Omplassere eller avlive hund?

[Mitral]

Hunden styrer jo livet til hele familien din, og har gjort det lenge? Ville uten tvil avlivet den.

[AnonymBruker]

Kjære TS .  Her fikk du mange surmagete svar, jeg syns det er veldig bra at du ser etter løsninger og råd i situasjonen dere er i nå, 

Det er nærliggende å tenke at hunden ikke har fått rett trening og korregering i oppveksten, men det er det muligheter for å gjøre noe med . 

Jeg syns avliving er ganske drøyt for en 7 år gammel hund pga adferdsproblemer , det går også av å kjøpe en munnkurv til hunden.
                                 Som en midlertidig nødløsning   .
Det finnes munnkurver som er behagelig å ha på og som lar hunden drikke vann .
Ville hvertfall brukt en slik på tur ute , så man kan slappe av og ikke være redd for at hunden kan skade andre , pluss at den som går turen vil også ha en bedre energi som vil smitt over på hunden . 

Hvilken type hund er det ?  Medium, stor ?  Ren rase eller blanding ? 
 

Hvis omplassering er løsningen for dere , så lag en annonse hvor dere er ærlig om årsak .  Det er faktisk mange som kan hund og er gode trenere uten å ha utdanning . 
Jeg overtok en hund på 7 år i 2016, som var ganske lik deres i oppførsel, han ble 15,5 år . Han fikk rett korregering og mosjon, mer trengte han ikke . 
Jeg tror deres hund også  bare trenger noen som "ser" ham og kan gi ham tid og trening.   

Dette selvfølgelig hvis det er en adferd ting og ikke sykdom og smerter  🤗

Anonymkode: 30a97...d68

[AnonymBruker]

Støtter rådet om atferdskonsulent og evt. en ærlig omplassering, ikke avlivning uten å gi det en sjanse. Jeg har selv en hund som har hatt større atferdsproblemer og etter vi fikk inn en atferdskonsulent er hunden blitt en helt annen og fin familiehund i dag til tross dårlig gemytt og utgangspunkt. Det var en spesiell opplevelse å se atferdskonsulenten med hunden min, for en kontroll han hadde i enhver situasjon. Det finnes nok mange som er like dyktige som han der ute og som gjerne vil hjelpe til. 

Anonymkode: 971fa...d92

[AnonymBruker]

Dette:

blvck skrev (14 timer siden):

Jeg syns trenig og kurs burde vært nevnt før omplassing og avlivning 

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Støtter rådet om atferdskonsulent og evt. en ærlig omplassering, ikke avlivning uten å gi det en sjanse. Jeg har selv en hund som har hatt større atferdsproblemer og etter vi fikk inn en atferdskonsulent er hunden blitt en helt annen og fin familiehund i dag til tross dårlig gemytt og utgangspunkt. Det var en spesiell opplevelse å se atferdskonsulenten med hunden min, for en kontroll han hadde i enhver situasjon. Det finnes nok mange som er like dyktige som han der ute og som gjerne vil hjelpe til. 

Anonymkode: 971fa...d92

Anonymkode: 2f46b...96f

[AnonymBruker]

Er det rart folk er redde for å spør om hjelp?? Herregud.

Jeg var i en lignende situasjon, hadde en hund som ble sosialisert og miljøtrent helt fra starten. Den var på valpekurs, unghundkurs, hverdagslydighet, sporkurs og privat timer. Den bodde på gård, fikk masse turer og hodetrim. Likevel, hadde han store utfordringer som ble verre og verre. Han hadde kronisk stress, som gjorde at alt ble vanskelig for ham. Stresset trigget fram mye vokt, ressursforsvar, utagering og fant aldri roen. Vi var ikke nye hundeeire heller, har hatt mange av samme rase uten problemer. I dette tilfelle var det nok dårlig psyke/avl, for flere av søskena hadde også adferdsproblemer.

Vi var i en utrolig vanskelig situasjon hvor vi ikke turte å la noen passe ham, og etter en lang bitt historikk så turte vi ikke å ha ham med noe sted heller. Så da ble vi svært isolert, vi kontaktet flere adferd spesialister, hundetrenere og sjekket ham hos veterinær. Jeg jobbet på i mange år og gjorde alt jeg kunne for denne hunden, men så angrep han i forbindelse med ressursforsvar. Da måtte vi sette strek, å innse at vi har gjort alt vi kunne, muligens prøvd litt for lenge, for han var jo verdens snilleste og fineste 90% av tiden. Men det var ikke lenger forsvarlig å holde ham i live. Han ble bare 6 år, men valget ble tatt etter samtale med både adferd spesialist og veterinær.

Nå vet ikke jeg hva som har blitt gjort i din situasjon TS, men jeg ville snakket med adferd spesialist/hundetrener. Prøvd å finne ut roten til problemene, nå er dere i en ond sirkel hvor hunden er understimulert, noe som forverrer adferden. Det beste er ikke å unngå situasjoner som hunden sliter med, men å jobbe gjennom dem i samarbeid med noen som har kunnskap. Gi det en sjanse i hvert fall. Ellers føler jeg med deg, det er ikke lett å stå i en sånn livssituasjon hvor man blir helt isolert i mange år. 

Anonymkode: 1cee7...d6b

[AnonymBruker]

soom hundeeier på 40ende året vil jeg tro det er vanskelig å omplassere en problemhund som viser tegn til aggresivitet, snakk med veterinær og finn den underliggende årsaken. KAnskje hunde rett og slett er nervøs og trenger hjelp. 

Anonymkode: 3fb5c...cfa

[AnonymBruker]

Hadde avlivet. Døde dyr lider ikke.

Anonymkode: a4edd...4b5

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke turt å ha en så usikker og til tider aggressiv hund. Jeg ville ikke omplassert den, da skyver du jo problemet med at den evt angriper noen andre. 

Den virker understimulert, stresser og usikker. Det er ingen god kombo med tanke på om den en dag virkelig  går til angrep på dere.

Avliv den, hunden har det ikke godt. 

Jeg var forvert på en hund i 1.5 år. Veldig lik sånn du beskriver din hund. Den levde i 6 mnd etter vi var ferdig som forvert. Den angrep ett barn som ble hardt skadd. Den ble avlivet samme dag. Det var en 100% riktig avgjørelse.

Anonymkode: e6c8a...eab

[AnonymBruker]

Mellion skrev (16 timer siden):

Her er det mange «hunden er dårlig oppdratt» men mye kan ligge i gemytt og avl. For dette var som om jeg skulle skrevet det selv om hunden vi valgte å avlive når den var 7 år, vi hadde isolert oss og den glefset og bjeffet non stopp på besøk. Vi kunne ikke ha besøk av andre barn og det var der vi bestemte at denne hunden kan ikke ta over livene til barna våre.
 

Vi hadde vært på masse kurs, miljøtrent masse, gått til private hundretrenere, vi prøvde alt. Når den fikk tannhelse problemer tenkte vi at det var best å la hunden slippe. Det var vanskelig, for hunden funket så bra med oss i familien.

Det viste seg at hele kullet på 5 hunder måtte avlives pga lignende alvorlige adferds problemer. Dette var en ganske ukjent rase så det ble avlivet litt mye innad. 
 

Barna må få ha besøk av vennen sine, dette handler om barndommen dems. Og dere kan ikke stole på den hunden igjen. Det er tungt men nødvendig. Omplassering kan bli vanskelig. Men kanskje noe dere kan vurdere? 

Likte denne. Syntes folk er veldig høy på pæra å legger all skyld på eier. 

Anonymkode: 91470...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Er det rart folk er redde for å spør om hjelp?? Herregud.

Jeg var i en lignende situasjon, hadde en hund som ble sosialisert og miljøtrent helt fra starten. Den var på valpekurs, unghundkurs, hverdagslydighet, sporkurs og privat timer. Den bodde på gård, fikk masse turer og hodetrim. Likevel, hadde han store utfordringer som ble verre og verre. Han hadde kronisk stress, som gjorde at alt ble vanskelig for ham. Stresset trigget fram mye vokt, ressursforsvar, utagering og fant aldri roen. Vi var ikke nye hundeeire heller, har hatt mange av samme rase uten problemer. I dette tilfelle var det nok dårlig psyke/avl, for flere av søskena hadde også adferdsproblemer.

Vi var i en utrolig vanskelig situasjon hvor vi ikke turte å la noen passe ham, og etter en lang bitt historikk så turte vi ikke å ha ham med noe sted heller. Så da ble vi svært isolert, vi kontaktet flere adferd spesialister, hundetrenere og sjekket ham hos veterinær. Jeg jobbet på i mange år og gjorde alt jeg kunne for denne hunden, men så angrep han i forbindelse med ressursforsvar. Da måtte vi sette strek, å innse at vi har gjort alt vi kunne, muligens prøvd litt for lenge, for han var jo verdens snilleste og fineste 90% av tiden. Men det var ikke lenger forsvarlig å holde ham i live. Han ble bare 6 år, men valget ble tatt etter samtale med både adferd spesialist og veterinær.

Nå vet ikke jeg hva som har blitt gjort i din situasjon TS, men jeg ville snakket med adferd spesialist/hundetrener. Prøvd å finne ut roten til problemene, nå er dere i en ond sirkel hvor hunden er understimulert, noe som forverrer adferden. Det beste er ikke å unngå situasjoner som hunden sliter med, men å jobbe gjennom dem i samarbeid med noen som har kunnskap. Gi det en sjanse i hvert fall. Ellers føler jeg med deg, det er ikke lett å stå i en sånn livssituasjon hvor man blir helt isolert i mange år. 

Anonymkode: 1cee7...d6b

Er ikke ts , men må si meg veldig enig i at er det rart folk er redde for å spørre om hjelp? Gode råd 👆

Anonymkode: 91470...192

[BobbySocks]

Folk sier omplasser som det ikke allerede finnes tusenvis av ikke-agressive hunder der ute til omplassering allerede! Som om det står folk klar til å ta i mot hunder som biter barn, nesten bare å levere i en luke på Kiwi, skulle man tro den tråden her. 

[AnonymBruker]

BobbySocks skrev (9 minutter siden):

Folk sier omplasser som det ikke allerede finnes tusenvis av ikke-agressive hunder der ute til omplassering allerede! Som om det står folk klar til å ta i mot hunder som biter barn, nesten bare å levere i en luke på Kiwi, skulle man tro den tråden her. 

Min biter barn. Men jeg har ikke barn, så det er ikke noe problem for meg. I mitt liv er det mye verre med en hund som hater bilkjøring. f.eks. Det finnes mennesker i alle mulige livssituasjoner, og det som er et problem i en familie, er ikke nødvendigvis et problem hos noen andre. Men det krever jo at man finner en kompetent eier, og ikke bare omplasserer hunden til første og beste som melder seg. 

Anonymkode: 87d1d...766