Omplassere eller avlive hund?

[Tobias001]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hei, trenger råd for vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har en hund på syv år, som vi har hatt han fra valp.

Han har alltid vært vanskelig å gå tur med, kjefter på alle hunder han ser, må stå stille og holde han fast til de andre har gått forbi. Svært var på lyder og usikker på fremmede.

Hjemme er han dog verdens største kosegris med oss fire i familien. Men her om dagen kom datteren vår hjem med en ny gutt hun har blitt kjent med. Han skulle hilse på hunden, men iom at vi vet at han kan være litt usikker tok vi det veldig forsiktig og gutten var rolig og bøyde seg ikke over osv. men plutselig glefser hunden til og prøver å bite han i hendene. Jeg får dratt han bort, men flere ganger etter dette har han blitt helt rabiat hvis han lukter/hører denne gutten i huset. Sønnen forteller at dette skjedde en gang han hadde med en kamerat hjem, men det er en stund siden. Vi var ikke klar over dette.

Nå har vi begynt å se hvor mye vi har gjort om på livet vårt de siste årene pga denne hunden. Vi har aldri besøk lenger, kun av de som har kjennskap til hunden fra før. For vi er redde for hvor «gal» han blir av nye mennesker. Jeg er livredd for at han skal stikke ut og kanskje angripe noen på gata. Vi kan ikke ta han med noen steder, og han for nok ofte litt lite tur pga han er så sykt krevende å gå med.

Hunden er fysisk frisk, og tanken på å leve slik i 5-7 år alt etter helsen til hunden gjør oss så slitne og nedtrykte. Vi elsker hunden vår, men dessverre er elsker vi ikke hvordan livet er med denne hunden. Det føles så vanskelig, for isolert med oss, er han jo en kjempegod hund. Men vi vet ikke hva og hvor lenge vi orker å holde på sånn. Men kan vi omplassere en hund (hvis vi finner noen) som kan være aggressiv, eller må den bøte med livet? Veldig fortvilet her hjemme. Ungdommene synes jo dette er trist, men de har jo ikke alt ansvaret og bekymringene vi har. Vet ikke hva jeg er ute etter, men kanskje erfaringer fra andre som har opplevd noe av det samme? 

Anonymkode: b3ca7...816

Dere skulle aldri hatt dyr! Dette er jo totat svikt på oppdragelse av dyret! Jeg håper noen melder dere til mattilsynet slik at dere kan få konsikvensene av dette. Eneste rette her er å avlive dyret, åfor all del aldri skaff dere dyr igjen!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hadde avlivet. Døde dyr lider ikke.

Anonymkode: a4edd...4b5

Forkastelig hvor lett sånne som deg tar på ett liv.. 

Anonymkode: 52001...c49

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (39 minutter siden):

Slike kommentarer er ikke bare direkte feil, de bidrar også til dårligere hundehold.
Din påvirkning på hunden er bare en av flere faktorer som former adferden. Dersom det genetiske uttrykket er sterkt nok, er det ikke rimelig å tro at man kan endre dette gjennom oppdragelse eller trening. Å sette likhetstegn mellom adferdsvansker hos en hund og dårlig eller manglende oppdragelse viser derfor at man forstår svært lite av problematikken.

Det blir som å automatisk legge skylden på foreldrene dersom et barn har en dysfunksjonell adferd, noe de fleste forstår er urimelig. 

Resultatet av slike kommentarer er at hundeeiere ikke tør å gjøre nødvendige endringer, og i stedet blir det økt lidelse for både hund og eiere.

👏👏👏 kunne ikke vært mere enig!!👍

Anonymkode: 91470...192

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2025 den 23.30):

Jeg hadde avlivd, uten tvil. Hunden har det ikke bra med seg selv, og ingen/få med nok kompetanse gidder å overta en sånn hund. En død hund lider ikke. 

Jeg er hundeelsker selv, og har hatt en hund tilsvarende deres. Var ikke før den måtte avlives at jeg så hvor mye vi hadde tilrettelagt og endret livene våre for hunden vår. Det er grusomt å ta avgjørelsen, men dere vil ikke angre.

Anonymkode: 6b52e...65c

Så du mener bastant at en hund du ikke har møtt burde avlives basert på uttalelser fra noen som helt tydelig ikke burde ha hatt hund i utgangspunktet?

Anonymkode: 845f2...09b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kjære TS .  Her fikk du mange surmagete svar, jeg syns det er veldig bra at du ser etter løsninger og råd i situasjonen dere er i nå, 

Det er nærliggende å tenke at hunden ikke har fått rett trening og korregering i oppveksten, men det er det muligheter for å gjøre noe med . 

Jeg syns avliving er ganske drøyt for en 7 år gammel hund pga adferdsproblemer , det går også av å kjøpe en munnkurv til hunden.
                                 Som en midlertidig nødløsning   .
Det finnes munnkurver som er behagelig å ha på og som lar hunden drikke vann .
Ville hvertfall brukt en slik på tur ute , så man kan slappe av og ikke være redd for at hunden kan skade andre , pluss at den som går turen vil også ha en bedre energi som vil smitt over på hunden . 

Hvilken type hund er det ?  Medium, stor ?  Ren rase eller blanding ? 
 

Hvis omplassering er løsningen for dere , så lag en annonse hvor dere er ærlig om årsak .  Det er faktisk mange som kan hund og er gode trenere uten å ha utdanning . 
Jeg overtok en hund på 7 år i 2016, som var ganske lik deres i oppførsel, han ble 15,5 år . Han fikk rett korregering og mosjon, mer trengte han ikke . 
Jeg tror deres hund også  bare trenger noen som "ser" ham og kan gi ham tid og trening.   

Dette selvfølgelig hvis det er en adferd ting og ikke sykdom og smerter  🤗

Anonymkode: 30a97...d68

Jeg har tenkt så grusomt at folk faktisk bryr seg om dyr og reagerer på at ts ikke har tatt tak i utfordringene før det ble for slitsomt for de som familie og de nå vurderer å avlive hunden🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 845f2...09b

[AnonymBruker]

Jeg avlivet min hund med samme utfordringer i fjor. Ikke en gang litt i tvil om at det var riktig avgjørelse, både for hunden og for oss. Han var tre år, og det var egentlig minst et år for lenge. 

Jeg har hatt hunder hele livet og selv om jeg ikke er noen adferdsspesialist så skjønner man jo når noe er galt med psyken til hunden.

Anonymkode: 4d3d5...312

[AnonymBruker]

Gregarious skrev (11 timer siden):

Slike kommentarer er ikke bare direkte feil, de bidrar også til dårligere hundehold.
Din påvirkning på hunden er bare en av flere faktorer som former adferden. Dersom det genetiske uttrykket er sterkt nok, er det ikke rimelig å tro at man kan endre dette gjennom oppdragelse eller trening. Å sette likhetstegn mellom adferdsvansker hos en hund og dårlig eller manglende oppdragelse viser derfor at man forstår svært lite av problematikken.

Det blir som å automatisk legge skylden på foreldrene dersom et barn har en dysfunksjonell adferd, noe de fleste forstår er urimelig. 

Resultatet av slike kommentarer er at hundeeiere ikke tør å gjøre nødvendige endringer, og i stedet blir det økt lidelse for både hund og eiere.

Vi har en tredje faktor også: miljøet og omgivelsene. 

Som nevnt i tildligere innlegg opplever vi ofte at hunder som omplasseres blir helt annerledes når de kommer til nytt hjem. Det er ikke nødvendigvis feil oppdragelse i første hjem som er problemet, men det kan hende at det hjemmet rett og slett var en dårlig match for den hunden.

Noen hunder kan bli veldig stressa av livet i en barnefamilie med mye bråk, unger som løper og roper og besøk som kommer og går hele dagen, og utvikle problematferd på grunn av det. Andre hunder har havnet hos eiere som rett og slett ikke har nok tid/ork til å gi de det de trenger og de er understimulert i det hjemmet de bor i.  Veldig ofte ser vi en kombinasjon (stresset småbarnsfamilie + for lite tid til hunden). Man kan kalle det "dårlig gemytt", men jeg syns av og til vi har vel høye krav til hva det er meningen en hund skal finne seg i og hvordan de skal leve. Disse hundene ser vi gang på gang at problematferden forsvinner når de kommer i nytt hjem, ikke fordi det blir trent så mye på eller fordi nytt hjem er eksperter av noe slag, men fordi hunden rett og slett fungerer mye bedre i det nye hjemmet og med miljøet som er der. 

Jeg har selv en hund som det var meningen at skulle avlives. Hos meg oppleves hunden som en ressurs og som "fredsmegler" mellom de andre hundene, hos forrige eier var den et problem som de ikke fikk bukt med. Derfor mener jeg bestemt at avliving ikke bør være første utvei, når jeg har sett dette så mange ganger. 

Anonymkode: c12e9...0af

[AnonymBruker]

Mellion skrev (På 19.11.2025 den 22.30):

Her er det mange «hunden er dårlig oppdratt» men mye kan ligge i gemytt og avl. For dette var som om jeg skulle skrevet det selv om hunden vi valgte å avlive når den var 7 år, vi hadde isolert oss og den glefset og bjeffet non stopp på besøk. Vi kunne ikke ha besøk av andre barn og det var der vi bestemte at denne hunden kan ikke ta over livene til barna våre.
 

Vi hadde vært på masse kurs, miljøtrent masse, gått til private hundretrenere, vi prøvde alt. Når den fikk tannhelse problemer tenkte vi at det var best å la hunden slippe. Det var vanskelig, for hunden funket så bra med oss i familien.

Det viste seg at hele kullet på 5 hunder måtte avlives pga lignende alvorlige adferds problemer. Dette var en ganske ukjent rase så det ble avlivet litt mye innad. 
 

Barna må få ha besøk av vennen sine, dette handler om barndommen dems. Og dere kan ikke stole på den hunden igjen. Det er tungt men nødvendig. Omplassering kan bli vanskelig. Men kanskje noe dere kan vurdere? 

Lov å spørre hvilken rase dere hadde? Lurer på om det er samme som jeg har. 

Anonymkode: 9ac5f...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2025 den 22.00):

Hei, trenger råd for vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har en hund på syv år, som vi har hatt han fra valp.

Han har alltid vært vanskelig å gå tur med, kjefter på alle hunder han ser, må stå stille og holde han fast til de andre har gått forbi. Svært var på lyder og usikker på fremmede.

Hjemme er han dog verdens største kosegris med oss fire i familien. Men her om dagen kom datteren vår hjem med en ny gutt hun har blitt kjent med. Han skulle hilse på hunden, men iom at vi vet at han kan være litt usikker tok vi det veldig forsiktig og gutten var rolig og bøyde seg ikke over osv. men plutselig glefser hunden til og prøver å bite han i hendene. Jeg får dratt han bort, men flere ganger etter dette har han blitt helt rabiat hvis han lukter/hører denne gutten i huset. Sønnen forteller at dette skjedde en gang han hadde med en kamerat hjem, men det er en stund siden. Vi var ikke klar over dette.

Nå har vi begynt å se hvor mye vi har gjort om på livet vårt de siste årene pga denne hunden. Vi har aldri besøk lenger, kun av de som har kjennskap til hunden fra før. For vi er redde for hvor «gal» han blir av nye mennesker. Jeg er livredd for at han skal stikke ut og kanskje angripe noen på gata. Vi kan ikke ta han med noen steder, og han for nok ofte litt lite tur pga han er så sykt krevende å gå med.

Hunden er fysisk frisk, og tanken på å leve slik i 5-7 år alt etter helsen til hunden gjør oss så slitne og nedtrykte. Vi elsker hunden vår, men dessverre er elsker vi ikke hvordan livet er med denne hunden. Det føles så vanskelig, for isolert med oss, er han jo en kjempegod hund. Men vi vet ikke hva og hvor lenge vi orker å holde på sånn. Men kan vi omplassere en hund (hvis vi finner noen) som kan være aggressiv, eller må den bøte med livet? Veldig fortvilet her hjemme. Ungdommene synes jo dette er trist, men de har jo ikke alt ansvaret og bekymringene vi har. Vet ikke hva jeg er ute etter, men kanskje erfaringer fra andre som har opplevd noe av det samme? 

Anonymkode: b3ca7...816

Kan jeg spørre deg hva slags hund dere har? 

Anonymkode: 9ac5f...ec4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har selv en hund som det var meningen at skulle avlives. Hos meg oppleves hunden som en ressurs og som "fredsmegler" mellom de andre hundene, hos forrige eier var den et problem som de ikke fikk bukt med. Derfor mener jeg bestemt at avliving ikke bør være første utvei, når jeg har sett dette så mange ganger. 

Anonymkode: c12e9...0af

Vi har også overtatt en sånn. Understimulert gjeterhund som utagerte mot andre hunder. Med nok mosjon og arbeidsoppgaver har det blitt en helt annen hund, ikke minst veldig god på oppdragelse av valper og unghunder. 

Anonymkode: ead2f...a1a

[Mellion]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lov å spørre hvilken rase dere hadde? Lurer på om det er samme som jeg har. 

Anonymkode: 9ac5f...ec4

Rasen ligner på en liten dobermann og er oppkalt etter en kjent engelsk by.. hvis det er samme så vet du. 

[AnonymBruker]

Det kan være flere årsaker til at hunden har en slik adferd, men det er jo ikke det du spør om. En hund som utagerer og har en slik adferd du beskriver, har det ikke godt med seg selv. Jeg har en gang hatt en hund som var og forble nervøs og usikker, til tross for iherdig jobbing med han. Han trivdes godt hjemme, men hadde problemer med at vi fikk besøk.

På turer måtte jeg hele tiden være obs, da han ikke taklet andre hunder overhodet.
Det meste av familiens aktiviteter måtte planlegges med tanke på hundens adferd og velmående. Vi ble anbefalt av veterinær å avlive, da hunden ikke hadde det godt med seg selv rent psykisk. Den var mer eller mindre 'kronisk' stresset.
Det er bare  å overse surmagede kommentarer i tråden her, de er ikke til hjelp. Ta kontakt med veterinær og få råd og veiledning der. Jeg synes ikke det er riktig verken for hunden eller evt. nye eiere å omplassere en hund med slike adferdsproblemer.

Anonymkode: 6f693...769

[AnonymBruker]

Avliv, syns det er elendig gjort av hundeeiere å omplassere hunder med problematferd, uansett hva grunnen er til at de har utviklet en slik atferd.

Anonymkode: a169c...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Avliv, syns det er elendig gjort av hundeeiere å omplassere hunder med problematferd, uansett hva grunnen er til at de har utviklet en slik atferd.

Anonymkode: a169c...b4c

"Har utviklet". Som om det er hunden sin feil.

Anonymkode: 87d1d...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Avliv, syns det er elendig gjort av hundeeiere å omplassere hunder med problematferd, uansett hva grunnen er til at de har utviklet en slik atferd.

Anonymkode: a169c...b4c

Glad ikke alle tenker som deg, for da hadde min hund vært død i stedet for her ved siden av meg i sofaen 

Anonymkode: c12e9...0af

[Knocks]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2025 den 22.00):

Hei, trenger råd for vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har en hund på syv år, som vi har hatt han fra valp.

Han har alltid vært vanskelig å gå tur med, kjefter på alle hunder han ser, må stå stille og holde han fast til de andre har gått forbi. Svært var på lyder og usikker på fremmede.

Hjemme er han dog verdens største kosegris med oss fire i familien. Men her om dagen kom datteren vår hjem med en ny gutt hun har blitt kjent med. Han skulle hilse på hunden, men iom at vi vet at han kan være litt usikker tok vi det veldig forsiktig og gutten var rolig og bøyde seg ikke over osv. men plutselig glefser hunden til og prøver å bite han i hendene. Jeg får dratt han bort, men flere ganger etter dette har han blitt helt rabiat hvis han lukter/hører denne gutten i huset. Sønnen forteller at dette skjedde en gang han hadde med en kamerat hjem, men det er en stund siden. Vi var ikke klar over dette.

Nå har vi begynt å se hvor mye vi har gjort om på livet vårt de siste årene pga denne hunden. Vi har aldri besøk lenger, kun av de som har kjennskap til hunden fra før. For vi er redde for hvor «gal» han blir av nye mennesker. Jeg er livredd for at han skal stikke ut og kanskje angripe noen på gata. Vi kan ikke ta han med noen steder, og han for nok ofte litt lite tur pga han er så sykt krevende å gå med.

Hunden er fysisk frisk, og tanken på å leve slik i 5-7 år alt etter helsen til hunden gjør oss så slitne og nedtrykte. Vi elsker hunden vår, men dessverre er elsker vi ikke hvordan livet er med denne hunden. Det føles så vanskelig, for isolert med oss, er han jo en kjempegod hund. Men vi vet ikke hva og hvor lenge vi orker å holde på sånn. Men kan vi omplassere en hund (hvis vi finner noen) som kan være aggressiv, eller må den bøte med livet? Veldig fortvilet her hjemme. Ungdommene synes jo dette er trist, men de har jo ikke alt ansvaret og bekymringene vi har. Vet ikke hva jeg er ute etter, men kanskje erfaringer fra andre som har opplevd noe av det samme? 

Anonymkode: b3ca7...816

Hei. Synes du er klok som ser at det å ha en hund kan ta helt overhånd. Jeg tror jeg ville vurdert å avlive. Dere har det ikke bra og den hunden får det vel ikke bra på et omplasseringssenter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2025 den 22.00):

Hei, trenger råd for vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har en hund på syv år, som vi har hatt han fra valp.

Han har alltid vært vanskelig å gå tur med, kjefter på alle hunder han ser, må stå stille og holde han fast til de andre har gått forbi. Svært var på lyder og usikker på fremmede.

Hjemme er han dog verdens største kosegris med oss fire i familien. Men her om dagen kom datteren vår hjem med en ny gutt hun har blitt kjent med. Han skulle hilse på hunden, men iom at vi vet at han kan være litt usikker tok vi det veldig forsiktig og gutten var rolig og bøyde seg ikke over osv. men plutselig glefser hunden til og prøver å bite han i hendene. Jeg får dratt han bort, men flere ganger etter dette har han blitt helt rabiat hvis han lukter/hører denne gutten i huset. Sønnen forteller at dette skjedde en gang han hadde med en kamerat hjem, men det er en stund siden. Vi var ikke klar over dette.

Nå har vi begynt å se hvor mye vi har gjort om på livet vårt de siste årene pga denne hunden. Vi har aldri besøk lenger, kun av de som har kjennskap til hunden fra før. For vi er redde for hvor «gal» han blir av nye mennesker. Jeg er livredd for at han skal stikke ut og kanskje angripe noen på gata. Vi kan ikke ta han med noen steder, og han for nok ofte litt lite tur pga han er så sykt krevende å gå med.

Hunden er fysisk frisk, og tanken på å leve slik i 5-7 år alt etter helsen til hunden gjør oss så slitne og nedtrykte. Vi elsker hunden vår, men dessverre er elsker vi ikke hvordan livet er med denne hunden. Det føles så vanskelig, for isolert med oss, er han jo en kjempegod hund. Men vi vet ikke hva og hvor lenge vi orker å holde på sånn. Men kan vi omplassere en hund (hvis vi finner noen) som kan være aggressiv, eller må den bøte med livet? Veldig fortvilet her hjemme. Ungdommene synes jo dette er trist, men de har jo ikke alt ansvaret og bekymringene vi har. Vet ikke hva jeg er ute etter, men kanskje erfaringer fra andre som har opplevd noe av det samme? 

Anonymkode: b3ca7...816

Omplasser den til NOEN som har ressurser ,kjærlighet og masse tålmodighet. Vær ekstremt nøye med at dere ikke omplasserer den stakkars hunden til narkomane, kriminelle,dyremishandlere. Hvis ikke melder interesse som virkelig ønsker hjelpe hunden mener jeg personlig avlivling er det beste! Virkelig. 😢

Anonymkode: e9042...76b

[AnonymBruker]

Knocks skrev (4 minutter siden):

Hei. Synes du er klok som ser at det å ha en hund kan ta helt overhånd. Jeg tror jeg ville vurdert å avlive. Dere har det ikke bra og den hunden får det vel ikke bra på et omplasseringssenter.

Enig. Og kan havne i feil miljø og lide mer. La den slippe!!💔💔💔💔

Anonymkode: e9042...76b

[_popcorn_]

Ryddet for brukerangrep. 

_popcorn_, adm