikke smake. Det handler om at dersom jeg får servert en tallerken med kjøtt, saus, potet og 4 grønnsaker, så kan det være at den ene grønnsaken legges igjen på tallerkenen. Eller at jeg spiser gryteretten jeg får servert, men at soppen ligger igjen etter at jeg har spist. 
Samme på restaurant. Selv om man får bestille hva man vil, så kommer det ofte ting på tallerkenen man ikke får velge selv, som sesongens grønnsaker. Om det da er en man ikke liker smaken av, så anser jeg det som OK å la den ligge igjen på tallerkenen. 

Om jeg er på middag hjemme hos noen, som serverer en matrett der hovedkomponenten er noe jeg ikke spiser, så spiser jeg gjerne en liten porsjon fordi jeg er høflig. Og jeg sier heller ikke noe negativt om maten. Men det kan jo være at om hovedkomponenten er en fisk jeg synes smaker tran, så blir det spist lite fisk, og heller mye tilbehør. (Rent eksempel. Jeg personlig er ganske glad i fisk.)

Men spør du meg i en annen sammenheng om hva slags mat jeg foretrekker, så kan jeg finne på å også si noe om at jeg ikke liker noe. 

Jeg syntes bare det var rart at det i kommentaren jeg svarte på, ble oppfordret til å spise det man ikke likte, istedenfor å la det ligge igjen, eller ikke ta det på. (Altså de få komponentene av den totale retten, som man synes smaker vondt og ødelegger for resten av retten.) 
For meg blir det helt feil. Hvis jeg er i festlig lag, eller på restaurant, så vil jeg helst gå ut igjen med en opplevelse av å ha spist god mat. Hvorfor skal jeg tvinge meg til å spise noe jeg ikke liker, og ødelegge for alt jeg har spist som jeg satte pris på og ga meg en god opplevelse? 

Det blir som å si at en person med litt høydeskrekk som er på restaurant i en høy bygning, skal utsette seg for det som gir ubehag, f.eks. sitte ytterst ved gulv til tak vindu, selv om dette gir en dårlig totalopplevelse. Istedenfor at denne kan være med på restauranten, men sitte et sted lenger inn, der denne er mer komfortabel, og har en god opplevelse. 
Vi har alle ting vi ikke liker. Hvorfor er det sånn at når det gjelder mat, så skal man være takknemlig for det man får, og spies ALT, uansett om man liker det eller ikke. 
 

Anonymkode: 57783...42d

[AnonymBruker]

Jeg er veldig var på smaker. Dette er genetisk, jeg er en såkalt supersmaker. Jeg har en veldig god smakssans (og luktesans). Og da er det ting jeg ikke takler. Kjøtt kan fort bli direkte ekkelt, særlig kjøttdeig, får/lam og svinekjøtt. Og jeg liker ikke fisk. Jeg har prøvd mange forskjellige fiskesorter og varianter. Fiskesmaken kommer igjennom uansett. Den er så dominerende at jeg kaster opp om jeg får det i munnen.

En jul hadde svigermor laget brun saus til ribba på kraft fra pinnekjøttet (de har begge deler). Jeg synes lam smaker forferdelig for å si det pent, så da ble det julemiddag uten saus for min del. 

Jeg klarer å spise ting jeg synes er mindre godt, for å være høflig. Men så er det noe som absolutt ikke går. Men jeg tror aldri jeg har sagt at jeg ikke liker maten, sier det jo på en bedre måte.

Anonymkode: c92f5...c37

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette handler ikke om å ikke smake. Det handler om at dersom jeg får servert en tallerken med kjøtt, saus, potet og 4 grønnsaker, så kan det være at den ene grønnsaken legges igjen på tallerkenen. Eller at jeg spiser gryteretten jeg får servert, men at soppen ligger igjen etter at jeg har spist. 
Samme på restaurant. Selv om man får bestille hva man vil, så kommer det ofte ting på tallerkenen man ikke får velge selv, som sesongens grønnsaker. Om det da er en man ikke liker smaken av, så anser jeg det som OK å la den ligge igjen på tallerkenen. 

Om jeg er på middag hjemme hos noen, som serverer en matrett der hovedkomponenten er noe jeg ikke spiser, så spiser jeg gjerne en liten porsjon fordi jeg er høflig. Og jeg sier heller ikke noe negativt om maten. Men det kan jo være at om hovedkomponenten er en fisk jeg synes smaker tran, så blir det spist lite fisk, og heller mye tilbehør. (Rent eksempel. Jeg personlig er ganske glad i fisk.)

Men spør du meg i en annen sammenheng om hva slags mat jeg foretrekker, så kan jeg finne på å også si noe om at jeg ikke liker noe. 

Jeg syntes bare det var rart at det i kommentaren jeg svarte på, ble oppfordret til å spise det man ikke likte, istedenfor å la det ligge igjen, eller ikke ta det på. (Altså de få komponentene av den totale retten, som man synes smaker vondt og ødelegger for resten av retten.) 
For meg blir det helt feil. Hvis jeg er i festlig lag, eller på restaurant, så vil jeg helst gå ut igjen med en opplevelse av å ha spist god mat. Hvorfor skal jeg tvinge meg til å spise noe jeg ikke liker, og ødelegge for alt jeg har spist som jeg satte pris på og ga meg en god opplevelse? 

Det blir som å si at en person med litt høydeskrekk som er på restaurant i en høy bygning, skal utsette seg for det som gir ubehag, f.eks. sitte ytterst ved gulv til tak vindu, selv om dette gir en dårlig totalopplevelse. Istedenfor at denne kan være med på restauranten, men sitte et sted lenger inn, der denne er mer komfortabel, og har en god opplevelse. 
Vi har alle ting vi ikke liker. Hvorfor er det sånn at når det gjelder mat, så skal man være takknemlig for det man får, og spies ALT, uansett om man liker det eller ikke. 
 

Anonymkode: 57783...42d

Åja sånn. Den ser jeg. Jeg gjør det samme selv. Og dersom noen skulle finne på å spørre hvorfor jeg ikke hadde spist opp hovedkomponenten så sier jeg at jeg ikke klarer mer for er mett eller noe i den dur

[AnonymBruker]

DesmondMiles skrev (59 minutter siden):

Trives du med at alle andre alltid må tilpasse middagsselskap og hvilke restauranter man går på, fordi du har bestemt deg for at du kun liker X antall matretter her i verden?

Må det være sånn da? Selvom jeg sier neitakk til mat jeg ikke liker, er det ikke noe alle andre må tilpasse. 

Anonymkode: f862c...725

[AnonymBruker]

ThereGoesBob skrev (20 minutter siden):

Tenker rent psykologisk det er 2 måter å tilnærme seg et måltid. Den første og mest utbredte er å gå for hva egoet ditt vil ha (impulsiv...liker/liker ikke) Den andre og mer rasjonelle er å bruke hjernen for å ta ansvarlige/fornuftige avgjørelser (hva som er best for din kropp) og i denne verden finnes det ikke noe kroppen "ikke liker"

Er man sulten nok, blir egoet ditt raskt tilsidesatt av mer primære basalbehov, og vice versa.

Det er lett å si. Mange av oss har faktisk ting kroppen fysisk avviser. (Ved at det å putte det i munnen og forsøke å tygge det medfører brekninger. ) 
Slike ting handler ofte om konsistens, men noen ganger om smak. 

Min kropp har det med å endre litt preferanser noen ganger, avhengig av hva den faktisk har behov for. (Mest ekstremt som gravid.) Ved at jeg har fått veldig lyst på ting jeg vanligvis ikke liker, og da har syntes det smakte veldig godt. Eller ved at ting jeg vanligvis liker, plutselig smaker ekkelt og er vanskelig å spise, fordi kroppen ikke trenger og ikke vil ha. 
Dette skjer også i sammenheng med sykdom. Da merker jeg veldig at kroppen etterspør mat som "gjør den bra" og "avviser" en del matvarer jeg normalt er veldig glad i.

Så, jo, det finnes ting kroppen "ikke liker", men dette kan være situasjonsbasert, på hva kroppen trenger. Og dermed kan det være at i en situasjon der det er matmangel, og ikke matoverflod, så vil kroppen akseptere flere ting som "god mat". 

Anonymkode: 57783...42d

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (36 minutter siden):

Ja men tilnærmingen til kresenhwt er kanskje annerledes i noen land. Tenker land som ganske nylig har vært fattige og fra generasjoner som ennå husker det har de en annen holdning enn her. Er jo og forskjell på holdningen de som var voksne eller vokste opp under krigen hadde ifht å ikke kaste mat osv enn nå. Da var det ingenting som het jeg liker ikke fordi de var heldige om de kunne spise seg mette liksom.

Min mormor var kresen under krigen, hun spiste faktisk ikke sild. Det kastet hun opp av, så selv om det var vanskelig med mat spiste hun heller bare potet. 
Vi må slutte å tro dette hører tiden til for det ikke er mangel på mat. 
Jeg selv hadde heller gått sulten enn å brekke og kaste opp all mat jeg spiser. Og det har jeg også gjort for min mor hadde slike holdninger, barn spiser når de er sultene nok. Jeg har i voksen alder måtte ha på alarm for kroppen min skulle lære seg å bli sulten igjen. 
Nødhjelp er sjeldent mat med masse smaker, det er nøytral mat som metter å gir greit med næring. 
 

Anonymkode: 208ef...f9f

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mormor var kresen under krigen, hun spiste faktisk ikke sild. Det kastet hun opp av, så selv om det var vanskelig med mat spiste hun heller bare potet. 
Vi må slutte å tro dette hører tiden til for det ikke er mangel på mat. 
Jeg selv hadde heller gått sulten enn å brekke og kaste opp all mat jeg spiser. Og det har jeg også gjort for min mor hadde slike holdninger, barn spiser når de er sultene nok. Jeg har i voksen alder måtte ha på alarm for kroppen min skulle lære seg å bli sulten igjen. 
Nødhjelp er sjeldent mat med masse smaker, det er nøytral mat som metter å gir greit med næring. 
 

Anonymkode: 208ef...f9f

Antar at hun var et barn? Hadde hun vært voksen da antar jeg hun hadde tvunget det i seg. Min farfar spiste aldri fisk i godt voksen alder fordi han var vokst opp med å måtte spise mye fisk og da spesielt sild. Hans mantra var fisk er fisk og kjøtt er mat. Så jeg skjønner jo og den. Men vet min mor hadde en streng far, altså min morfar da som ikke aksepterte at man ikke likte. Man hadde å spise det man fikk servert. Vet ikke om han var kresen som barn men om han var det så hadde han enten glemt det eller tenkt at hans barn ikke skulle bli sånn.

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (7 minutter siden):

Antar at hun var et barn? Hadde hun vært voksen da antar jeg hun hadde tvunget det i seg. Min farfar spiste aldri fisk i godt voksen alder fordi han var vokst opp med å måtte spise mye fisk og da spesielt sild. Hans mantra var fisk er fisk og kjøtt er mat. Så jeg skjønner jo og den. Men vet min mor hadde en streng far, altså min morfar da som ikke aksepterte at man ikke likte. Man hadde å spise det man fikk servert. Vet ikke om han var kresen som barn men om han var det så hadde han enten glemt det eller tenkt at hans barn ikke skulle bli sånn.

Hun var i tidlig 20årene, var kresen til den dagen hun døde. 

Anonymkode: 208ef...f9f

[viren]

Det må være like legitimt å si "jeg liker ikke brokkoli" som å si "jeg liker ikke fargen rød", "jeg liker ikke nelliker", "jeg liker ikke krimbøker", "jeg liker ikke åpen kjøkkenløsning" eller hva det måtte være. Klart man har lov til ikke å like noe, og å si det. 

Det er også, som andre har sagt, ikke slik at vi liker mindre nå enn vi gjorde før her i Norge: i mellomkrigstiden, under 2. verdenskrig og i årene etter spise slektningene mine ting de ikke likte, og barna protesterte høylytt. De voksne klaget også, men ikke foran barna. Da tidene ble bedre kan jeg love deg ts at de ikke lenger spiste de tingene de hadde tvunget i seg av nødvendighet. 

Livet er for kort til å tvinge i seg ting man ikke liker om man kan la være.

[Ludovica-]

Men er folk så ofte i diverse middagsselskaper hvor de får servert diverse overraskelser? Føler det er en setting jeg aldri er i. Kanskje ikke vanlig i min omgangskrets. Men når jeg eller noen av mine venner inviterer på middag så blir vi alltid sammen enige om hva vi skal lage/spise. 

[Maleficenta]

viren skrev (58 minutter siden):

Det må være like legitimt å si "jeg liker ikke brokkoli" som å si "jeg liker ikke fargen rød", "jeg liker ikke nelliker", "jeg liker ikke krimbøker", "jeg liker ikke åpen kjøkkenløsning" eller hva det måtte være. Klart man har lov til ikke å like noe, og å si det. 

Det er også, som andre har sagt, ikke slik at vi liker mindre nå enn vi gjorde før her i Norge: i mellomkrigstiden, under 2. verdenskrig og i årene etter spise slektningene mine ting de ikke likte, og barna protesterte høylytt. De voksne klaget også, men ikke foran barna. Da tidene ble bedre kan jeg love deg ts at de ikke lenger spiste de tingene de hadde tvunget i seg av nødvendighet. 

Livet er for kort til å tvinge i seg ting man ikke liker om man kan la være.

Enig med deg men noen kan si de ikke liker ting uten å ha smakt det fordi de ikke tør. Den har jeg litt mindre forståelse for

Endret 18 timer siden av Maleficenta

[AnonymBruker]

Det må være fullt tillatt å ikke like en matrett/matvare/ingrediens uansett om man lever i et rikt land eller ikke. Så lenge man sier det på en høflig måte, og i alle fall ikke sier "Æsj" først, burde det være greit å uttrykke at man ikke liker noe. Å lyve på seg en allergi er i alle fall ingen god løsning. 

Det finnes ting jeg elsker; det finnes ting jeg spiser, men som jeg ikke akkurat elsker; og det finnes ting jeg absolutt ikke får ned. Selv er jeg ingen supersmaker, men jeg har en veldig sterk luktesans, og enkelte matvarer lukter så ille for meg at jeg brekker meg av dem. Noen reagerer på smaker, noen reagerer på lukter, og noen reagerer på konsistenser. Det å ikke like enkelte ting er en ærlig sak, men jeg mener at man absolutt må gjøre noen ærlige forsøk før man kan si at man ikke liker. 

Anonymkode: b1833...aee