Tung tid

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er i en veldig vanskelig og tung periode for tiden uten å tørre si det til noen, verken familie, samboer eller venner.
Jeg føler meg svak, mye grunnet jeg har et barn på 1 1/2 (som er svært ønsket). jeg burde være kjempe glad, men føler heller et sinne mot meg selv for at jeg ikke tar meg sammen. Rundt barnet, samboer og samboer sin familie setter jeg smilet på plass å later som ingenting, problemet er at dette tar ekstremt på - så når kvelden kommer eller når jeg er alene kommer sammenbruddene. Jeg elsker å være med barnet mitt, det er virkelig ankeret som holder meg oppe og har gjort at jeg kommer meg gjennom dagene. men når hen er i barnehagen føler jeg meg ekstremt tung og tom. Jeg føler meg virkelig ikke nyttig i livet og som en byrde, en dårlig mor og en dårlig kjæreste. Alt kommer som et slag i fjeset.
Kan legge ved at jeg går til samtaler hos psykolog der det er satt ptsd, UvPF, angst og snakk om en utredning for å sjekke adhd (hvis dette har noe si). Jeg er ikke i jobb å går hjemme, grunnet psyken. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil frem til, jeg føler meg bare så fryktelig alene i mørket og sliter med å se noe ende. Er det noen som sliter eller har slitt med noe av det samme, som kan komme med tips? Hvordan fikk du det bedre?  

Anonymkode: c7bbf...04a

[AnonymBruker]

Du får det hvertfall ikke bedre av å fake overfor samboeren din. 
Kjære deg, det må jo være helt grusomt å gå rundt slikt og ikke føle at du kan si det til noen. 

Å gå slik å undertrykke følelsene dine hjelper absolutt ingen.

Anonymkode: 292ac...0b3

[AnonymBruker]

Virker som om du har altfor mye tid til å tenke på dagtid. Det er sunt å stå i jobb eller ha annen aktivitet i hverdagen. Nå har du valgt å bli mor, da må du ta vare på egen helse og ikke dulle hjemme.

Anonymkode: d5106...336

[AnonymBruker]

Hvor lenge har det vært slik?

Begynte du i jobb igjen etter permisjon og ble sykmeldt, eller dro det bare ut fra permisjon?

Anonymkode: d6771...e9f

[Strigiformes]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Virker som om du har altfor mye tid til å tenke på dagtid. Det er sunt å stå i jobb eller ha annen aktivitet i hverdagen. Nå har du valgt å bli mor, da må du ta vare på egen helse og ikke dulle hjemme.

Anonymkode: d5106...336

Du burde ikke svare andre mennesker slik. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvor lenge har det vært slik?

Begynte du i jobb igjen etter permisjon og ble sykmeldt, eller dro det bare ut fra permisjon?

Anonymkode: d6771...e9f

Selv om det virker røft å si er jeg jo litt enig.
Er det ingen grupper, frivillig arbeid eller NOE du kan joine på dagtid bare for å komme deg litt ut blant andre mennesker?
Skape litt relasjoner? Å sitte alene hjemme med tankene sine gjør vel normalt sett alt mye verre. Isolasjon er starten på en ond sirkel. Om ikke man har jobb, let etter andre ting å engasjere seg litt i. Om det er strikkeklubben med de gamle damene (jeg ELSKER de gamle damene! Trener med en slik gruppe en gang i uka, det skjedde bare. Men så mye humor og visom og omsorg...), eller om en frivillig org. trenger noen, eller en treningsgruppe for folk uten jobb... så kan det å komme seg ut blant folk å gjøre noe faktisk få tankene på andre ting. Eller om du bor slik at det finnes sosiale grupper av andre slag. Mange som ikke jobber og som trenger innhold i dagene sine  Vanskelig å tenke ut noe annet som kan hjelpe når du allerede er i behandling for en rekke ting. Men isolasjonen, den tar knekken på deg, dessverre. Man MÅ ha folk rundt seg andre enn mann og barn. Og helst litt annet å tenke på også  

Anonymkode: 0738a...285