AnonymBruker Skrevet i går, 18:11 #1 Skrevet i går, 18:11 Jeg fikk for litt siden en valp da den var 8 ukergammel. Jeg og samboer har gledet oss i lengre tid da vi begge har hatt kjæledyr (hund/katt) tidligere og ønsket oss dette i livet vårt, men jeg tror ikke jeg helt har innsett mengden arbeid det å ha valp i hus medfører. Jeg klarer ikke å knytte noe bånd til valpen og gruer meg heller til å dra hjem til den, da jeg er utslitt etter jobb og vet jeg må ta over jobben med valpen når jeg kommer hjem. Hvordan skal jeg snakke med min samboer om dette? Jeg synes det er utrolig vondt da vi begge ønsker oss en firbent bestevenn, men jeg lurer på om valp kanskje ikke er noe for oss, eller rettere sagt meg. Jeg ønsker gjerne tips og triks til veien fremover. Anonymkode: 85973...02f
Gliffy Skrevet i går, 19:26 #2 Skrevet i går, 19:26 Hold ut, det blir bedre! det er ikke unormalt å føle det sånn, søk på puppy blues så finner du mange lignende historier. Det hender jo at folk føler sånn for menneskebabyer også til og med. Det er overveldende med valp og sykt mye jobb, men det blir bedre og dere kommer til å knytte bånd etter hvert. Hadde ofte lyst til å legge valpen min på Finn det første året men nå kan jeg ikke se for meg å ikke komme hjem til han hver dag. Av og til låner jeg han bort til venner som vil ha han med på hytta og da savner jeg han kjempemasse. hold ut ❤️ 3
Tobias001 Skrevet i går, 19:30 #3 Skrevet i går, 19:30 AnonymBruker skrev (1 time siden): Jeg fikk for litt siden en valp da den var 8 ukergammel. Jeg og samboer har gledet oss i lengre tid da vi begge har hatt kjæledyr (hund/katt) tidligere og ønsket oss dette i livet vårt, men jeg tror ikke jeg helt har innsett mengden arbeid det å ha valp i hus medfører. Jeg klarer ikke å knytte noe bånd til valpen og gruer meg heller til å dra hjem til den, da jeg er utslitt etter jobb og vet jeg må ta over jobben med valpen når jeg kommer hjem. Hvordan skal jeg snakke med min samboer om dette? Jeg synes det er utrolig vondt da vi begge ønsker oss en firbent bestevenn, men jeg lurer på om valp kanskje ikke er noe for oss, eller rettere sagt meg. Jeg ønsker gjerne tips og triks til veien fremover. Anonymkode: 85973...02f Hvorfor skaffer du deg dyr uten å grundig tenke gjennom konsikvensene? Det er tross alt ett levende vesen du har tatt inn i huset! 2 3
AnonymBruker Skrevet i går, 19:35 #4 Skrevet i går, 19:35 Tobias001 skrev (Akkurat nå): Hvorfor skaffer du deg dyr uten å grundig tenke gjennom konsikvensene? Det er tross alt ett levende vesen du har tatt inn i huset! Vi har hatt mange hunder, noen krevende og noen overraskende enkle som valper. Vi trodde vi skulle stå tålig greit i en ny valpeperiode når vi anskaffet den siste hunden men jaggu slo den alle rekorder når det kom til å slite oss ut. Anonymkode: 2b62b...85d 2 1 2
AnonymBruker Skrevet i går, 19:38 #5 Skrevet i går, 19:38 Tobias001 skrev (2 minutter siden): Hvorfor skaffer du deg dyr uten å grundig tenke gjennom konsikvensene? Det er tross alt ett levende vesen du har tatt inn i huset! Man kan tenke grundig gjennom ting, og gjøre all verdens forarbeid og forberedelser, og allikevel ende opp med noe som ikke ble slik man hadde tenkt. Om man ikke har hatt valp tidligere er det ikke så lett å vite hvordan kroppen vil reagere på det. Kjære ts, puppy blues er, som Gliffy skriver, en helt reell ting. Valpetiden og unghundsperioden er tøff, for da legges grunnlaget for deres hundehold. Er det noen deler av det å ha hund som du trives med, eller noe som er ekstra vanskelig? Kanskje du og samboeren din kan fordele ting annerledes? Anonymkode: a13b4...4aa 1
AnonymBruker Skrevet i går, 19:40 #6 Skrevet i går, 19:40 Det kan være sykt slitsomt med valp. Det ser idyllisk ut men det kan være mye stress. Jeg også lurte en periode på om jeg angret på hele hunden men når hun ble litt eldre og roet seg ned ble ting bedre. Det er nesten som å ha en baby, det er krevende. Den bitinga gjorde meg helt gal. Satt meg på stuebordet til slutt😂 Jeg har bøker som er gnaget i stykker og hun gnaget på bordet. Men ååh, så glad jeg ble i den pelsdotten og som jeg savner henne nå som vi ikke har henne mer. Har dere deltatt på valpekurs? Bruk masse godbiter og belønning, gi ros og kos/lek. Ikke mas og kjeft på hunden for negative ting men gi positiv oppmerksomhet for det du ønsker. Hvis hunden herjer kan du forsøke å klappe og snakke rolig eller overse. Flytter du den eller dytter den bort kan den tolke det som lek. Anonymkode: ceee6...eb4 3
Leo Skrevet i går, 19:42 #7 Skrevet i går, 19:42 (endret) Selv jeg, som elsker hunder og har hatt mange valper, har stunder hvor jeg har lyst til å rive av meg håret og legge kreket ut for salg. Hver gang. Men så blir det sakte, men sikkert bedre. Valpen blir stueren, valpetennene faller ut og plutselig en dag responderer den på treningen og gjør som du sier. Og etter varierende antall år har man glemt at man, i hvert fall tidvis, hatet det lille bitemonsteret og anskaffer valp igjen. Og sånn går nu åran... Endret i går, 19:43 av Leo 4 2 3
AnonymBruker Skrevet i går, 19:47 #8 Skrevet i går, 19:47 Jeg hadde valp og baby ca samtidig, å må faktisk si at jeg var mye mer sliten av valpen. Det er beintøft når det står på, men det blir bedre og det blir verdt alt strevet 💕 Anonymkode: b5564...ae3
Leo Skrevet i går, 19:50 #9 Skrevet i går, 19:50 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Jeg hadde valp og baby ca samtidig, å må faktisk si at jeg var mye mer sliten av valpen. Det er beintøft når det står på, men det blir bedre og det blir verdt alt strevet 💕 Anonymkode: b5564...ae3 Jeg har aldri hatt baby, men jeg tenker at babyer i hvert fall ligger der du har lagt dem fra deg og gjør fra seg i bleia. Det gjør ikke valper! 2
PITTY Skrevet i går, 19:57 #10 Skrevet i går, 19:57 (endret) Skjønner ikke at du kan ha forventninger til å knytte bånd til en liten valp. De spinner jo vanligvis fra øst til vest som små turboer de.. og det er det. Lurer nesten på hva du mener med å knytte kontakt. Og vet du det egentlig selv? Du må i det minste starte med å motivere hunden til øyenkontakt, det er ikke spesielt vanskelig. Godbit er stikkordet. Hvis du synes dette høres strevsomt ut må du la noen andre som fikser jobben overta den. Både for hunden og deres beste. Endret i går, 20:01 av PITTY 1
AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #11 Skrevet 21 timer siden AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg fikk for litt siden en valp da den var 8 ukergammel. Jeg og samboer har gledet oss i lengre tid da vi begge har hatt kjæledyr (hund/katt) tidligere og ønsket oss dette i livet vårt, men jeg tror ikke jeg helt har innsett mengden arbeid det å ha valp i hus medfører. Jeg klarer ikke å knytte noe bånd til valpen og gruer meg heller til å dra hjem til den, da jeg er utslitt etter jobb og vet jeg må ta over jobben med valpen når jeg kommer hjem. Hvordan skal jeg snakke med min samboer om dette? Jeg synes det er utrolig vondt da vi begge ønsker oss en firbent bestevenn, men jeg lurer på om valp kanskje ikke er noe for oss, eller rettere sagt meg. Jeg ønsker gjerne tips og triks til veien fremover. Anonymkode: 85973...02f Man skaffer seg ikke et dyr uten å lese seg opp på hva det kreves😡 Anonymkode: 468ba...4ad
AnonymBruker Skrevet 21 timer siden #12 Skrevet 21 timer siden AnonymBruker skrev (6 timer siden): men jeg tror ikke jeg helt har innsett mengden arbeid det å ha valp i hus medfører AnonymBruker skrev (4 timer siden): Vi har hatt mange hunder, noen krevende og noen overraskende enkle som valper. Vi trodde vi skulle stå tålig greit i en ny valpeperiode når vi anskaffet den siste hunden men jaggu slo den alle rekorder når det kom til å slite oss ut. Anonymkode: 2b62b...85d Du sier i mot deg selv så hva er det egentlig som gjelder? Anonymkode: 468ba...4ad
AnonymBruker Skrevet 20 timer siden #13 Skrevet 20 timer siden AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Du sier i mot deg selv så hva er det egentlig som gjelder? Anonymkode: 468ba...4ad Du har sitert to forskjellige brukere. Anonymkode: a13b4...4aa
Mardina Skrevet 20 timer siden #14 Skrevet 20 timer siden (endret) AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg fikk for litt siden en valp da den var 8 ukergammel. Jeg og samboer har gledet oss i lengre tid da vi begge har hatt kjæledyr (hund/katt) tidligere og ønsket oss dette i livet vårt, men jeg tror ikke jeg helt har innsett mengden arbeid det å ha valp i hus medfører. Jeg klarer ikke å knytte noe bånd til valpen og gruer meg heller til å dra hjem til den, da jeg er utslitt etter jobb og vet jeg må ta over jobben med valpen når jeg kommer hjem. Hvordan skal jeg snakke med min samboer om dette? Jeg synes det er utrolig vondt da vi begge ønsker oss en firbent bestevenn, men jeg lurer på om valp kanskje ikke er noe for oss, eller rettere sagt meg. Jeg ønsker gjerne tips og triks til veien fremover. Anonymkode: 85973...02f Jeg var heller ikke så veldig glad i hunden jeg overtok som omplasseringshund. I hvert fall ikke med det første. Han kom med diverse unoter, som måtte fikses. Og jeg var nok litt utålmodig. Men jeg er glad for at jeg IKKE gav opp, for jeg ble så glad i den hunden etterhvert 🥰 Dette går seg nok til for dere også, men det er viktig å gi det tid. Valper er slitsomme, det er det ingen tvil om. Endret 20 timer siden av Mardina
AnonymBruker Skrevet 11 timer siden #15 Skrevet 11 timer siden Hei du! Les om PUPPY BLUES. Det hjalp meg mye. Jeg meldte meg inn i egne PB grupper på facebook i starten, og skjønte ikke hvordan jeg skulle få alt til å fungere. Hadde mer lyst til å gi opp og sende tilbake valpen, følte jeg ikke gjorde en god nok jobb. Jeg er veldig glad for at jeg stod i det og holdt ut. Anonymkode: c71d0...ac5 1
AnonymBruker Skrevet 9 timer siden #16 Skrevet 9 timer siden Kjære deg, jeg kunne skrevet akkurat det samme innlegget for tre måneder siden!!! Jeg har hatt valp flere ganger før, men følte ikke at jeg bonda med akkurat han. Følte ikke at han likte meg og jeg likte ikke han, og på toppen av det kom all den jobben enn valp medfører , pluss altfor lite søvn. Jeg hadde mest lyst å levere henne tilbake. Det løsnet etter 4 uker, og nå elsker jeg han høyt, og synes han er verdens mest fantastiske! Vi er blitt et super team. Hold ut! å lese om puppy blues og å høre fra andre som hadde det slik hjalp meg masse Anonymkode: ea370...430
Gnå Skrevet 9 timer siden #17 Skrevet 9 timer siden Jeg var stort sett forelsket i min da han var valp. Men jeg har stått gråtende i en grøftekant også, fordi jeg var så sliten av at han fikk raptus og bet meg i beina Nå er han 1 år og verdens beste hele tiden.
mommyaka Skrevet 9 timer siden #18 Skrevet 9 timer siden Du er ikke alene. Har hund på 2 år nå..mrm herregud de første 2-3 mnd holdte jeg å gå på veggen. Hva hadde jeg gjort? Jeg var sliten og lei og rett og slett deprimerte. Det var PUPPY blues.... Les opp Det blir bedre
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #19 Skrevet 5 timer siden Tobias001 skrev (20 timer siden): Hvorfor skaffer du deg dyr uten å grundig tenke gjennom konsikvensene? Det er tross alt ett levende vesen du har tatt inn i huset! Konsikvens? Anonymkode: 8b3c0...cc4 1
AnonymBruker Skrevet 5 timer siden #20 Skrevet 5 timer siden Det tok meg en stund før jeg klarte å like valpen, uansett hvor mye jeg hadde lyst på hund. Hun bjeffet, tygget på ting og det var styr å få henne stueren. Men innen det var gått et år, er jeg blitt kjempeglad i henne. Hold ut! Anonymkode: 3cb66...1ec
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå